En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!