Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”
Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm
Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.
Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.
Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg
Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.
Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.
Merkelapp inni: Modes Enid, Stockholm
To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”
Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.
“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt
Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.
Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer
BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen
I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.
Her er noe av alt det fine jeg fikk
Hvilket plagg er din favoritt?
Which find is your favorite?
Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.
Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.
In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.
Denne helgen var det duket for et spennende arrangement hvor både mamma og jeg var påmeldt som deltagere. Vi har vært med i et veteranbilløp kun for kvinnelige sjåfører. Med mamma bak rattet og jeg som kartleser kjørte vi pappas Alfa Romeo fra 1973. I vårt knallgule kjøretøy deltok vi med startnummer 48. Løpet er åpent for kvinnelige sjåfører av alle aldre, men tillater mannlige kartlesere og passasjerer. Deltagende biler må være minst 30 år gamle. I forhold til antrekk oppfordres det å matche bilens stil og tidsepoke. Det var med andre ord 70-tallet som gjaldt for vår del.
This weekend, there was an exciting event where both my mom and I were participaiting. We took part in a vintage car rally exclusively for female drivers. With my mom behind the wheel and me as the navigator, we drove my dad’s 1973 Alfa Romeo. In our bright yellow vehicle, we participated with start number 48. The rally is open to female drivers of all ages, but male navigators and passengers are allowed. Participating cars must be at least 30 years old. As for the attire, participants are encouraged to match the car’s style and era. For us, that meant embracing the 1970s.
Antrekk og pakking av koffert
Selve løpet begynte på Stortorget i Hamar og gikk videre til Selma spahotell i Sunne i Sverige. Helgen ble fylt med god mat, kjøring, stress, konkurranser, premieutdeling og festmiddag. Mitt planlagte antrekk for løpet var en 70-talls kjole arvet etter mammas kusine Gro. Kjolen har ikke vært mye i bruk, men helgens billøp utgjorde en perfekt anledning. Mammas kjole ble kjøpt på en shoppingtur til UFF vintage. Vi prøvde å finne et plagg som kunne matche hverandre, men også passe godt til bilen.
The rally itself started at Stortorget in Hamar and continued to Selma Spa Hotel in Sunne, Sweden. The weekend was filled with good food, driving, a bit of stress, competitions, an awards ceremony, and a gala dinner. My planned outfit for the rally was a 70s dress inherited from my mom’s cousin, Gro. The dress hasn’t been worn much, but this weekend’s rally was the perfect occasion. My mom’s dress was purchased during a shopping trip to UFF Vintage. We tried to find garments that would match each other and complement the car.
Løpet som holdes for 28. gang er arrangert til ære for en svensk-norsk eventyrer, rallysjåfør, illustratør og forfatter. Greta Molander ble født på et hotellrom i Ystad 23.august 1908. Hennes far eide flere hoteller (noe som forklarer hennes noe uvanlige fødested). Allerede som 15-åring lærte hun seg å kjøre bil. Etter tidlig å ha mistet begge foreldrene levde Greta godt på arven, men dette luksuslivet med sene kvelder på byen skulle plutselig ta en helomvending. Den utløsende årsaken var fyrstikkkongen Ivar Krugers død. En hendelse som veltet om på mange privatpersoners økonomi. Flere store banker fikk også problemer. En av de uheldige var Greta Molander. Alle hennes aksjer mistet sin verdi på et øyeblikk. Hun måtte selge det meste hun eide og ble tvunget til å leie et lite loftsværelse. Likevel klarte hun å beholde en bil.
The rally, held for the 28th time, is organized in honor of a Swedish-Norwegian adventurer, rally driver, illustrator, and author. Greta Molander was born August 23, 1908. At the age of 15, she already learned how to drive. After losing both parents, Greta lived well off her inheritance, but this luxurious life with late nights out took a sudden turn. The trigger was the death of the matchstick king, Ivar Kreuger. This event disrupted the finances of many. Several large banks also encountered difficulties. Greta Molander was one of the unfortunate ones. All her stocks lost their value in an instant. She had to sell most of her possessions and was forced to rent a small attic room. However, she managed to keep one car.
I en alder av 21 år deltok hun i sitt første billøp for kvinnelige sjåfører. Løpet ble arrangert av ukebladet Veckojournalen. Selv med en sisteplass var Molander for alvor bitt av basillen. Raskt etter toppet hun resultatlistene og med det fulgte berømmelse, en bedre økonomi og velfylte premiehyller. I 1934 var hun med i det velkjente løpet Rally Monte-Carlo. I 1938 giftet hun seg med nordmannen Kaare Barth og flyttet over grensen. Molander var en kreativ og modig kvinne langt forut for sin egen tid. Hun utviklet også sin egen strek og arbeidet med både tekst og egne illustrasjoner. Flere av hennes spennende bilturer og eventyr ble utgitt i bokform. Blant ekspedisjonene kan nevnes stuntbilkjøring i USA og en ekspedisjon gjennom ørkenen i Afrika, samt en oppdagelsestur i Kina. Greta Molander deltok gjennom livet i utallige billøp, men Rally Monte Carlo var nok favoritten.
At the age of 21, she participated in her first car race for female drivers. The race was organized by the weekly magazine Veckojournalen. Even though she finished last, Molander was truly invested in the sport. Soon after, she started winning, which brought her fame and better finances. In 1934, she took part in the famous Monte Carlo Rally. In 1938, she married Kaare Barth and moved across to Norway. Molander was a creative and brave woman, far ahead of her time. She also developed her own artistic style and worked with both text and illustrations. Many of her exciting car trips and adventures were published in books. Among her expeditions were stunt driving in the USA, a desert expedition in Africa, and an exploration tour in China. Throughout her life, Greta Molander participated in countless car races.
En natt i Hamar med middag på Il Teatro
På fredagen etter jobb vendte vi nesa nordover mot Hamar. Koffertene var fullpakket med matchende gule hodetørkler, kjørehansker med diamanter og lange kjoler til festmiddagen. Vi overnattet en natt på Scandic Hamar for å våkne uthvilt og klare for lørdagen. Etter en litt stressende frokost, hurtig styling og pakking kjørte vi ned til Stortorget.
On Friday after work, we headed north towards Hamar. Our suitcases were packed with matching yellow headscarves, driving gloves with diamonds, and long dresses for the gala dinner. We spent the night at Scandic Hamar to wake up well-rested and ready for Saturday. After a slightly stressful breakfast, quick styling, and packing, we drove down to Stortorget.
Her var det oppstilling av bilene og utdeling av informasjon, samt introduksjon av deltakerne. I en egen tøypose fikk vi plate med startnummer, kjørebeskrivelse, svarark til quiz, medlemsblad mm. Rundt kl.10 startet løpet i retning svenskegrensen.
There, the cars were lined up, and we received information and driving instructions. Around 10 a.m., the rally started, heading towards the Swedish border.
Det obligatoriske “ligge på panseret” bildetVårt reisefølge Miami Vice passet på at alle oppførte seg ordentlig
Veibeskrivelsen kom i form av instruksjoner og flere oppgaver måtte løses underveis. Som kartleser hadde jeg også en egen oppgave som besto av å telle busskur og holdeplasser langs rutens høyre side.
The drivning directions were given in the form of written instructions, and several tasks had to be completed along the way. As the navigator, I also had a specific task, which involved counting bus stops along the right side of the route.
Kjørehanskene med diamanter var på før start
Selv med hårtørkler så rusket vinden oss kraftig i håret. På radioen hadde vi en egenkomponert spilleliste med sanger fra 70-tallet. Rundt kl. 13 kjørte vi inne på parkeringen ved Skarslien Gjestgiveri. Det var tid for lunsj og vi ble servert en nydelig tallerken med masse godt.
Even with headscarves on, the wind still tousled our hair quite a bit. On the radio, we had a custom playlist with songs from the 70s. Around 1 p.m., we drove into the parking lot at Skarslien Guesthouse. It was time for lunch, and we were served a delicious plate of food.
Vi kunne ikke sitte for lenge siden vi skulle være over grensen mellom kl.15 og 15:30. Alle ble stoppet av «tullen» rett over grensen. Vi hadde fått tips av den ene tolleren om å passe på mengden med sminke vi hadde med over. På vei dit la vi en plan om å bestikke han med litt god lakris for å komme videre. Heldigvis kom både sminkepungen og lakrisboksen seg over med fyllet i behold.
We couldn’t stay too long because we needed to cross the border between 3:00 and 3:30 p.m. Everyone was stopped by “customs” just after the border. One of the “officers” had jokingly advised us to watch the amount of makeup we were bringing over. On the way there, we came up with a plan to bribe him with some good licorice to get through. Fortunately, both the makeup bag and the licorice box made it across with everything intact.
Etter en lang fartsetappe med tidtaking ankom vi Selma spahotell i Sunne. Vi hadde kommet frem uten å rote oss vekk, men vi var temmelig utslitte begge to. Etter innsjekking fikk vi litt tid i spaområdet og bassenget før vi måtte kle oss om til festmiddagen. Pappa i smoking og vi i lange kjoler. Vi var desidert mer pyntet enn gjennomsnittet, men det er jo normalt for min del. Jeg var ikledd gullkjolen min som ble skreddersydd i Gøteborg en gang på 40-tallet. En av de vakreste kjolene i min samling. I løpet av kvelden fikk vi tre velsmakende retter der middagen var spesielt god: Stek med trøffelsmør og saltbakte poteter.
After a long drive we arrived at Selma Spa Hotel in Sunne. We had made it without getting lost, but we were both quite exhausted. After checking in, we had some time to relax in the spa area by the pool before we had to change for the gala dinner. Dad in a tuxedo and us in floor length dresses. We were definitely more formal than the rest, but that’s the usual in my case. I wore my gold coloured dress, which was tailored in Gothenburg sometime in the 1940s. It’s one of the most beautiful dresses in my collection. During the evening, we were served three delicious courses, with the main dish being particularly good.
Festmiddagen med taler og en egenkomponert rap
Klokken 11 på søndagen var det tid for neste og siste etappe av løpet. I kolonne kjørte vi samlet tilbake mot grensa og premieutdelingen. Langs ruta hadde vi mange glade tilskuere som tittet og vinket. Over oss ble skyene stadig mørkere. Uroen for regnbyger er en evig frykt når man kjører bil uten tak.
At 11 o’clock on Sunday, it was time for the next and final stage of the rally. We drove together back towards the border and the awards ceremony. Along the route, we had many cheerful spectators who watched and waved. Above us, the clouds were growing darker and darker. The anxiety about rain showers is a constant fear when driving a car without a roof.
Søndagen var det på med nytt antrekk for vår del. Igjen gikk vi for autentisk 70-talls. Etter noen timer med kjøring var vi igjen i hjemlandet. Premieutdelingen ble holdt på en cafe rett over grensen. Da vi kom sto pokalene klare og blankpolerte. Blant dem sto en eldre pokal påført teksten «Vecko-Journalen». Denne har tilhørt Greta Molander selv. Tradisjonen tro blir navnet til vinneren av årets rallyet inngravert på begeret.
On Sunday, we changed into new outfits. Once again, we went for an authentic 70s look. After a few hours of driving, we were back in Norway. The awards ceremony was held at a café just across the border. When we arrived, the trophies were already polished and waiting. By them was an older trophy with the inscription “Vecko-Journalen.” This trophy once belonged to Greta Molander herself. As per tradition, the winner’s name from this year’s rally will be engraved on the cup.
Under premiesermonien gikk man igjennom alle de ulike deloppgavene. Vinneren av hver post fikk både diplom og premie. Mamma og jeg var helt sjokkerte da vi ble kåret til vinneren av bildequizen. Mamma måtte opp og hente en stor sølvpokal med tilhørende diplom.
During the awards ceremony, all the different categories were reviewed. The winner of each category received both a certificate and a prize. Mom and I were completely stunned when we were announced as the winners of the photo quiz. Mom had to go up and collect a large silver trophy along with a certificate.
Så var det tid for opplesning av pallplassene sammenlagt. Til vår store forundring ble mammas navn ropt opp igjen, da 2. plassen skulle deles ut. Vårt lille følge lo, vinte og smilte om hverandre. Mamma tok imot neste pris og neide pent. Den ene mannlige «tolleren» og arrangøren lurte seg til en liten klem.
Then it was time to announce the overall standings. To our great surprise, Mom’s name was called out again when the second place was awarded. Our small group laughed, cheered, and smiled at each other. Mom accepted the next prize and graciously curtsied. One of the male “customs officers” and organizer of the rally sneaked in a quick hug.
Bilde lånt fra Greta Molanders æresklubb sin Facebook-side
Med oss hjem fra løpet hadde vi altså to sølvpokaler og diplomer, skilt med vårt startnummer, en egen plankett i metall og masse annet. Jeg ønsker å takke arrangørene for all tid de bruker på å sette i stand løpet. Dette var en utrolig spennende, krevende og givende opplevelse. Vi får se om vi går for førsteplassen til neste år. Det frister jo litt!
So, coming home from the race, we had two silver trophies and diplomas, a sign with our start number, a metal plaque, and many good memories. I want to thank the organizers for all the time they put into this event. It was an incredibly exciting, challenging, and rewarding experience. We’ll see if we aim for first place next year. It’s definitely tempting!
Etter nesten ett år med oppussing har jeg mot julen valgt å ta en liten pause. Både fordi jeg ble litt lei, men også fordi visjonen for de gjenstående rommene er noe uklar. Jeg lurer også på hvilket rom det lønner seg å gå løs på først. For øyeblikket holder jeg på med flere blogginnlegg som vil oppsummere hvordan det går med oppussingen.
Nå i desember er det lange skift og mye lørdagsjobbing i butikken. Dette gir lite overskudd og tid til julerelaterte gjøremål. Likevel prøver jeg å lage små prosjekter som det kan jobbes med innimellom. Dette omfatter blant annet hvordan jeg skal pynte til jul i ny leilighet.
En søndag midt i desember samlet jeg alt jeg hadde kjøpt inn. Dagen minnet litt om barndommens juleverksted. Som familiens «julegeneral» har jeg i lengre tid hatt ansvar for pynting og dekor. Etter hvert som jeg ble eldre ble dette til kreative utfordringer hvor jeg prøvde nye teknikker fra år til år. Nå sittende i min egen leiligheten (så og si med blanke ark) har jeg igjen en ny utfordring. Der barne- og ungdomshjemmet var preget av tradisjoner, må det her skapes nye.
Stående i boden har jeg to juleesker med diverse pynt. Det meste er arvegods. Likevel er tingene ikke så gamle som jeg kanskje skulle ønske. Vil dette i det hele tatt passe inn med det nåværende interiøret? Med dette som bakteppe fikk jeg ideen om å lage litt pynt selv. Etter å ha søkt på nettet etter viktoriansk juledekor kom det flere treff. Det som gikk igjen var blant annet tørkede appelsinskiver som girlandere og pynt laget av gyldne valnøtter. Dette satte jeg straks i gang med og vil gjerne dele stegene med dere.
Fremgangsmåte for gylne valnøtter
Til dette trenger man hele valnøtter. Disse skal åpnes og kjernen fjernes. Her var det best å bruke en kniv, men gjør dette med forsiktighet. Valnøttskallene skal så dekkes med lim og bladgull. Dette vil gi en nydelig glans. Før påføringen av gullet malte jeg et lag med gullfarget akrylmaling. Dette er i tilfellet bladgullet ikke dekker ordentlig. Det å arbeide med bladgull er noe krevende. Arkene er svært tynne og vanskelig å håndtere. Til dette prosjektet brukte jeg imitasjonsgull, da ekte vare er svært eksklusivt. Da akrylmalingen var tørket påførte jeg et spesiallim i et jevnt og tynt lag. Følg her instruksjonene på limet du bruker. Det skal gjerne tørke en lengre tid før gullet påføres. For min del var det tilstrekkelig med rundt 20 min.
Plasser så nøtteskallet på bladgullarket. For å spare mest mulig av det overflødige gullet, holdt jeg arket tilbake med et penselskaft. Jeg brukte så en spenstig og myk pensel for å bearbeide flaten. Med denne dyttet jeg forsiktig bladgullet ned mot skallet for å få frem teksturen. Dette ble gjentatt på alle halvdelene.
For å lage oppheng fant jeg frem dekorative silkebånd, men her kan man bruke det man måtte ønske. Klipp en lengde og lag en knute med endene samlet. Legg så enden med knuten nedi nøtten og lim delene sammen igjen. Scroll lengre ned for å se resultatet.
Fremgangsmåte for appelsin girlander
Sett ovnen på rundt 90-100 grader. Begynn med å skjære tynne skiver av appelsinen. Gjerne så smale du klarer, så vil steketiden bli kortere. Press ut den overflødige saften mellom to lag med tørkerull. Plasser skivene på et stekebrett og sett det i ovnen. Snu appelsinskivene med jevne mellomrom. Gjerne noen ganger hver time. Steketiden vil variere i forhold til tykkelsen på skivene. Man må nok regne med 3-5 timer i ovnen. Skulle skivene bli brune bør temperaturen senkes.
For å lage selve girlanderen hadde jeg kjøpt inn et snøre med hamptråd. Jeg fant frem en tykk nål for å lage to hull i appelsinskivene. Så var det bare å tre skivene på tråden. Her kan man selv bestemme avstanden. For denne gang valgte jeg å legge dem tett inntil hverandre med litt overlapping.
Siden jeg ikke skal være mye hjemme i julen, blir det minimalt med pynt denne gang. Jeg tar det nok igjen til neste år. Nedenfor ser dere resultatet av de ulike prosjektene.
De viktorianske valnøttene ble så søte. Absolutt noe jeg kunne tenke meg å lage flere av Den ene av to girlanderne ble hengt på den elektriske peisen i stuaPipebordet er blitt juletrebord. Legg merke til julekulen formet som en sigar. Den måtte jo bli med hjem!
Hva synes dere om juleprosjektene?
Hvordan ligger dere an med forberedelsene til julen?
Translation: After almost a year of renovations, I choose to take a break this month. Despite my busy store schedule, I have crafted some Victorian-style ornaments with gilded walnuts, as well as garlands with dried orange slices.
For the golden walnuts, carefully open them, coat with glue and gold leaf, then hang them using decorative ribbons. To make the orange slice garland, bake thin orange slices for 3-5 hours at a low temperature, then thread them onto hemp string.
Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.
Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.
Jakke/ jacket: Retrolykke
Kjole / dress: UFF vintage
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: UFF vintage
Veske/ purse: Old touch, Stockholm
Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne
Strømper / stockings: Manillusion
Sko/ shoes: Moderne/ modern
Hva synes dere om antrekket?
Har dere noen faste sommertradisjoner?
Translation: The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.
Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.
A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.
Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.Feiring av 30-årsdagen.Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.
Noe av det vi fant på turen.
Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.
I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think.
Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.
On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.
Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.
Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.
Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.
Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.
På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.
At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.
Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)
Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).
After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.
Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.
The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet.
Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.
This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection.
Hva synes dere om mitt funn? What do you guys think?
Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før? Have you bought something incredible at a flea market before?
På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.
For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.
I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.
Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.
Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.
Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?
Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?
Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.
Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.
Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.
Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.
Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!
Hvilken er din favoritt? Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?
Translation: Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?
Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
