Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.
Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.
Jakke/ jacket: Retrolykke
Kjole / dress: UFF vintage
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: UFF vintage
Veske/ purse: Old touch, Stockholm
Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne
Strømper / stockings: Manillusion
Sko/ shoes: Moderne/ modern
Hva synes dere om antrekket?
Har dere noen faste sommertradisjoner?
Translation: The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.
Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.
A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.
Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.Feiring av 30-årsdagen.Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.
Noe av det vi fant på turen.
Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.
I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think.
Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.
On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.
Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.
Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.
Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.
Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.
På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.
At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.
Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)
Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).
After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.
Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.
The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet.
Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.
This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection.
Hva synes dere om mitt funn? What do you guys think?
Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før? Have you bought something incredible at a flea market before?
På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.
For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.
I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.
Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.
Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.
Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?
Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?
Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.
Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.
Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.
Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.
Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!
Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?
Translation: Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?
Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
I løpet av disse merkelige månedene har min stakkars blogg blitt noe nedprioritert. Det å skrive om nye innkjøp, gjenbruk, historie og opplevelser, føltes ikke så viktig lengre. Likevel har både venner og bekjente etterlyst innholdet jeg vanligvis deler på denne plattformen. Kanskje føles det forfriskende å lese om noe annet enn smittetall, vaksiner og munnbind? Derfor har jeg igjen satt meg ned ved mitt tastatur. For å komme i gang med blogg-skrivingen, tenkte jeg å dele noen bilder og innlegg fra sommeren. En årstid som for meg blant annet har bestått av utforskning av nærområdet, bading i fjorden, korseminar på fjellet, samt en liten hyttetur. La oss like gjerne begynne med sistnevnte.
Den siste uka i juli var det nemlig duket for en jentetur til bestefars hytte. Dette høye og rare huset fylt av barndommens sommerminner. Når en bygning er blitt over 100 år finnes det masse historie i veggene. Akkurat dette huset har blant annet blitt brukt som fiskebutikk, skomakerverksted og sommerbolig. Da huset ble pusset opp da min mamma var liten, fant de flere gjenstander fra de tidligere eierne. En forseglet pakke med sigaretter, gamle aviser og et tomt medisinglass for å nevne noe. På fotografiet ovenfor ser dere forresten mine nyinnkjøpte solbriller fra det bergenske merket Kaibosh.
Før vi spiste lunsj satte vi oss som mål å lage en stor blomsterbukett. Vi gikk litt rundt huset og ved de omkringliggende åkrene. Dagens lunsj besto forresten av en chevresalat med spekeskinke, valnøtter vendt i honning og små cherrytomater.
I løpet av oppholdet gikk vi også en tur bort til Tomb Videregående skole. Dette er en internatskole som fokuserer på natur- og landbruk. I området rundt skolen ligger en vakker park med stier, kanaler og hvitmalte broer.
Vi måtte selvsagt også bort for å hilse på dyrene.
Et annet mål for jenteturen var å tilbringe en dag i Fredrikstad. Hovedsakelig den vakre Gamlebyen med sine fargerike hus og brosteinsveier. Fra sentrum ankommer man denne eldre delen ved hjelp av en gratis ferje. Siden Fredrikstad er min oldemors fødeby, har jeg alltid følt en sterk tilknytning til området. Her kan jeg gå forbi steder hvor mine forfedre har arbeidet, levd, handlet og studert. På akkurat denne turen oppsøkte vi blant annet plassene der min tippoldefar og min oldemors bror drev sine frisørsalonger. Undres hva de hadde tenkt om at jeg selv bruker metoder og klær fra deres tid.
Etter litt vandring i solen ble vi fort både sultne og tørste. Vi endte tilfeldigvis opp i hagen ved Gamlebyen kulturhus. Der var jeg så heldig å få et nydelig glutenfritt smørbrød med eggerøre og spekeskinke. Selve brødet (som viste seg å være fra Råde bakeri) var utrolig godt og saftig!
Da jeg trippet frem på de brosteinsbelagte fortauene ble jeg stoppet av en dame på sykkel. Hun synes jeg passet så godt inn blant rosehekkene og de gamle trehusene. Kanskje observerte hun at jeg gikk med en liten følelsen av å ha kommet til mitt andre hjem.
Endelig kan jeg dele to prosjekter som jeg har drevet med i den siste tiden. Under min første lille shoppingtur etter at korona-situasjonen oppsto gjorde jeg tre god funn. Ett par nydelige kjoler og en sommerlig veske fikk være med meg hjem fra favorittbutikken UFF Vintage Heaven. Hele kjøpet ble nokså billig da plaggene hadde noen feil og mangler.
For å gi kjolen nummer 1 en bedre passform flyttet jeg midjen opp ett par cm. Jeg la også opp skjørtet på kjolen, da den var noe ujevn. Av de avklipte restene lagde jeg et matchende belte.
Min nye veske trengte også litt hjelp. Treverket var gulnet og hadde flere hakk og sår etter tidligere bruk. For å forbedre dens utseende valgte jeg først å pusse ned de ulike delene. Deretter ble de lakket i flere omganger. Metalldetaljene pusset jeg raskt blanke med litt metallpuss og en fille.
Den største utfordringen var å rengjøre vesken. Løsningen ble å bruke en gammel tannbørste og en q-tip for å komme inn i alle kriker og kroker.
Bildene i innlegget dokumenterer kjolen og veskens første bytur etter deres lille makeover. Jeg ble veldig fornøyd med begge disse prosjektene. Har dere gjort noe liknende med møbler, klær eller tekstiler?
Short translation: Here are some of my latest finds from my favorite store UFF Vintage Heaven. Both the dress and the handbag needed to be mended and washed. What do you think of the changes I made? Do you guys have any similar projects?
Tusen takk for responsen på mitt siste innlegg. Det var fantastisk og inspirerende at så mange tok seg tid til å kommentere + dele sine tanker. Et av spørsmålene som ble stilt var knyttet til hva som inspirerer meg + hvilke mennesker har bidratt til å forme meg og mine interesser.
Thank you all so much for the response on my latest blogpost. It was so inspiring that so many of you took the time to comment and share some of your thoughts. One of the questions asked was related to where I find my inspiration.
Den største kilden til inspirasjon i forhold til hår, sminke og stil er definitivt gamle bilder. Mine favoritter er personlige fotografier hentet fra private fotoalbum. Her kan man få innblikk i hverdagslige hendelser og spesielle anledninger som skjedde for lenge siden. Noen bilder har både hakk og sår som vitner om det livet det enkelte fotografiet har levd. Bilder tatt av den svenske fotografen Gunnar Lundh er definitivt blant mine favoritter. Jeg er spesielt glad i hans fargebilder som virker veldig forfriskende midt i alle sort-hvitt fotografiene.
My biggest source of inspiration in relation to hair, makeup and style is definitely old pictures. My favorites are personal photos from private collections. They invite you in to everyday events as well as more special happenings. Pictures taken by the Swedish photographer Gunnar Lundh are among my favorites.
Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet
Gamle Hollywood filmer og norske klassikere står også høyt oppe på listen. Nedenfor har jeg skrevet opp noen av mine favoritter i tilfeldig rekkefølge.
Movies from both Norway and Hollywood are of course on my list of inspiration. Down below I’ve listed some of my favorites.
Lån meg din kone (1958)
De dødes tjern (1958)
Ugler i mosen (1959)
På solsiden (1956)
Millionær for en aften (1960)
Døden er et kjærtegn (1949)
Sun Valley Serenade (1941)
Gone with the Wind (1939)
Meet Me in St. Louis (1944)
The Third Man (1949)
Singin’ in the Rain (1952)
The Apartment (1960)
Some Like It Hot (1959)
Et annet medium som gir mye inspirasjon er min samling av gamle aviser, blader og andre dokumenter. Det er noe helt spesielt med å forsiktig vende om de gule knitrende sidene. Magasinene som hovedsakelig var rettet mot kvinner er fulle av fargerike reklameannonser for blant annet Nivea og nylonstrømper. Man får også masse tips om temaer som: hvordan man skal være en god vertinne og hvordan man skal holde seg oppdatert på de «nyeste» bademotene. Begge disse er jo ting som kan komme godt med 😉
Another medium that I find quite fascinating is my own collection of old newspapers, magazines and other documents. There is something truly special about turning the old and yellow pages. The magazines are full of colorful ads for moisturizers, nylon stockings etc.
Hva gir deg inspirasjon i en ellers ensformig hverdag?
What gives you inspiration in an otherwise grey week?