Neste kapittel i oppussingsagaen handler om å få orden på gjesterommet. Dette arealet vil først og fremst fungere som et kunst-/ hobbyrom, men også til eventuelle overnattingsgjester. Inspirasjonen denne gang er hentet fra den danske tv-serien Badehotellet. Handlingen utspiller seg på et avsidesliggende sommerhotell mellom sanddynene. Hvert værelse har sin egen duse fargeskala med blomstrende tapeter og møbler malt i matchende farger. I min stue/ spisestue lå fokuset på mørke dype farger, mens for gjesteværelse skal stemningen være lys og lett. Noen nøkkelord er botaniske illustrasjoner, lyse tekstiler og dekorative gullrammer. Som med ethvert oppussingsprosjekt må man starte med det mer kjedelige arbeidet først.
Armene mine er fremdeles vonde, men heldigvis var dette innlegget så og si ferdig. Størsteparten av prosessen med gjesterommet ble gjennomført i løpet av sommeren 2023.
Prosessbilder: Gammel tapet på vei nedBilder fra mobilen tatt underveis i prosessen.Pusset og grunnet, klar for tapet
Veggene på bestemors gjesterom var dekket med en tykk teksturert tapet. Som liten hjalp jeg henne å velge farger for dette rommet og kjøkkenet. Dessverre viste det seg at tapeten var et mareritt å sette opp. Resultatet ble deretter. Min første oppgave ble derfor å få den gamle tapeten ned. Etter den langtekkelige prosessen med veggene i stua, var ikke dette noe jeg så frem til. Heldigvis var denne tapeten mye enklere å fjerne.
Et jevnt og slett underlag er viktig for videre tapesering. Det ble derfor en hel del sparkling, pussing og grunning. Videre malte jeg to lag i taket, på taklistene og rundt vinduene. Eikelistene langs gulvet ble pusset godt ned og deretter lakkert ett par ganger (se bildet nedenfor). Før jeg kunne begynne med selve tapetseringen malte jeg over veggene med en heftgrunning. Dette er en hvitpigmentert grunning som jevner ut overflater som tidligere har vært tapetsert med papirtapet.
Endelig var det tid for et mer givende steg i prosessen, nemlig tapeten. Også denne gang valgte jeg tapet fra det svenske merket Borås. Versjonen til gjesterommet heter “Acanthus” og tilhører serien “Vårt arkiv”. Mønsteret ble laget i blokktrykk ved Kåbergs Tapetfabrik allerede på 1850-tallet. Den kommer i flere nyanser. Jeg var vågal nok til å velge varianten i gul. Valget her var inspirert av Radioteatrets hørespill “Døde menn går i land” fritt etter André Bjerke sin bok. Historien forteller om en hjemsøkt herregård på Sørlandet og et soverom der det en gang bodde en utspekulert kaperkaptein.
Tapet: Borås, Acanthus, gul
Gardin: Kid, Mali fløyel, offwhite
Gardinoppheng med dusk: Jotex, JUNA duskbånd, lys beige
Min bestefar som tidligere var smed har laget disse krokene. Jeg spraymalte dem gull, slik at de skulle passe bedre inn i interiøret.
Selve kronjuvelen på gjesterommet er sminkebordet mitt fra 1920. Dette har allerede gjort flere gjesteopptredener her på bloggen. Trekket på den tilhørende krakken var også en inspirasjonskilde. Etter å ha flyttet møblet litt rundt fant jeg til slutt en god plassering. Alt ble så vasket og polert over. Det blir nemlig en del støv av å helsparkle vegger. Gjenstandene på sminkebordet kom så på plass. Det ble ganske likt som jeg har hatt det tidligere, med unntak av nye brikker.
Mye av den resterende dekoren hadde jeg planlagt på forhånd. En del av rammene og de botaniske tegningene har jeg fra tiden min i Kristiansand.
For å planlegge en av bildeveggene brukte jeg en egenutviklet metode. Til dette trenger man et stort ark, en tommestokk/ linjal og noe å tegne med. Deretter samler man det man ønsker å henge opp. Alt legges utover arket og flyttes rundt til man blir fornøyd. Så er det bare å tegne rundt rammene. Så måler og markerer jeg opp hvor opphenget er på de ulike tingene. Med dette slipper man unødvendige hull i den dyre tapeten.
Underveis.
I tillegg til å fungere som gjesterom skal arealet benyttes som atelie. Det føltes derfor naturlig å oppbevare alt av utstyr i samme rom. Nedenfor kan dere se en foreløpig organisering av materialet. Hvis jeg skal oppholde meg mye i rommet, må nok både system og arbeidsplass utbedres.
Resultatet
Til venstre i bildet ser dere en sukkertønne jeg har arvet etter mormor. Hvor unik og spesiell er ikke den?
Her har jeg foreløpig stilt ut en del av mine favorittvesker. De fleste er fra 30- eller 40-tallet.Botaniske illustrasjoner i gamle rammer pryder flere av veggene.
Her er så langt jeg har kommet foreløpig. Hva synes dere om rommet?
Translation: In this chapter of the renovation saga, the focus shifts to redecorating the guest room, intended to double as an art and hobby room. Inspired by the Danish TV series ‘Badehotellet,’ the goal is to recreate the serene ambiance of a secluded summer hotel with soft, blooming wallpapers and matching furniture. Transforming the room included tedious wallpaper removal, painting of the ceiling and windows, amongst other projects. Incorporating elements like botanical illustrations, light textiles, and decorative gold frames. The process was time-consuming, but rewarding. Balancing renovation efforts with a hectic work schedule has been quite challenging.
The highlight of the room is my 1920s vanity, a cherished piece of furniture. As the room serves dual purposes, organizing and optimizing the space for creative pursuits remains a work in progress. How do you like the room so far?
For noen måneder siden hadde mamma og jeg avtalt at vi skulle på jakt. Nærmere bestemt etter gamle lamper. Siden jeg flyttet inn i februar 2023 har jeg vært på leting etter belysning til alle rom. Dette viste seg å være en real utfordring. Etter å ha trålet de lokale bruktbutikkene i Oslo, samt fulgt med på Finn over lengre tid, var jeg nær ved å gi opp. Løsningen på problemet viste seg å ligge noen mil utenfor hovedstaden. Vår hoveddestinasjon var Antikk Karlsen i Skjeberg. Den faste leser husker kanskje at vi besøkte denne butikken tilbake i mars. Målet for turen var å finne to lamper til stua og en til entreen: En hovedlampe til å henge over salongen og en måneskinnslampe som skulle plasseres i det ene hjørnet.
Antikk Karlsen i Skjeberg er drevet av en veldig hyggelig fyr. Lokalene som nok har vært en gammel matbutikk er fylt til randen av gamle skatter. Langs de smale korridorene er det nærmest umulig for to mennesker å passere hverandre. Når toget suser forbi rister og skrangler det i hyllene. Her lønner det seg med andre ord å gå flere runder, så man ikke går glipp av gode kupp. Etter litt vandring og diskusjon med mamma valgte vi tre lamper. Jeg var ekstra heldig å fikk litt avslag i prisen. Dette kommer godt med som førstegangskjøper. De flotte lampene presenteres litt lengre ned i innlegget.
Jeg passet perfekt inn i lokalet til “Gjenbruksbutikken”
Før vi vendte nesen hjem mot hovedstaden, tok vi en tur innom Rygge. Ved togstasjonen hadde jeg lest at det skulle ligge en annen bruktbutikk. Selv om vi har hytte i nærheten hadde vi merkelig nok aldri besøkt denne. “Gjenbruksbutikken” går over flere plan i et eldre bygg rett ved stasjonen. Den øvre etasjen var ekstra spesiell. Her er lokalet delt inn i flere små rom. Hvert rom har et eget tema og innhold. På motsatt side av butikken ligger Rygge meieri. Her selges både lokale og mer eksklusive varer. Hylleblomstsaft, svenske karameller og et gresskar ble med oss hjem.
Dagens fangst
Bak i bagasjerommet var lampene forsvarlig pakket i banankasser omgitt av silkepapir, avispapir og bobleplast. Den dyrebare lasten ble forsiktig transportert og båret opp i leiligheten. Så startet en nokså langtekkelig prosess. Hver lampe hadde litt utfordringer ved seg som måtte løses. Krystall lysekronen midt i bildet skulle henge over bordet til salongen fra 1800-tallet. Denne kler salongen betraktelig bedre enn den svarte arbeidslampen som har hengt der i månedsvis. Det elektriske i lysekronen var nokså utdatert og måtte byttes ut. Her er det en fordel å ha en lillebror som er utdannet elektriker. Egen erfaring som butikkselger hos Christiania Belysning kom også godt med. Lampen var i tillegg utrolig skitten og manglet noen krystaller. Det siste er nesten alltid tilfellet med slike eldre lysekroner. Antikk Karlsen var utrolig snill og lot meg få med en håndfull løse prismer som kunne passe.
Lysekronens utformning tilhører empirestilen. Den er utrolig unik med lange spisse krystaller, blomster og en siselert takkopp i glass
Måneskinnslampe har i lengre tid stått på min ønskeliste. Det er noe så stemningsfullt over det fargede glasset og detaljene i gull. Originalt var disse oriental-inspirerte lyktene beregnet for stearinlys. Lampene ble produsert før man fikk innlagt strøm og var svært populære i sin tid. Måneskinnslampene var i produksjon allerede fra midten av 1800-tallet i en rekke land. Disse lyktene kommer i flere farger og størrelser. Rosa fremstår som den vanligste fargen. Kuppelen kan være preget med blomster, fugler og andre dyr. Både som påmalte motiver og som mønster i selve glasset. Navnet “måneskinnslampe” kommer av at lampen gir svak belysning som kan minne om måneskinn.
Ganglampen til høyre på bildet kommer jeg nok tilbake til når dette rommet står for tur.
Før og etter vask på det øverste bildet
Når man rengjører krystall lysekroner er det vanlig å spraye med en blanding av såpe og vann. Dette lar man dryppe av med alle krystallene på. En slik fremgangsmåte ville nok ha forbedret lysekronen, men jeg innså etterhvert at det måtte noe mer til. Jeg endte derfor opp med å demontere hele lysekronen og vaske hver krystall for seg. Selv om dette var en lang prosess, var det verdt det.
Den nakne lyskronen med nye ledninger klar for montering
Et mål jeg har for leiligheten er å tilføre flere historiske detaljer i interiøret. Små ting som kun de historieinteresserte vil legge merke til. En av disse er brune, tvinnede stoffledninger. Dette ble innkjøpt fra den svenske nettbutikken Sekelskifte og kom raskt i posten. Med hjelp fra lillebror ble det elektriske ordnet og lampen montert i taket. Min jobb ble å henge opp alle prismene igjen.
Måneskinnslampen var kun utstyrt med holder til stearinlys. Det å omgjøre denne til elektrisk var ganske enkelt. På handleturen før monteringen kjøpte vi en sort stoffledning med pæreholder. Ledningen ble tilkoplet for så å bli senket ned i glasskuppelen.
Nedenfor ser dere resultatet av lampe-jakten. Hva synes dere? Belysning har utrolig mye å si for opplevelsen av et rom. Heldigvis ble det slik jeg hadde sett for meg. Alt passer godt med visjonen og tilfører ytterligere eleganse til stua.
Er dere opptatt av belysning og lamper? Hva synes dere om funnene?
Translation: A while back, my mom and I embarked on a special quest to find several lamps for my apartment. After searching through local thrift stores, as well as online, we decided to visit Antikk Karlsen in Skjeberg. Luckily I went home with three unique and beautiful old ceiling lamps. Cleaning and restoring them took some effort, especially when it came to the intricate crystal chandelier. The process also involved electrical work with a little help from my brother. Small historical touches like authentic fabric cord added character. The result became a perfect fit for my vision, adding both elegance and a historic feel to the living room.
Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.
For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.
Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.
Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør
Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.
Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.
Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.
Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.
Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.
Før/etter restaurering av salongen
Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.
Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.
Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.
Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.
Prosessen med boksskapet
Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.
Ting begynner å komme på plass i spisestua
Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.
Antikk Karlsen i Skjeberg
Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!
Resultatet
Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.
For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.
Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen
Før og etter: Møbler og lampene kom på plass
Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).
Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt. Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.
Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process.
This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period. Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself.
The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away.
Etter nesten ett år med oppussing har jeg mot julen valgt å ta en liten pause. Både fordi jeg ble litt lei, men også fordi visjonen for de gjenstående rommene er noe uklar. Jeg lurer også på hvilket rom det lønner seg å gå løs på først. For øyeblikket holder jeg på med flere blogginnlegg som vil oppsummere hvordan det går med oppussingen.
Nå i desember er det lange skift og mye lørdagsjobbing i butikken. Dette gir lite overskudd og tid til julerelaterte gjøremål. Likevel prøver jeg å lage små prosjekter som det kan jobbes med innimellom. Dette omfatter blant annet hvordan jeg skal pynte til jul i ny leilighet.
En søndag midt i desember samlet jeg alt jeg hadde kjøpt inn. Dagen minnet litt om barndommens juleverksted. Som familiens «julegeneral» har jeg i lengre tid hatt ansvar for pynting og dekor. Etter hvert som jeg ble eldre ble dette til kreative utfordringer hvor jeg prøvde nye teknikker fra år til år. Nå sittende i min egen leiligheten (så og si med blanke ark) har jeg igjen en ny utfordring. Der barne- og ungdomshjemmet var preget av tradisjoner, må det her skapes nye.
Stående i boden har jeg to juleesker med diverse pynt. Det meste er arvegods. Likevel er tingene ikke så gamle som jeg kanskje skulle ønske. Vil dette i det hele tatt passe inn med det nåværende interiøret? Med dette som bakteppe fikk jeg ideen om å lage litt pynt selv. Etter å ha søkt på nettet etter viktoriansk juledekor kom det flere treff. Det som gikk igjen var blant annet tørkede appelsinskiver som girlandere og pynt laget av gyldne valnøtter. Dette satte jeg straks i gang med og vil gjerne dele stegene med dere.
Fremgangsmåte for gylne valnøtter
Til dette trenger man hele valnøtter. Disse skal åpnes og kjernen fjernes. Her var det best å bruke en kniv, men gjør dette med forsiktighet. Valnøttskallene skal så dekkes med lim og bladgull. Dette vil gi en nydelig glans. Før påføringen av gullet malte jeg et lag med gullfarget akrylmaling. Dette er i tilfellet bladgullet ikke dekker ordentlig. Det å arbeide med bladgull er noe krevende. Arkene er svært tynne og vanskelig å håndtere. Til dette prosjektet brukte jeg imitasjonsgull, da ekte vare er svært eksklusivt. Da akrylmalingen var tørket påførte jeg et spesiallim i et jevnt og tynt lag. Følg her instruksjonene på limet du bruker. Det skal gjerne tørke en lengre tid før gullet påføres. For min del var det tilstrekkelig med rundt 20 min.
Plasser så nøtteskallet på bladgullarket. For å spare mest mulig av det overflødige gullet, holdt jeg arket tilbake med et penselskaft. Jeg brukte så en spenstig og myk pensel for å bearbeide flaten. Med denne dyttet jeg forsiktig bladgullet ned mot skallet for å få frem teksturen. Dette ble gjentatt på alle halvdelene.
For å lage oppheng fant jeg frem dekorative silkebånd, men her kan man bruke det man måtte ønske. Klipp en lengde og lag en knute med endene samlet. Legg så enden med knuten nedi nøtten og lim delene sammen igjen. Scroll lengre ned for å se resultatet.
Fremgangsmåte for appelsin girlander
Sett ovnen på rundt 90-100 grader. Begynn med å skjære tynne skiver av appelsinen. Gjerne så smale du klarer, så vil steketiden bli kortere. Press ut den overflødige saften mellom to lag med tørkerull. Plasser skivene på et stekebrett og sett det i ovnen. Snu appelsinskivene med jevne mellomrom. Gjerne noen ganger hver time. Steketiden vil variere i forhold til tykkelsen på skivene. Man må nok regne med 3-5 timer i ovnen. Skulle skivene bli brune bør temperaturen senkes.
For å lage selve girlanderen hadde jeg kjøpt inn et snøre med hamptråd. Jeg fant frem en tykk nål for å lage to hull i appelsinskivene. Så var det bare å tre skivene på tråden. Her kan man selv bestemme avstanden. For denne gang valgte jeg å legge dem tett inntil hverandre med litt overlapping.
Siden jeg ikke skal være mye hjemme i julen, blir det minimalt med pynt denne gang. Jeg tar det nok igjen til neste år. Nedenfor ser dere resultatet av de ulike prosjektene.
De viktorianske valnøttene ble så søte. Absolutt noe jeg kunne tenke meg å lage flere av Den ene av to girlanderne ble hengt på den elektriske peisen i stuaPipebordet er blitt juletrebord. Legg merke til julekulen formet som en sigar. Den måtte jo bli med hjem!
Hva synes dere om juleprosjektene?
Hvordan ligger dere an med forberedelsene til julen?
Translation: After almost a year of renovations, I choose to take a break this month. Despite my busy store schedule, I have crafted some Victorian-style ornaments with gilded walnuts, as well as garlands with dried orange slices.
For the golden walnuts, carefully open them, coat with glue and gold leaf, then hang them using decorative ribbons. To make the orange slice garland, bake thin orange slices for 3-5 hours at a low temperature, then thread them onto hemp string.
Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.
A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.
Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.Feiring av 30-årsdagen.Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.
Noe av det vi fant på turen.
Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.
I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think.
Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.
On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.
Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.
Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.
Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.
I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.
In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.
Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.
The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.
Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?
After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?
Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.
I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.
Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.
With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.
FØR OG ETTER
Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.
This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.
Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt? Hva synes dere om før og etter bildene?
Would you dare to start such a project yourself? What do you think about the changes I made?
Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.
My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.
Før / before
Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.
To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.
Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.
The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.
Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.
My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.
I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.
In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.
Etter / After
Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.
When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes.
På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.
For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.
I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.
Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.
Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.
Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?
Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?
Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.
Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.
I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”
Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:
“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”
Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.
De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.
The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.
Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).
My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows).
Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.
The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween.
Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.
The photos in this post were taken at a beach close to where I live.
For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.
To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called). For color, I added dandelion and small pinkish flowers.
