Vi var dessverre ikke så heldige med været denne gangen så bilder av store bål og sommerlige pikniker får vi spare til neste år. Istedenfor gjorde jeg denne gangen et forsøk på å bringe sommeren inn. Første steg i denne planen var å løpe en rask tur ut før regnet kom for å plukke markblomster. Jeg tok med meg en kurv slik at jeg lettere kunne få med meg alle blomstene. Når markblomstene kom i hus måtte jeg finne frem alle de vasene jeg kunne finne. For å få nok brukte jeg også et par lave drikkeglass og noen små flasker. Disse fungerte minst like bra som vasene! Følg med på neste innlegg hvor jeg deler flere bilder og detaljer om kveldens antrekk.
Jeg brettet et par aviser utover gulvet for å lage en liten arbeidsstasjon. Så plasserte jeg ut alt jeg trengte for å lage fine små buketter. Med en saks klippet jeg over stilkene slik at de skulle passe i hver av vasene. Når jeg var fornøyd med størrelsen og fargekombinasjonen fylte jeg opp med vann.
På bildet her ser dere hvordan jeg plasserte blomstene på det festdekkede bordet.
Jeg laget også disse fine vimplene som jeg tredde på en snor. Fremgangsmåten til denne sommerlige girlanderen kommer på bloggen i et fremtidig innlegg.
Overskriften sier virkelig alt i forhold til dette prosjektet og innlegget. Jeg har nemlig endelig fullført maleriet som jeg startet på for over et halvt år siden. Blant grunnene til at det har tatt meg så lang tid har blant annet vært det at jeg rett og slett ikke har vært i humør til å male. Dere kan sikkert kjenne dere igjen i dette selv om det handler om noe annet enn kunst. Det er vanskelig å gjøre noe når man absolutt ikke føler for det. I tillegg har det kommer mye i veien spesielt med tanke på fullførelsen av det siste prosjektet i bacheloren. Ideen bak maleriet har jeg hatt lenge. Det endelige resultatet ble kanskje ikke helt slik jeg så for meg, men når man maler uten et referansebilde blir det ofte slik. Jeg er uansett fornøyd med det ferdige bildet og monteringen. På det første fotografiet kan dere se litt av fremgangen. Jeg har for vane å ta bilder underveis slik at jeg kan se tilbake på arbeidet jeg har gjort. Dette er jo også fint når jeg skal dele de ulike prosjektene med dere.
Den vakre gullrammen jeg poserer med på bildene er nok ganske gammel. Akkurat hvor gammel er vanskelig å si. Selve rammen er av tre og detaljene i hjørnene er laget av gips. Siden rammen er gullfarget ønsket jeg også å ha detaljer av gull i selve maleriet. Det var faktisk min lillebror som fisken denne rammen opp av en container under en dugnad. Tenk at noen skulle til å kaste denne fine rammen! Synes fremdeles det er veldig rart. Heldigvis ble lillebror rammens redningsmann! Den skal min søster Kaja ha skal han ha sagt. Dette skjedd for en del år siden, men jeg synes det var vanskelig å finne ut hva slags type maleri som ville passe. Jeg husker ikke akkurat hva som ga meg ideen om den runde glassvasen og den bugnende blomsterbuketten, men bildet av hva jeg ønsket å male hadde jeg som sagt bare i hodet. Dette kan resultere i et par utfordringer da man må finne ut hvordan lyset treffer og hvordan man i det hele tatt skal male slik at det ser ut som glass. Synes dere at jeg lyktes med dette?
Later som jeg selv er maleriet før monteringen nedenfor.
Første test med rammen og bildet. Jeg var så spent på hvordan det hele ville se ut på veggen. På grunn av tiden som har gått og rammens tidligere behandling er den blitt ganske skjev. Dette gjorde det litt vanskelig å få plassert lerretet på en slik måte at man kunne unngå glipper mellom de to.
Sånn ble maleriet og rammen seende ut på veggen. Må si jeg ble ganske fornøyd med det hele til slutt. Det er deilig å fullføre prosjekter som man har utsatt lenge! (altfor lenge i dette tilfellet.) I det neste innlegget skal jeg dele noen fine bilder fra årets St. Hans-feiring så husk å titte innom bloggen på onsdag.
Hva synes dere?
Noen som har prosjekter som de gjerne skulle ha fullført?
Short translation:I finally finished the painting I started last year! What do you guys think?
Hei kjære lesere! Håper dere har det bra! Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg virkelig savnet det å være aktiv her på bloggen etter at jeg bestemte meg for å ta en liten pause. Det har skjedd så mye siden vi «så» hverandre sist og det er så mye jeg ønsker å dele med dere. Den siste tiden har jeg også vært ekstra heldig med tanke på vintage-/secondhand funn. Jeg tenker å dele alle disse nye skattene i et eget innlegg litt senere. Antrekket jeg har på her er også nye funn så dere kan jo se på dette innlegget som en slags teaser. Er ikke dette antrekket fint? Følte meg så stilig og sommerlig da jeg trippet rundt i gatene med dette på.
Kjole:Kollektivet: Grandma´s Wardrobe Trenchcoat:UFF Arkaden Veske:Beyond retro Sko: Moderne, har hatt disse lenge
På spaserturen rundt i byen fant vi det perfekte stedet for å ta bilder av disse nye medlemmene av min garderobe. Fargene på blomstene matcher de på kjolen ganske så bra.
Har dere et antrekk som passer til denne årstiden?
Liker dere plagg med blomster og/eller mange farger?
Short translation: I’m back after my little break! I really missed blogging while being inactive. In this post I’m sharing some of the new pieces I’ve found for my spring/summer wardrobe. What do you guys think about this outfit?
Kjole: Kollektivet, Grandmas wardrobe Veske: Kjøpt i Stockholm på Beyond retro Sko: Moderne
Hei kjære lesere! Håper dere har hatt en fin dag så langt! Jeg gleder meg masse til å begynne arbeidet med bloggen igjen. Det føltes veldig merkelig den perioden jeg ikke var aktiv her, men nå er jeg endelig tilbake. Jeg vil forresten også ønske alle nye lesere velkommen. I dag tenkte jeg å dele noen bilder som ble tatt lørdag forrige uke. I Kristiansand skjer det sjeldent ting som er relatert til vintage eller liknende, men da amcar arrangerte motordag på plassen ved konserthuset Kilden måtte jeg jo ta turen ned dit. Her skal det sies at det ikke var store utvalget av biler produsert før 1960, men det var allikevel morsomt å se alle de forskjellige modellene og typene som sto utstilt.
I en post fra i fjor var jeg på et likende arrangement på Ekeberg. Da hadde jeg på meg min lyseblå drakt og var derfor på utkikk etter biler som matchet i fargen og som kunne skape en fin bakgrunn til antrekket mitt. Dette gjorde jo at antallet biler ble noe begrenset. For denne anledningen unngikk jeg dette problemet ved å iføre meg en av mine nye vintagefunn. Kjolen på bildene har jeg gitt tilnavnet sirkuskjolen på grunn av stripene og de mange fargene. Synes dette var et meget passende navn! Er dere ikke enige?
Konserthuset Kilden og området rundt er ofte svært utsatt for vind. Dette vet de som bor der og andre besøkende til stedet. Denne lørdagen var intet unntak fra regelen. Vinden gjorde det vanskelig å posere og se naturlig ut når jeg var mest bekymret for at kjolen skulle fly opp og at frisyren skulle forsvinne med vinden. Sånn er det ofte her nede på det glade Sørlandet. Jeg har ikke mye peiling på biler, men jeg føler at jeg har ganske så god innsikt i kvaliteter rett mot design. Bilene på bildene nedenfor er blant mine favoritter av de som sto på plassen. Dette er spesielt med tanke på form, farge og interiør. Hvilken av disse liker dere best?
Dagen ble avsluttet med en stor softis etterfulgt av en liten gåtur i det fine været.
For et par uker siden hadde vi den offisielle åpningen av vår bachelorutstilling. I flere uker nå har vi arbeidet hver for oss med svært ulike prosjekter. Vi har også sammen designet og planlagt fingermat, taler, selve utstillingen og alt det andre som hører med til en slik anledning. Jeg valgte å være i PR- gruppen og fikk i oppgave å designe katalogen til utstillingen i programmet Indesign. Fra før av hadde jeg liten erfaring med dette programmet med det gikk overraskende bra og det virket som om folk var fornøyde med det endelige resultatet. I dette innlegget ønsker jeg å dele bilder av arbeidene og av kvelden slik at de som ikke hadde anledning til å komme kan få et lite innblikk i hvordan stemningen var. Under bildene av hvert verk har jeg fått lov til å bruke studentenes egen katalogtekst der de kort forteller litt om arbeidet og bakgrunnen.
Det første verket står jeg inni her. Dette arbeidet har fått navnet Isbiten:
Stine Hildre er opptatt det paradoksale i norsk politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å kutte i olje- og gassutvinning. Samtidig deler olje- og energidepartementet ut utvinningstillatelser i Barentshavet, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin unike regnskog, men verner ikke sin egen unike natur i områdene rundt Arktis.
Med gjenbruksplast som hovedmateriale og lys som viktigste medium, settes søkelyset på ambivalensen i norsk miljøpolitikk.
Premiere:I dette prosjektet arbeider Anna med sine sanseopplevelser knyttet til Gamle Agder Teater, Teateret. Teateret har vekket minner fra Annas barndom, hvor kostymeverkstedet ( i Lozovaya Teater- og konserthus i Ukraina) var hennes barnerom. Draperi, pynt, dekorative stoffer, friske farger, dristige kombinasjoner, drama, skuespill – alt dette har hun vokste opp med siden moren var syerske. Men møtet med et mennesketomt, nedfallen og slitt teaterbygg har også vekket andre opplevelser.
Ved hjelp av ull som materiale og sterke farger ønsker Anna å bringe tilbake noe av det som karakteriserte hennes barndoms teateropplevelser, koplet med de følelsene den foreliggende teaterbygningen innbyr til. På en slik måte antyder installasjonen hennes at man alltid tar med seg sine egne erfaringer i et kunstmøte og at enhver kunstnerisk opplevelse preges av dette.
I FARESONEN:“Knowledge is only rumour until it is in the muscle” (Ordtak, Goroka folket)
Goroka folket lever i høyfjellet av Papa Ny-Guinea, Indonesia. Deres estetiske formspråk er helt unikt. Spesielt mennene bruker sminke, utsmykninger og dekorativ bekledning for å utrykke seg. De lever i pakt med naturen, livnærer seg av jakt og ellers det som måtte finnes av planter, frukt og bær.
Hva kan vi lære av verdens urbefolkningsstammer?
Bordet “I FARESONEN?” er en hyllest til Goroka folket, og øvrige urbefolkningssamfunn. Med det ønsker Eli Linea å sette søkelyset på Teakhogst i Sørøst-Asia og fremme gjenbruk som en viktig faktor i en bærekraftig utvikling.
Mitt usynlige mørke: Gjennom en fenomenologisk prosess har Celina vært opptatt av temaet psykisk helse. Et tema som noen kan kjenne seg igjen i, men også et tema som burde få større fokus og bevissthet i skolen. Celina har gjennom dette temaet gått gjennom en personlig prosess om å utforske en følelse. Hun har valgt å begrense seg til temaet «angst», som også kan være så mangt, men i denne sammenhengen har det vært viktig å formidle hvordan hun selv opplever angsten. Angst for Celina kan sammenlignes med en mørk sky av sammenflettede tråder som kryper seg gjennom rommet og omfavner henne.
Ved å utforske forskjellige metoder på materialet tekstil har hun begrenset seg til varmebehandling av syntetiske stoffer. Dette har vært en utfordrende prosess, da utfallet av det skapende arbeidet har vært vanskelig å kontrollere, men det gjenspeiler også det ødeleggende og ukontrollerbare i angsten. Ved å knytte sammen tema og metode har hun utformet en tekstur og form som gjenforteller et indre bilde.
Trå varsomt:Ingrid er opptatt av hvordan prestasjonspress spiller en stor rolle i dagens samfunn. Samfunnets forventninger kan oppleves som stressende og pressende for veldig mange unge mennesker, og dette resulterer i at de ikke føler seg bra nok. Et menneskets følelse av verdi burde ikke være betinget til å prestere og levere. Ingen er perfekte, og vi må bli flinkere til å se det vakre i det uperfekte.
Ingrids arbeid tar utgangspunkt i dette temaet hvor hun formidler sine tanker, følelser og opplevelser av problemet. Hun bruker porselenens kvaliteter for å uttrykke en opplevelse av skjørhet og sårbarhet. Hvordan er det å leve med følelsene utenpå huden? Skal man utfordre sine begrensninger ved å trå ut av det beskyttende skallet sitt, når man da risikerer å trigge ubehagelige følelser?
Et bidrag?: “En bombe sprenger utenfor soveromsvinduet ditt. Faren din blir gjemt bort på badet, og mor lyver til soldatene som kommer på døren, om at far er død..” – Hva gjør du? For oss som sitter i trygge hjem og ser dette på tv og i sosiale medier, kan det være vanskelig å forstå. Forferdelige bilder flommer over skjermene. Tanker om å hjelpe til føles påtrengende, men blir ofte ikke gjennomført. Med verket “Et bidrag?” vil Emilie gi sitt bidrag etter flukten fra hjemlandet. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen fascinasjon for en enkel toveteknikk som hun har ønsket å dele med unge voksene flyktninger. Ved hjelp av workshops og relasjonell estetikk som kunstnerisk strategi har tovingen åpnet opp for gode samtaler i etterkant av flukten. Hundrevis av tovede steiner utgjør installasjonen, som igjen kan invitere til nye tanker, samtaler, handlinger og relasjoner..
Havets ombudsmann!:Ann-Brit tar utgangspunkt i problematikken knyttet til plast i havet. Oppdagelsen av gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen ble for henne en vekker. Med dette arbeidet stiller hun spørsmål ved om vi kan gjøre noe annet med plasten enn å kaste den? Kan plast brukes på samme måte som tekstiler? Går det for eksempel an å brodere på den?
Lørdag 18 mars var det strandryddedag i Aust-Agder, og Ann-Brit plukket søppel på Spornes på utsiden av Tromøya. Plasten hun fant har hun brukt i denne drakten. Den som tar den på blir havets ombudsmann, og tar på seg ansvaret med å beskytte havet og tale dets sak! Hvis denne utviklingen får fortsette er det i 2050 mer plast enn fisk i havet!!
Under er noen stillbilder fra mitt videoprosjekt. På grunn av mediet var det ganske vanskelig å ta bilder av selve installasjonen. Filmen var todelt slik at man først fikk et innblikk i mer generelle tanker om det å huske tilbake for så å fokusere på de utvalgte minnene.
Kunsten å huske:Kaja Kulbraaten sitt bachelorprosjekt tar utgangspunkt i hennes interesse for historie og svunnen estetikk. Den overhengende tematikken for arbeidet har vært minner og bevaring av hverdagslige episoder fra tidligere tider. Den endelige video installasjonen er basert på ulike former for dokumentasjon samlet under besøk hos tre eldre mennesker. Dette materialet består av fotografer og film fra deres hjem, samt opptak av samtalene. I tillegg til dette har studenten fått tilgang til personlige filmopptak. Målet for prosjektet har vært å fange opp og dokumentere et skjørt øyeblikk fra hver av disse. En erindring som mest sannsynlig ville ha forsvunnet når innehaveren selv går bort. I løpet av filmen får man innblikk i minnene både gjennom personenes egne ord og studenten sin poetiske tolkning av deres opplevelse gjennom digitale malerier. Kulbraaten sitt valg av tema ga også muligheten til å gi noe tilbake til de som har hjulpet henne mot det endelige resultatet i form av interesse for deres liv og digital bevaring av en liten bit av deres lange livsløp.
Åpningen av utstillingen gikk over all forventing og det manglet ikke på positive tilbakemeldinger fra de besøkende. Det er deilig å se hvordan en så lang prosess preget av fortvilelse, usikkerhet og problemløsning kan resultere i en så fin avslutning. Som prikken over i-en var jeg så heldig å få denne fine ringen av mine foreldre som et minne og en belønning for gjennomføringen.
Her er min lille fine klasse under åpningen <3
Short translation:In this blog post I’m going to be sharing come pictures from our art exhibition. This is the last time the class and I get to present our projects together as a group.
