Fredrikstad, kakao og høstblader

Her kommer en liten reiseskildring fra vår jentetur til Fredrikstad. Via denne turen dro vi på et vis tilbake til våre røtter. Min oldemor vokste opp i byen og vi har fremdeles noen gjenlevende slektninger i området. Jeg har derfor alltid følt en sterk forbindelse til Fredrikstad. Med en hytte i nærheten har vi også besøkt byen gjentatte ganger. Jeg og mamma skulle bo i den eldste delen av byen også kalt Gamlebyen. Innenfor vollgraver og voller skulle vi overnatte på områdets eneste hotell. Siden det var problemer med toget endte vi opp med å ta bussen ned. Fra sentrum til Gamlebyen var det kun en kort ferjetur. På sommertid går disse båtene svært ofte og det beste av alt er at de er gratis. Har dere hørt om noe så flott?!
 

Vi ankom Gamlebyen med hver vår lille koffert. For å få mest ut av turen reise vi fra Oslo relativt tidlig. Vi kunne ikke sjekke inn på hotellet før kl. tre. Derfor satte vi fra oss koffertene så vi slapp å dra de rundt omkring. Det første som slo meg var de nydelige høstfargene. Vi vandret både ved og på vollene rundt byen. De oransje trærne speilet seg i vollgravens blanke overflate.

I tillegg til vakre høstfarger har Gamlebyen også mye flott arkitektur. Se på dette tårnet for eksempel. Det ser ut som det er hentet rett fra en tysk middelalderby.

Det er ikke så mange butikker og cafeer i Gamlebyen. Noe de derimot har utrolig mange av er gallerier og kunstutstillinger. Er det ikke merkelige hvordan eldre deler av byer virker som en magnet på kunstverdenen. Både Gamlebyen i Fredrikstad og Grünerløkka i Oslo ser ut til å være gode eksempler på dette.

Som navnet tilsier er Gamlebyen gammel.  Denne delen av Fredrikstad skal ha blitt grunnlagt allerede i 1567. De velbevarte festningsverkene som omkranser byen skal være fra 1660-tallet. På våre rundturer i byen så vi flere steder at bygninger ble restaurert. Det var nesten litt rørende å se det nye og det gamle side om side.

Det eneste som ikke var så fint på denne turen var temperaturen. Det var en slik rå kulde som man kjente helt inn til ryggmargen. De fleste klærne vi hadde med ble liggende i kofferten. Når det er så kaldt kan man bare glemme pene bluser og silkekjoler. Antrekket som ble en gjenganger for meg var denne ullkjolen fra 40-tallet. I følge merket skal den ha hatt sin opprinnelse i Skottland. Jeg kombinerte den sennepsfargede kjolen med rødt tilbehør.

På grunn av temperaturen og den kalde vinden måtte vi flere ganger søke ly. Enten dette var i butikker, gallerier, hotellrommet eller på kafeer. Vi drakk utallige kopper med te, kaffe og kakao for å holde på varmen.

I løpet av turen besøkte vi også øya Isegran og fortet der.

Den siste dagen man er på reise blir alltid litt rar synes jeg.  Man er litt rastløs fordi man vet at man skal hjem. Man må også ut av hotellrommet selvsagt.

Et sted jeg ville få med meg før vi dro var Modelljernbanesenter i Gamlebyen. Med sine 400 kvm, 2 km jernbane og 35 ulike lokomotiver er dette Nordens største utstilling. Filmen lengre oppe gir et bedre bilde av dette massive landskapet.

Les mer på: Gamlebyen Modelljernbanesenter

For å holde varmen før bussturen satte vi oss på en kafe hvor vi kjøpte kakao og kake. Her hadde de faktisk glutenfri bakst. Jeg måtte selvsagt velge den som matchet min kjole best.

Short translation: In this blog post I’m sharing memories and photos from a short trip to Fredrikstad. This little town has a special place in my heart. My great grandmother was born and grew up her, so I’ve always felt a strong connection to this place. Our little trip was filled with historical sites, rides with the local ferry, shopping at the marked and much more.

#fredrikstad #gamlebyen #glomma #hotellgamlebyen #vintage #1940 #reise #jentetur #tur #ferje #modelljernbane #kakao #glutenfri #kunst #kunstgalleri #1940s #travel #ferry #oldtown #secondhand #pincurls #glutenfree #art #gallery

Årets julekjole 2018

Med store forhåpninger gikk jeg opp trappene til min favorittbutikk. UFF Vintage Heaven ligger på et hjørne i Prinsensgate her i Oslo. Dette er deres tredje lokale på et par år. Innerst i hjørnet i det nest innerste rommet står mitt favorittstativ. På akkurat dette stativet er det store sjanser for gode funn. Når jeg står i inngangsdøren er det bare de andre bugnende stativene som står mellom meg og mitt stativ. Jeg baner meg vei gjennom hauger av fargerike klær.

Nå står jeg endelig foran de potensielle skattene. Over høyttalerne høres en dempet versjon av Elvis sin låt «Love me tender». Alle plaggene i butikken er fargekoordinerte. Dette gjelder også mitt stativ. Når jeg begynner å titte igjennom stativet er jeg alltid bevisst på hvilken farge jeg startet med. På denne måten slipper jeg å gå igjennom alt flere ganger. Jeg beveger meg igjennom stativets regnbue. Fra rosa til lilla og over i blått. De fleste plaggene blir skjøvet fort til side, mens andre blir nærmere studert. Jeg er på utkikk etter noe helt spesielt. Det som svært mange rundt meg ikke helt forstår. Plaggene skal ikke være kopier eller moderne reproduksjoner. De skal være ordentlig gamle. Slik som alle de andre tingene jeg ønsker å omgi meg med.

Etter å ha fullført runden rundt stativet står jeg der tomhendt. Ingenting av interesse?! Jeg rynker litt på nesen da tanken slår meg. Dette har faktisk aldri hendt før. Jeg pleier da å finne noe? En voldsom skuffelse slår ned i meg. Jeg som hadde håpet å finne et vakkert nytt plagg til samlingen. Et eldre stykke tøy som jeg kunne få lov til å ta vare på. Skulle det altså ikke bli slik denne gangen? Venninnen som var med meg på min lille ekspedisjon så nok skuffelsen i øynene mine.

«Vi skal ikke titte på noen andre stativer da? For en gangs skyld?»

Jeg nølte litt før jeg nikket mot henne. Ja, hva har jeg vel å tape? Vi går så bort til det nærmeste stativet sammen. Her er det fargen sort som dominerer. Her pleier jeg aldri å titte. Ikke fordi jeg har noe imot fargen, men fordi jeg lovet meg selv det en gang for lenge siden. Dette lille forbudet ble skapt av et ønske om å ha mer farge i hverdagen, men man sier jo at regler er til for å brytes. Dette er min siste tanke da jeg begynner å studere plaggene på stativet. Forventningen til store funn var ikke akkurat så høy, men håpet er en flamme som sjelden slukker.

På stativet hang det alt fra 80-talls kjoler med sølvdetaljer og puffermer til rette 90-talls plagg med tynne spagettistropper. Dette var med andre ord ikke helt det jeg var på utkikk etter. Med dette stativet var det vanskelig å huske hvor man hadde begynt. Alt så jo veldig likt ut. Hadde jeg i det hele tatt sett alt? Jeg studerer plaggene litt nærmere. Min venninne står ved siden av meg og snakker om noe helt annet. Mens jeg blar forsøker jeg å lytte, men mitt fokus er et helt annet sted.

Det er nå det skjer. I det jeg skal til å skyve enda en sort og enkel kjole unna, stopper jeg. Selv i den høye farten har jeg sett noe som virket interessant. Den samme kjolen dras tilbake på stativet. Det var detaljene rundt halslinningen som fikk meg til å stanse. Jeg hekter plagget av og draperer det over stativet.

«Se her (venninnes navn) se på denne! Jeg er nesten sikker på at den kan være gammel!»

Den sorte kjolen kjennes tung på hengeren. De små prikkene i stoffet forsvinner og kommer til syne igjen ettersom hvor lyset treffer. Nå begynner jeg på min lille analyse. I møte med et eldre plagg er det visse kjennetegn jeg er på jakt etter. Dette gjør jeg i et forsøk på å tidfeste tingene jeg kommer i kontakt med. Jeg leser glidelåser, sømmer, design og eventuelle merkelapper.

Stoffet glir mellom fingene mine. Jeg studerer kjolen nærmere og oppdager masser av små sting. Mye håndsøm og en glidelås i metall er begge gode tegn. De fleste produsenter av glidelåser byttet ut metall mot plast en gang på 60/70-tallet. Det var også her masseproduksjon for alvor kom i gang. Ting skulle lages fort, enkelt og billig. Det var ikke lengre tid til vakker håndsøm, legg og andre forseggjorte detaljer. Plaggene skulle være identiske. Når man står slik ovenfor et klesplagg i en aktiv butikk, har man ikke all tid i verden. Ofte går jeg kun igjennom de viktigste stegene i min hjemmesnekrede analysemodell. Mitt neste gjøremål ble en tur til prøverommet.

Nå var det store spørsmålet om kjolen i det hele tatt vil passe. Jeg svingte litt på hengeren da jeg gikk spissrotgang mellom de fulle stativene. Stoffet og hele plagget danset frem med myke bevegelser. Jeg skal komme med en innrømmelse: Jeg er egentlig ikke så glad i shopping. Det er nettopp turen i prøverommet som gjør hele opplevelsen slitsom, synes jeg. Vel inne trakk jeg for den grå gardinen. Fra ytterst til innerst skulle jeg nå skrelle av meg alle lagene jeg hadde på. Selvsagt var dette en dag hvor jeg hadde valgt både bluse, jakke og skjørt. For et slit!

Endelig trakk jeg den sorte kjolen over hodet. Jeg dro den nedover og pustet lettet ut. Så langt, så godt. For å finne glidelåsen måtte jeg snu både hodet og kropp. Hvilken side var den på igjen? Når jeg så fant den tok jeg et fast grep om den avlange og blanke glidelåstrekkeren. Også denne var i metall og kjentes kald mot fingertuppene. Det var nå det gjaldt! Jeg løftet så vidt på hodet og møtte mine egne øyne i speilet. Jeg trakk pusten godt inn. Med en rask og sammenhengende bevegelse førte jeg glidelåsen helt opp. Kjolen satt som støpt! Jeg følte en enorm glede og et økende behov for å spinne rundt med kjolen på. Mange vil kanskje synes dette er barnslig, men jeg vet at det er noe jeg kommer til å gjøre så lenge jeg kan stå på beina. Tenk at akkurat jeg skulle få møte dette plagget. At jeg nå skulle få muligheten til å ta vare på det, fikse og vaske det. Hjelpe kjolen å overlever enda flere generasjoner.

Hva synes dere om det nyeste medlemmet i min samling?

Short translation: In this blogpost I’m sharing my first meeting with this black dress. It’s a beautiful old garment with lovely hand sewn detail and a metal zipper. It both looks and feels like it was made for me. I purchased it in a second-hand store here in Oslo. Do you like it?

#butikk #uffsecondhand #oslo #vintage #svart #gjenbruk #secondhand #kjole #antrekk #perler #papilotter #vintagestyle #blogger #vintageblogger #pincurls#1940 #1950 #1940sstyle #1950sstyle #style #truevintage #norway

Salat med granateplekjerner og varm chèvre

Ingredienser til salaten:

Granateple, vannmelon, ruccola, salat, valnøtter, rødbeter, rødløk, basilikum, chèvre

Dressing

Olje, balsamico, salt og pepper, sitronsaft og honning

Slik gjør du:

Begynn med å fjerne kjernene fra granateplene. Dekk til klær og andre tekstiler før du begynner. Saften fra frukten avgir farge svært lett. Skjær forsiktig et snitt rundt hele granateplet. Forsøk å ikke skjære for dypt da du kan lage hull på de små kjernene. Riv så de to delene fra hverandre ut i fra snittet. Bruk hånden eller et redskap av tre til å dunke på halvdelen av granateplet. Hold samtidig eplet over en bolle eller en skål. Fortsett å slå til alle kjernene er kommet ut. Gjenta med neste halvdel. Hvis biter av det hvite fruktkjøttet har løsnet bør dette fjernes fra bollen med kjerner. Det skal være ganske bittert.

De andre ingrediensene kan skjæres opp slik man ønsker. Jeg liker ting i små biter. Dette ser liksom mer delikat ut synes jeg. Man kan selvsagt også variere med annet frukt og grønt.

Sett ovnen på 200 grader. Stek osten til den blir myk og varm. Steketiden vil variere ut i fra ostens størrelse og tykkelse. Vi delte osten i to like store skiver.

Kombiner ingrediensene i dressingen. Denne blandes og krydres etter smak. Bland salaten godt og legg den direkte på en skål eller på et fat. Plasser så den varme osten på toppen av det hele. Rør dressingen før du drypper den over salaten.

Resultatet av denne oppskriften ble en kjempegod rett med spennende og nye smaker. Håper det smaker!

 

Short translation: This recipe is a lovely combination of crispy arugula and walnuts combined with sweet pomegranate and watermelon.

What you need for the salad: Arugula, watermelon, salad, walnuts, red onions, basil and chèvre.

The dressing: Olive oil, balsamic, salt and pepper, lemon juice and honey.

 

#mat #matlaging #salat #sunn #lunsj #middag #ost #chevre #oppskrift #glutenfri #granateple #honning #valnøtter #grønnsaker #frukt #healthy #salad #dinner #lunch #recipe #pomegranate #food #yummy #red #sweet #honey #green #delicious #glutenfree

En kjole fra Steen og Strøm

Jeg står og hutrer foran den bevegelige svingdøren. Folk løper inn og ut med hvite pappbegre i hånden. Ettermiddagsrushet er i gang og da er det livsviktig med en kaffe «on the go.» Det er helt umulig å få et bilde uten mennesker i bakgrunnen. Over skulderen ser jeg to unge menn. Den ene retter mobilkameraet i min retning og knipser et bilde. Han tror jeg ikke ser han, men der tar han feil. Både kjolen og hatten jeg har på meg ble kjøpt og mest sannsynlig laget i gata jeg nå står i. Kjenner de seg igjen mon tro? Blant stål, glass, stillaser og tutende biler. Det er ikke godt å si.

Da jeg arvet kjolen fra min mormors eldre søster fikk jeg straks ideen om å fotografere den foran Steen og Strøm bygget. Det er jo her den opprinnelig kommer fra. Det var først da jeg sto der og tittet etter en passende bakgrunn at jeg innså hvor mye som har endret seg. Det var nesten ikke noe igjen fra de gamle bildene jeg hadde studert før jeg dro. I alle fall ikke på gateplan. På innsiden er alt interiøret skrelt bort og erstattet med et åpent og sterkt opplyst rom. Fra sin noe beskjedne start i 1797 er nå Steen og Strøm et stort senter med hyllene fulle av både utenlandske, skandinaviske og norske merkevarer. Senterets lange historie inkluderer blant annet en stor brann, innføringen av den første elektriske rulletrappen her til lands og svært populære utstillinger i vinduene.

Kjolen er ganske stiv og i et stoff som kjennes ut som ull. De fleste av knappene sitter fremdeles på, men jeg sydde et par sting ekstra på hver knapp. Dette gjorde jeg for å forhindre at de skulle falle av under bruk. Det er så kjedelig når de originale knappene forsvinner.

Hatten jeg har på er fra Jacob Høst som lå i Kongensgate 25. Dette skal ha vært en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her ble det både solgt egenproduserte hatter, samt hodeplagg hjemført fra Paris. Jeg hadde lenge vært på utkikk etter en mørkegrønn hatt. Siden jeg har grønne øyne tenkte jeg at dette nok ville passe meg. Hatten fant jeg på butikken Kollektivet i Kristiansand før jeg flyttet. Vi har nå begge kommet tilbake til vår hjemby. En dag da jeg hadde hatten på ble jeg stoppet av en dame på et kjøpesenter. Hun sto ved en disk og solgte fine oster. Hun fortalte med en kraftig aksent at hun hadde en søster som også samlet på gamle hatter. «Det er så flott og elegant med hatt. Bra noen fremdeles bruker de».

Hva synes dere om antrekket? Liker dere hatter?

Short translation: In this blog post I’m wearing a dress that I inherited from my grandmother’s older sister. It’s from a department store here in Oslo called Steen & Strøm. The store is huge and has a long history. Today they’re mostly know for offering a wide selection of items from both Scandinavian and more international brands and designers. Both the hat and the dress that I’m wearing in these photos were made close to where I’m standing. 

#ull #steenogstrøm #senter #butikk #oslo #vintage #gjenbruk #secondhand #hatt #kollektivet #kristiansand #kjole #antrekk #norge #by #vintagestyle #ootd #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #smile #style #truevintage #hat #wool #hatt #hat #green #arv #norway

En høstkveld ved Syverudtjern

 
De eneste lydene vi hører er vinden i trærne og våre egne tunge skritt. Overalt omkring oss daler gulnede blader ned fra trærne. Høsten er for alvor et faktum. Da vi kommer ned til tjernet lyser de siste solstrålene vi skal se denne dagen. Vannet er glatt helt uten krusninger. De høstfargede trærne speiler seg i den blanke overflaten. Støvlene jeg har på er to nummer for store noe som gjør det litt vanskelig å gå. Rundt halsen har jeg det tunge kameraet og over skulderen mitt nye stativ.
 

For et par uker siden fikk jeg med meg mamma ut på en liten skogstur. Jeg var på utkikk etter et tjern uten altfor mye folk. Vi kjørte utover mot Siggerud og Enebakk. Etter en stund bestemte vi oss for å ta av fra hovedveien for å prøve lykken. Vi endte opp ved en stor parkingsplass ved et enda større bygg. Dette var ikke helt det jeg hadde i tankene. Nedenfor det hele lå det likevel et vann. Vi tok sjansen.

Med oss hadde vi litt utstyr. Kamera, bag, det nye stativet og det som skulle bli selve fokuspunktet for dette lille fotoprosjektet: En gammel brudekjole. Denne har faktisk vært med meg helt fra Nord-Norge og Storslett. Det var en gave fra de vi besøkte i sommer da de fikk vite hvor glad jeg er i brudekjoler. Da jeg fikk den så jeg for meg mørke og eventyraktige bilder i skogen.

En reise nordover

Fortsettelse av en reise nordover


 

Jeg fikk så vidt plass til kjolen i kofferten. Vi måtte være to for å få igjen lokket, men med skulle den! Tenk på reisen den har hatt.


 


 

Som dere ser ble bildene omtrent slik jeg ønsket. Vi testet flere steder, mens vi ventet på mørket. Dette med å ta bilder er i blant en kamp mot klokken. Jeg ville at fotografiene skulle minne om folkeeventyr, Huldra og skogs-alver. For å få den rette stemningen måtte vi derfor ta bilder når solen var på vei ned. Dette ble en noe kald og fuktig opplevelse, men selvsagt veldig gøy.


 

På vei tilbake til bilen begynte det allerede å bli mørkt. En tåkelikende dis fløt bortover vannet. Det var virkelig en flott og eventyrlig avslutning på kvelden.

Short translation: These photos are the results of an evening in the forest by a little lake. I got this dress from the family we visited in the northern parts of Norway this summer. What do you guys think?

#syverudtjern #tjern #natur #norge #skog #høst #høstfarger #enebakk #eventyr #stemning #alv #huldra #fairytale #forest #photography #style #nature #blogger #nofilter #fall #autumn #sky