17-18. august
“Kjør slik at du trives!“
Denne helgen var det duket for et spennende arrangement hvor både mamma og jeg var påmeldt som deltagere. Vi har vært med i et veteranbilløp kun for kvinnelige sjåfører. Med mamma bak rattet og jeg som kartleser kjørte vi pappas Alfa Romeo fra 1973. I vårt knallgule kjøretøy deltok vi med startnummer 48. Løpet er åpent for kvinnelige sjåfører av alle aldre, men tillater mannlige kartlesere og passasjerer. Deltagende biler må være minst 30 år gamle. I forhold til antrekk oppfordres det å matche bilens stil og tidsepoke. Det var med andre ord 70-tallet som gjaldt for vår del.
This weekend, there was an exciting event where both my mom and I were participaiting. We took part in a vintage car rally exclusively for female drivers. With my mom behind the wheel and me as the navigator, we drove my dad’s 1973 Alfa Romeo. In our bright yellow vehicle, we participated with start number 48. The rally is open to female drivers of all ages, but male navigators and passengers are allowed. Participating cars must be at least 30 years old. As for the attire, participants are encouraged to match the car’s style and era. For us, that meant embracing the 1970s.
Selve løpet begynte på Stortorget i Hamar og gikk videre til Selma spahotell i Sunne i Sverige. Helgen ble fylt med god mat, kjøring, stress, konkurranser, premieutdeling og festmiddag. Mitt planlagte antrekk for løpet var en 70-talls kjole arvet etter mammas kusine Gro. Kjolen har ikke vært mye i bruk, men helgens billøp utgjorde en perfekt anledning. Mammas kjole ble kjøpt på en shoppingtur til UFF vintage. Vi prøvde å finne et plagg som kunne matche hverandre, men også passe godt til bilen.
The rally itself started at Stortorget in Hamar and continued to Selma Spa Hotel in Sunne, Sweden. The weekend was filled with good food, driving, a bit of stress, competitions, an awards ceremony, and a gala dinner. My planned outfit for the rally was a 70s dress inherited from my mom’s cousin, Gro. The dress hasn’t been worn much, but this weekend’s rally was the perfect occasion. My mom’s dress was purchased during a shopping trip to UFF Vintage. We tried to find garments that would match each other and complement the car.
Bilde 1: Link Bilde 2: Link Bilde 3: Link Bilde 4: Link
Løpet som holdes for 28. gang er arrangert til ære for en svensk-norsk eventyrer, rallysjåfør, illustratør og forfatter. Greta Molander ble født på et hotellrom i Ystad 23.august 1908. Hennes far eide flere hoteller (noe som forklarer hennes noe uvanlige fødested). Allerede som 15-åring lærte hun seg å kjøre bil. Etter tidlig å ha mistet begge foreldrene levde Greta godt på arven, men dette luksuslivet med sene kvelder på byen skulle plutselig ta en helomvending. Den utløsende årsaken var fyrstikkkongen Ivar Krugers død. En hendelse som veltet om på mange privatpersoners økonomi. Flere store banker fikk også problemer. En av de uheldige var Greta Molander. Alle hennes aksjer mistet sin verdi på et øyeblikk. Hun måtte selge det meste hun eide og ble tvunget til å leie et lite loftsværelse. Likevel klarte hun å beholde en bil.
The rally, held for the 28th time, is organized in honor of a Swedish-Norwegian adventurer, rally driver, illustrator, and author. Greta Molander was born August 23, 1908. At the age of 15, she already learned how to drive. After losing both parents, Greta lived well off her inheritance, but this luxurious life with late nights out took a sudden turn. The trigger was the death of the matchstick king, Ivar Kreuger. This event disrupted the finances of many. Several large banks also encountered difficulties. Greta Molander was one of the unfortunate ones. All her stocks lost their value in an instant. She had to sell most of her possessions and was forced to rent a small attic room. However, she managed to keep one car.
I en alder av 21 år deltok hun i sitt første billøp for kvinnelige sjåfører. Løpet ble arrangert av ukebladet Veckojournalen. Selv med en sisteplass var Molander for alvor bitt av basillen. Raskt etter toppet hun resultatlistene og med det fulgte berømmelse, en bedre økonomi og velfylte premiehyller. I 1934 var hun med i det velkjente løpet Rally Monte-Carlo. I 1938 giftet hun seg med nordmannen Kaare Barth og flyttet over grensen. Molander var en kreativ og modig kvinne langt forut for sin egen tid. Hun utviklet også sin egen strek og arbeidet med både tekst og egne illustrasjoner. Flere av hennes spennende bilturer og eventyr ble utgitt i bokform. Blant ekspedisjonene kan nevnes stuntbilkjøring i USA og en ekspedisjon gjennom ørkenen i Afrika, samt en oppdagelsestur i Kina. Greta Molander deltok gjennom livet i utallige billøp, men Rally Monte Carlo var nok favoritten.
At the age of 21, she participated in her first car race for female drivers. The race was organized by the weekly magazine Veckojournalen. Even though she finished last, Molander was truly invested in the sport. Soon after, she started winning, which brought her fame and better finances. In 1934, she took part in the famous Monte Carlo Rally. In 1938, she married Kaare Barth and moved across to Norway. Molander was a creative and brave woman, far ahead of her time. She also developed her own artistic style and worked with both text and illustrations. Many of her exciting car trips and adventures were published in books. Among her expeditions were stunt driving in the USA, a desert expedition in Africa, and an exploration tour in China. Throughout her life, Greta Molander participated in countless car races.
På fredagen etter jobb vendte vi nesa nordover mot Hamar. Koffertene var fullpakket med matchende gule hodetørkler, kjørehansker med diamanter og lange kjoler til festmiddagen. Vi overnattet en natt på Scandic Hamar for å våkne uthvilt og klare for lørdagen. Etter en litt stressende frokost, hurtig styling og pakking kjørte vi ned til Stortorget.
On Friday after work, we headed north towards Hamar. Our suitcases were packed with matching yellow headscarves, driving gloves with diamonds, and long dresses for the gala dinner. We spent the night at Scandic Hamar to wake up well-rested and ready for Saturday. After a slightly stressful breakfast, quick styling, and packing, we drove down to Stortorget.
Her var det oppstilling av bilene og utdeling av informasjon, samt introduksjon av deltakerne. I en egen tøypose fikk vi plate med startnummer, kjørebeskrivelse, svarark til quiz, medlemsblad mm. Rundt kl.10 startet løpet i retning svenskegrensen.
There, the cars were lined up, and we received information and driving instructions. Around 10 a.m., the rally started, heading towards the Swedish border.
Veibeskrivelsen kom i form av instruksjoner og flere oppgaver måtte løses underveis. Som kartleser hadde jeg også en egen oppgave som besto av å telle busskur og holdeplasser langs rutens høyre side.
The drivning directions were given in the form of written instructions, and several tasks had to be completed along the way. As the navigator, I also had a specific task, which involved counting bus stops along the right side of the route.
Selv med hårtørkler så rusket vinden oss kraftig i håret. På radioen hadde vi en egenkomponert spilleliste med sanger fra 70-tallet. Rundt kl. 13 kjørte vi inne på parkeringen ved Skarslien Gjestgiveri. Det var tid for lunsj og vi ble servert en nydelig tallerken med masse godt.
Even with headscarves on, the wind still tousled our hair quite a bit. On the radio, we had a custom playlist with songs from the 70s. Around 1 p.m., we drove into the parking lot at Skarslien Guesthouse. It was time for lunch, and we were served a delicious plate of food.
Vi kunne ikke sitte for lenge siden vi skulle være over grensen mellom kl.15 og 15:30. Alle ble stoppet av «tullen» rett over grensen. Vi hadde fått tips av den ene tolleren om å passe på mengden med sminke vi hadde med over. På vei dit la vi en plan om å bestikke han med litt god lakris for å komme videre. Heldigvis kom både sminkepungen og lakrisboksen seg over med fyllet i behold.
We couldn’t stay too long because we needed to cross the border between 3:00 and 3:30 p.m. Everyone was stopped by “customs” just after the border. One of the “officers” had jokingly advised us to watch the amount of makeup we were bringing over. On the way there, we came up with a plan to bribe him with some good licorice to get through. Fortunately, both the makeup bag and the licorice box made it across with everything intact.
Etter en lang fartsetappe med tidtaking ankom vi Selma spahotell i Sunne. Vi hadde kommet frem uten å rote oss vekk, men vi var temmelig utslitte begge to. Etter innsjekking fikk vi litt tid i spaområdet og bassenget før vi måtte kle oss om til festmiddagen. Pappa i smoking og vi i lange kjoler. Vi var desidert mer pyntet enn gjennomsnittet, men det er jo normalt for min del. Jeg var ikledd gullkjolen min som ble skreddersydd i Gøteborg en gang på 40-tallet. En av de vakreste kjolene i min samling. I løpet av kvelden fikk vi tre velsmakende retter der middagen var spesielt god: Stek med trøffelsmør og saltbakte poteter.
After a long drive we arrived at Selma Spa Hotel in Sunne. We had made it without getting lost, but we were both quite exhausted. After checking in, we had some time to relax in the spa area by the pool before we had to change for the gala dinner. Dad in a tuxedo and us in floor length dresses. We were definitely more formal than the rest, but that’s the usual in my case. I wore my gold coloured dress, which was tailored in Gothenburg sometime in the 1940s. It’s one of the most beautiful dresses in my collection. During the evening, we were served three delicious courses, with the main dish being particularly good.
Klokken 11 på søndagen var det tid for neste og siste etappe av løpet. I kolonne kjørte vi samlet tilbake mot grensa og premieutdelingen. Langs ruta hadde vi mange glade tilskuere som tittet og vinket. Over oss ble skyene stadig mørkere. Uroen for regnbyger er en evig frykt når man kjører bil uten tak.
At 11 o’clock on Sunday, it was time for the next and final stage of the rally. We drove together back towards the border and the awards ceremony. Along the route, we had many cheerful spectators who watched and waved. Above us, the clouds were growing darker and darker. The anxiety about rain showers is a constant fear when driving a car without a roof.
Søndagen var det på med nytt antrekk for vår del. Igjen gikk vi for autentisk 70-talls. Etter noen timer med kjøring var vi igjen i hjemlandet. Premieutdelingen ble holdt på en cafe rett over grensen. Da vi kom sto pokalene klare og blankpolerte. Blant dem sto en eldre pokal påført teksten «Vecko-Journalen». Denne har tilhørt Greta Molander selv. Tradisjonen tro blir navnet til vinneren av årets rallyet inngravert på begeret.
On Sunday, we changed into new outfits. Once again, we went for an authentic 70s look. After a few hours of driving, we were back in Norway. The awards ceremony was held at a café just across the border. When we arrived, the trophies were already polished and waiting. By them was an older trophy with the inscription “Vecko-Journalen.” This trophy once belonged to Greta Molander herself. As per tradition, the winner’s name from this year’s rally will be engraved on the cup.
Under premiesermonien gikk man igjennom alle de ulike deloppgavene. Vinneren av hver post fikk både diplom og premie. Mamma og jeg var helt sjokkerte da vi ble kåret til vinneren av bildequizen. Mamma måtte opp og hente en stor sølvpokal med tilhørende diplom.
During the awards ceremony, all the different categories were reviewed. The winner of each category received both a certificate and a prize. Mom and I were completely stunned when we were announced as the winners of the photo quiz. Mom had to go up and collect a large silver trophy along with a certificate.
Så var det tid for opplesning av pallplassene sammenlagt. Til vår store forundring ble mammas navn ropt opp igjen, da 2. plassen skulle deles ut. Vårt lille følge lo, vinte og smilte om hverandre. Mamma tok imot neste pris og neide pent. Den ene mannlige «tolleren» og arrangøren lurte seg til en liten klem.
Then it was time to announce the overall standings. To our great surprise, Mom’s name was called out again when the second place was awarded. Our small group laughed, cheered, and smiled at each other. Mom accepted the next prize and graciously curtsied. One of the male “customs officers” and organizer of the rally sneaked in a quick hug.
Med oss hjem fra løpet hadde vi altså to sølvpokaler og diplomer, skilt med vårt startnummer, en egen plankett i metall og masse annet. Jeg ønsker å takke arrangørene for all tid de bruker på å sette i stand løpet. Dette var en utrolig spennende, krevende og givende opplevelse. Vi får se om vi går for førsteplassen til neste år. Det frister jo litt!
So, coming home from the race, we had two silver trophies and diplomas, a sign with our start number, a metal plaque, and many good memories. I want to thank the organizers for all the time they put into this event. It was an incredibly exciting, challenging, and rewarding experience. We’ll see if we aim for first place next year. It’s definitely tempting!
