Fikk du ikke med deg del 1 av prosjektet kan du les mer her!

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Aftenposten, 1912

Fra 11.juli til september er kjolen å se utstilt i tjenesteboligen ved Amundens hus på Svartskog. I anledning av polfarerens bursdag blir det holdt afternoon tea mm. på Svartskog kolonial, 16.juli.

Min største utfordring med å gjenskape Sydpolskjolen var mangelen på informasjon. Det eneste jeg hadde å forholde meg til var beskrivelsen, samt den svært enkle skissen. Disse sa ingenting om de faktiske stoffene som skulle brukes eller hvordan de ulike lagene skulle henge sammen. Jeg forsøkte å være tro mot den originale skissen, men måtte likevel legge inn en del kreative løsninger.

The biggest challenge in recreating this dress was the lack of information. I only had the description and the simple drawing from the newspaper to base my design on. Although I tried to be true to the original illustration, I had to get quite creative. 

Til grunnkjolen brukte jeg et Simplicity-mønster fra min samling. Dette er riktignok fra 70-tallet, men fasongen var ganske tidsriktig også for 1912. Kjolen måtte ha et såkalt empire snitt, der sømmen på forstykket ligger over den naturlige midjen. Denne fasongen har vært svært populær i flere historiske epoker. Mange av de norske budnadene har eksempelvis et slikt snitt.

I started by using a Simplicity pattern I found in my collection. The base dress had to have an empire design, where the seam on the front piece lies over the natural waist.

Under mitt besøk på Polarmuseet i Tromsø for noen år siden, rullet en helt spesiell film over en av veggene. Klippene ble filmet i løpet av selve sydpolekspedisjonen. De bevegelige bildene viser blant annet herlige møter mellom mannskapet og et viktig element i mitt prosjekt: Nemlig pingvinen. På tegningen av kjolen ser fuglene små og lubne ut, mens de i filmen er mer standhaftige og slanke. Grunnet denne oppdagelsen gjorde jeg noen endringer i mitt pingvin-design.

During my visit to the Polar Museum in Tromsø a few years ago, I got to see a movie that was shot during the expedition to the South Pole. The penguins on the illustration looks quite different from the ones in the film. This observation made me alter my design ever so slightly.

Roald Amundsen sin sydpolsfilm: Her! (Pingvinene dukker opp rundt 3 min)

Pingvin-designet består av tre ulike fugler som går igjen i en bord rundt kjolen. Hver pingvin ble først klippet ut i papir. Jeg laget to varianter av hvert design: En til omrisset og en til detaljene inne i selve formen. Papirmalen for omrisset ble festet på filten ved hjelp av knappenåler og klippet ut. Mal nummer to ble festet på de første siluettene. Ved hjelp av små kniver og liten broderisaks fikk jeg skåret ut det endelige designet.

The design consists of three different penguins that are repeated around the bottom of the dress. Each penguin was first cut out in paper. I made two variations of each design: one for the outline and one for the details inside the shape itself.

Min tanke med denne kjolen var at hvert lag skulle være tynnere og lettere enn det forrige. Etter å ha studert bilder av kjoler fra rundt 1910, oppdaget jeg raskt hvordan designerne ofte lekte seg med ulike stoffer og teksturer. Til lag nummer to ønsket jeg å gå for et silkeaktig og blankt stoff. Dette ville gi en god kontrast til det tunge kjolestoffet under.

After studying images of different garments from around 1910, I quickly discovered how designers often played with different fabric and textures. For layer number two, I wanted to go for a silky and shiny fabric. This would provide a good contrast to the heavy fabric underneath.

“Jakken” var nok det mest kompliserte med prosjektet. Jeg arbeidet helt uten mønster, men hadde mye hjelp i å drapere stoffet over en byste. Da laget var sydd ferdig skulle det dekoreres. Her var det duket for både snøballer, paljetter og istapper. Sistnevnte lagde jeg ved å kombinere fire perler i ulik størrelse. Størst øverst og minst nederst. Perlene er forresten tsjekkiske glassperler som skinner vakkert når lyset treffer dem.

The “jacket” was probably the most complicated part of this project. I worked completely without a pattern, but got the right shape by draping the fabric. This layer was also quite enjoyable to work with. I got to make icicles out of glass beads and fake snowballs by using yarn.

I beskrivelsen fra Aftenposten trengte man ikke noen innviklet hårpynt. Man kunne velge mellom et sølvbånd eller en laurbærkrans i sølv. Min opprinnelige tanke var å bruke et tynt metall som for eksempel aluminum til dette formålet, men for å ikke gjøre det for komplisert kjøpte jeg kunstige blader i stedet. Disse ble klippet til slik at de ligner laubærblader. Denne prosessen er å se i filmen over.

In the description from Aftenposten, you could choose between a ribbon or a silver laurel wreath to complete the look. My original idea was to use a thin metal such as aluminum for this purpose, but I opted to buy artificial silvery leaves instead.

 

 

Hva synes dere om den endelige kjolen?

Er det noen som skal være med på feiringen av Amundsen?

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenposten #newspaper #southpole #expedition #sewing #memade #silver

I følge mamma har jeg alltid plukket blomster. På ustø barnebein slapp jeg alt jeg hadde i hendene når jeg fikk øye på en liten hestehov i grøftekanten. Da jeg ble litt større var en av sommerens favorittaktiviteter å lage store og fyldige blomsterkranser. Selv ikke bestefar og lillebror turde protestere når de ble tildelt dette fargerike hodeplagget. Siden den gang har jeg jobbet litt i blomsterbutikk og blitt en ivrig samler av grønne inneplanter. Også i mine kunstprosjekter kommer denne fascinasjonen til uttrykk. Det var ved en slik anledning at jeg oppdaget det viktorianske blomsterspråket. Dette er i realiteten en perfekt kombinasjon av min historieinteresse og gleden ved vakre vekster.

According to my mom, I’ve always enjoyed picking flowers. As a child I would drop everything as soon as I spotted something I could combine into a bouquet. Another one of my favorite activities was to make grand flower crowns. Even my grandfather and little brother didn’t dare protest when I placed my creations on their heads. My love of flowers tend to be prominent even in my art. It was through this that I discovered the language of the flowers. Specifically the version used in Victorian England (1837–1901). 

 

Så mellom avlyste arrangementer, permitteringsvarsler og dystre nyhetssendinger begynte tankene å rulle. Mens tåken dekket Oslogryta i et tykt teppe, satte jeg meg ved skrivebordet. Målet var å gjennomføre noe som kunne tilsette litt kulør til denne nye og fargeløse hverdagen. Midt oppi de stadig høyere tallene på smittede og døde, opplevde jeg et behov for oppmuntring og lyse fremtidstanker. Hva er vel da bedre enn både å få en bukett og et fysisk brev i postkassen? Med slike tanker og med regn hamrende på ruta ble prosjektet #nabobuketten til.

I wanted to create something that could bring a little colour into this dull and uncertain time we’re living in. I myself, felt the need for some encouragement and happy thoughts. What is better than receiving a flower bouquet and a letter in your postbox, when feeling down? This is how the project #nabobukett came to be. The title is put together by the two norwegian words for: 

“Nabo” – Neighbour

“Bukett” – Bouquet

Ved hjelp av en gammel bok om blomsterspråket i viktoriatiden kom jeg frem til bukettens sammensetning. Den gangen utviklet det seg en trend rundt dette å tilegne vekster og blomster en symbolsk betydning. Gjennom buketter og overrekkelsen av disse kunne man sende beskjeder uten å si et eneste ord. Denne praksisen kan nærmest minne om vår tids sms og chat. På den ferdige tegningen kan dere finne vekstene Liljekonvall, Timian, Tusenfryd, Zinnia og Magnolia. Hver og en av disse representere et ord eller en følelse som passer til situasjonen vi nå befinner oss i. Nedenfor har jeg lagt ved skrivet som hører til tegningen. Dette dokumentet inneholder min tenkte fremgangsmåte for gjennomføringen av prosjektet.

With the help on an old victorian book I ended up with five different plants/ flowers in my bouquet. Each of these represent a word or an emotion suitable for the situation we’re all in. In the flower arrangement you can find Thyme, Daisies, Zinnia, Magnolias and Lily of the valley. Further down I’ve written the instructions for the projects and what each flower represent.

Mens jeg skriver dette går printeren for fullt her hjemme. Jeg har kjøpt store konvolutter som skal fylles med hver sin utskrift av tegningen og den medfølgende fremgangsmåten. For hver tur jeg går rundt i nabolaget skal jeg legge noen konvolutter i postkassene. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme der du bor (selvsagt kan prosjektet også deles gjennom e-post og på sosiale medier).  La oss se hvor langt vi kan sende dette oppmuntrende budskapet. La oss pynte både vinduer, dører og husvegger med blomster. Del gjerne også din bukett via hashtagen #nabobuketten.

At the moment I’m printing copies of the flower bouquet, as well as the instructions. My plan is to delivers these in envelopes each time I’m out for a stroll in my neighbourhood. I encourage you to do the same where you live. If you prefer you can also share the project via email or social media. Let’s decorate our windows, doors and walls with flowers. Please share your bouquet and use the hashtag #nabobuketten.

Håper mitt lille kreative bidrag kan spre litt glede både her og der.

I hope my little project can spread some joy and positivity where needed.

 

Nedenfor ser dere skrivet jeg har lagt i konvoluttene.

Lily of the valley – Return of happiness 

Thyme – Courage, strength 

Daisy – Hope

Zinnia – Thoughts of absent friends 

Magnolia – Love of nature 

 

THE STEPS ARE SIMPLE:

  1. Colour in the drawing. Feel free to choose the colors you like the best.
  2. Hang the finished artwork in your window/ on your door. Feel free to take a picture of the bouquet and share the project on social media. Send the drawing to those who are contributing in this strange situation and/ or are in need of a little extra encouragement. Use the hashtag: #nabobuketten
  3. Talk about what the different flowers represent. Why do you think these were chosen?
  4. Remind each other that things will change for the better. 

DEL 1!    //   Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project. 

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of ​​recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake. 

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to  cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!

 

 

 

Fjorårets innlegg: Da Maud kom hjem

Følelsene som oppstår når man avslutter et stort kunstprosjekt er ofte nokså blandende. Naturlig nok opplever man en voldsom glede for at tegningen, trykket, skulpturen eller maleriet er ferdig. På samme tid er sluttfasen til en slik prosess litt trist. Midt i all den overveldende gleden opplever jeg ofte en følelse av tomhet. Hva i all verden skal jeg finne på nå? Hva skal bli mitt neste kreative prosjekt? Likevel er det hovedsakelig positive følelser som settes i sving når slike arbeider er fullført. I oktober i fjor gikk jeg til innkjøpt av gullrammen etterfulgt av et lerret som passet inni. På dette tidspunktet var jeg midt i arbeidet med mitt masterprosjekt. Av denne grunn måtte maleriet komme i andre rekke. Jeg arbeidet kun med det når jeg hadde overskudd eller følte et behov for å gjøre noe helt annet.

The feelings that may arise when you finish a large art project are often quite mixed. Naturally, one experiences a great happiness that the drawing, print, sculpture or painting is completed. At the same time, the final phase of such a process is somewhat sad. Amid all the overwhelming joy, I often feel a sense of emptiness. What on earth shall I do now? What will be my next creative project? Nevertheless, there are mainly positive emotions to be felt when works such as this painting is done. In October last year I went shopping for the gold frame and canvas to match. At the time, I was in the middle of working on my master thesis. For this reason, the painting was not my priority. I worked on it when I had the time or felt a need to do something completely different.

Flere av dere kjenner kanskje igjen motivet maleriet er inspirert av. Fotografiet som jeg har tatt utgangspunkt i viser meg på stranden nedenfor Roald Amundsens hus på Svartskog. Min skikkelse står med ryggen mot fotografen. Jeg er iført en lang og lys vintagekjole som på grunn av lengden berører den kalde sanden. På hodet balanseres en hvit bredbremmet hatt som jeg selv har dekorert med blomster i blått og fiolett. Jeg står der så rak jeg kan, mens hælene mine synker ned i det bløte underlaget. Både dette maleriet og det originale fotografiet er en hyllest til skipet som er å se i øvre del av motivet. Dette er Amundsen skip som fikk navnet Maud. Da bildet ble tatt hyllet skuta sin tidligere eier og hans hjem. Etter nesten 90 år under is og vann var det stort å kunne oppleve hennes tilbakekomst.

Several of you might recognize the picture that inspired this painting. The photograph that I based this work on shows little me on the beach below Roald Amundsen’s house on Svartskog. I’m standing with my back to the photographer. I’m wearing a long and light vintage dress that, due to its length, touches the cold sand. On my head there is a wide-brimmed hat that I decorated with blue and purple flowers. Both this painting and the original photo is my tribute to a magnificent ship: Amundsen’s vessel named Maud. When the photo was taken, the ship paid tribute to its former owner and his home. After almost 90 years in ice and cold water, I felt privileged to experience her return.

Arbeidet med å fikse den gamle rammen / fixing the old frame.

Allerede da jeg overførte bildene fra denne spesielle dagen så jeg flere av fotografiene som potensielle motiver for et maleri. Spenningene som lå der mellom min egen tid, mine interesser, stedet jeg befant meg på, båten og antrekket kunne være spennende å utforske videre. Lerretet jeg valgte denne gangen har et format på 50×70 cm.

When I was uploading the photos from this special day, I saw several of the photographs as potential candidates for a painting. The connections that existed between my own time, my interests, the location, the boat and my outfit was very interesting. The canvas I chose this time is 50×70 cm.

Jeg har som jeg pleier valgt å bruke akrylmaling. Selv om jeg ikke kopierte fotografiet direkte, ble det en del utfordringer underveis. Jeg har for eksempel prøvd å male havet 4 ganger før jeg ble helt fornøyd. Arbeidet med dette maleriet har vært en svært lang prosess. Både masteren og sykdom har forhindret fremgangen. Nå som jeg endelig er ferdig føles det nokså bra. Den gullfargede rammen som jeg kjøpte på en bruktbutikk på Grünerløkka, bidrar virkelig til å løfte helhetsinntrykket. Den neste problematikken jeg nå står ovenfor er å finne et passende sted hvor maleriet kan henge. Siden jeg nå har flyttet tilbake inn på pikeværelsen er plassen noe begrenset. Satser likevel på at jeg finner en løsning.

Per usual I have chosen to use acrylic paint. Although I didn’t copy the photograph directly, there were some challenges along the way. For example, I had to paint the ocean 4 times before I was completely satisfied. The processes with finishing this painting has been a very long one. Both my master thesis and ill health has been hurdles to overcome. Now that I’m finally done it feels pretty good. The gold-colored frame that I bought at a second-hand shop on Grünerløkka really helps to lift the overall impression. The next problem I’m facing is to find a suitable place for the painting to hang. Since I’ve now moved back to my parents, space is somewhat limited. I’ sure I can find a solution though.

Hva synes dere om det ferdige maleriet?

Har noen av dere et kreativt prosjekt på gang?

 

What do you think of the finished painting?

Do any of you have a creative project underway?

 

#amundsen #svartskog #maleri #kunst #minkunst #ferdig #akryl #akrylmaling #vintage #historisk #roaldamundsen #oppegård #natur #hav #lerret #ramme #gullramme #kreativ #prosjekt #skip #maud #polarskutamaud #polarskipetmaud #flagg #vimpel

 

Nå er det en stund siden jeg har vært aktiv her på bloggen. Dette kjennes egentlig litt trist, men som dere sikkert forstår må man noen ganger skifte litt på prioriteringene sine. Som en avslutning på første året av masteren har vi to ganske intensive eksamener vi skal igjennom. Bildene dere ser i dette innlegget er resultatet av den første eksamenen som jeg nettopp har fullført. Jeg er allerede nå godt inn i neste eksamensperiode. Hei hvor det går!

Til en av semesterets avsluttende eksamener har jeg arbeidet med foto. Det vil bli for omfattende å gå inn på den teoretiske biten her, så jeg velger heller å fokusere på det kunstneriske resultatet. Kort fortalt har jeg arbeidet med min samling av eldre gjenstander. Jeg har sett litt på hvordan vi bruker foto til å iscenesette oss selv eller den vi ønsker å være. I tillegg til dette har jeg arbeidet med den kontrasten som finnes i mitt liv. Mellom min interesse for alt gammelt og det faktumet at jeg faktisk lever i 2018. Resultatet ble en bildeserie bestående av 160 bilder festet rett på veggen. Bildene fungerer som selvportretter hvor jeg selv står omgitt av mine ting. Alt er sortert i farger. På 12 av de i alt 160 bildene er det redigert inn et element som ikke passer helt inn. Dette er et moderne objekt som jeg bruker, men som likevel virker malplassert i min egentlige stil. Tittelen ble derfor “Finn 12 feil”. For at dere skal kunne se litt nærmere på bildene har jeg lagt ved en representant for hver fargen. Helt nederst i innlegget er det en liten tullete film som viser noe av prosessen som ligger bak prosjektet.

Hvilket bilde er deres favoritt?

Hver gjenstand på bildene har sin egen historie. Flere har jeg arvet fra avdøde familiemedlemmer, mens andre har jeg fått av venner. Jeg håper å kunne bruke mitt master prosjekt til å blant annet fordype meg i disse historiene.

Følg gjerne med på mine små eventyr! 

Youtube: KajaKulbraaten

Instagram: @kajakulbraaten

Pinterest: kajakulbraaten
 

Short translation: In this blog post I’m sharing the result of the first of two exams I have to pass before the summer holiday. In this project I was trying the use items from my collection of old object in a creative way. I also touched on the conflict I often face in my everyday life: The fact that I have this passion for the past, but that I still live in a modern world. In 12 of the 160 photos I’ve edited in a modern object. Because of this I’ve chosen to call this work “Finn 12 feil” which translates into something along the line of “Spot 12 flaws”.

Which photo is your favourite?

#50tallet #60tallet #ting #objekter #eiendeler #gjenbruk #kjole #antrekk #retro #perler #norge #stil #vintage #secondhand #krøller #rødelepper #vintagestyle #pinup #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #makeup #pincurls #style #truevintage #objects #materiellkultur

Torsdag forrige uke var det duket for vår andre mastertorsdag. Dette er en kveld som er satt av for å gi oss muligheten til å vise hva vi driver med på studiet. Teknisk sett var dette også min første mulighet til å presentere min kunst utenfor skolen. Vi leier et lokale i nede i sentrum som kanskje gjør det enklere for andre som ikke tilhører Uia å komme på besøk. På de to første bildene i dette innlegget ser dere hvordan jeg forberedte meg til utstillingen. Vi bestemme oss for å kunne vise litt eldre arbeider også for å fylle det store lokale vi har. Det vanskeligste denne gangen var å bestemme hva jeg faktisk skulle ha på utstillingen. Jeg spurte flere venner om deres mening og vi kom sammen frem til en del arbeider som kunne passe.

Her ser dere et lite utvalg.

Jeg valgte ut den delen av rommet som jeg synes passet best. Deretter la jeg alle arbeidene mine utover gulvet for å få en oversikt. Så grupperte jeg de arbeidene som passet best sammen. Dette ble gjort både med tanke på teknikk og farger.

De opphengte arbeidene ble lyssatt med lys i forskjellige farger.

Tidlig i arrangementet hadde vi lagt inn en performance av to masterstudenter som går året over oss.

Tilbake til min utstilling: Dette er et av de nyere arbeidene mine. Jeg har kombinert gamle bilder med fotografier tatt gjennom teleskop. Disse forestiller både fjerne galakser og stjernebilder. De fine og gamle rammene har jeg funnet på ulike bruktbutikker. Ett par har jeg også fått i gave av forskjellige venninner.

Fargene i disse arbeidene passet så fint sammen!

Alltid litt flaut å bli tatt bilde av, mens flere ser på.

Tegninger i blyant og maleri av månen. Denne gruppen er en kombinasjon av både nye og gamle kunstprosjekter.

Vi hadde også organisert tapas for de besøkende. Senere på kvelden ble det musikk og dansing. Hva synes dere om de utstilte arbeidene mine?

Short translation: In this post I’m sharing some photos from an event my class and I put on. This was actually the first time I exhibited my art outside of university. The site of the event is quite big. Because of this we had to combine older and newer works to fill the space. The photos I have presented in the old frames are my most recent project.  I’ve combined old photos with pictures taken of space and galaxies. After we presented our artworks there were tapas, music and dancing.

#kunst #kunstutstilling #utstilling #masterikunstfag #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #art #artexhibition #exhibition #kunstner #blyant #ark #drawing #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #blogger #masterthesis

Jeg har fått flere spørsmål i det siste knyttet til hvordan det går med masteren min. Nå er vi jo på et veldig tidlig stadium, men jeg tenkte jeg kunne dele mine tanker så langt. Helt fra begynnelsen visste jeg at jeg måtte velge noe jeg brenner for. Noe som jeg synes er spesielt interessant eller spennende. Siden vintage og gamle gjenstander spiller en så stor rolle i livet mitt ble dette et naturlig valg. På det nåværende tidspunktet tenker jeg å velge ut noe viktige objekter fra min samling og la disse inngå i det ferdige verket på en eller annen måte.

Vi har foreløpig hatt et par workshop-er hvor vi har arbeidet med å utforme ideene vi har til noe mer visuelt. Dette ser dere resultatet av i dette innlegget. Inspirert av en skisse jeg tegnet i en forelesning valgte jeg ut gjenstander og tegnet disse i tilnærmet riktig skala. Til hver gjenstand skrev jeg ned et par ord om hvorfor disse er viktige for meg, hvem jeg fikk de av osv. I tillegg til alt dette laget jeg også en kort film for å vise at dette faktisk er objekter som jeg bruker på en hverdagslig basis.

Neste steg er jeg fremdeles litt usikker på. Jeg må velge hvilken kunstnerisk teknikk jeg ønsker å benytte meg av og hvordan dette kan gjennomføres. I tillegg til den praktiske delen er det også en teoretisk del som skal besvares. Her handler det mer om metoden og utforskningen som gjøres ved siden av og gjennom det praktiske. Foreløpig føles masteroppgaven som noe veldig stort og skummelt som jeg hele tiden kommer nærmere. Før jeg virkelig skal sette igang med dette prosjektet er det flere oppgaver og koselig arrangementer å se frem til…. heldigvis.

Short translation: In this blog post I’m sharing some thoughts connected to my master thesis. At this point we’re at the early stages, but I’ve already started working, thinking and sketching in preparation for it.

#kunst #kunstner #blyant #ark #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #blogger #artist #masterthesis #fremgang #prosess #progress #process #shortmovie #movie #film

God lørdag søte lesere! Noen av dere har etterlyst innlegg knyttet til eventuelle kunstprosjekter jeg holder på med. Nå er det jo sånn at masterstudiet (som jeg nå går på) hovedsakelig fokuserer på de mer teoretiske områdene innen kunstfag. Dette kan jo for så vidt være spennende, men jeg kjenner et økende behov for å gjøre noe mer utøvende. Med skoledager fra 9-16 og mye pensum som skal leses, blir det svært lite tid til å lage ting. Under denne utdanningen har jeg blitt ekstra oppmerksom på mitt behov for hele tiden å være i kreative prosesser. Det å ha et tema eller et problem som skal løses kunstnerisk er virkelig noe jeg har behov for på en hverdagslig basis. Med en master hvor dette kun er en liten del, føler jeg meg helt tappet for energi og generelt svært lite inspirert. Dette er virkelig en håpløs følelse å gå rundt og kjenne på. Likevel prøver jeg å være positiv, men samtidig kanskje endre litt på mine prioriteringer for å la kunstneren i meg slippe til.

Tegningen jeg skal dele med dere i dag fullførte jeg på en kveld. Dette er utrolig raskt til å være meg! Likevel ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Portrettet forestiller en ung Richard Beymer. Richard er en amerikansk skuespiller, filmskaper og kunstner. Han er nok mest kjent for sine roller i produksjonene West side story og Twin Peaks. Som vanlig har jeg tatt bilder underveis i prosessen. Dette gjør jeg av to grunner: For det første er det gøy å se tilbake på fremgangen. For det andre blir det også enklere å dele stegene med dere.

 Hva synes dere om tegningen?

Noen andre som holder på med noe kreativt for tiden?

Short translation: Showing you guys a new drawing!

#tegning #kunst #kunstner #a4 #portrett #blyant #ark #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #portrait #portraits #blogger #artist

Overskriften sier virkelig alt i forhold til dette prosjektet og innlegget. Jeg har nemlig endelig fullført maleriet som jeg startet på for over et halvt år siden. Blant grunnene til at det har tatt meg så lang tid har blant annet vært det at jeg rett og slett ikke har vært i humør til å male. Dere kan sikkert kjenne dere igjen i dette selv om det handler om noe annet enn kunst. Det er vanskelig å gjøre noe når man absolutt ikke føler for det. I tillegg har det kommer mye i veien spesielt med tanke på fullførelsen av det siste prosjektet i bacheloren. Ideen bak maleriet har jeg hatt lenge. Det endelige resultatet ble kanskje ikke helt slik jeg så for meg, men når man maler uten et referansebilde blir det ofte slik. Jeg er uansett fornøyd med det ferdige bildet og monteringen. På det første fotografiet kan dere se litt av fremgangen. Jeg har for vane å ta bilder underveis slik at jeg kan se tilbake på arbeidet jeg har gjort. Dette er jo også fint når jeg skal dele de ulike prosjektene med dere.

Den vakre gullrammen jeg poserer med på bildene er nok ganske gammel. Akkurat hvor gammel er vanskelig å si. Selve rammen er av tre og detaljene i hjørnene er laget av gips. Siden rammen er gullfarget ønsket jeg også å ha detaljer av gull i selve maleriet. Det var faktisk min lillebror som fisken denne rammen opp av en container under en dugnad. Tenk at noen skulle til å kaste denne fine rammen! Synes fremdeles det er veldig rart. Heldigvis ble lillebror rammens redningsmann! Den skal min søster Kaja ha skal han ha sagt.  Dette skjedd for en del år siden, men jeg synes det var vanskelig å finne ut hva slags type maleri som ville passe. Jeg husker ikke akkurat hva som ga meg ideen om den runde glassvasen og den bugnende blomsterbuketten, men bildet av hva jeg ønsket å male hadde jeg som sagt bare i hodet. Dette kan resultere i et par utfordringer da man må finne ut hvordan lyset treffer og hvordan man i det hele tatt skal male slik at det ser ut som glass. Synes dere at jeg lyktes med dette?  

Later som jeg selv er maleriet før monteringen nedenfor.

Første test med rammen og bildet. Jeg var så spent på hvordan det hele ville se ut på veggen. På grunn av tiden som har gått og rammens tidligere behandling er den blitt ganske skjev. Dette gjorde det litt vanskelig å få plassert lerretet på en slik måte at man kunne unngå glipper mellom de to.

Sånn ble maleriet og rammen seende ut på veggen. Må si jeg ble ganske fornøyd med det hele til slutt. Det er deilig å fullføre prosjekter som man har utsatt lenge! (altfor lenge i dette tilfellet.) I det neste innlegget skal jeg dele noen fine bilder fra årets St. Hans-feiring så husk å titte innom bloggen på onsdag.

  • Hva synes dere?
  • Noen som har prosjekter som de gjerne skulle ha fullført?

Short translation:I finally finished the painting I started last year! What do you guys think?

#maleri #kunst #kunstprosjekt #gammelramme #ramme #gullramme #blå #blomster #blomsterivase #blomsterbukett #gull #rundvase #glassvase #akrylmaling #lerret #mørkt #refleksjon #rose #hortensia #hydrangea #grønt #planter #green #blue #flowers #vase #painting #canvas #gold #art #vintage #vintageframe #antikk #kajakulbraaten