I følge mamma har jeg alltid plukket blomster. På ustø barnebein slapp jeg alt jeg hadde i hendene når jeg fikk øye på en liten hestehov i grøftekanten. Da jeg ble litt større var en av sommerens favorittaktiviteter å lage store og fyldige blomsterkranser. Selv ikke bestefar og lillebror turde protestere når de ble tildelt dette fargerike hodeplagget. Siden den gang har jeg jobbet litt i blomsterbutikk og blitt en ivrig samler av grønne inneplanter. Også i mine kunstprosjekter kommer denne fascinasjonen til uttrykk. Det var ved en slik anledning at jeg oppdaget det viktorianske blomsterspråket. Dette er i realiteten en perfekt kombinasjon av min historieinteresse og gleden ved vakre vekster.

According to my mom, I’ve always enjoyed picking flowers. As a child I would drop everything as soon as I spotted something I could combine into a bouquet. Another one of my favorite activities was to make grand flower crowns. Even my grandfather and little brother didn’t dare protest when I placed my creations on their heads. My love of flowers tend to be prominent even in my art. It was through this that I discovered the language of the flowers. Specifically the version used in Victorian England (1837–1901). 

 

Så mellom avlyste arrangementer, permitteringsvarsler og dystre nyhetssendinger begynte tankene å rulle. Mens tåken dekket Oslogryta i et tykt teppe, satte jeg meg ved skrivebordet. Målet var å gjennomføre noe som kunne tilsette litt kulør til denne nye og fargeløse hverdagen. Midt oppi de stadig høyere tallene på smittede og døde, opplevde jeg et behov for oppmuntring og lyse fremtidstanker. Hva er vel da bedre enn både å få en bukett og et fysisk brev i postkassen? Med slike tanker og med regn hamrende på ruta ble prosjektet #nabobuketten til.

I wanted to create something that could bring a little colour into this dull and uncertain time we’re living in. I myself, felt the need for some encouragement and happy thoughts. What is better than receiving a flower bouquet and a letter in your postbox, when feeling down? This is how the project #nabobukett came to be. The title is put together by the two norwegian words for: 

“Nabo” – Neighbour

“Bukett” – Bouquet

Ved hjelp av en gammel bok om blomsterspråket i viktoriatiden kom jeg frem til bukettens sammensetning. Den gangen utviklet det seg en trend rundt dette å tilegne vekster og blomster en symbolsk betydning. Gjennom buketter og overrekkelsen av disse kunne man sende beskjeder uten å si et eneste ord. Denne praksisen kan nærmest minne om vår tids sms og chat. På den ferdige tegningen kan dere finne vekstene Liljekonvall, Timian, Tusenfryd, Zinnia og Magnolia. Hver og en av disse representere et ord eller en følelse som passer til situasjonen vi nå befinner oss i. Nedenfor har jeg lagt ved skrivet som hører til tegningen. Dette dokumentet inneholder min tenkte fremgangsmåte for gjennomføringen av prosjektet.

With the help on an old victorian book I ended up with five different plants/ flowers in my bouquet. Each of these represent a word or an emotion suitable for the situation we’re all in. In the flower arrangement you can find Thyme, Daisies, Zinnia, Magnolias and Lily of the valley. Further down I’ve written the instructions for the projects and what each flower represent.

Mens jeg skriver dette går printeren for fullt her hjemme. Jeg har kjøpt store konvolutter som skal fylles med hver sin utskrift av tegningen og den medfølgende fremgangsmåten. For hver tur jeg går rundt i nabolaget skal jeg legge noen konvolutter i postkassene. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme der du bor (selvsagt kan prosjektet også deles gjennom e-post og på sosiale medier).  La oss se hvor langt vi kan sende dette oppmuntrende budskapet. La oss pynte både vinduer, dører og husvegger med blomster. Del gjerne også din bukett via hashtagen #nabobuketten.

At the moment I’m printing copies of the flower bouquet, as well as the instructions. My plan is to delivers these in envelopes each time I’m out for a stroll in my neighbourhood. I encourage you to do the same where you live. If you prefer you can also share the project via email or social media. Let’s decorate our windows, doors and walls with flowers. Please share your bouquet and use the hashtag #nabobuketten.

Håper mitt lille kreative bidrag kan spre litt glede både her og der.

I hope my little project can spread some joy and positivity where needed.

 

Nedenfor ser dere skrivet jeg har lagt i konvoluttene.

Lily of the valley – Return of happiness 

Thyme – Courage, strength 

Daisy – Hope

Zinnia – Thoughts of absent friends 

Magnolia – Love of nature 

 

THE STEPS ARE SIMPLE:

  1. Colour in the drawing. Feel free to choose the colors you like the best.
  2. Hang the finished artwork in your window/ on your door. Feel free to take a picture of the bouquet and share the project on social media. Send the drawing to those who are contributing in this strange situation and/ or are in need of a little extra encouragement. Use the hashtag: #nabobuketten
  3. Talk about what the different flowers represent. Why do you think these were chosen?
  4. Remind each other that things will change for the better. 

DEL 1!    //   Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project. 

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of ​​recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake. 

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to  cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!

 

 

 

Fjorårets innlegg: Da Maud kom hjem

Følelsene som oppstår når man avslutter et stort kunstprosjekt er ofte nokså blandende. Naturlig nok opplever man en voldsom glede for at tegningen, trykket, skulpturen eller maleriet er ferdig. På samme tid er sluttfasen til en slik prosess litt trist. Midt i all den overveldende gleden opplever jeg ofte en følelse av tomhet. Hva i all verden skal jeg finne på nå? Hva skal bli mitt neste kreative prosjekt? Likevel er det hovedsakelig positive følelser som settes i sving når slike arbeider er fullført. I oktober i fjor gikk jeg til innkjøpt av gullrammen etterfulgt av et lerret som passet inni. På dette tidspunktet var jeg midt i arbeidet med mitt masterprosjekt. Av denne grunn måtte maleriet komme i andre rekke. Jeg arbeidet kun med det når jeg hadde overskudd eller følte et behov for å gjøre noe helt annet.

The feelings that may arise when you finish a large art project are often quite mixed. Naturally, one experiences a great happiness that the drawing, print, sculpture or painting is completed. At the same time, the final phase of such a process is somewhat sad. Amid all the overwhelming joy, I often feel a sense of emptiness. What on earth shall I do now? What will be my next creative project? Nevertheless, there are mainly positive emotions to be felt when works such as this painting is done. In October last year I went shopping for the gold frame and canvas to match. At the time, I was in the middle of working on my master thesis. For this reason, the painting was not my priority. I worked on it when I had the time or felt a need to do something completely different.

Flere av dere kjenner kanskje igjen motivet maleriet er inspirert av. Fotografiet som jeg har tatt utgangspunkt i viser meg på stranden nedenfor Roald Amundsens hus på Svartskog. Min skikkelse står med ryggen mot fotografen. Jeg er iført en lang og lys vintagekjole som på grunn av lengden berører den kalde sanden. På hodet balanseres en hvit bredbremmet hatt som jeg selv har dekorert med blomster i blått og fiolett. Jeg står der så rak jeg kan, mens hælene mine synker ned i det bløte underlaget. Både dette maleriet og det originale fotografiet er en hyllest til skipet som er å se i øvre del av motivet. Dette er Amundsen skip som fikk navnet Maud. Da bildet ble tatt hyllet skuta sin tidligere eier og hans hjem. Etter nesten 90 år under is og vann var det stort å kunne oppleve hennes tilbakekomst.

Several of you might recognize the picture that inspired this painting. The photograph that I based this work on shows little me on the beach below Roald Amundsen’s house on Svartskog. I’m standing with my back to the photographer. I’m wearing a long and light vintage dress that, due to its length, touches the cold sand. On my head there is a wide-brimmed hat that I decorated with blue and purple flowers. Both this painting and the original photo is my tribute to a magnificent ship: Amundsen’s vessel named Maud. When the photo was taken, the ship paid tribute to its former owner and his home. After almost 90 years in ice and cold water, I felt privileged to experience her return.

Arbeidet med å fikse den gamle rammen / fixing the old frame.

Allerede da jeg overførte bildene fra denne spesielle dagen så jeg flere av fotografiene som potensielle motiver for et maleri. Spenningene som lå der mellom min egen tid, mine interesser, stedet jeg befant meg på, båten og antrekket kunne være spennende å utforske videre. Lerretet jeg valgte denne gangen har et format på 50×70 cm.

When I was uploading the photos from this special day, I saw several of the photographs as potential candidates for a painting. The connections that existed between my own time, my interests, the location, the boat and my outfit was very interesting. The canvas I chose this time is 50×70 cm.

Jeg har som jeg pleier valgt å bruke akrylmaling. Selv om jeg ikke kopierte fotografiet direkte, ble det en del utfordringer underveis. Jeg har for eksempel prøvd å male havet 4 ganger før jeg ble helt fornøyd. Arbeidet med dette maleriet har vært en svært lang prosess. Både masteren og sykdom har forhindret fremgangen. Nå som jeg endelig er ferdig føles det nokså bra. Den gullfargede rammen som jeg kjøpte på en bruktbutikk på Grünerløkka, bidrar virkelig til å løfte helhetsinntrykket. Den neste problematikken jeg nå står ovenfor er å finne et passende sted hvor maleriet kan henge. Siden jeg nå har flyttet tilbake inn på pikeværelsen er plassen noe begrenset. Satser likevel på at jeg finner en løsning.

Per usual I have chosen to use acrylic paint. Although I didn’t copy the photograph directly, there were some challenges along the way. For example, I had to paint the ocean 4 times before I was completely satisfied. The processes with finishing this painting has been a very long one. Both my master thesis and ill health has been hurdles to overcome. Now that I’m finally done it feels pretty good. The gold-colored frame that I bought at a second-hand shop on Grünerløkka really helps to lift the overall impression. The next problem I’m facing is to find a suitable place for the painting to hang. Since I’ve now moved back to my parents, space is somewhat limited. I’ sure I can find a solution though.

Hva synes dere om det ferdige maleriet?

Har noen av dere et kreativt prosjekt på gang?

 

What do you think of the finished painting?

Do any of you have a creative project underway?

 

#amundsen #svartskog #maleri #kunst #minkunst #ferdig #akryl #akrylmaling #vintage #historisk #roaldamundsen #oppegård #natur #hav #lerret #ramme #gullramme #kreativ #prosjekt #skip #maud #polarskutamaud #polarskipetmaud #flagg #vimpel

 

Nå er det en stund siden jeg har vært aktiv her på bloggen. Dette kjennes egentlig litt trist, men som dere sikkert forstår må man noen ganger skifte litt på prioriteringene sine. Som en avslutning på første året av masteren har vi to ganske intensive eksamener vi skal igjennom. Bildene dere ser i dette innlegget er resultatet av den første eksamenen som jeg nettopp har fullført. Jeg er allerede nå godt inn i neste eksamensperiode. Hei hvor det går!

Til en av semesterets avsluttende eksamener har jeg arbeidet med foto. Det vil bli for omfattende å gå inn på den teoretiske biten her, så jeg velger heller å fokusere på det kunstneriske resultatet. Kort fortalt har jeg arbeidet med min samling av eldre gjenstander. Jeg har sett litt på hvordan vi bruker foto til å iscenesette oss selv eller den vi ønsker å være. I tillegg til dette har jeg arbeidet med den kontrasten som finnes i mitt liv. Mellom min interesse for alt gammelt og det faktumet at jeg faktisk lever i 2018. Resultatet ble en bildeserie bestående av 160 bilder festet rett på veggen. Bildene fungerer som selvportretter hvor jeg selv står omgitt av mine ting. Alt er sortert i farger. På 12 av de i alt 160 bildene er det redigert inn et element som ikke passer helt inn. Dette er et moderne objekt som jeg bruker, men som likevel virker malplassert i min egentlige stil. Tittelen ble derfor “Finn 12 feil”. For at dere skal kunne se litt nærmere på bildene har jeg lagt ved en representant for hver fargen. Helt nederst i innlegget er det en liten tullete film som viser noe av prosessen som ligger bak prosjektet.

Hvilket bilde er deres favoritt?

Hver gjenstand på bildene har sin egen historie. Flere har jeg arvet fra avdøde familiemedlemmer, mens andre har jeg fått av venner. Jeg håper å kunne bruke mitt master prosjekt til å blant annet fordype meg i disse historiene.

Følg gjerne med på mine små eventyr! 

Youtube: KajaKulbraaten

Instagram: @kajakulbraaten

Pinterest: kajakulbraaten
 

Short translation: In this blog post I’m sharing the result of the first of two exams I have to pass before the summer holiday. In this project I was trying the use items from my collection of old object in a creative way. I also touched on the conflict I often face in my everyday life: The fact that I have this passion for the past, but that I still live in a modern world. In 12 of the 160 photos I’ve edited in a modern object. Because of this I’ve chosen to call this work “Finn 12 feil” which translates into something along the line of “Spot 12 flaws”.

Which photo is your favourite?

#50tallet #60tallet #ting #objekter #eiendeler #gjenbruk #kjole #antrekk #retro #perler #norge #stil #vintage #secondhand #krøller #rødelepper #vintagestyle #pinup #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #makeup #pincurls #style #truevintage #objects #materiellkultur

Torsdag forrige uke var det duket for vår andre mastertorsdag. Dette er en kveld som er satt av for å gi oss muligheten til å vise hva vi driver med på studiet. Teknisk sett var dette også min første mulighet til å presentere min kunst utenfor skolen. Vi leier et lokale i nede i sentrum som kanskje gjør det enklere for andre som ikke tilhører Uia å komme på besøk. På de to første bildene i dette innlegget ser dere hvordan jeg forberedte meg til utstillingen. Vi bestemme oss for å kunne vise litt eldre arbeider også for å fylle det store lokale vi har. Det vanskeligste denne gangen var å bestemme hva jeg faktisk skulle ha på utstillingen. Jeg spurte flere venner om deres mening og vi kom sammen frem til en del arbeider som kunne passe.

Her ser dere et lite utvalg.

Jeg valgte ut den delen av rommet som jeg synes passet best. Deretter la jeg alle arbeidene mine utover gulvet for å få en oversikt. Så grupperte jeg de arbeidene som passet best sammen. Dette ble gjort både med tanke på teknikk og farger.

De opphengte arbeidene ble lyssatt med lys i forskjellige farger.

Tidlig i arrangementet hadde vi lagt inn en performance av to masterstudenter som går året over oss.

Tilbake til min utstilling: Dette er et av de nyere arbeidene mine. Jeg har kombinert gamle bilder med fotografier tatt gjennom teleskop. Disse forestiller både fjerne galakser og stjernebilder. De fine og gamle rammene har jeg funnet på ulike bruktbutikker. Ett par har jeg også fått i gave av forskjellige venninner.

Fargene i disse arbeidene passet så fint sammen!

Alltid litt flaut å bli tatt bilde av, mens flere ser på.

Tegninger i blyant og maleri av månen. Denne gruppen er en kombinasjon av både nye og gamle kunstprosjekter.

Vi hadde også organisert tapas for de besøkende. Senere på kvelden ble det musikk og dansing. Hva synes dere om de utstilte arbeidene mine?

Short translation: In this post I’m sharing some photos from an event my class and I put on. This was actually the first time I exhibited my art outside of university. The site of the event is quite big. Because of this we had to combine older and newer works to fill the space. The photos I have presented in the old frames are my most recent project.  I’ve combined old photos with pictures taken of space and galaxies. After we presented our artworks there were tapas, music and dancing.

#kunst #kunstutstilling #utstilling #masterikunstfag #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #art #artexhibition #exhibition #kunstner #blyant #ark #drawing #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #blogger #masterthesis

Jeg har fått flere spørsmål i det siste knyttet til hvordan det går med masteren min. Nå er vi jo på et veldig tidlig stadium, men jeg tenkte jeg kunne dele mine tanker så langt. Helt fra begynnelsen visste jeg at jeg måtte velge noe jeg brenner for. Noe som jeg synes er spesielt interessant eller spennende. Siden vintage og gamle gjenstander spiller en så stor rolle i livet mitt ble dette et naturlig valg. På det nåværende tidspunktet tenker jeg å velge ut noe viktige objekter fra min samling og la disse inngå i det ferdige verket på en eller annen måte.

Vi har foreløpig hatt et par workshop-er hvor vi har arbeidet med å utforme ideene vi har til noe mer visuelt. Dette ser dere resultatet av i dette innlegget. Inspirert av en skisse jeg tegnet i en forelesning valgte jeg ut gjenstander og tegnet disse i tilnærmet riktig skala. Til hver gjenstand skrev jeg ned et par ord om hvorfor disse er viktige for meg, hvem jeg fikk de av osv. I tillegg til alt dette laget jeg også en kort film for å vise at dette faktisk er objekter som jeg bruker på en hverdagslig basis.

Neste steg er jeg fremdeles litt usikker på. Jeg må velge hvilken kunstnerisk teknikk jeg ønsker å benytte meg av og hvordan dette kan gjennomføres. I tillegg til den praktiske delen er det også en teoretisk del som skal besvares. Her handler det mer om metoden og utforskningen som gjøres ved siden av og gjennom det praktiske. Foreløpig føles masteroppgaven som noe veldig stort og skummelt som jeg hele tiden kommer nærmere. Før jeg virkelig skal sette igang med dette prosjektet er det flere oppgaver og koselig arrangementer å se frem til…. heldigvis.

Short translation: In this blog post I’m sharing some thoughts connected to my master thesis. At this point we’re at the early stages, but I’ve already started working, thinking and sketching in preparation for it.

#kunst #kunstner #blyant #ark #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #blogger #artist #masterthesis #fremgang #prosess #progress #process #shortmovie #movie #film

God lørdag søte lesere! Noen av dere har etterlyst innlegg knyttet til eventuelle kunstprosjekter jeg holder på med. Nå er det jo sånn at masterstudiet (som jeg nå går på) hovedsakelig fokuserer på de mer teoretiske områdene innen kunstfag. Dette kan jo for så vidt være spennende, men jeg kjenner et økende behov for å gjøre noe mer utøvende. Med skoledager fra 9-16 og mye pensum som skal leses, blir det svært lite tid til å lage ting. Under denne utdanningen har jeg blitt ekstra oppmerksom på mitt behov for hele tiden å være i kreative prosesser. Det å ha et tema eller et problem som skal løses kunstnerisk er virkelig noe jeg har behov for på en hverdagslig basis. Med en master hvor dette kun er en liten del, føler jeg meg helt tappet for energi og generelt svært lite inspirert. Dette er virkelig en håpløs følelse å gå rundt og kjenne på. Likevel prøver jeg å være positiv, men samtidig kanskje endre litt på mine prioriteringer for å la kunstneren i meg slippe til.

Tegningen jeg skal dele med dere i dag fullførte jeg på en kveld. Dette er utrolig raskt til å være meg! Likevel ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Portrettet forestiller en ung Richard Beymer. Richard er en amerikansk skuespiller, filmskaper og kunstner. Han er nok mest kjent for sine roller i produksjonene West side story og Twin Peaks. Som vanlig har jeg tatt bilder underveis i prosessen. Dette gjør jeg av to grunner: For det første er det gøy å se tilbake på fremgangen. For det andre blir det også enklere å dele stegene med dere.

 Hva synes dere om tegningen?

Noen andre som holder på med noe kreativt for tiden?

Short translation: Showing you guys a new drawing!

#tegning #kunst #kunstner #a4 #portrett #blyant #ark #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #portrait #portraits #blogger #artist

Overskriften sier virkelig alt i forhold til dette prosjektet og innlegget. Jeg har nemlig endelig fullført maleriet som jeg startet på for over et halvt år siden. Blant grunnene til at det har tatt meg så lang tid har blant annet vært det at jeg rett og slett ikke har vært i humør til å male. Dere kan sikkert kjenne dere igjen i dette selv om det handler om noe annet enn kunst. Det er vanskelig å gjøre noe når man absolutt ikke føler for det. I tillegg har det kommer mye i veien spesielt med tanke på fullførelsen av det siste prosjektet i bacheloren. Ideen bak maleriet har jeg hatt lenge. Det endelige resultatet ble kanskje ikke helt slik jeg så for meg, men når man maler uten et referansebilde blir det ofte slik. Jeg er uansett fornøyd med det ferdige bildet og monteringen. På det første fotografiet kan dere se litt av fremgangen. Jeg har for vane å ta bilder underveis slik at jeg kan se tilbake på arbeidet jeg har gjort. Dette er jo også fint når jeg skal dele de ulike prosjektene med dere.

Den vakre gullrammen jeg poserer med på bildene er nok ganske gammel. Akkurat hvor gammel er vanskelig å si. Selve rammen er av tre og detaljene i hjørnene er laget av gips. Siden rammen er gullfarget ønsket jeg også å ha detaljer av gull i selve maleriet. Det var faktisk min lillebror som fisken denne rammen opp av en container under en dugnad. Tenk at noen skulle til å kaste denne fine rammen! Synes fremdeles det er veldig rart. Heldigvis ble lillebror rammens redningsmann! Den skal min søster Kaja ha skal han ha sagt.  Dette skjedd for en del år siden, men jeg synes det var vanskelig å finne ut hva slags type maleri som ville passe. Jeg husker ikke akkurat hva som ga meg ideen om den runde glassvasen og den bugnende blomsterbuketten, men bildet av hva jeg ønsket å male hadde jeg som sagt bare i hodet. Dette kan resultere i et par utfordringer da man må finne ut hvordan lyset treffer og hvordan man i det hele tatt skal male slik at det ser ut som glass. Synes dere at jeg lyktes med dette?  

Later som jeg selv er maleriet før monteringen nedenfor.

Første test med rammen og bildet. Jeg var så spent på hvordan det hele ville se ut på veggen. På grunn av tiden som har gått og rammens tidligere behandling er den blitt ganske skjev. Dette gjorde det litt vanskelig å få plassert lerretet på en slik måte at man kunne unngå glipper mellom de to.

Sånn ble maleriet og rammen seende ut på veggen. Må si jeg ble ganske fornøyd med det hele til slutt. Det er deilig å fullføre prosjekter som man har utsatt lenge! (altfor lenge i dette tilfellet.) I det neste innlegget skal jeg dele noen fine bilder fra årets St. Hans-feiring så husk å titte innom bloggen på onsdag.

  • Hva synes dere?
  • Noen som har prosjekter som de gjerne skulle ha fullført?

Short translation:I finally finished the painting I started last year! What do you guys think?

#maleri #kunst #kunstprosjekt #gammelramme #ramme #gullramme #blå #blomster #blomsterivase #blomsterbukett #gull #rundvase #glassvase #akrylmaling #lerret #mørkt #refleksjon #rose #hortensia #hydrangea #grønt #planter #green #blue #flowers #vase #painting #canvas #gold #art #vintage #vintageframe #antikk #kajakulbraaten

For et par uker siden hadde vi den offisielle åpningen av vår bachelorutstilling. I flere uker nå har vi arbeidet hver for oss med svært ulike prosjekter. Vi har også sammen designet og planlagt fingermat, taler, selve utstillingen og alt det andre som hører med til en slik anledning. Jeg valgte å være i PR- gruppen og fikk i oppgave å designe katalogen til utstillingen i programmet Indesign. Fra før av hadde jeg liten erfaring med dette programmet med det gikk overraskende bra og det virket som om folk var fornøyde med det endelige resultatet. I dette innlegget ønsker jeg å dele bilder av arbeidene og av kvelden slik at de som ikke hadde anledning til å komme kan få et lite innblikk i hvordan stemningen var. Under bildene av hvert verk har jeg fått lov til å bruke studentenes egen katalogtekst der de kort forteller litt om arbeidet og bakgrunnen.

Planlegging av kveldens antrekk og tilbehør.

Det første verket står jeg inni her. Dette arbeidet har fått navnet Isbiten:  

Stine Hildre er opptatt det paradoksale i norsk politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å kutte i olje- og gassutvinning. Samtidig deler olje- og energidepartementet ut utvinningstillatelser i Barentshavet, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin unike regnskog, men verner ikke sin egen unike natur i områdene rundt Arktis.

Med gjenbruksplast som hovedmateriale og lys som viktigste medium, settes søkelyset på ambivalensen i norsk miljøpolitikk.

Premiere: I dette prosjektet arbeider Anna med sine sanseopplevelser knyttet til Gamle Agder Teater, Teateret. Teateret har vekket minner fra Annas barndom, hvor kostymeverkstedet ( i Lozovaya Teater- og konserthus i Ukraina) var hennes barnerom. Draperi, pynt, dekorative stoffer, friske farger, dristige kombinasjoner, drama, skuespill – alt dette har hun vokste opp med siden moren var syerske. Men møtet med et mennesketomt, nedfallen og slitt teaterbygg har også vekket andre opplevelser.

Ved hjelp av ull som materiale og sterke farger ønsker Anna å bringe tilbake noe av det som karakteriserte hennes barndoms teateropplevelser, koplet med de følelsene den foreliggende teaterbygningen innbyr til. På en slik måte antyder installasjonen hennes at man alltid tar med seg sine egne erfaringer i et kunstmøte og at enhver kunstnerisk opplevelse preges av dette.

I FARESONEN: “Knowledge is only rumour until it is in the muscle” (Ordtak, Goroka folket)

Goroka folket lever i høyfjellet av Papa Ny-Guinea, Indonesia. Deres estetiske formspråk er helt unikt. Spesielt mennene bruker sminke, utsmykninger og dekorativ bekledning for å utrykke seg. De lever i pakt med naturen, livnærer seg av jakt og ellers det som måtte finnes av planter, frukt og bær.

Hva kan vi lære av verdens urbefolkningsstammer?

Bordet “I FARESONEN?” er en hyllest til Goroka folket, og øvrige urbefolkningssamfunn. Med det ønsker Eli Linea å sette søkelyset på Teakhogst i Sørøst-Asia og fremme gjenbruk som en viktig faktor i en bærekraftig utvikling.

Mitt usynlige mørke: Gjennom en fenomenologisk prosess har Celina vært opptatt av temaet psykisk helse. Et tema som noen kan kjenne seg igjen i, men også et tema som burde få større fokus og bevissthet i skolen. Celina har gjennom dette temaet gått gjennom en personlig prosess om å utforske en følelse. Hun har valgt å begrense seg til temaet «angst», som også kan være så mangt, men i denne sammenhengen har det vært viktig å formidle hvordan hun selv opplever angsten. Angst for Celina kan sammenlignes med en mørk sky av sammenflettede tråder som kryper seg gjennom rommet og omfavner henne.

Ved å utforske forskjellige metoder på materialet tekstil har hun begrenset seg til varmebehandling av syntetiske stoffer. Dette har vært en utfordrende prosess, da utfallet av det skapende arbeidet har vært vanskelig å kontrollere, men det gjenspeiler også det ødeleggende og ukontrollerbare i angsten. Ved å knytte sammen tema og metode har hun utformet en tekstur og form som gjenforteller et indre bilde.

Trå varsomt: Ingrid er opptatt av hvordan prestasjonspress spiller en stor rolle i dagens samfunn. Samfunnets forventninger kan oppleves som stressende og pressende for veldig mange unge mennesker, og dette resulterer i at de ikke føler seg bra nok. Et menneskets følelse av verdi burde ikke være betinget til å prestere og levere. Ingen er perfekte, og vi må bli flinkere til å se det vakre i det uperfekte.

Ingrids arbeid tar utgangspunkt i dette temaet hvor hun formidler sine tanker, følelser og opplevelser av problemet. Hun bruker porselenens kvaliteter for å uttrykke en opplevelse av skjørhet og sårbarhet. Hvordan er det å leve med følelsene utenpå huden? Skal man utfordre sine begrensninger ved å trå ut av det beskyttende skallet sitt, når man da risikerer å trigge ubehagelige følelser?

Et bidrag?: “En bombe sprenger utenfor soveromsvinduet ditt. Faren din blir gjemt bort på badet, og mor lyver til soldatene som kommer på døren, om at far er død..” – Hva gjør du? For oss som sitter i trygge hjem og ser dette på tv og i sosiale medier, kan det være vanskelig å forstå. Forferdelige bilder flommer over skjermene. Tanker om å hjelpe til føles påtrengende, men blir ofte ikke gjennomført. Med verket “Et bidrag?” vil Emilie gi sitt bidrag etter flukten fra hjemlandet. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen fascinasjon for en enkel toveteknikk som hun har ønsket å dele med unge voksene flyktninger. Ved hjelp av workshops og relasjonell estetikk som kunstnerisk strategi har tovingen åpnet opp for gode samtaler i etterkant av flukten. Hundrevis av tovede steiner utgjør installasjonen, som igjen kan invitere til nye tanker, samtaler, handlinger og relasjoner..

Havets ombudsmann!: Ann-Brit tar utgangspunkt i problematikken knyttet til plast i havet.  Oppdagelsen av gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen ble for henne en vekker.  Med dette arbeidet stiller hun spørsmål ved om vi kan gjøre noe annet med plasten enn å kaste den? Kan plast brukes på samme måte som tekstiler? Går det for eksempel an å brodere på den?

Lørdag 18 mars var det strandryddedag i Aust-Agder, og Ann-Brit plukket søppel på Spornes på utsiden av Tromøya. Plasten hun fant har hun brukt i denne drakten. Den som tar den på blir havets ombudsmann, og tar på seg ansvaret med å beskytte havet og tale dets sak! Hvis denne utviklingen får fortsette er det i 2050 mer plast enn fisk i havet!!

Under er noen stillbilder fra mitt videoprosjekt. På grunn av mediet var det ganske vanskelig å ta bilder av selve installasjonen. Filmen var todelt slik at man først fikk et innblikk i mer generelle tanker om det å huske tilbake for så å fokusere på de utvalgte minnene.

Kunsten å huske: Kaja Kulbraaten sitt bachelorprosjekt tar utgangspunkt i hennes interesse for historie og svunnen estetikk. Den overhengende tematikken for arbeidet har vært minner og bevaring av hverdagslige episoder fra tidligere tider. Den endelige video installasjonen er basert på ulike former for dokumentasjon samlet under besøk hos tre eldre mennesker. Dette materialet består av fotografer og film fra deres hjem, samt opptak av samtalene. I tillegg til dette har studenten fått tilgang til personlige filmopptak. Målet for prosjektet har vært å fange opp og dokumentere et skjørt øyeblikk fra hver av disse. En erindring som mest sannsynlig ville ha forsvunnet når innehaveren selv går bort. I løpet av filmen får man innblikk i minnene både gjennom personenes egne ord og studenten sin poetiske tolkning av deres opplevelse gjennom digitale malerier. Kulbraaten sitt valg av tema ga også muligheten til å gi noe tilbake til de som har hjulpet henne mot det endelige resultatet i form av interesse for deres liv og digital bevaring av en liten bit av deres lange livsløp.

Åpningen av utstillingen gikk over all forventing og det manglet ikke på positive tilbakemeldinger fra de besøkende. Det er deilig å se hvordan en så lang prosess preget av fortvilelse, usikkerhet og problemløsning kan resultere i en så fin avslutning. Som prikken over i-en var jeg så heldig å få denne fine ringen av mine foreldre som et minne og en belønning for gjennomføringen.

Her er min lille fine klasse under åpningen <3

Short translation:In this blog post I’m going to be sharing come pictures from our art exhibition. This is the last time the class and I get to present our projects together as a group.

#kunst #kunstutstilling #utstilling #bachelor #bachelorikunstoghåndverk #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #odderøya #plast #teak #porselen #ull #installasjon #art #artexhibition #exhibition