En eksamen her og en eksamen der

Nå er det en stund siden jeg har vært aktiv her på bloggen. Dette kjennes egentlig litt trist, men som dere sikkert forstår må man noen ganger skifte litt på prioriteringene sine. Som en avslutning på første året av masteren har vi to ganske intensive eksamener vi skal igjennom. Bildene dere ser i dette innlegget er resultatet av den første eksamenen som jeg nettopp har fullført. Jeg er allerede nå godt inn i neste eksamensperiode. Hei hvor det går!

Til en av semesterets avsluttende eksamener har jeg arbeidet med foto. Det vil bli for omfattende å gå inn på den teoretiske biten her, så jeg velger heller å fokusere på det kunstneriske resultatet. Kort fortalt har jeg arbeidet med min samling av eldre gjenstander. Jeg har sett litt på hvordan vi bruker foto til å iscenesette oss selv eller den vi ønsker å være. I tillegg til dette har jeg arbeidet med den kontrasten som finnes i mitt liv. Mellom min interesse for alt gammelt og det faktumet at jeg faktisk lever i 2018. Resultatet ble en bildeserie bestående av 160 bilder festet rett på veggen. Bildene fungerer som selvportretter hvor jeg selv står omgitt av mine ting. Alt er sortert i farger. På 12 av de i alt 160 bildene er det redigert inn et element som ikke passer helt inn. Dette er et moderne objekt som jeg bruker, men som likevel virker malplassert i min egentlige stil. Tittelen ble derfor “Finn 12 feil”. For at dere skal kunne se litt nærmere på bildene har jeg lagt ved en representant for hver fargen. Helt nederst i innlegget er det en liten tullete film som viser noe av prosessen som ligger bak prosjektet.

Hvilket bilde er deres favoritt?

Hver gjenstand på bildene har sin egen historie. Flere har jeg arvet fra avdøde familiemedlemmer, mens andre har jeg fått av venner. Jeg håper å kunne bruke mitt master prosjekt til å blant annet fordype meg i disse historiene.

Følg gjerne med på mine små eventyr! 

Youtube: KajaKulbraaten

Instagram: @kajakulbraaten

Pinterest: kajakulbraaten
 

Short translation: In this blog post I’m sharing the result of the first of two exams I have to pass before the summer holiday. In this project I was trying the use items from my collection of old object in a creative way. I also touched on the conflict I often face in my everyday life: The fact that I have this passion for the past, but that I still live in a modern world. In 12 of the 160 photos I’ve edited in a modern object. Because of this I’ve chosen to call this work “Finn 12 feil” which translates into something along the line of “Spot 12 flaws”.

Which photo is your favourite?

#50tallet #60tallet #ting #objekter #eiendeler #gjenbruk #kjole #antrekk #retro #perler #norge #stil #vintage #secondhand #krøller #rødelepper #vintagestyle #pinup #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #makeup #pincurls #style #truevintage #objects #materiellkultur

Min første kunstutstilling + mastertorsdag

Torsdag forrige uke var det duket for vår andre mastertorsdag. Dette er en kveld som er satt av for å gi oss muligheten til å vise hva vi driver med på studiet. Teknisk sett var dette også min første mulighet til å presentere min kunst utenfor skolen. Vi leier et lokale i nede i sentrum som kanskje gjør det enklere for andre som ikke tilhører Uia å komme på besøk. På de to første bildene i dette innlegget ser dere hvordan jeg forberedte meg til utstillingen. Vi bestemme oss for å kunne vise litt eldre arbeider også for å fylle det store lokale vi har. Det vanskeligste denne gangen var å bestemme hva jeg faktisk skulle ha på utstillingen. Jeg spurte flere venner om deres mening og vi kom sammen frem til en del arbeider som kunne passe.

Her ser dere et lite utvalg.

Jeg valgte ut den delen av rommet som jeg synes passet best. Deretter la jeg alle arbeidene mine utover gulvet for å få en oversikt. Så grupperte jeg de arbeidene som passet best sammen. Dette ble gjort både med tanke på teknikk og farger.

De opphengte arbeidene ble lyssatt med lys i forskjellige farger.

Tidlig i arrangementet hadde vi lagt inn en performance av to masterstudenter som går året over oss.

Tilbake til min utstilling: Dette er et av de nyere arbeidene mine. Jeg har kombinert gamle bilder med fotografier tatt gjennom teleskop. Disse forestiller både fjerne galakser og stjernebilder. De fine og gamle rammene har jeg funnet på ulike bruktbutikker. Ett par har jeg også fått i gave av forskjellige venninner.

Fargene i disse arbeidene passet så fint sammen!

Alltid litt flaut å bli tatt bilde av, mens flere ser på.

Tegninger i blyant og maleri av månen. Denne gruppen er en kombinasjon av både nye og gamle kunstprosjekter.

Vi hadde også organisert tapas for de besøkende. Senere på kvelden ble det musikk og dansing. Hva synes dere om de utstilte arbeidene mine?

Short translation: In this post I’m sharing some photos from an event my class and I put on. This was actually the first time I exhibited my art outside of university. The site of the event is quite big. Because of this we had to combine older and newer works to fill the space. The photos I have presented in the old frames are my most recent project.  I’ve combined old photos with pictures taken of space and galaxies. After we presented our artworks there were tapas, music and dancing.

#kunst #kunstutstilling #utstilling #masterikunstfag #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #art #artexhibition #exhibition #kunstner #blyant #ark #drawing #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #blogger #masterthesis

Masteroppgaven så langt

Jeg har fått flere spørsmål i det siste knyttet til hvordan det går med masteren min. Nå er vi jo på et veldig tidlig stadium, men jeg tenkte jeg kunne dele mine tanker så langt. Helt fra begynnelsen visste jeg at jeg måtte velge noe jeg brenner for. Noe som jeg synes er spesielt interessant eller spennende. Siden vintage og gamle gjenstander spiller en så stor rolle i livet mitt ble dette et naturlig valg. På det nåværende tidspunktet tenker jeg å velge ut noe viktige objekter fra min samling og la disse inngå i det ferdige verket på en eller annen måte.

Vi har foreløpig hatt et par workshop-er hvor vi har arbeidet med å utforme ideene vi har til noe mer visuelt. Dette ser dere resultatet av i dette innlegget. Inspirert av en skisse jeg tegnet i en forelesning valgte jeg ut gjenstander og tegnet disse i tilnærmet riktig skala. Til hver gjenstand skrev jeg ned et par ord om hvorfor disse er viktige for meg, hvem jeg fikk de av osv. I tillegg til alt dette laget jeg også en kort film for å vise at dette faktisk er objekter som jeg bruker på en hverdagslig basis.

Neste steg er jeg fremdeles litt usikker på. Jeg må velge hvilken kunstnerisk teknikk jeg ønsker å benytte meg av og hvordan dette kan gjennomføres. I tillegg til den praktiske delen er det også en teoretisk del som skal besvares. Her handler det mer om metoden og utforskningen som gjøres ved siden av og gjennom det praktiske. Foreløpig føles masteroppgaven som noe veldig stort og skummelt som jeg hele tiden kommer nærmere. Før jeg virkelig skal sette igang med dette prosjektet er det flere oppgaver og koselig arrangementer å se frem til…. heldigvis.

Short translation: In this blog post I’m sharing some thoughts connected to my master thesis. At this point we’re at the early stages, but I’ve already started working, thinking and sketching in preparation for it.

#kunst #kunstner #blyant #ark #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #blogger #artist #masterthesis #fremgang #prosess #progress #process #shortmovie #movie #film

En tegning på en kveld!

God lørdag søte lesere! Noen av dere har etterlyst innlegg knyttet til eventuelle kunstprosjekter jeg holder på med. Nå er det jo sånn at masterstudiet (som jeg nå går på) hovedsakelig fokuserer på de mer teoretiske områdene innen kunstfag. Dette kan jo for så vidt være spennende, men jeg kjenner et økende behov for å gjøre noe mer utøvende. Med skoledager fra 9-16 og mye pensum som skal leses, blir det svært lite tid til å lage ting. Under denne utdanningen har jeg blitt ekstra oppmerksom på mitt behov for hele tiden å være i kreative prosesser. Det å ha et tema eller et problem som skal løses kunstnerisk er virkelig noe jeg har behov for på en hverdagslig basis. Med en master hvor dette kun er en liten del, føler jeg meg helt tappet for energi og generelt svært lite inspirert. Dette er virkelig en håpløs følelse å gå rundt og kjenne på. Likevel prøver jeg å være positiv, men samtidig kanskje endre litt på mine prioriteringer for å la kunstneren i meg slippe til.

Tegningen jeg skal dele med dere i dag fullførte jeg på en kveld. Dette er utrolig raskt til å være meg! Likevel ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Portrettet forestiller en ung Richard Beymer. Richard er en amerikansk skuespiller, filmskaper og kunstner. Han er nok mest kjent for sine roller i produksjonene West side story og Twin Peaks. Som vanlig har jeg tatt bilder underveis i prosessen. Dette gjør jeg av to grunner: For det første er det gøy å se tilbake på fremgangen. For det andre blir det også enklere å dele stegene med dere.

 Hva synes dere om tegningen?

Noen andre som holder på med noe kreativt for tiden?

Short translation: Showing you guys a new drawing!

#tegning #kunst #kunstner #a4 #portrett #blyant #ark #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #portrait #portraits #blogger #artist

Endelig ferdig!

Overskriften sier virkelig alt i forhold til dette prosjektet og innlegget. Jeg har nemlig endelig fullført maleriet som jeg startet på for over et halvt år siden. Blant grunnene til at det har tatt meg så lang tid har blant annet vært det at jeg rett og slett ikke har vært i humør til å male. Dere kan sikkert kjenne dere igjen i dette selv om det handler om noe annet enn kunst. Det er vanskelig å gjøre noe når man absolutt ikke føler for det. I tillegg har det kommer mye i veien spesielt med tanke på fullførelsen av det siste prosjektet i bacheloren. Ideen bak maleriet har jeg hatt lenge. Det endelige resultatet ble kanskje ikke helt slik jeg så for meg, men når man maler uten et referansebilde blir det ofte slik. Jeg er uansett fornøyd med det ferdige bildet og monteringen. På det første fotografiet kan dere se litt av fremgangen. Jeg har for vane å ta bilder underveis slik at jeg kan se tilbake på arbeidet jeg har gjort. Dette er jo også fint når jeg skal dele de ulike prosjektene med dere.

Den vakre gullrammen jeg poserer med på bildene er nok ganske gammel. Akkurat hvor gammel er vanskelig å si. Selve rammen er av tre og detaljene i hjørnene er laget av gips. Siden rammen er gullfarget ønsket jeg også å ha detaljer av gull i selve maleriet. Det var faktisk min lillebror som fisken denne rammen opp av en container under en dugnad. Tenk at noen skulle til å kaste denne fine rammen! Synes fremdeles det er veldig rart. Heldigvis ble lillebror rammens redningsmann! Den skal min søster Kaja ha skal han ha sagt.  Dette skjedd for en del år siden, men jeg synes det var vanskelig å finne ut hva slags type maleri som ville passe. Jeg husker ikke akkurat hva som ga meg ideen om den runde glassvasen og den bugnende blomsterbuketten, men bildet av hva jeg ønsket å male hadde jeg som sagt bare i hodet. Dette kan resultere i et par utfordringer da man må finne ut hvordan lyset treffer og hvordan man i det hele tatt skal male slik at det ser ut som glass. Synes dere at jeg lyktes med dette?  

Later som jeg selv er maleriet før monteringen nedenfor.

Første test med rammen og bildet. Jeg var så spent på hvordan det hele ville se ut på veggen. På grunn av tiden som har gått og rammens tidligere behandling er den blitt ganske skjev. Dette gjorde det litt vanskelig å få plassert lerretet på en slik måte at man kunne unngå glipper mellom de to.

Sånn ble maleriet og rammen seende ut på veggen. Må si jeg ble ganske fornøyd med det hele til slutt. Det er deilig å fullføre prosjekter som man har utsatt lenge! (altfor lenge i dette tilfellet.) I det neste innlegget skal jeg dele noen fine bilder fra årets St. Hans-feiring så husk å titte innom bloggen på onsdag.

  • Hva synes dere?
  • Noen som har prosjekter som de gjerne skulle ha fullført?

Short translation:I finally finished the painting I started last year! What do you guys think?

#maleri #kunst #kunstprosjekt #gammelramme #ramme #gullramme #blå #blomster #blomsterivase #blomsterbukett #gull #rundvase #glassvase #akrylmaling #lerret #mørkt #refleksjon #rose #hortensia #hydrangea #grønt #planter #green #blue #flowers #vase #painting #canvas #gold #art #vintage #vintageframe #antikk #kajakulbraaten

Avslutning av bachelor og åpning av utstillingen

For et par uker siden hadde vi den offisielle åpningen av vår bachelorutstilling. I flere uker nå har vi arbeidet hver for oss med svært ulike prosjekter. Vi har også sammen designet og planlagt fingermat, taler, selve utstillingen og alt det andre som hører med til en slik anledning. Jeg valgte å være i PR- gruppen og fikk i oppgave å designe katalogen til utstillingen i programmet Indesign. Fra før av hadde jeg liten erfaring med dette programmet med det gikk overraskende bra og det virket som om folk var fornøyde med det endelige resultatet. I dette innlegget ønsker jeg å dele bilder av arbeidene og av kvelden slik at de som ikke hadde anledning til å komme kan få et lite innblikk i hvordan stemningen var. Under bildene av hvert verk har jeg fått lov til å bruke studentenes egen katalogtekst der de kort forteller litt om arbeidet og bakgrunnen.

Planlegging av kveldens antrekk og tilbehør.

Det første verket står jeg inni her. Dette arbeidet har fått navnet Isbiten:  

Stine Hildre er opptatt det paradoksale i norsk politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å kutte i olje- og gassutvinning. Samtidig deler olje- og energidepartementet ut utvinningstillatelser i Barentshavet, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin unike regnskog, men verner ikke sin egen unike natur i områdene rundt Arktis.

Med gjenbruksplast som hovedmateriale og lys som viktigste medium, settes søkelyset på ambivalensen i norsk miljøpolitikk.

Premiere: I dette prosjektet arbeider Anna med sine sanseopplevelser knyttet til Gamle Agder Teater, Teateret. Teateret har vekket minner fra Annas barndom, hvor kostymeverkstedet ( i Lozovaya Teater- og konserthus i Ukraina) var hennes barnerom. Draperi, pynt, dekorative stoffer, friske farger, dristige kombinasjoner, drama, skuespill – alt dette har hun vokste opp med siden moren var syerske. Men møtet med et mennesketomt, nedfallen og slitt teaterbygg har også vekket andre opplevelser.

Ved hjelp av ull som materiale og sterke farger ønsker Anna å bringe tilbake noe av det som karakteriserte hennes barndoms teateropplevelser, koplet med de følelsene den foreliggende teaterbygningen innbyr til. På en slik måte antyder installasjonen hennes at man alltid tar med seg sine egne erfaringer i et kunstmøte og at enhver kunstnerisk opplevelse preges av dette.

I FARESONEN: “Knowledge is only rumour until it is in the muscle” (Ordtak, Goroka folket)

Goroka folket lever i høyfjellet av Papa Ny-Guinea, Indonesia. Deres estetiske formspråk er helt unikt. Spesielt mennene bruker sminke, utsmykninger og dekorativ bekledning for å utrykke seg. De lever i pakt med naturen, livnærer seg av jakt og ellers det som måtte finnes av planter, frukt og bær.

Hva kan vi lære av verdens urbefolkningsstammer?

Bordet “I FARESONEN?” er en hyllest til Goroka folket, og øvrige urbefolkningssamfunn. Med det ønsker Eli Linea å sette søkelyset på Teakhogst i Sørøst-Asia og fremme gjenbruk som en viktig faktor i en bærekraftig utvikling.

Mitt usynlige mørke: Gjennom en fenomenologisk prosess har Celina vært opptatt av temaet psykisk helse. Et tema som noen kan kjenne seg igjen i, men også et tema som burde få større fokus og bevissthet i skolen. Celina har gjennom dette temaet gått gjennom en personlig prosess om å utforske en følelse. Hun har valgt å begrense seg til temaet «angst», som også kan være så mangt, men i denne sammenhengen har det vært viktig å formidle hvordan hun selv opplever angsten. Angst for Celina kan sammenlignes med en mørk sky av sammenflettede tråder som kryper seg gjennom rommet og omfavner henne.

Ved å utforske forskjellige metoder på materialet tekstil har hun begrenset seg til varmebehandling av syntetiske stoffer. Dette har vært en utfordrende prosess, da utfallet av det skapende arbeidet har vært vanskelig å kontrollere, men det gjenspeiler også det ødeleggende og ukontrollerbare i angsten. Ved å knytte sammen tema og metode har hun utformet en tekstur og form som gjenforteller et indre bilde.

Trå varsomt: Ingrid er opptatt av hvordan prestasjonspress spiller en stor rolle i dagens samfunn. Samfunnets forventninger kan oppleves som stressende og pressende for veldig mange unge mennesker, og dette resulterer i at de ikke føler seg bra nok. Et menneskets følelse av verdi burde ikke være betinget til å prestere og levere. Ingen er perfekte, og vi må bli flinkere til å se det vakre i det uperfekte.

Ingrids arbeid tar utgangspunkt i dette temaet hvor hun formidler sine tanker, følelser og opplevelser av problemet. Hun bruker porselenens kvaliteter for å uttrykke en opplevelse av skjørhet og sårbarhet. Hvordan er det å leve med følelsene utenpå huden? Skal man utfordre sine begrensninger ved å trå ut av det beskyttende skallet sitt, når man da risikerer å trigge ubehagelige følelser?

Et bidrag?: “En bombe sprenger utenfor soveromsvinduet ditt. Faren din blir gjemt bort på badet, og mor lyver til soldatene som kommer på døren, om at far er død..” – Hva gjør du? For oss som sitter i trygge hjem og ser dette på tv og i sosiale medier, kan det være vanskelig å forstå. Forferdelige bilder flommer over skjermene. Tanker om å hjelpe til føles påtrengende, men blir ofte ikke gjennomført. Med verket “Et bidrag?” vil Emilie gi sitt bidrag etter flukten fra hjemlandet. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen fascinasjon for en enkel toveteknikk som hun har ønsket å dele med unge voksene flyktninger. Ved hjelp av workshops og relasjonell estetikk som kunstnerisk strategi har tovingen åpnet opp for gode samtaler i etterkant av flukten. Hundrevis av tovede steiner utgjør installasjonen, som igjen kan invitere til nye tanker, samtaler, handlinger og relasjoner..

Havets ombudsmann!: Ann-Brit tar utgangspunkt i problematikken knyttet til plast i havet.  Oppdagelsen av gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen ble for henne en vekker.  Med dette arbeidet stiller hun spørsmål ved om vi kan gjøre noe annet med plasten enn å kaste den? Kan plast brukes på samme måte som tekstiler? Går det for eksempel an å brodere på den?

Lørdag 18 mars var det strandryddedag i Aust-Agder, og Ann-Brit plukket søppel på Spornes på utsiden av Tromøya. Plasten hun fant har hun brukt i denne drakten. Den som tar den på blir havets ombudsmann, og tar på seg ansvaret med å beskytte havet og tale dets sak! Hvis denne utviklingen får fortsette er det i 2050 mer plast enn fisk i havet!!

Under er noen stillbilder fra mitt videoprosjekt. På grunn av mediet var det ganske vanskelig å ta bilder av selve installasjonen. Filmen var todelt slik at man først fikk et innblikk i mer generelle tanker om det å huske tilbake for så å fokusere på de utvalgte minnene.

Kunsten å huske: Kaja Kulbraaten sitt bachelorprosjekt tar utgangspunkt i hennes interesse for historie og svunnen estetikk. Den overhengende tematikken for arbeidet har vært minner og bevaring av hverdagslige episoder fra tidligere tider. Den endelige video installasjonen er basert på ulike former for dokumentasjon samlet under besøk hos tre eldre mennesker. Dette materialet består av fotografer og film fra deres hjem, samt opptak av samtalene. I tillegg til dette har studenten fått tilgang til personlige filmopptak. Målet for prosjektet har vært å fange opp og dokumentere et skjørt øyeblikk fra hver av disse. En erindring som mest sannsynlig ville ha forsvunnet når innehaveren selv går bort. I løpet av filmen får man innblikk i minnene både gjennom personenes egne ord og studenten sin poetiske tolkning av deres opplevelse gjennom digitale malerier. Kulbraaten sitt valg av tema ga også muligheten til å gi noe tilbake til de som har hjulpet henne mot det endelige resultatet i form av interesse for deres liv og digital bevaring av en liten bit av deres lange livsløp.

Åpningen av utstillingen gikk over all forventing og det manglet ikke på positive tilbakemeldinger fra de besøkende. Det er deilig å se hvordan en så lang prosess preget av fortvilelse, usikkerhet og problemløsning kan resultere i en så fin avslutning. Som prikken over i-en var jeg så heldig å få denne fine ringen av mine foreldre som et minne og en belønning for gjennomføringen.

Her er min lille fine klasse under åpningen <3

Short translation:In this blog post I’m going to be sharing come pictures from our art exhibition. This is the last time the class and I get to present our projects together as a group.

#kunst #kunstutstilling #utstilling #bachelor #bachelorikunstoghåndverk #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #odderøya #plast #teak #porselen #ull #installasjon #art #artexhibition #exhibition

Kunstprosjekt: Ljansviadukten


Kilde

Her er et kunstprosjekt som jeg rett og slett har glemt å dele med dere. Dette var et av de siste arbeidene før eksamen så av naturlige grunner var det mye å gjøre i tiden etter dette prosjektet var ferdig. I forhold til denne oppgaven sto vi helt frie til å velge hva vi ønsket å arbeide med. Vi hadde litt over en uke på oss for å fullføre prosjektet. Siden vi ikke hadde fast undervisning for denne uken benyttet jeg anledningen til å ta meg en tur opp til Oslo for å besøke familien. Dette ga meg også nye arenaer for arbeidet. Faget denne oppgaven var knyttet til er kalt stedsrelatert kunst. Som navnet tilsier handler det om å skape arbeider som på en eller annen måte er knyttet til et spesifikt sted. Materialet, formen eller liknende skal skape en forbindelse mellom stedet og kan også være det meningsskapende ved verket. Dette innebærer at arbeidet helt kan miste mening eller tilegne seg et nytt budskap hvis verket blir flyttet fra det tiltenkte stedet. Prosjektet jeg skal vise dere her har en sterk relasjon til stedet og de historiske hendelsene som har utspilt seg her. Jeg forholdt meg til et område i nærheten av der jeg vokste opp sør for Oslo. I denne dalen sto det for mange år siden en stor og kjent jernbanebro. Dette byggverket ble designet av svensk-norske Axel Petersson som da var ingeniør og sjef for statsbanens brokontor. Broen ble bygget over en periode på ca. 4 år, og ble åpnet i 1879. Den var laget av jern, buet svakt og hvilte på 6 støpejern pilarer. Det sies at dette berømte landemerke skal ha vært 36 meter på sitt høyeste og hadde en total lengde på 236 meter. Bro-konstruksjonen skal ha veid over 600 tonn.

Da broen sto ferdig tiltrakk den seg nysgjerrige sjeler fra alle samfunnslag. Den ble til og med besøkt av den tidligere amerikanske presidenten og borgerkrigsgeneralen Ulysses S. Grant (1822-1885). Det ble også satt opp et dampskip som transporterte passasjerer fra hovedstaden og til broen. «Tour – Retour 80 Øre. » Lokomotivet som kjørte over broen ble også drevet frem av damp og det er sagt at kombinasjonen av den høye broen og hvordan vinden blåste gjennom dalen resulterte i at konstruksjonen svaiet ganske kraftig. Broen skal ikke ha vært så veldig bred så togpassasjerene kunne fint titte ned på åkeren langt der nede i dalen. Hvis man tenker seg dette kombinert med bevegeligheten i broen ble det nok litt av en opplevelse. På grunn av behovet for en dobbeltsporet jernbanelinje og moderniseringen av nye lokomotiver ble man til slutt nødt til å flytte sporet. Jernbanebroen som en gang ble beundret av så mange sto nå alene og forlatt. Broen hadde da satt sitt preg på landskapet i over 50 år. I august 1929 la de rundt 76 kg dynamitt på midten av broen. Bare familiene som bodde nærmest konstruksjonen ble informert om det som skulle skje. Eksplosjonen viste seg å være kraftigere enn forventet og mange av menneskene i de omkringliggende områdene opplevde ødelagte ruter, dører som ble slått inn og møbler som ble kastet rundt i rommet. Restene etter broen ble kjøpt av Christiania Spigerverk som skulle bruke metallet til å lage spiker.  Under denne prosessen oppdaget de at metallet var for myk og av så dårlig kvalitet at det ikke ville bli særlig gode spiker av det. Rart å tenke på at materialet kunne holde et helt tog oppe, men ikke kunne gjøres om til spiker. I dag er det ikke så mange spor etter denne store og fine broen, men lokalbefolkningen er for det meste klar over historien knyttet til dette stedet. Broens sørlige brokar er ganske godt bevart og mange anser det som et godt utsiktspunkt over dalen.

For å skape en forbindelse til stedet tok jeg inspirasjon fra historien og jernbanebroen. Jeg brukte planker, spraymaling og lyslenker for å gjenskape togskinnene som en gang omformet det ellers fredfulle landskapet. På bildene i denne posten ser dere resultatet av prosessen.

  • Hva synes dere om arbeidet?
     
  • Hvilket bilde er deres favoritt?
     

Translation: In this blog post I’ll be sharing an art project that I finished quite a while ago. We could choose what we wanted to focus on, but the end result had to be connected to the site what we had chosen for ourselves. The subject for this project was called siterelated art.

I chose to focus on a site where there ones stood a grand and famous railway bridge. This structure was designed by the Swedish-Norwegian structural engineer and inventor Axel Petersson. The bridge was built over a period of approximately 4 years and was opened in 1879; it was made from iron, had a slight curve and rested on 6 cast iron pillars. When the construction of the bridge was finished it attracted people from all walks of life. It was even visited by the former US president and Civil War General Ulysses S. Grant (1822-85). Because of the need for a double-track railway and the modernisation of new locomotives they eventually moved the tracks elsewhere and the bridge that once was famous was made redundant.  By this time the bridge had left its mark on the landscape for over 50 years. In August 1929 they placed around 76 kg of dynamite in the middle of the bridge. Only the families living closest to the structure was informed of the event that was about to happen. The explosion turned out to be more powerful than expected and many of the people in the surrounding areas experienced the smashing of windows, doors being knocked in and furniture thrown around the room. The leftover material was bought by Christiania Spigerverk a factory that still produces nails. During this process they discovered that the metal was too soft and of such a poor quality that it wouldn’t make for good nails.

There is not much left to indicate that there was a railway bridge here, but most of the locals are aware of the history connected to this place. My task was to take inspiration from the history of the site and create something that in a way belonged to this specific area.

 

#minkunst #kunstprosjekt #liadalen #ljan #oslo #stedsrelatert #stedsspesifikt #kunstoghåndverk #uia #ljansviadukten #jernbane #tog #lokomotiv #togskinner #bro #historie #lyslenke #batteri #foto #planker #siterelatedart #railwaybridge #history #myart #art #project #norway #blogger

“Det var en gang…” Mitt siste kunstprosjekt for i år


«Det var en gang…» er en setning som de fleste vil kjenne igjen og danne seg sine egne assosiasjoner fra. Kommer man med dette utsagnet i en samtale med barn dukker det med en gang opp et uttrykk av nysgjerrighet og uhemmet forventing hos barnet. De vet hva de har i vente. Bøker kan tilby et tilfluktssted fra hverdagen og en mulighet til ved hjelp av fantasien å reise inn i en ny verden.


Det finnes flere ordtak som forteller at en bok kan være et vindu eller en dør inn til en annen verden. Dette gjelder kanskje spesielt for bøker om eventyr og fantasi. De egne verdenene som forfatterne har skapt er ofte svært annerledes fra vår egen. Likevel kan vi bruke fantasien til å foreta en reise inn i fortellingen og det blir nesten som om vi er der sammen med eventyrets karakterer. Biblioteker tilbyr hyller på hyller med bøker som man kan bruke til å drømme seg bort til fjerne steder. Som dere kanskje skjønner har det lokale biblioteket vært vår arbeidsplass under denne prosessen.


For å få best mulig plass til verdenene jeg ville skape inni bøkene valgte jeg å lage de selv. Til dette har jeg brukt blant annet papir, arkitektpapp, skinn og gullmaling. Scenene som utspiller seg inni er alle fra kjente eventyr. Dette lille universet er inspirert av en teknikk kalt diorama og er satt sammen av forskjellige silhuetter som forestiller karakterer eller ting fra eventyrene.

Fantasi er en viktig del av det å være menneske. Avdelingen på biblioteket som er tilpasset barn og unge gir en arena for fritt utløp av fantasi og historiefortelling. Gjennom mitt prosjekt ønsker jeg å gjøre et forsøk på å gjenskape den magien jeg opplevde som liten låntaker. Jeg håper at mitt prosjekt kan pirre fantasien hos de små og frembringe nostalgi hos de eldre


Utstillingen skal stå over nyttår hos Kristiansand folkebibliotek for dere som har mulighet for å ta en liten titt.


Klarer du å gjette hvilke fortellinger det er?

Short translation: In this blog post I’ll be sharing some thoughts and photos from my last exam. We have been collaborating with our local library to set up an exhibition of our work related to the site. I chose to focus on the children section and work with the magic of fairy tales

#kunst #minkunst #eksamen #kunstoghåndverk #utstilling #bøker #bibliotek #installasjon #kristiansandfolkebibliotek #eventyr #barneavdelingen #silhuetter #diorama #ledlys #rapunsel #hansoggrete #tommelise #diorama #papir #fairytales #stories #myart

Mine siste kunstprosjekter!

Da var det igjen tid for å dele et par kunstprosjekter som jeg har arbeidet med i den siste tiden med dere. Dette halvåret har vi produsert mye forskjellig på skolen, men jeg har valgt ut de prosjektene jeg ble mest fornøyd med her. Jeg kunne sikkert ha skrevet tusenvis av ord om hver oppgave, men jeg skal forsøke å holde det så kort som mulig. Jeg har begrenset meg ved kun å beskrive det helt essensielle slik at dere forstår hva de ulike oppgavene gikk ut på. Fortell meg gjerne hvilket arbeid du liker best!


Den første oppgaven handlet om to forskjellige typer blikk i dette tilfellet knyttet til en idrett. Det første blikket er det optisk og viser selve arenaen hvor sporten utøves. For å oppnå dette blikket tar man ofte bilder på god avstand slik at man ser selve linjene og omgivelsene. Neste blikk handler om subjektet som gjennomfører aktiviteten. Her går man gjerne nærmere utøveren og tar bilder av detaljer ved enkeltpersonen. Min utvalgte idrett for denne oppgaven var klatring.


De to neste bildene var resultatet fra forrige eksamen jeg utførte. Oppgaven var denne gangen svært åpen og det var ganske utfordrende å finne ut hva man ønsket å jobbe med. Siden faget het visuell kultur valgte jeg å ta for meg forholdet mellom moderne kultur her i form av reklameplakater og mer tradisjonell kunst representer ved Dahls maleri «Fra Stalheim». Ved å bruke reklamen som piksler skapte jeg en optisk illusjon som er givende både nært og på lang avstand.


Dette bildet blir først gjenkjennelig når man står på avstand. Ta gjerne et steg tilbake fra dataskjermen for virkelig å se illusjonen. Her er en link til det originale bildet jeg jobbet ut i fra: Dahl, nasjonalmuseet


Her ser dere et utsnitt av mitt digitale maleri. Jeg lagret over 350 ulike reklameplakater for å kunne bygge opp dette verket.


Det siste prosjektet for denne gang faller innenfor en kategori som går under navnet land-art. Jeg har gjennomført et likende prosjekt tidligere så jeg visste hva jeg gikk til for å si det sånn. Land-art innebærer at man går ut i naturen for å lage kunstinstallasjoner. Man benytter som oftest kun naturlige materialer og bygger gjerne videre på naturlige formasjoner på stedet. Denne gangen arbeidet min gruppe i en gammel kalkgruve hvor de eneste sporet etter arbeiderne utenom selve gruven var spor etter såkalte fjellbor/minebor. Det mest fascinerende ved Kalkheia der vi arbeidet er forbindelsen mellom fortid og nåtid. Naturen har nesten tatt over denne glemte arbeidsplassen. For å forsterke den nevnte forbindelsen «limte» vi gule blader i merkene etter borrene med gjørme. Den gule fargen fungerte svært godt og lyste nærmest opp i den ellers mørke hulen.


Short translation:Some pieces of artwork I have been working on the past couple of months! Which one is your favourite?

#kunst #kunstoghåndverk #uia #minearbeider #kunstner #verk #foto #svarthvitt #klatring #dahl #nasjonalromantikk #reklame #plakater #kunsteksamen #art #project #landart #kalkheia #ads #blackandwhite #mine

Portrett tegning – steg for steg

Det går virkelig for lang tid mellom hver gang jeg deler et kunstprosjekt her på bloggen. Derfor tenkte jeg at det virkelig var på tide. Over et tidsspenn på to kvelder ++ har jeg tegnet et lite portrett av mitt favorittpar knyttet til en tv-serie. Jeg har for vane å ta bilder av mine arbeider underveis i prosessen så jeg tenkte kanskje at noen synes det ville være interessant å se hvordan jeg går frem. Dette er kun mobilbilder, men jeg synes kvaliteten er bra nok for å vise steg for steg. Hvis noen ønsker innlegg med tips om portrett tegning eller liknende, legg gjerne igjen en kommentar. Så skal jeg se hva jeg får til.

Siden karakterene jeg har tegnet er så sterkt knyttet til et spesifikt program tenkte jeg det kunne være gøy å gi dere litt morsomme fakta knyttet til serien underveis i posten.


Skuespillerne Lucille Ball og Desi Arnaz er nok mest kjent for den amerikanske tv-serien «I love Lucy». Dette var en komedie i sort-hvitt som gikk fra oktober 1951 til mai 1957.  Handlingen utspiller seg for det meste i en leilighet i New York. Vi blir kjent med Lucy og hennes syngende musiker-ektemann Ricky.


Lucy er en naiv husmor med store drømmer om en gang å bli en stjerne. Hennes store ønske gjør at hun ofte får både seg selv og sin mann inn komiske situasjoner og problemer.  Det tragikomiske er at talentet virkelig ikke står til størrelsen på drømmene, noe som igjen leder til morsomme episoder.


Da dette programmet først gikk på tv oppnådde det en slik popularitet at man kunne se en nedgang i både strøm- og vannforbruk når showet ble vist. Enkelte butikker stengte også tidligere enn vanlig.


Denne serien var revolusjonerende på flere måter når den kom og har hatt en enorm innflytelse for både tv- og filmindustrien.


Selv om showet ble avsluttet i 1957, har det fremdeles alltid gått i reprise på ulike kanaler. Dette resulterer i at omtrent 40 millioner amerikanere ser «I love Lucy»- episoder hvert år.


Lucille Ball var en svært sterk og ambisiøs dame. Hun ble den første kvinnelige lederen av et stort tv-studio i 1962.


For at Lucille skulle ta rollen i serien krevet hun blant annet at hennes virkelige ektemann også skulle ha samme rolle i tv-programmet. Dermed oppsto det mange problemer mellom paret og studioet. Desi kom originalt fra Cuba. Han var altså utenlandsk og dette mente studio ville bli for unaturlig og nytt for amerikanske seere. Et slikt mikset ekteskap var ikke akkurat hverdagskost. Det at Lucille og Desi hadde vært gift i over et tiår spilte ingen rolle.


«I love Lucy» ble etter hvert så populært at man kunne kjøpe sengetøy, romdekor, servise og likende saker som var kopier av de som ble brukt på settet.


«I love Lucy» var det første tv-programmet som ble filmet foran et ekte publikum.


Lucille Ball var det første ansiktet som prydet det amerikanske bladet tv-guide. Hun er også den kjendisen som har vært flest ganger på forsiden, totalt 39 ganger.


Showet ble oftest filmet uten stopp. Det var sjeldent nødvendig å filme ting på nytt.  


Her ser dere den ferdige tegningen! Det jeg mangler nå er en ramme og et sted å henge den opp. Hva synes dere?

Short translation:Today I’ll be showing you the process behind my latest drawing! Hope you’ll like it!   

#tegning #kunst #kunstner #a4 #portrett #blyant #ark #ilovelucy #lucilleball #desiarnaz #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #portrait #portraits #favoritetvcouples #1950s #blogger