For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with. 

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few. 

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?

Fikk du ikke med deg del 1 av prosjektet kan du les mer her!

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Aftenposten, 1912

Fra 11.juli til september er kjolen å se utstilt i tjenesteboligen ved Amundens hus på Svartskog. I anledning av polfarerens bursdag blir det holdt afternoon tea mm. på Svartskog kolonial, 16.juli.

Min største utfordring med å gjenskape Sydpolskjolen var mangelen på informasjon. Det eneste jeg hadde å forholde meg til var beskrivelsen, samt den svært enkle skissen. Disse sa ingenting om de faktiske stoffene som skulle brukes eller hvordan de ulike lagene skulle henge sammen. Jeg forsøkte å være tro mot den originale skissen, men måtte likevel legge inn en del kreative løsninger.

The biggest challenge in recreating this dress was the lack of information. I only had the description and the simple drawing from the newspaper to base my design on. Although I tried to be true to the original illustration, I had to get quite creative. 

Til grunnkjolen brukte jeg et Simplicity-mønster fra min samling. Dette er riktignok fra 70-tallet, men fasongen var ganske tidsriktig også for 1912. Kjolen måtte ha et såkalt empire snitt, der sømmen på forstykket ligger over den naturlige midjen. Denne fasongen har vært svært populær i flere historiske epoker. Mange av de norske budnadene har eksempelvis et slikt snitt.

I started by using a Simplicity pattern I found in my collection. The base dress had to have an empire design, where the seam on the front piece lies over the natural waist.

Under mitt besøk på Polarmuseet i Tromsø for noen år siden, rullet en helt spesiell film over en av veggene. Klippene ble filmet i løpet av selve sydpolekspedisjonen. De bevegelige bildene viser blant annet herlige møter mellom mannskapet og et viktig element i mitt prosjekt: Nemlig pingvinen. På tegningen av kjolen ser fuglene små og lubne ut, mens de i filmen er mer standhaftige og slanke. Grunnet denne oppdagelsen gjorde jeg noen endringer i mitt pingvin-design.

During my visit to the Polar Museum in Tromsø a few years ago, I got to see a movie that was shot during the expedition to the South Pole. The penguins on the illustration looks quite different from the ones in the film. This observation made me alter my design ever so slightly.

Roald Amundsen sin sydpolsfilm: Her! (Pingvinene dukker opp rundt 3 min)

Pingvin-designet består av tre ulike fugler som går igjen i en bord rundt kjolen. Hver pingvin ble først klippet ut i papir. Jeg laget to varianter av hvert design: En til omrisset og en til detaljene inne i selve formen. Papirmalen for omrisset ble festet på filten ved hjelp av knappenåler og klippet ut. Mal nummer to ble festet på de første siluettene. Ved hjelp av små kniver og liten broderisaks fikk jeg skåret ut det endelige designet.

The design consists of three different penguins that are repeated around the bottom of the dress. Each penguin was first cut out in paper. I made two variations of each design: one for the outline and one for the details inside the shape itself.

Min tanke med denne kjolen var at hvert lag skulle være tynnere og lettere enn det forrige. Etter å ha studert bilder av kjoler fra rundt 1910, oppdaget jeg raskt hvordan designerne ofte lekte seg med ulike stoffer og teksturer. Til lag nummer to ønsket jeg å gå for et silkeaktig og blankt stoff. Dette ville gi en god kontrast til det tunge kjolestoffet under.

After studying images of different garments from around 1910, I quickly discovered how designers often played with different fabric and textures. For layer number two, I wanted to go for a silky and shiny fabric. This would provide a good contrast to the heavy fabric underneath.

“Jakken” var nok det mest kompliserte med prosjektet. Jeg arbeidet helt uten mønster, men hadde mye hjelp i å drapere stoffet over en byste. Da laget var sydd ferdig skulle det dekoreres. Her var det duket for både snøballer, paljetter og istapper. Sistnevnte lagde jeg ved å kombinere fire perler i ulik størrelse. Størst øverst og minst nederst. Perlene er forresten tsjekkiske glassperler som skinner vakkert når lyset treffer dem.

The “jacket” was probably the most complicated part of this project. I worked completely without a pattern, but got the right shape by draping the fabric. This layer was also quite enjoyable to work with. I got to make icicles out of glass beads and fake snowballs by using yarn.

I beskrivelsen fra Aftenposten trengte man ikke noen innviklet hårpynt. Man kunne velge mellom et sølvbånd eller en laurbærkrans i sølv. Min opprinnelige tanke var å bruke et tynt metall som for eksempel aluminum til dette formålet, men for å ikke gjøre det for komplisert kjøpte jeg kunstige blader i stedet. Disse ble klippet til slik at de ligner laubærblader. Denne prosessen er å se i filmen over.

In the description from Aftenposten, you could choose between a ribbon or a silver laurel wreath to complete the look. My original idea was to use a thin metal such as aluminum for this purpose, but I opted to buy artificial silvery leaves instead.

 

 

Hva synes dere om den endelige kjolen?

Er det noen som skal være med på feiringen av Amundsen?

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenposten #newspaper #southpole #expedition #sewing #memade #silver