I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.
In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.
Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.
As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.
Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.
For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.
Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage
Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier
Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
For to uker siden tilbrakte jeg og en del av min familie en langhelg oppe ved Storsjøen i Rendalen kommune. Dette var vår bursdagsgave til min bestefar som han nå fikk innkassert. Mamma og jeg var de første til å dra oppover. Målet var handle det vi måtte trenge for oppholdet, samt å gjøre hytta litt i stand før resten av følge dukket opp. Bilturen gikk mye raskere enn forventet. Vi kjørte langs lange strekninger med skog på begge sider, kun brutt av mindre tettsteder. I lengre perioder så vi ikke et eneste hus. Etter storhandel på Koppang ankom vi hytta vi skulle leie. Denne lå helt nede ved vannet og ble brukt som overnattingsted for mannfolka som arbeidet med å fløte tømmer over Storsjøen. Vi hadde bilen full av sengetøy, mat, pynt og andre ting. Det ble en del turer frem og tilbake mellom huset og bilen før vi var ferdige. Vi la så på duk på langbordet, satte maten i kjøleskapet og blåste opp ballonger. På middagsmenyen denne første dagen hadde vi satt opp grønnkålsuppe og biffsalat. Ingrediensene til disse ble lagt frem på den korte kjøkkenbenken. Mens jeg pyntet bordet gledet jeg meg til at vi alle skulle sitte rundt det. De andre kom ganske raskt etterpå og fylte hytta med latter og smil. Sengene ble redd opp, vi tente masse lys og middagen ble servert. Dette var vår første kveld ved Storsjøen. Får jeg la meg tok jeg med kameraet ut i den mørke natten for å ta et par bilder av stjernene.
Friday:
Two weeks ago a few family members and I spent a long weekend at a cottage by a long and narrow lake (Storsjøen). This trip was part of our birthday present to my grandfather. Mom and I were the first one to arrive at the cabin. The plan was to get everything in order before the rest of the group showed up. The three-hour car ride went much faster than I first anticipated. For the most part we drove though wooded areas or farmland with few houses. Our cottage for the weekend was situated very close to the lake. In the olden days the building was used by men which worked with timber floating. Our car was full to the brim with birthday decorations, food, bedding for 8 and so on. It took a few trips back and forth to get everything indoors. We then proceeded to set up the table and fill the fridge with the food we had bought. While I decorated the table, I was looking forward to seeing everyone gathered around it for our first meal together. The others arrived quite quickly, and the cabin was filled with smile and laughter. This was our first night by the great lake. After dinner I went outside with my camera to photograph the night sky.
Lørdag:
Da vi hadde stått opp, testet fiskelykken og fått i oss en stor frokost var vi klare for nok en dag. Det var lørdagen vi hadde satt av til den virkelige feiringen. Faktisk markerte vi da en 150 årsdag (bestefar ble 80 i sommer og hans bror ble nettopp 70 år). Dagens overraskelse var en privat tur med DS «Storsjø». En vakker dampslepebåt som hadde sin jomfrutur i 1912. Båten ble brukt for å trekke tømmer over den lange og dype Storsjøen. Denne trafikken fortsatte helt frem til 1984. Vi fikk æren av å være de siste passasjerene for sesongen. Det var en del vind, men vi storkoste oss på turen. Som gave fra mannskapet fikk bursdagsbarna også hver sin bok med historien til både båten og området rundt. Dette var en flott og uventet presang!
Saturday:
When we got up the next day, we prepared a large breakfast. We had decided that Saturday was the be day for the real birthday celebration. In fact, we were celebrating two birthdays in one. My grandfather turned 80 years old this summer and his brother just turned 70. Our first planned surprise for the day was a ride on an old boat called DS “Storsjø”. She is a beautiful steam powered tugboat that had her maiden voyage on the lake in 1912. Despite the wind and somewhat chilly weather it was a wonderful experience. As a gift from the crew the birthday boys received a signed copy of a large book detailing the history of the boat and the surrounding areas.
Neste stopp for halvparten av følget var å hente dagens andre overraskelse: en stor bløtkake bestilt på Kiwi i Koppang. Før vi returnerte var vi innom et lite marked der det ble solgt håndarbeid og lokale produkter. Jeg kom tilbake med et gammelt melkespann, honning, samt rabarbra- og rognebærgele. Dagen før hadde jeg nemlig vært oppi skogen bak hytta. Der var det tett i tett med tyttebær. Det fine gamle melkespannet passet perfekt til bærplukking. Etter lunsj bar det opp i skogen med både spann og bøtte. Spannet ble fort fullt av bær. Disse 3 ½ literne skal etter planen bli tyttebærsyltetøy. Dagen ble avsluttet med tapas etterfulgt av kake, sjokolade og hjemmelagde cookies.
After the boat ride we went to pick up the second surprise of the day: A large birthday cake. Before returning to the cottage we visited a small marked where locally made products were sold. I got an old milk bucket, honey, as well as two types of jam. The plan was to use the milk bucket to pick lingonberries. In no time we managed to fill the bucket to the brim. The day ended with tapas followed by cake, chocolate and homemade cookies.
Søndag:
Søndagen markerte vår siste dag på hytta. Vi nøt en lang frokost og prøvde fiskelykken nok en gang. Det ble dessverre ikke store fangsten på oss, men det var gøy å få dreisen på å kaste og sveive inn. Resten av formiddagen ble brukt på å pakke og rydde etter oss. Det var litt vemodig å forlate dette stedet. Vi hadde hatt et koselig opphold med hygge, deilig mat og godt i glasset. Håper det blir flere slike turer i fremtiden.
Sunday:
Sunday marked our last day in the cabin. We enjoyed a long breakfast and tried our luck at fishing. The rest of the morning was spent packing and tidying up. The weekend went by so fast compared to the amount of time put into planning and organizing everything. It was a bit sad to leave this place so soon. We had a pleasant weekend with a cozy atmosphere and delicious meals. I’m hoping for more experiences like this in the future.
Med ordspråket over bør det herske liten tvil om hva dette årlige sykkelløpet handler om. Som beskrevet i tidligere blogginnlegg kan liknende arrangementer oppleves over hele verden (blant annet i London, Paris, Stockholm, København, New York, Toronto og Sydney). I 2017 fikk også lille Fredrikstad innpass på listen over disse metropolene. Denne historiske byen ved Glommas utløp gjør nok at turen får et mer idyllisk og landlig preg enn et sykkelløp midt i Londons travle gater. Under løpet er det også flere pauser hvor man kan oppleve teservering, levende musikk, hyggelig ferjekø og servering av kald drikke og litt fingermat. Det hele avsluttes med fest og piknik i Commandanthagen i Gamlebyen.
With the saying above, it’s quite clear what this bike race is all about. As described in previous blog posts, similar events can be experienced all over the world (including London, Paris, Stockholm, Copenhagen, New York, Toronto and Sydney). The little Norwegian town of Fredrikstad joined the list in 2017. This historical city by the river Glomma probably provides the rider with more of an idyllic and rural experience then the cities already mentioned. During the run there are several stops along the way where you’ll be served tea while listening to live music. The event ends with a picnic in Commandanthagen in the oldest part of town.
Kl. 12:30: Sto mamma og jeg klar utenfor Quality hotell midt i Fredrikstad sentrum med syklene våre. Siden min sykkel er så tung, valgte vi løsningen med bil og sykkelstativ fremfor togtur. Ved en liten disk utenfor hotellets inngang fikk vi registrert oss. Her ble vi også tildelt nummererte lapper og armbind. Når klokken nærmest seg 13, sto vi klare til start. Alle de påmeldte syklistene spilte på ringeklokkene sine, mens vi hadde felles nedtelling. Dette løpet er jo et som går i et behagelig tempo, men likevel merket jeg en viss spenning når vi sto slik på startstreken. Vi ønsket hverandre god tur og satte i vei. Etter en liten sløyfe over Glomma og bort til Isegran fort endte vi opp i domkirkeparken. Ved paviljongen var det teservering med godt utvalg, søte porselenskopper og levende stemningsfull musikk. Vi benyttes også anledningen til å ta noen bilder av de nøye koordinerte antrekkene våre.
At 12:30 pm: My mom and I stood outside Quality hotel in the middle of Fredrikstad city center with our bikes. Since my bike is quite heavy, we decided to travel by car instead of taking the train. At a small table outside the hotel entrance we got registered. We also received numbered slips of paper to hang on our bikes as well as armbands. As the clock approached one, we were ready to start. This race is one that runs at a comfortable pace, but still I felt quite excited when we stood waiting to begin. We wished each other a pleasant rideand set off. After a little loop over Glomma and over to Isegran fortress we ended up in the park by a big church. At the pavilion there was tea ready to be served in sweet porcelain cups. We also took the opportunity to take some pictures of our carefully coordinated outfits.
Mitt antrekk:
Hatt/hat- Hatteholm
Skjorte/shirt- Hm
Vest/sweater vest– Uff Vintage Heaven
Bukse/trousers- Uff Vintage Heaven
Strømpebukse/tights- Pierre Robert
Veske og sekk/purse and backpack– Fretex og fått av bestefar (grandpa)
Etter dette lille stoppet, syklet vi videre langs Glommastien utover mot Lisleby. Denne etappen var hovedsakelig preget av grusstier, små søte hus og masse trær. Enkelte steder smalnet veien, noe som førte til at man var nødt til å senke farten. Siden jeg ennå ikke er så godt kjent med sykkelen min og i tillegg var tungt lastet ble jeg til tider litt nervøs. Det var lett og slett vanskelig å holde balansen når tempoet var lavt. Likevel følte jeg at jeg stadig fikk mer kontroll jo lengre vi satt på sykkelen. Ved Lisleby sto det ekstra ferjer som skulle frakte oss og syklene over til den andre siden. Mens vi ventet, var musikantene fra domkirkeparken igjen på plass for å holde stemningen oppe. Etter en liten båttur ble det oppsamling på Sellebakk torg hvor det var mulighet for kjøp av litt forfriskninger og fingermat. Siden vi nå var på den «rette siden» av elva var det bare å fortsette nedover i retning Gamlebyen. Pikniken skulle foregå i Kommandantens hage under de gamle epletrærne. Under vårt siste opphold i Gamlebyen i oktober i fjor tok vi også turen innom denne parken. Da visste vi ikke at vi skulle sitte her med piknikmat og i tweedantrekk ett år senere.
After this little pitstop, we cycled along Glommastien out towards Lisleby. This part was mainly characterized by gravel paths, small cute houses and lots of trees. In some places the road narrowed a bit, which meant that you had to slow down. Since I am not yet well acquainted with my bike and in addition was carrying a lot, I was somewhat nervous. Still, I felt more in control later on. At Lisleby there were extra ferries to transport us and our bikes to the other side of the river. While we waited, the musicians from the park were there to provide the right mood. After a small boat trip, we gathered at Sellebakk torg where we had the option to buy some refreshments and food. Since we now were on the “right side” of the river, we could continue down in the direction of the Old Town. The picnic was to take place in Commandanthagen under the old apple trees. During our stay here in October last year, we also took a walk around this park. At that time, we had no idea that we would be having picnic and tweed run there in about a year.
Som dere kan se av filmen hadde jeg forberedt masse god mat (altfor masse) til turen. På menyen hadde vi små paier med kylling og spinat, salat på glass, kjeks, sjokolade og saltekringler. Til drikke hadde vi vann og hjemmelaget limonade som jeg helte over på pene glassflasker. Noe av målet var å ha minst mulig plast på turen. Commandanthagen og Gamlebyen er virkelig et passende endepunkt for et slikt sykkelløp. Husene er gamle og fargerike, over alt er det pyntet med blomster og veiene er belagt med brostein. Også mot slutten var det underholdning med premieutdeling og sang. Det var engelskmannen Mr. B The Gentleman Rhymer som hadde tatt turen over. Han fremfører såkalt «chap-hop» en variant av hip hop, men med en nærmest overdreven britisk aksent. Sangene handler blant annet om fine leveregler, påkledning med stil, god oppførsel, etikette og tweed. Veldig morsomme og fengende låter.
As you can see from the film clips, I had prepared lots of good food (too much) for the trip. On the menu there were small pies with chicken and spinach, salad, biscuits, chocolate and salt pretzels. For drinks we had water and homemade lemonade. One of the goals was to have as little plastic as possible on this trip. Commandanthagen and the old part of the city were really a suitable end point for such a bike ride. The houses are old and colorful, everywhere was decorated with flowers and the roads are paved with cobblestones. Also, towards the end there was entertainment and music. It was the Englishman Mr. B The Gentleman Rhymer who had taken the trip over. He performs so-called “chap-hop” a variation of hip hop, but with a strong British accent. The songs are about fine living, dressing up in style, good behavior, etiquette and tweed.
Etter den lange turen på sykkel og de mange forberedelsene vi hadde holdt på med i forkant var vi nokså slitne. Vi spiste opp piknikmaten, dansen litt til Mr. B og tok flere bilder i de fine omgivelsene. Vi fikk også hilst og snakket litt med flere vintage-damer før vi tok kvelden. Fremfor å ta turen hjem valgte vi heller å overnatte på bestefars hytte i Råde. På veien var vi innom butikken og kjøpte inn litt middag. Vi var fremme ved hytta rundt halv 10. Som avslutning på den fine dagen ble det biff med béarnaise og svingende toner fra bestefars His Master’s Voice sveivegrammofon.
After the long bike ride and all the preparations, we had done beforehand, we were pretty tired. We ate the picnic food, danced a little to Mr. B and took more photos in the nice surroundings. We also greeted and talked to several vintage ladies before packing our things. Instead of going home, we chose to spend the night at my grandfather’s cabin in Råde. On the way there we went to the store and bought some dinner. We arrived at the cabin around half past 9. The day ended on a high note with a good steak and music from grandpa’s His Master’s Voice crank gramophone.
Noe å feste kransen med (strips, sikkerhetsnåler, bånd ol.)
Når man skal på et stilig sykkelløp, handler det virkelig om de små detaljene. Når mamma og jeg hadde planlagt våre antrekk besluttet jeg at syklene våre også trengte litt pynt. Så her kommer enda et lite innlegg med en forbindelse til Tweed run nå til lørdag. Det første diy-prosjektet i dette innlegget er fremgangsmåten på en dekorativ blomsterkrans som kan festes foran på sykkelkurven (se tegning ovenfor). Her står man helt fritt til å velge blomstertyper og fargeskala. Til denne anledningen har jeg laget kranser som matcher det mamma og jeg skal ha på oss. Mamma har sommerlige blomster med grønne blader, men jeg har høstfarger med bær laget av fimo-leire. Første steg er å måle hvor lang blomsterdekorasjonen skal være. Målet man får brukes til å lage en stripe av stoff. Dette blir kransens base.
Før jeg begynte å sy på blomster og blader la jeg de utover gulvet. På denne måten får man en forhåndsvisning av hvordan det endelige resultatet vil se ut. På bildet nedenfor kan dere se fimo-bærene før de ble stekt. Når bærene var herdet i ovnen påførte jeg et lag med blank neglelakk. Dette ga en fin glans.
Tilbake til stoffstykket: Jeg la rett mot rett, sydde en søm langs kanten med en symaskin og vrengte deretter den lange remsen. Jeg festet så en og en blomst både ved hjelp av lim og tråd. Når alt satt godt og limet hadde tørket klippet jeg ut nok en remse av samme stoff. Denne var tynnere og fungerer som en «holder» for stripsen jeg skulle tre inni (ble laget på samme måte som den første). Dette gjorde jeg for å gjøre kransen litt mer stiv. Jeg endte opp med å bruke tre strips som jeg teipet sammen. Den tynne remsen ble sydd på baksiden av den første med blomstene. Så var det bare å tre stripsen inni og sy igjen endene. Selve blomsterkransen kan festes med sikkerhetsnål, strips eller snorer. Her i innlegget ser dere forslag til ulike designmuligheter/ fargekombinasjoner av kranser.
Sykkeldekorasjon nummer to er en trekasse som kan festes bakpå sykkelen. Siden Tweed run avsluttes med en piknik tenkte jeg det var lurt å ha ekstra oppbevaringsmuligheter. Det er jo viktig at vi får med oss det vi trenger. Jeg fikk denne ideen fra en av fjorårets deltaker. Denne personen hadde en gammel kasse fra en eller annen fabrikk i Fredrikstad. Siden jeg selv er Oslojente føltes det mer naturlig å ha et selskap med en forbindelse til hovedstaden. Fremfor å bruke masse tid og penger på å finne en original boks (hadde selvsagt vært stiligst, men …) valgte jeg å gå for en boks jeg allerede hadde. Denne kjøpte jeg på Ikea for noen år tilbake og den har faktisk allerede gjort en opptreden her på bloggen (se innlegg her).
Etter å ha tenkt en god stund endte jeg opp med å velge sjokoladefabrikken Freia. Jeg har selv besøkt fabrikken flere ganger og sjokoladen Walters mandler har lenge vært favoritten. Derfor føltes dette valget helt naturlig. På google fant jeg bildet av en gammel trekasse med logo. Denne kopierte jeg over på min IKEA-kasse ved hjelp av en blyant og litt maling. Rundt boksen lagde jeg dekorative remmer i litt skinn jeg hadde liggende. I hver ende brukte jeg en hulltang og presset så inn gullfargede maljer. I morgen tenker jeg å teste ut hvordan kassen kan festes ordentlig på sykkelen.
Hva synes dere om sykkeldekorasjonene?
Short translation: This is one of several posts where I share my preparations for Tweed run in Fredrikstad this Saturday. In the past few weeks I have mostly focused on planning my outfit for the day, but this week I wanted to shift the focus over to decorating my bicycle (as well as my mom’s bike).This idea resulted in two diy-project where I’ve made a couple of floral bands and decorated a wooden crate with paint and leather.
2009 skulle bli starten på en årlig tradisjon som i dag kan oppleves i flere verdensdeler. Fra sin oppstart i London har arrangementet bidratt til å spre sin eleganse til både store og små byer verden over. Deltagerne til dette uvanlige sykkelløpet skal helst komme iført et stilig antrekk med inspirasjon fra tidligere tider. Som navnet tilsier er det tweed og den klassiske engelske stilen som gjelder. I 2017 var vi så heldig å få vår egen versjon av dette sykkelløpet i Fredrikstad. Hvordan jeg selv aldri har hørt om dette arrangementet er dog litt merkelig. Så da en annonse dukket opp et eller annet sted bestilte jeg raskt to billetter (til mamma og meg selv). Etter at påmeldingen var i boks, kom neste punkt på listen: Hva i all verden skulle vi ha på oss?
Tweed run – the most stylish of bike rides. This tradition started in London in 2009. The aim for this somewhat unusual bike ride was to celebrate tweed and traditional British fashion. Since then this event has spread its elegance all over the world. The participants of this race should preferably wear a sophisticated outfit inspired by the past. In 2017 a couple of stylish gentlemen made it possible for us Norwegian to join in on the fun. After ordering the tickets, the next point on the list was to figure out what to wear.
Det sto hovedsakelig mellom to stiler som på hver sin måte var avhengig av været. Egentlig kunne jeg jo velge og vrake i hele min sommergarderobe, men samtidig var jeg nysgjerrig på å prøve noe litt annet for en gangs skyld. Jeg begynte å søke litt rundt på nettet. Nærmest tilfeldig kom jeg inn på temaet: Kvinner som var forutfor sin egen tid. Damer som var modige og brøt med de usynlige grensene som samfunnet hadde lagt på dem. Flere av kvinnene dere kan se på moodboard-et nedenfor var nok slike damer. De utforsket ruiner i de egyptiske sanddynene (bilde nr. 2) dro på ekspedisjoner eller satte rekorder innen flygning (bilde nr. 5 og 10). Det alle disse ulike kvinnene hadde til felles var at de valgte praktiske og komfortable klær fremfor det som kanskje var ventet av dem. Mitt eget sykkelløpetantrekk er svært inspirert av disse fantastiske og stilige damene.
For this special occasion I had two quite different outfits in mind. The easiest option would have been just to put something together with the vintage items I already own, yet I really wanted to try something different. As you might have noticed from my moodboard I’ve studied women who were ahead of their time. Ladies who were brave and broke with the invisible boundaries that society had imposed on them. What all these different women had in common was that they chose practical and comfortable clothing rather than what might have been expected. My own cycling outfit is very much inspired by these wonderful and stylish ladies.
Av denne grunn har jeg faktisk besluttet å investere i et par «nye» bukser. Det vil sikkert overraske flere av dere. Nå kan jeg ikke lengre si at jeg kun eier ett par benklær, men to. Denne og resten av antrekket vil bli “avduket” nå til lørdag. Dette samme gjelder mammas antrekk og styling. Om vi går for et sommerlig antrekk eller et likende som det jeg har skissert ovenfor er veldig avhengig av været. Likevel holder jeg en knapp på den sistnevnte stilen.
Because of this I’ve invested in a pair of “new” trousers. I’m now the official owner of the grand total of two pants. The rest of the outfit will be revealed on the day of the race. The same goes for mum’s outfit and styling. Whether we go for a summerly look or something similar to my drawing (on the top of this post) is very dependent on the weather.
Hvilket antrekk ville dere ha valgt for anledningen?
