For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with. 

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few. 

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?


Etter en kort arbeidsuke var det duket for påsketur med mamma og pappa. Målet for reisen var Sverige. Nærmere bestemt flere plasser i Gøteborgsområdet. Som den detaljfikserte personen jeg er, var også denne gangen pakking og planlegging en utfordring. Naturlig nok måtte jeg ha stilige antrekk hver dag. Vår turplan besto nemlig av flere fasjonable og historiske plasser. På pakkelisten sto derfor høye hæler, enkle smykker og selskapskjoler. Som seg hør og bør.

After a short workweek, it was time for an Easter trip with mom and dad. The destination for the journey was Sweden, specifically various places around Gothenburg. Being the detail-oriented person I am, packing and planning were once again a challenge. Naturally, I needed stylish outfits for each day because our itinerary included several fashionable and historical locations. Therefore, on the packing list were high heels, simple jewelry, and evening dresses. As one would expect.

Tidlig på skjærtorsdag vendte vi nesen sydover. Det er ingen ordentlig ferie for meg uten besøk innom ett par bruk-/ vintagebutikker. I utkanten av Gøteborg ligger den store bruktbutikken Holmen marknad. Dette ble vårt første stopp. Her kan man blant annet finne nydelige møbler, glass, porselen og lysekroner til en ok pris. To av sistnevnte fikk være med tilbake over grensen. Vårt første overnattingssted var det ærverdige hotell Eggers, som vi har besøkt flere ganger tidligere. Eggers er et av Sveriges eldste hotell og ble bygget i 1859.

Early on Thursday, we headed south. Our goal was to visit a few thrift/vintage shops before heading to our hotel. On the outskirts of the city center lies a large thrift store called Holmen marknad. Here, you can find beautiful furniture, glassware, porcelain, and chandeliers at a reasonable price. Two of the latter items got to go home with us. Our first accommodation was the beautiful Hotel Eggers, which we have visited several times before. Eggers is one of Sweden’s oldest hotels and was built back in 1859.

Med koffertene på hotellet småløp vi ut for å rekke noen butikker før påske stengningen. Målet ble selvfølgelig Haga, den sjarmerende og eldre delen av Gøteborg. Her ligger det smale gater med nisjebutikker og idylliske fortauskafeer. Man kan blant annet få seg det som må være en av verdens største kanelsnurrer (for de som er interessert i det). En selvfølgelig del av Haga- besøket, er Fåfängan antik. Dette er en bitteliten butikk fylt til randen med skatter fra en svunnen tid.

After placing our suitcases at the hotel, we hurried out to visit a few shops before they closed for Easter. We of course headed to the older and most charming part of Gothenburg. Where narrow streets are lined with small shops and idyllic sidewalk cafes. An essential part of the Haga visit is Fåfängan antik. This is a tiny shop bursting at the seams with treasures from a bygone era.

Fåfängan antik gjennom mobilkameraet

Litt lengre nede i gaten finner man nok en sjarmerende butikk: Haga Trätoffelfabrik. De har siden 1933 produsert håndlagede tresko etter svenske tradisjoner. Siden mine røde tresko ble ødelagt i låsen, har jeg vært på jakt etter ett nytt par. Ved hjelp av butikkansatte Birgitta fant jeg en perfekt erstatning. Birgitta er en søster i faget og en del av Två stintor. Ta en titt på deres hjemmeside her og sjekk ut alt det spennende de holder på med. Etter all shoppingen og poseringen var det tid for litt fika. Dette spesielle helsvenske rituale med en kaffekopp og noe søtt til.

A bit further down the street, you’ll find another charming shop: Haga Trätoffelfabrik. Since 1933, they have been producing handmade wooden clogs following Swedish traditions. Since my red clogs were broken, I’ve been on the lookout for a new pair. With the help of the store attendant Birgitta, I found a perfect replacement. Birgitta is a master in her craft and a part of “Två stintor.”Take a look at their website and check out all the exciting things they are up to. After all the shopping it was time for some “fika” a special Swedish ritual involving a cup of coffee and something sweet on the side.

Mitt skovalg ble dokumentert på Instagramsiden til butikken. Bildet til høyre er lånt fra butikkens egne nettsider.

Den siste butikken vi rakk innom var Pop boutique. Den befinner seg nærmere sentrum igjen. Herfra ble det med to sommerkjoler og ett par flate skinnsko. Det var dessverre spådd en del regn denne ettermiddagen. Allerede da vi kom ut fra tresko-butikken åpnet himmelen seg. Vi måtte fullføre siste etappen, vel vitende om at vi hadde hele fire paraplyer liggende igjen på hotellrommet. Tilbake på Eggers var det dags for å skifte om til middag. Pappa hadde reservert bord på hotellets restaurant kl.19.

The last shop we managed to visit was Pop Boutique, which is closer to the city center. From there, I ended up with two summer dresses and a pair of brogues. Unfortunately, rain was forecasted this afternoon. While shopping in Haga, the sky opened up. We had to complete the final stretch, knowing that we had a total of four umbrellas left back at the hotel.

Vi startet neste morgen med en god hotellfrokost. Det var det stilt frem et eget fat med litt glutenfritt også. Det er alltid stas. Med frokosten fortært sjekket vi ut av hotellet.

We started the next morning with a good hotel breakfast. They had set out a separate plate with some gluten-free options as well, which is always a treat. After eating, we checked out of the hotel.

Kjole: Drakt, Gamlebyen Antikk & Nostalgi (nedlagt)

Hatt: Arvet av mammas danske venninne Hanne

Blomsternål: Selvlaget av gamle lys mansjetter

Før vi kjørte videre til vår neste destinasjon, måtte vi en tur innom Trädgårdsföreningen og deres vakre drivhus. I Gøteborgsområdet hadde våren kommet mye lengre enn i Oslo. Overalt var det fargerike små blomster og grønne museører.

 Before driving on to our next destination, we had to make a stop at Trädgårdsföreningen and their beautiful garden.

Banden på tur

Våre senger for neste natt sto og ventet på Bjertorp slott. Denne flotte bygningen ligger omtrent 1,5 times kjøring fra Gøteborg. Pappa hadde bestilt litt “påskmys” på rommet da vi kom. Historiske Bjertorp slott ble bygget i 1914 av Knut Henrik Littorin. Han hadde tjent seg rik på olje og gass i Russland. En periode fungerte han som norsk konsul i Moskva. Littorin foretrakk også videre i livet å bli referert til som konsulen. Med penger fra den russiske oljeindustrien og andre investeringer lot han bygge et praktbygg. Bygningsarbeidet skulle ta over tre år å fullføre.

Next we traveled to Bjertorp castle. This magnificent building is located about 1.5 hours drive from Gothenburg. The castle was ordered by Knut Henrik Littorin, who had amassed enormous wealth from oil and gas in Russia. He served as the Norwegian consul in Moscow for a period and liked to be referred to as the consul later in life. Using funds from the Russian oil industry as well as other investments, he commissioned the construction of this grand building, which took over three years to complete.

Som arkitekt ønsket Littorin den anerkjente Ferdinand Boberg, som blant annet har tegnet NK-bygget. Denne fornemme arkitekten synes slottets plassering midt på en åpen slette var helt absurd. Siden han heller ikke arbeidet for privatpersoner, takket han nei i første omgang. Men da Littorin ga ham frie tøyler og et prosjekt uten budsjett fikk pipen en annen lyd. Littorin holdt forresten på å miste livet i den russiske revolusjonen, men et strategisk klesbytte med kusken reddet hans liv. Dessverre døde kusken selv av et nakkeskudd. Alt dette skjedde da de ble forfulgt av bolsjevikene. Da slottet sto ferdig i 1914 var det med sine 1954 kvadratmeter hjem for syv personer.

Initially, Littorin desired the renowned architect Ferdinand Boberg, known for designing the NK department store. However, this distinguished architect found the castle’s location in the middle of an open plain utterly absurd. Since Boberg typically did not work for private individuals, he initially declined. But when Littorin informed him of his unrestricted budget, Boberg changed his mind. Interestingly, Littorin nearly lost his life during the Russian Revolution but was saved by swapping clothes with his coachman. Unfortunately, the coachman himself succumbed to a gunshot wound to the neck. This all happened when they were chased by the bolsheviks.

Etter ankomst brukte vi tiden til å utforske slottets mange saler og salonger. Nesten alt var åpent slik at man kunne studere de nydelige værelsene. Min favoritt var “Salong Kreml” med inspirasjon fra en sal i det russiske vinterpalasset. Rommet som tidligere var herrenes røkeværelse er prydet med detaljer i masurisk bjørk og bladgull.

After our arrival, we spent time exploring the castle’s many halls and lounges. We could freely walk around and admire all the beautiful rooms. My favorite was definitely the “Salong Kreml,” inspired by a room in the Russian Winter Palace. The whole room was adorned with details in masurian birch and gold leaf.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, Etsy

Veske: Old Touch, Stockholm 

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Nesten dag ble det naturlig nok igjen hotellfrokost og en liten photoshoot før avreise. For dagens antrekk tok jeg inspirasjon fra Agatha Christies krimnoveller. Noe med husets arkitektur minnet meg om den britiske forfatterinnen og hennes makabre fortellinger.

The following day we had a lovely breakfast and a little photoshoot. For the day’s outfit, I drew inspiration from Agatha Christie’s crime novels. Something about the architecture of the house reminded me of the British author and her macabre tales.

Som siste mål for turen skulle vi ha en liten omvisning på Läckö slott i Lidköping. Kjøreturen mellom de to slottene skulle ta i underkant av en time. På veien kjørte vi over store grønne jorder, kun brutt av små lokalsamfunn, noen større gårder og gamle kirker. Läckö slott har en lang innholdsrik historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1298 anla biskopen i Skara Brynolf Algotsson en borg på denne halvøya. En rekke høye borgere, blant annet Gustav Vasa, har hatt eiendommen i sin besittelse. Listen over slottsherrer er nokså lang med flere grufulle historier. En av slottets tidligere eiere ble for eksempel henrettet under Stockholms blodbad.

For our final destination, we had paid for a tour of Läckö Castle in Lidköping. The drive between the two castles was just under an hour. Along the way, we passed over vast green fields, interrupted only by small local communities, some larger farms, and ancient churches. Läckö Castle boasts a rich and extensive history dating back to the medieval period. As early as 1298, Bishop Brynolf Algotsson of Skara established a fortress on this peninsula. Several prominent figures, including Gustav Vasa, have owned the property over the years. The list of castle owners is quite extensive, with several gruesome tales. One of the castle’s former owners, for instance, was executed during the Stockholm Bloodbath.

Siden det var utenfor sesongen fikk vi kun se en av slottets mange etasjer. Her ligger blant annet soverommene til det siste paret som bodde her: Greve Magnus Gabriel De la Gardie og hans hustru Maria Eufrosyne. I 1654 igangsatte Magnus flere store prosjekter på Läckö. Det ble blant annet bygget en ekstra etasje med rom til tjenerskapet, samt hage og slottskirke. Magnus ble imidlertid sterkt kritisert som statsmann. Han viste flere ganger manglende evner som militær og slet med å holde husholdningen flytende. I de store inndragningene til fordel for staten mistet paret mye av sin rikdom. De sies at de døde i fattigdom, selv om det prangende gravrommet deres i Varnhems klosterkirke tyder på noe ganske annet. I dag eies slottet av den svenske stat.

Since it was off-season, we only got to see one of the castle’s many floors. Here lies, among others, the bedrooms of the last couple to live here: Count Magnus Gabriel De la Gardie and his wife Maria Eufrosyne. In 1654, Magnus initiated several large building projects at Läckö. This included adding another floor with rooms for the servants, as well as a garden and church. However, Magnus was heavily criticized as a statesman. He demonstrated lacking abilities as a military leader and struggled to keep the household afloat. Due to significant forfeitures in favor of the state, the couple lost much of their wealth. It is said they died in poverty, although their grand tomb in Varnhem Abbey suggests otherwise. Today, the castle is owned by the Swedish state.

Før vi forlot Lidköping fikk vi i oss litt lunsj på rådhuskafeen. Før vi kjørte over grensen ble det litt svenskehandel med bacon, kjøttdeig og godis. Det rundet av årets slottspåske.

Hva gjorde dere i påskenferien?

Before we left Lidköping, we had lunch at the town hall café. Before crossing the border, we did a bit of shopping as usual. This wrapped up this year’s castle Easter.

What did you do during the Easter holiday?

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe. 

Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.

A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.

Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.
Feiring av 30-årsdagen.
Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.

Noe av det vi fant på turen.

Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.

I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think. 

Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.

On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.

Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.

Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.

Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.

Jeg håper dere vil være med på denne prosessen <3

Hope you’ll join me in this journey <3

I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.

In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.

FØR / BEFORE

Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.

The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.

Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?

After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?

Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.

I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.

Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.

With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.

FØR OG ETTER

Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.

This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.  

Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt?
Hva synes dere om før og etter bildene?

Would you dare to start such a project yourself?
What do you think about the changes I made?

Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.

My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.

Før / before

Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.

To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.

Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.

The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.

Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.

My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.

I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.

In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.

Etter / After

Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.

When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes. 

Hva synes dere om sminkebord oppgraderingen?

Har dere selv noe små prosjekter på gang?

Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.

Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.

Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.

Andre innlegg med hatten fra Jacob Høst:

En kjole fra Steen og Strøm

Jenta med den grønne hatten

Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!

Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?

Translation:
Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?

I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.

In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.

Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.

As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.

Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.

For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.

Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage

Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier

Veske/ purse: UFF vintage

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Liker dere antrekket?

What do you guys think of my outfit?

Sommeren 2021 har vært en ganske så god periode. I alle fall når det kommer til heldige vintage-funn. Jeg har kommet over ting jeg har sett etter lenge, samt ting jeg ikke visste at jeg trengte. Når det kommer til det å gjøre gode bruktfunn, er det svært vanskelig å planlegge. Det gjelder å være flink til å spare slik at man har dekning hvis muligheten skulle melde seg.

The summer of 2021 has been a pretty good period. At least when it comes to lucky vintage finds. I have come across things I have been looking for, as well as things I did not know I needed. 

1.Sort drakt med dekorerte lommer: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Denne holdt både mamma og jeg å gå rett forbi. Hadde det ikke vært for at jeg oppdaget en glitrende lomme mellom de andre klærne på stativet. Både jakken og skjørtet er laget av et nydelig sort stoff. Det vakreste er likevel lommene som er dekorert med skinnende tråd og sorte blanke perler.  Jeg gleder meg til å sette sammen et antrekk med drakten som midtpunkt.

The black suit: At one of my favorite shops in Fredrikstad, I found this beautiful black suit. It is made of the most luxurious fabric. The pockets on the jacket are decorated with shiny thread and glittering black beads. After mending the jacket and letting out the skirt it is now ready to wear. I look forward to putting together an outfit with the suit as the main focus. 

2. Perle-vesken

Denne vesken var en gave fra en av våre snille naboer på hytta. Den skal ha tilhørt en av hennes slektninger. Inne i vesken står det at den ble laget i Tsjekkoslovakia, et land som ikke lenger eksisterer. Jeg mistenker at vesken er dekorert med tsjekkiske glassperler. Istappene på min Sydpolkjole er også laget av glassperler fra Tsjekkia. Det er så fantastisk at jeg nå skal få passe på denne lille vakre vesken.

This wonderful little bag was gifted to me by one of our neighbours at our cabin. It says on the inside that it was made in Czechoslovakia. It feels like such an honor to take care of it.

3. Fedora hatten: NobleVintageClothier

Denne ikoniske 40-talls modellen bestilte jeg gjennom en butikk på nettsiden Etsy. De gangene jeg har handlet vintage på nettet kan jeg telle på en hånd. Hovedgrunnen er at meg og størrelser kan være litt vanskelig. Derfor er det bedre for meg å handle i fysiske butikker som tilbyr prøverom. Hatter og vesker er det heldigvis enklere med. Tv-serien Atlantic crossing bidro til å forsterke min fascinasjon for de europeiske kongehusene. Derfor har jeg siden premieren vært på jakt etter en “kronprinsesse Märtha hatt”. En slik som hun bærer på utallige svart-hvitt fotografier, samt i seriens promobilder. Ett helt år skulle gå før jeg lykkedes. Hatten er forresten laget på Fifth Avenue, i New York av Brewster.

I ordered this iconic 40’s hat through a store on Etsy. I rarely buy vintage online, so this was definitely an exception. After watching a Norwegian show about our royal family during the war years, I have been looking for a particular hat. Crown princess Märtha owned several different fedora type hats. It has sort of become her trademark. A whole year went by before I found a similar looking hat. The one I ended up with was made on Fifth Avenue in New York by Brewster.

4. Hatteboksene: Tise

Etter tips fra en god venninne kom jeg over disse fantastiske hatteboksene. Min venninnen var en knupp og ordnet med både betaling og overtagelse. Jeg var selv bortreist akkurat den helgen. Nå som jeg har funnet så mange hatter, vil disse sannelig komme godt med. Selgeren av boksene skal skal ha sagt at hun håpet de ville gå til noen som virkelige ville sette pris på dem. Sånn sett har de endt opp på rett sted.

A good friend of mine helped me get these hat boxes. Since I have found so many new hats, the timing could not have been better. The seller hoped that the boxes would go to someone who would appreciate them. They certainly have!

5. + 6. To hatter: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Jeg gjorde flere gode funn i Fredrikstad. To nydelige hatter fikk også være med meg hjem til hovedstaden. Den første jeg fant var en tilsynelatende vanlig stråhatt. Denne hang i samme rom som den sorte drakten beskrevet ovenfor. Stråhatten er i svært god stand og har en dobbel brem. Jeg hoppet nesten av overraskelse da jeg oppdaget merkelappen inni. Jakob Høst sto med med sirlige bokstaver. Den trofaste leser husker kanskje et tidligere innlegg, der jeg beskrev ønsket om å eie en grønn hatt: Om det å være piken i den grønne hatten. Stråhatten og den lille grønne har nemlig samme produsent. Fikk du ikke med deg innlegget om sistnevnte hatt, finner du linken her! 

In addition to the suit I also found two hats at the same store. The first one was a seemingly ordinary straw hat. It has the same manufacturer as my green hat (Jacob Høst). The second one has no label, but I suspect it is slightly older than the first.

Det var sommerens fine funn. Har jeg ikke vært utrolig heldig? I skrivende stund blir det vasket, strøket og pusset på de nye medlemmene av samlingen. Jeg kan neste ikke vente med å ta alt i bruk.

That concludes my findings.  I can not wait to wear everything!

Har dere kjøpt dere noe fint i sommer?
Have you bought anything new this summer, vintage or otherwise?

Liten opplysning før vi begynner: Neida, jeg skal ikke gifte meg / No, i’m not getting married 😉

På Dianas salonger kom jeg over en utrolig vakker skatt. Kjolen er en brudekjole skreddersydd i Paris i 1945. Den så svært liten ut i størrelsen. Så jeg prøvde den på, nærmest for moro skyld. Spent trakk jeg opp glidelåsen i siden og kneppet igjen alle de stofftrukne knappene. Til min overraskelse satt kjolen som støpt. Min alltid trofaste bestevenninne overtalte meg til å kjøpe den, selv om jeg synes prisen var noe stiv. Mye høyere enn jeg til vanligvis ville ha brukt på vintageplagg.

Recently I found a beautiful treasure at a vintage store called “Dianas Salonger”. The garment is a tailored wedding dress made in Paris in 1945. The dress looked quite small, yet I felt the need to try it on. I closed the metal zipper and buttoned up all the little buttons. To my surprise the dress fit me just right. My best friend persuaded me to buy it, even though the price was much higher than what I usually would spend on vintage.

Likevel vil denne kjolen være en juvel i min samling. Bare det at jeg vet når og hvor plagget kommer fra, får mitt lille vintage-hjerte til å hoppe. Hvordan endte denne vakre kreasjonen opp i en vintagebutikk på Løkka? Var bruden eller brudgommen fra Frankrike eller møttes de der nede grunnet krigen? Flere opplysninger enn de jeg allerede besitter er vanskelig å finne, men fantasien har som kjent ingen grenser.

Still I think this dress is worth it. Just the fact that I know where and when it was made is absolutely amazing. I keep fantasizing on how the garment ended up here, as well as the previous owner. 

Brudekjolen var nyvasket og nærmest fri for flekker. Likevel var det en del problemområder som måtte takles. Dette omfattet blant annet en lengre rift ovenfor høyre hofte, noen stoffknapper uten“innmaten”, samt manglende paljetter.  Siden flere av paljettene var løse, valgte jeg å gå over og feste alle sammen. Dette tok meg omtrent to uker. Det fine var at paljettene var doble enkelte steder. Ved å ta vare på de ekstra fikk jeg fullført de radene hvor paljettene hadde falt.

The wedding dress was freshly washed by the shop owners. Nevertheless, there were quite a few problem areas. This included a tear above the right hip, some missing buttons, as well as some loose sequins.

Allerede i det gamle Egypt ble paljetter brukt for å dekorere klær. Disse var da laget av metall og skulle vise bæreren sin rikdom. Ordet på engelsk (“sequins”) kommer fra det arabiske ordet “sikka”. Dette oversettes til “mynt” eller “stemplet som ble brukt til myntproduksjon”. På 30-tallet ble det laget paljetter av behandlet gelatin, som jo er mye lettere enn metallvarianten. Problemet med disse var at de kunne smelte hvis de ble utsatt for vann og/eller varme. En dansepartners hånd var nok til å ødelegger paljettene på daten sin kjole.

Already in ancient Egypt, sequins were used to decorate clothing. These were then made of metal and were a symbol of wealth. The word sequins comes from the Arabic word “sikka” which translates to “coin”. In the 1930s, sequins were made from gelatin, which naturally is much lighter than the metal ones. The problem with these was that they could melt if exposed to water and/or heat.

Paljettene på brudekjolen er nok av et annet materiale. Damene i butikken fortalte at de hadde vasket kjolen gjentatte ganger, før den ble hengt ut.  Siden paljettene fremdeles sitter på, er de nok laget av en tidlig form for plast.

The sequins on my wedding dress are more likely made from an early form of plastic.

Det er forresten Elingård herregård i Fredrikstad som utgjør den vakre bakgrunnen for bildeserien.

Hva synes dere om kjolen?

What do you think of the dress?