Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.
Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.
Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.
Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!
Hvilken er din favoritt? Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?
Translation: Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?
For et par uker siden fikk jeg være med på noe utrolig spennende. I strålende solskinn kjørte vi oppover mot Kjeller flyplass i Lillestrøm. Dette er Norges eldste flyplass og skal også være en av de eldste i verden (fremdeles i drift). Vi skulle få være med opp i et gammelt veteranfly og ta en runde inn over Oslo. Jeg var naturlig nok veldig opptatt av hvilket antrekk jeg skulle ha på. Likevel kom det mye i veien og planleggingsprosessen ble nokså kort. Det siste jeg iførte meg på veien ut var den mørkegrønne alpeluen min. Mamma og jeg spøkte med at dette fikk meg til å se ut som en fransk motstandsarbeider for andre verdenskrig. Lite visste jeg da at flyet vi skulle opp med faktisk var fra Frankrike.
A couple of weeks back I got to take part in something incredibly exciting. In glorious sunshine we drove up to Kjeller airport in Lillestrøm. This is the oldest airport in Norway. We were going to fly with an old plane over Oslo. I did not have much time to plan my outfit this time. The last item I grabbed on my way out was my dark green beret. My mom and I had quite the laugh, since the hat made me resemble a French resistance worker from WW2. I had no idea that the plane actually was made in France.
Mens vi gikk over den asfalterte plassen fikk vi øye på henne. Militærflyet med tilnavnet “Yvette” er malt i ulike grønntoner og har 6 burgunderrøde seter. Flyet av typen MH.1521 Broussard ble designet av Max Holste, på oppdrag av det franske militæret. Flyet var første gang på vingene 17.november 1952. Det ble produsert i underkant av 400 eksemplarer av dette flyet. 150 av disse var aktive under Algeriekrigen.
Our plane for the day is nicknamed “Yvette”. She is painted in different shades of green and has 6 burgundy colored seats. The MH.1521 Broussard aircraft was designed by Max Holste, on behalf of the French military. The aircraft had its first takeoff on November 17, 1952. Out of close to 400 produced airplanes, 150 were active during the Algerian War.
Tanken på å fly høyt over bakken i et veteranfly var noe skremmende, likevel har jeg aldri følt meg tryggere. Vår flyger var svært rolig og vi følte oss utrolig godt ivaretatt. Jeg fikk også gjentatte komplementer for tidsriktig antrekk. Latteren trillet lett når vi spøkte med at jeg kunne holde “stil-kurs” for gutta der oppe. I anledning av flyturen hadde jeg funnet frem min beste zoomlinse. Målet var å fange mange fine motiver underveis. Etter eget ønsket skulle vi fly inn over Oslo og videre ut mot Nordstrand.
The thought of flying in an older airplane was somewhat frightening, yet I have never felt more safe. Our pilot was extremely calm and we felt incredibly well taken care of. I also received several compliments for my outfit. At our own request, we were to fly over Oslo and then towards Nordstrand.
Når vi seilte innover byen fikk vi straks øye på flere kjente signalbygg.
While coming in low over the city center, we immediately spotted some recognizable buildings.
Etter en sving over Holmenkollen (full av hoppere og publikum) vendte vi nesen tilbake mot Kjeller. Landingen var like uproblematisk som da vi tok av.
After flying over Holmenkollen we headed back towards Kjeller. The landing was as unproblematic as the take off.
Etter flyturen fikk vi være med inn i en større hangar. Denne fungerer både som utstillingslokale og reparasjonshall. Også her var jeg aktiv med mitt kamera.
After the flight we were invited into a large hangar. This particular area is used as a showroom and a repair hall.
Kjeller er en unik og historisk flyplass drevet av engasjerte ildsjeler. Ulike miljøer og klubber arbeider sammen om å ta vare på og videreføre arven. Et av målene er å videreutviklet stedet til et mer levende område med tilgang for publikum. For å kunne igangsette ulike planer og prosjekter trenger de all den hjelpen de kan få. Det var utrolig spennende å se en litt av dette historiske området.
Kjeller is a unique and historic airport run by enthusiasts. A diversity of clubs are working together in order to preserve it and pass on its legacy. A future goal is to further develop the airfield into a more active and inviting area. In order to initiate various plans and projects, they need all the help they can get.
I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.
In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.
Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.
As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.
Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.
For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.
Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage
Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier
I dette lille innlegget vil jeg vise dere en ny kjole. Det vil si, den har allerede hengt i mitt klesskap i rundt 10 måneder. Innen plagget var vasket og ordnet hadde høsten for alvor meldt sin ankomst. På grunn av dette måtte den fargerike sommerkjolen vente til neste sesong.
In this short post I want to show you a new dress. That is, it has already hung in my closet for about 10 months. By the time I was finished washing and mending it, the summer was already over. Due to this circumstance the colourful dress had to wait until next season.
Da det ble varmere i været igjen, begynte jeg å planlegge hva jeg skulle ha til kjolen. I mønsteret er det både gult, grønt, hvitt, blått og brunt. Derfor sto jeg ganske fritt i mitt valg av tilbehør. Fremfor kun å holde meg til èn farge, gikk jeg for en kombinasjon av hvitt og brunt.
When it started to get warmer again, I began to plan my summer outfits. The pattern on the new dress consists of yellow, green, blue and brown shapes. Therefore, I was quite free in my choice of accessories. Rather than sticking to just one color, I went for a combination of white and brown.
Jeg møtte lillebror en dag etter jobb. Han var snill nok til å hjelpe meg med å fotografere antrekket. Endelig skulle den sommerlige kjolen bli dokumentert og vist frem. Akkurat som mitt “gult på gult-antrekk” er også dette antrekket satt sammen av elementer fra land i Norden.
I met my little brother after work. He was kind enough to help me photograph the outfit. Just like my “yellow outfit”, this outfit is also composed of different items from countries in Scandinavia.
Kjole / dress: UFF vintage (Oslo)
Veske / handbag: Old Touch (Stockholm)
Hansker / gloves: Arvet fra mammas danske venninne /inherited from a danish friend of my mother
Etter fotograferingen tok vi en tur innom Fretex på St.hanshaugen. Jeg hadde rent glemt hvor stor og fin denne butikken er. Etter litt shopping kjøpte vi oss en velfortjent iskrem.
After the photoshoot, we took a trip to Fretex at St. Hanshaugen. I had completely forgotten how big this store is. After some shopping, we bought ourselves a well-deserved ice cream.
Har dere noen ubrukte plagg hengende i skapet?
Do you have any unused garments hanging in your closet?
En gjenganger når det kommer til stilhistorie fra 40- og 50-tallet er matching: Tilbehøret skulle helst være i samme fargepalett eller så lik som mulig. Hadde man på seg en rød hatt, skulle gjerne skoene også være i denne fargen. I første omgang gjaldt dette ofte veske og hansker, men det kunne også inkludere kuløren i sminken eller neglelakken.
A recurring theme when it comes to fashion in the 40s and 50s is color coordinating. According to the “rules” one should always wear accessories in the same color palette or as similar as possible. When wearing a red hat, the shoes should preferably be the in same shade. This could apply to everything from handbags, gloves, shoes and hats, as well as nail polish.
I min samling har jeg flere slike sett med tilbehør i samme farge. Med inspirasjon i denne delen av motehistorien ønsket jeg å gjennomføre et lite eksperiment. Hva hvis jeg velger meg ut en farge og lar denne inspirere et helt antrekk? Til ære for solen og sommeren falt valget på fargen gul.
I have several of these sets of accessories in my vintage collection. For this blogpost I wanted to take inspiration from this specific part of fashion history. My goal was to conduct a little experiment. I wanted to pick just one color and let this inspire an entire outfit. In honor of the season I choose yellow.
Kjole / dress: Beyond Retro (Stockholm) Hatt / hatt: Carmen (København) Sko / shoes: Evergreen vintage (Gøteborg) Veske / handbag: Loppemarked / flea market Brosje / brooch: Norsk emalje, Hans Myhre, Antikkvarehuset (Oslo) Underskjørt / petticoat: Pop Boutique (Gøteborg)
Resultatet ble et nærmest «nordisk-antrekk» med vintage kjøpt i flere av de skandinaviske landene. Kjolen er blant en av mine sommer-favoritter. Jeg har døpt den «Malin» etter en karakter i Astrid Lindgrens “Saltkråkan”. Når jeg prøvde den på for første gang, sa en ansatt i butikken at jeg liknet på en gammel filmstjerne. Da måtte den selvsagt være med hjem.
The result was a cute outfit with pieces bought in several of the Scandinavian countries. The yellow dress is one of my favorites for summer. I named it after “Malin” a character in one of Astrid Lindgren’s children’s books.
Som enda et matchende tilbehør kjøpte jeg inn sitroner. Disse skal jeg forvandle til en deilig og frisk lemonade. Den perfekte leskedrikk på en varm sommerdag.
As another matching accessory, I bought a bunch of lemons. My plan is to turn these into lemonade.
Hva synes dere om mitt lille eksperiment? What do you think of my little experiment?
Hvilken farge ville dere ha gått for? Which colors would you pick?
Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.
I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”
Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:
“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”
Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.
Med ordspråket over bør det herske liten tvil om hva dette årlige sykkelløpet handler om. Som beskrevet i tidligere blogginnlegg kan liknende arrangementer oppleves over hele verden (blant annet i London, Paris, Stockholm, København, New York, Toronto og Sydney). I 2017 fikk også lille Fredrikstad innpass på listen over disse metropolene. Denne historiske byen ved Glommas utløp gjør nok at turen får et mer idyllisk og landlig preg enn et sykkelløp midt i Londons travle gater. Under løpet er det også flere pauser hvor man kan oppleve teservering, levende musikk, hyggelig ferjekø og servering av kald drikke og litt fingermat. Det hele avsluttes med fest og piknik i Commandanthagen i Gamlebyen.
With the saying above, it’s quite clear what this bike race is all about. As described in previous blog posts, similar events can be experienced all over the world (including London, Paris, Stockholm, Copenhagen, New York, Toronto and Sydney). The little Norwegian town of Fredrikstad joined the list in 2017. This historical city by the river Glomma probably provides the rider with more of an idyllic and rural experience then the cities already mentioned. During the run there are several stops along the way where you’ll be served tea while listening to live music. The event ends with a picnic in Commandanthagen in the oldest part of town.
Kl. 12:30: Sto mamma og jeg klar utenfor Quality hotell midt i Fredrikstad sentrum med syklene våre. Siden min sykkel er så tung, valgte vi løsningen med bil og sykkelstativ fremfor togtur. Ved en liten disk utenfor hotellets inngang fikk vi registrert oss. Her ble vi også tildelt nummererte lapper og armbind. Når klokken nærmest seg 13, sto vi klare til start. Alle de påmeldte syklistene spilte på ringeklokkene sine, mens vi hadde felles nedtelling. Dette løpet er jo et som går i et behagelig tempo, men likevel merket jeg en viss spenning når vi sto slik på startstreken. Vi ønsket hverandre god tur og satte i vei. Etter en liten sløyfe over Glomma og bort til Isegran fort endte vi opp i domkirkeparken. Ved paviljongen var det teservering med godt utvalg, søte porselenskopper og levende stemningsfull musikk. Vi benyttes også anledningen til å ta noen bilder av de nøye koordinerte antrekkene våre.
At 12:30 pm: My mom and I stood outside Quality hotel in the middle of Fredrikstad city center with our bikes. Since my bike is quite heavy, we decided to travel by car instead of taking the train. At a small table outside the hotel entrance we got registered. We also received numbered slips of paper to hang on our bikes as well as armbands. As the clock approached one, we were ready to start. This race is one that runs at a comfortable pace, but still I felt quite excited when we stood waiting to begin. We wished each other a pleasant rideand set off. After a little loop over Glomma and over to Isegran fortress we ended up in the park by a big church. At the pavilion there was tea ready to be served in sweet porcelain cups. We also took the opportunity to take some pictures of our carefully coordinated outfits.
Mitt antrekk:
Hatt/hat- Hatteholm
Skjorte/shirt- Hm
Vest/sweater vest– Uff Vintage Heaven
Bukse/trousers- Uff Vintage Heaven
Strømpebukse/tights- Pierre Robert
Veske og sekk/purse and backpack– Fretex og fått av bestefar (grandpa)
Etter dette lille stoppet, syklet vi videre langs Glommastien utover mot Lisleby. Denne etappen var hovedsakelig preget av grusstier, små søte hus og masse trær. Enkelte steder smalnet veien, noe som førte til at man var nødt til å senke farten. Siden jeg ennå ikke er så godt kjent med sykkelen min og i tillegg var tungt lastet ble jeg til tider litt nervøs. Det var lett og slett vanskelig å holde balansen når tempoet var lavt. Likevel følte jeg at jeg stadig fikk mer kontroll jo lengre vi satt på sykkelen. Ved Lisleby sto det ekstra ferjer som skulle frakte oss og syklene over til den andre siden. Mens vi ventet, var musikantene fra domkirkeparken igjen på plass for å holde stemningen oppe. Etter en liten båttur ble det oppsamling på Sellebakk torg hvor det var mulighet for kjøp av litt forfriskninger og fingermat. Siden vi nå var på den «rette siden» av elva var det bare å fortsette nedover i retning Gamlebyen. Pikniken skulle foregå i Kommandantens hage under de gamle epletrærne. Under vårt siste opphold i Gamlebyen i oktober i fjor tok vi også turen innom denne parken. Da visste vi ikke at vi skulle sitte her med piknikmat og i tweedantrekk ett år senere.
After this little pitstop, we cycled along Glommastien out towards Lisleby. This part was mainly characterized by gravel paths, small cute houses and lots of trees. In some places the road narrowed a bit, which meant that you had to slow down. Since I am not yet well acquainted with my bike and in addition was carrying a lot, I was somewhat nervous. Still, I felt more in control later on. At Lisleby there were extra ferries to transport us and our bikes to the other side of the river. While we waited, the musicians from the park were there to provide the right mood. After a small boat trip, we gathered at Sellebakk torg where we had the option to buy some refreshments and food. Since we now were on the “right side” of the river, we could continue down in the direction of the Old Town. The picnic was to take place in Commandanthagen under the old apple trees. During our stay here in October last year, we also took a walk around this park. At that time, we had no idea that we would be having picnic and tweed run there in about a year.
Som dere kan se av filmen hadde jeg forberedt masse god mat (altfor masse) til turen. På menyen hadde vi små paier med kylling og spinat, salat på glass, kjeks, sjokolade og saltekringler. Til drikke hadde vi vann og hjemmelaget limonade som jeg helte over på pene glassflasker. Noe av målet var å ha minst mulig plast på turen. Commandanthagen og Gamlebyen er virkelig et passende endepunkt for et slikt sykkelløp. Husene er gamle og fargerike, over alt er det pyntet med blomster og veiene er belagt med brostein. Også mot slutten var det underholdning med premieutdeling og sang. Det var engelskmannen Mr. B The Gentleman Rhymer som hadde tatt turen over. Han fremfører såkalt «chap-hop» en variant av hip hop, men med en nærmest overdreven britisk aksent. Sangene handler blant annet om fine leveregler, påkledning med stil, god oppførsel, etikette og tweed. Veldig morsomme og fengende låter.
As you can see from the film clips, I had prepared lots of good food (too much) for the trip. On the menu there were small pies with chicken and spinach, salad, biscuits, chocolate and salt pretzels. For drinks we had water and homemade lemonade. One of the goals was to have as little plastic as possible on this trip. Commandanthagen and the old part of the city were really a suitable end point for such a bike ride. The houses are old and colorful, everywhere was decorated with flowers and the roads are paved with cobblestones. Also, towards the end there was entertainment and music. It was the Englishman Mr. B The Gentleman Rhymer who had taken the trip over. He performs so-called “chap-hop” a variation of hip hop, but with a strong British accent. The songs are about fine living, dressing up in style, good behavior, etiquette and tweed.
Etter den lange turen på sykkel og de mange forberedelsene vi hadde holdt på med i forkant var vi nokså slitne. Vi spiste opp piknikmaten, dansen litt til Mr. B og tok flere bilder i de fine omgivelsene. Vi fikk også hilst og snakket litt med flere vintage-damer før vi tok kvelden. Fremfor å ta turen hjem valgte vi heller å overnatte på bestefars hytte i Råde. På veien var vi innom butikken og kjøpte inn litt middag. Vi var fremme ved hytta rundt halv 10. Som avslutning på den fine dagen ble det biff med béarnaise og svingende toner fra bestefars His Master’s Voice sveivegrammofon.
After the long bike ride and all the preparations, we had done beforehand, we were pretty tired. We ate the picnic food, danced a little to Mr. B and took more photos in the nice surroundings. We also greeted and talked to several vintage ladies before packing our things. Instead of going home, we chose to spend the night at my grandfather’s cabin in Råde. On the way there we went to the store and bought some dinner. We arrived at the cabin around half past 9. The day ended on a high note with a good steak and music from grandpa’s His Master’s Voice crank gramophone.
2009 skulle bli starten på en årlig tradisjon som i dag kan oppleves i flere verdensdeler. Fra sin oppstart i London har arrangementet bidratt til å spre sin eleganse til både store og små byer verden over. Deltagerne til dette uvanlige sykkelløpet skal helst komme iført et stilig antrekk med inspirasjon fra tidligere tider. Som navnet tilsier er det tweed og den klassiske engelske stilen som gjelder. I 2017 var vi så heldig å få vår egen versjon av dette sykkelløpet i Fredrikstad. Hvordan jeg selv aldri har hørt om dette arrangementet er dog litt merkelig. Så da en annonse dukket opp et eller annet sted bestilte jeg raskt to billetter (til mamma og meg selv). Etter at påmeldingen var i boks, kom neste punkt på listen: Hva i all verden skulle vi ha på oss?
Tweed run – the most stylish of bike rides. This tradition started in London in 2009. The aim for this somewhat unusual bike ride was to celebrate tweed and traditional British fashion. Since then this event has spread its elegance all over the world. The participants of this race should preferably wear a sophisticated outfit inspired by the past. In 2017 a couple of stylish gentlemen made it possible for us Norwegian to join in on the fun. After ordering the tickets, the next point on the list was to figure out what to wear.
Det sto hovedsakelig mellom to stiler som på hver sin måte var avhengig av været. Egentlig kunne jeg jo velge og vrake i hele min sommergarderobe, men samtidig var jeg nysgjerrig på å prøve noe litt annet for en gangs skyld. Jeg begynte å søke litt rundt på nettet. Nærmest tilfeldig kom jeg inn på temaet: Kvinner som var forutfor sin egen tid. Damer som var modige og brøt med de usynlige grensene som samfunnet hadde lagt på dem. Flere av kvinnene dere kan se på moodboard-et nedenfor var nok slike damer. De utforsket ruiner i de egyptiske sanddynene (bilde nr. 2) dro på ekspedisjoner eller satte rekorder innen flygning (bilde nr. 5 og 10). Det alle disse ulike kvinnene hadde til felles var at de valgte praktiske og komfortable klær fremfor det som kanskje var ventet av dem. Mitt eget sykkelløpetantrekk er svært inspirert av disse fantastiske og stilige damene.
For this special occasion I had two quite different outfits in mind. The easiest option would have been just to put something together with the vintage items I already own, yet I really wanted to try something different. As you might have noticed from my moodboard I’ve studied women who were ahead of their time. Ladies who were brave and broke with the invisible boundaries that society had imposed on them. What all these different women had in common was that they chose practical and comfortable clothing rather than what might have been expected. My own cycling outfit is very much inspired by these wonderful and stylish ladies.
Av denne grunn har jeg faktisk besluttet å investere i et par «nye» bukser. Det vil sikkert overraske flere av dere. Nå kan jeg ikke lengre si at jeg kun eier ett par benklær, men to. Denne og resten av antrekket vil bli “avduket” nå til lørdag. Dette samme gjelder mammas antrekk og styling. Om vi går for et sommerlig antrekk eller et likende som det jeg har skissert ovenfor er veldig avhengig av været. Likevel holder jeg en knapp på den sistnevnte stilen.
Because of this I’ve invested in a pair of “new” trousers. I’m now the official owner of the grand total of two pants. The rest of the outfit will be revealed on the day of the race. The same goes for mum’s outfit and styling. Whether we go for a summerly look or something similar to my drawing (on the top of this post) is very dependent on the weather.
Hvilket antrekk ville dere ha valgt for anledningen?
Denne sorte kjolen ble kjøpt hos Epok vintage i løpet av vår Stockholmstur. Selgeren selv mente at plagget var fra 40-tallet, men jeg er noe usikker på denne dateringen. Likevel er det en del ting som kan støtte opp om denne teorien. Kjolen har blant annet disse karakteristiske brede skuldrene. Dette er et trekk som visstnok hentet inspirasjon fra datidens uniformer og den maskuline silhuetten de ga. Midjen er tydelig markert og skjørtet går ned over kneet. Alt dette er noe som ofte går igjen i 40-tallets motebildet.
This black dress was purchased at Epok vintage during our trip to Stockholm. The seller stated that the garment was made in the 40s, but I’m somewhat uncertain. Still, there are some points that can support this theory. The dress has, among other things, these characteristic broad shoulders. This is a trait that supposedly drew inspiration from the uniforms at the time and the masculine silhouette they gave when worn. The waist is clearly defined, and the skirt goes down below the knee. All of the above are good examples of the fashion in the 1940s.
Den snirklete applikasjonen som dere ser på plaggets forside, er likevel det mest ikoniske. På engelsk blir denne teknikken kalt for soutache trim. Noen som tilfeldigvis kjenner til det norske navnet? Med denne teknikken kan man lage flere dekorative mønster. Akkurat denne typen har jeg tidligere sett på både hatter, vesker og andre plagg laget på 40-tallet. Går man lengre tilbake i historien kan man finne igjen en mer stram variant på gamle uniformsjakker. Selve båndet blir laget ved å snurre tråd rundt og i mellom to parallelle tykkere tråder (snører) til disse er helt dekket. Denne formen for applikasjon kan også lages med perler og brukes i smykkedesign.
However, the somewhat squiggly applications that you see on the front of this garment is the most iconic. In English, this technique is called soutache trim. Anyone who happens to know the Norwegian name? With this technique you can create several decorative patterns. This exact version I’ve seen on both hats, bags and other garments made in the 40’s. Going further back in the history of fashion you can find a different type of this technique on military jackets and coats. The ribbon itself is made by weaving a decorative thread around and in between two parallel cords until these are completely covered. This kind of application can also be made with beads and be used in jewelry design.
