krøller

Denne påsken fant mine foreldre ut at vi skulle gjenta suksessen med slottspåske fra i fjor. Kanskje blir dette en ny tradisjon? Nå som sist la vi turen til området rundt Gøteborg. Da blir det ikke altfor mye kjøring på de dagene vi hadde til rådighet. Med nøye planlagte antrekk i kofferten startet vi ferien tidlig tirsdag morgen. Vi suste sydover mot Borås i pappas blå Alfa Romeo. Da mamma ble 60 år i begynnelsen av mars, overrasket vi henne med et lite surprise party. I den anledning hadde jeg laget en spilleliste med flere av hennes favorittlåter. Med denne på høyttalerne ble det god stemning i bilen.

My parents decided to repeat the success from last year, where we visited a couple of castles during the Easter holiday. With carefully planned outfits, we set off early on Tuesday morning. We headed south towards Borås, Sweden in Dad’s blue Alfa Romeo. When Mum turned 60 at the beginning of March, we surprised her with a little party. For the occasion, I’d put together a playlist featuring several of her favourite songs. With that playing through the car speakers, it created a great atmosphere.

Textilmuseet i Borås

Vårt første mål for turen var Textilmuseet i Borås. Dette er et unikt museum med fokus på stoffer i fortid, nåtid og fremtid. De har en rekke ulike utstillinger som forteller om alt fra fabrikkarbeidernes levevilkår i gamle dager til sirkulær mote i vår egen tid. Min absolutte favoritt var utstillingen «Kläder & Couture».

Our first stop on the trip was the Textile Museum in Borås. It’s a unique museum that focuses on textile, but also explores art, fashion, industrial history etc. My absolute favourite was the exhibition “Kläder & Couture.”

Denne utstillingen er knyttet til hvordan svensk mote på 1930-70-tallet ble formet av tendenser fra motehusene i Paris. Borås var på 1900-tallet et sentrum for produksjon og handel med ferdigsydde klær. Også kjent som konfeksjon. «Kläder & Couture» utgjør en retrospektiv utstilling hvor kuratorene har foretatt dypdykk i museets egne samlinger. Her presenteres alt fra faktiske plagg til moteskisser, foto og annet relevant materiale.

This exhibition explores how Swedish fashion from the 1930s to the 70s was shaped by trends emerging from Paris. During the 20th century, Borås was central for the production and trade of ready-made clothing. “Kläder & Couture” is a retrospective exhibition, where the curators have delved deep into the museum’s own collections.

Textilmuseet som helhet gir et spennende innblikk i tekstilproduksjon, mote, historie og nye smarte tekstiler. Museet har også en egen museumsbutikk hvor man kan kjøpe knapper, stoffer og symønstre etc. Herfra kjøpte jeg meg et mønster til en kjole som er en reproduksjon fra 1950-tallet. Mønsteret ble laget til «Kläder & Couture» hvor det originale plagget var en del av utstillingen.

The Textile Museum as a whole offers a fascinating insight into textile production, fashion, history, and innovative smart textiles. The museum also has its own shop, where you can buy buttons, fabrics, sewing patterns and more. I picked up a dress pattern that is a reproduction from the 1950s. The pattern was created especially for “Kläder & Couture”, and the original garment was also featured in the exhibition.

Textilmuseet – “Kläder & Couture”

Fra Borås var det en kjøretur på 45 minutter rett vest mot Gøteborg og vårt hotell Eggers. Den trofaste leser har sikkert fått med seg at dette er vårt faste hotell ved opphold i Gøteborg. Eggers er for øvrig et av Sveriges eldste hoteller, bygget i 1859. Overnattingsstedet har beholdt mye av det originale interiøret med gyldenlær på veggene og lysekroner i nesten alle rom (inkludert heisen).

From Borås, it was a 45-minute drive due west to Gothenburg and our hotel, Eggers. Loyal readers will no doubt know by now that this is our go-to hotel whenever we visit Gothenburg. Eggers is actually one of Sweden’s oldest hotels, built in 1859. The hotel has preserved much of its original interior.

Når vi er i Gøteborg har vi også et par faste plasser vi må innom. Det historiske området Haga står høyt oppe på denne listen. Haga er en sjarmerende bydel med små gater, brostein og eldre trehusbebyggelse. Her kan man finne alt fra små unike kafeer til lokale nisjebutikker. Den bitte lille antikkforretningen «Fåfangen antik» er en soleklar favoritt.

When we’re in Gothenburg, there are also a few regular spots we always visit. The historic area of Haga is high on that list. Haga is a charming district with narrow streets, cobblestones, and older wooden houses. The tiny antique store “Fåfangen Antik” is an absolute favourite.

*Fika på “Cafe Hebbe Lelle” og fine kunstige blomster hos “Fåfängans Antik”*

Afternoon tea på Dorsia hotell

Etter en tur innom vintagebutikken Pop boutique skulle mamma og jeg på Afternoon tea på Dorsia hotell. Denne plassen ble anbefalt av en av mammas gode venninner og ligger ikke så langt fra vårt eget hotell. Fra vi kom inn døren ble vi tatt utrolig godt imot. Selv om hotellet kun er 13 år gammelt, har de skapt en unik og historisk atmosfære. Interiøret kan minne om Eggers, men med mer spreke farger og enkelte moderne innslag.

After a visit to the vintage store Pop Boutique, Mum and I went for Afternoon Tea at the Dorsia Hotel. This spot was recommended by one of Mum’s good friends. From the moment we walked in, we were warmly welcomed. Although the hotel is only 13 years old, they’ve managed to create a unique and historical atmosphere. The interior is reminiscent of Eggers, but with brighter colours and some modern touches.

*Neste dag: En utrolig heldig fargematch med hotellrommet vårt på “Eggers”*

Tjolöholm slott

Etter to netter i Gøteborg dro vi sydover. Vårt første stopp for dagen var et av Sveriges mest unike slott. Tjolöholm ble bygget på slutten av 1800-tallet. Slottet er i engelsk Tudorstil, inspirert av Arts and Crafts bevegelsen fra samme land. A&C stilen er en av mine favoritter og var en inspirasjonskilde til oppussing av gjesterommet. I tillegg til et nydelig interiør er slottet omgitt av prisbelønnende hager. Disse er nok enda finere på sommertid.

After two nights in Gothenburg, we headed south. Our first stop was one of Sweden’s most unique castles. Tjolöholm was built in the late 1800s. The castle is in English Tudor style and inspired by the Arts and Crafts movement. This style is one of my favourites and was an inspiration for the renovation of the guest room. In addition to its beautiful interior, the castle is surrounded by award-winning gardens. They’re probably even more stunning in the summer.

Vi ble guidet igjennom slottets mange rom av en omviser ikledd et historisk antrekk. Akkurat slik en barnepike ville ha sett ut da slottet ble bygget. Interiøret er svært ulikt i de forskjellige rommene. Enkelte spiller videre på Arts and Crafts stilen, mens andre henter inspirasjon fra viktoriatiden.

We were guided through the castle’s many rooms by a tour guide dressed in historical costume—just like a nanny might have looked when the castle was first built. The interiors vary greatly from room to room. Some continue the Arts and Crafts style, while others draw inspiration from the Victorian era.

*Damesalongen med en mer feminin stil. Legg spesielt merke til hvordan blomster går igjen som et motiv*

Slottets kvinnelige eier Blanche Dickson (som da var blitt enke) oppførte også en liten samling hus like bortenfor slottet. Dette var arbeiderboliger laget i en nasjonalromantisk stil. Med dette ble slottseiendommen et levende samfunn. I tillegg til boliger ble det bygget en slottskirke og en storstue som fungerte som samlingsplass. Etter en titt her, dro vi videre til neste overnattingssted.

The castle’s owner, Blanche Dickson—who had become a widow by then—also had a small cluster of houses built just beyond the castle grounds. These were workers’ cottages, designed in a National Romantic style. With this, the estate became a living community. In addition to the homes, a church and a great hall were built to serve as communal gathering places.

*Den ene boligen fungerer som et lite museum. De andre kan man faktisk leie til overnatting*

Thorskog slott

30 minutter nord for Gøteborg finner man Thorskog slott. Området der bygningen nå ligger har historie helt tilbake til 1200-tallet. Plassen var scene for et møte mellom den norske kong Haakon Haakonsson den eldre og Birger Jarl. Paret inngikk en avtale om evig fred mellom Norge og Sverige. Denne ble nokså kortvarig.

Just 30 minutes north of Gothenburg lies Thorskog Castle. The area where the building now stands has a history dating all the way back to the 13th century. It was the site of a meeting between the Norwegian king Haakon Haakonsson the Elder and Birger Jarl. The pair agreed on a pact of eternal peace between Norway and Sweden. It turned out to be rather short-lived.

Det nåværende slottet ble bygget i 1892 av Petter Larsson. Slottet har en lang historie som omfatter flere eiere. Fra det som ble beskrevet som et sovende Torneroseslott ble bygningen omgjort til hotell på midten av 1980-tallet. Thorskog slott ble kåret som vinneren av «årets slottshotell» i 2024.

The current castle was built in 1892 by Petter Larsson. It has a long history involving several different owners. Once described as a sleeping Beauty castle, the building was transformed into a hotel in the mid-1980s. In 2024, Thorskog Castle was named “Castle Hotel of the Year”.

*Treretters middag. Til venstre ser dere forretten*

Slottets omgivelser er utformet som en engelsk park med vannspeil, ender og nydelige hager. De har også en eplehage hvor de produserer sin egen eplejuice. Denne kunne jeg nyte til en treretters middag på kvelden. Neste dag gikk vi opp til det oppdemmede tjernet ovenfor slottet. Området der var utrolig idyllisk med tusenvis av hvitveis i et teppe over skogbunnen.

Surrounding the castle there is an English park, complete with a pond, ducks, and beautiful gardens. The next day, we hiked up to the dam above the castle. The area was very idyllic, with thousands of wood anemones forming a white carpet.

Så var det dags å vende nesa hjemover mot norskegrensen. På veien kjørte vi innom to slott til, slik at vi kunne slå vår egen rekord fra i fjor. Hva har dere gjort i påskenferien?

Then it was time to head back home towards the Norwegian border. On the way, we stopped by two more castles—just to beat our own record from last year. What did you get up to over this Easter holiday?

8 kommentarer

19.01.202519.01.2025

Funnene fra Fæbrikstad / What I bought at Fæbrikstad

English translation at the bottom of the post.

Flere av dere virket veldig nysgjerrige på hva jeg kjøpte under Fæbrikstad-festivalen i september i fjor. Endelig har jeg fått satt sammen et innlegg om nettopp dette. Beklager forsinkelsen. Det er ikke til å nekte for at jeg kom hjem med en del poser. Sånn er det når man samler på mer unike klær og gjenstander. Da må man gripe muligheten når den presenterer seg. Faktisk fant jeg ting jeg har lett etter nesten like lenge som jeg har samlet på vintage. Det er jo stas.

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

*Les om opplevelsen ved å følge lenken her!*

I løpet av de siste årene har jeg opplevd et skifte i min klesstil. Bakgrunnen for dette er muligens et ønsket om en noe mer voksen stil, selv om jeg fremdeles er glad i de ungdommelige og sukkersøte sommerkjolene fra 50-tallet. Den klassiske drakten bestående av jakke og skjørt er et godt alternativ i forhold til tematikken ovenfor. Slike plagg har derfor stått høyt oppe på ønskelisten. Med en vellsydd drakt fra 40-/50-tallet føler man seg alltid elegant.

Under fjorårets tur til Stockholm var drakter noe jeg lette etter, men da uten hell. Til gjengjeld var jeg heldig under Fæbrikstad-festivalen. Her kom jeg over både en rosa og en rød drakt. Flere av plaggene som ble med hjem trenger litt kjærlighet i form av nål og tråd. Klærne i dette innlegget er derfor på ulike stadier i «restaureringsprosessen».

Det var hos Guro ved boden “Snobb Vintage” at jeg gjorde flest funn. Først ut er denne kåpen fra “Boggs & Buhl”, Pennsylvania. En klassisk innsvingt jakke med pelskrage og silkefor. “Boggs & Buhl” var en stor butikk med seks etasjer, etablert i 1869. De holdt det gående helt frem til 1958.

Neste plagg ut er denne vinrøde kreasjonen. Jakken har en fantastisk siluett med en markert midje og brede skuldre. Inspirasjonen til snittet er hentet fra uniformer fra andre verdenskrig. Legg spesielt merke til den spennende plasseringen av knappene.

“Lane Bryant” står det på merkelappen inne i denne spesielle amerikanske kjolen. Den har en fargekombinasjon som er typisk 40-talls, men som man kanskje ikke hadde funnet frem til selv. Lena (som hun egentlig het) var en immigrant fra Litauen og en driftig dame. Etter ektemannens død startet hun egen bedrift i 1904. Hennes selskap var tidlig ute med å produsere klær til gravide, samt et bredt utvalg av større størrelser.

Et klassisk todelt strikkesett er noe jeg har lett etter lenge. Fra tidligere har jeg en strikkeskjole fra «Lass of Scotland». Dette er en kjole med matchende belte i 100% ull. Mitt nye strikkesett er fra merket “Bullocks”. Igjen et plagg i denne dype rødtonen som visst kler meg godt. På merkelappen står det «sportswear», så kanskje jeg må klaske litt tennis eller liknende i nærmeste fremtid.

Her er den første av draktene jeg kjøpte under Fæbrikstad. Dette rosa settet er fra merke “Anco”. Drakten kommer til å bli veldig fin til vår- og sommersesongen. Som flere av funnene kan også denne drakten brukes til både hverdag og fest. Helt avhengig av tilbehøret.

Selv om jeg tidligere har hatt et noe anstrengt forhold til rosa, så kommer det her enda et plagg i denne valøren. Nå med striper i rosa og hvitt. Sommerlig og søt.

Siste plagg ut fra “Snobb Vintage” er igjen en drakt. Dette er et supert funn, men har også en del ting som må fikses. Drakten av merket “Olds, Wortman and King”, ble solgt i en butikk i Portland, Oregon. Jeg har alltid ønsket meg en rød drakt. Et av problemene her er at den er litt trang. Jakken kan fint brukes åpen, men skjørtet må tilpasses noe før bruk.

Snille Guro fant frem flere hatter til meg også. Fra før av har jeg mange 40-/ 50-talls hatter som sitter tett mot hodet. Derfor har jeg i senere tid søkt hatter med høyere krone og/ eller bred brem. Skal man først gå med hatt er det ekstra moro med en som faktisk synes. Denne brune hatten er i likhet med de fleste andre funnene produsert i USA. Inni står det “Merrimac, USA.”

Neste hatt er laget i New York og er av merket «Valerie Modes». Denne søte lille blomsterbuketten av en hatt måtte bli med hjem.

Siste hatt fra Fæbrikstad kommer opprinnelig fra vårt naboland, nærmere bestemt Gøteborg. På den prydelige merkelappen står det “Marguerite”. Hatten er litt sprø i designet og minner om hattemakeren fra “Alice i eventyrland.” Hatten har en mørkegrønn farge, som ikke kommer frem på bildet.

Hos Camilla fra “Tidstypisk” ble det også kjøpt noen kjoler. Ingen av disse har merkelapp, men er gamle og i god stand. Først ut er denne svarte og transparente festkjolen i silkecrepe. Da jeg opprinnelig prøvde den på, hadde jeg hvit underkjole. Her poserer jeg med svart, som er mye bedre.

*Nyvasket og mangler for øyeblikket sine knapper*

Det andre plagget jeg fant hos “Tidstypisk” var enda en stripete kjole. Denne gangen i oransje-rød og svart. Ifølge Camilla er denne laget av viskose/rayon. Denne blir stilig med en av alle mine svarte hatter. Kjolen er for øyeblikket nyvasket og mangler derfor sine knapper.

Hvilket av funnene er deres favoritt? Var dere eller noen dere kjenner på Fæbrikstad-festivalen?

Translation and summary: Many of you seemed curious to see what I bought at Fæbrikstad. For this blogpost I finally managed to photograph and document everything. As you can see I came home with several pieces, including suits, jackets and hats mainly from the 40s and 50s. Many of the items require minor adjustments and mending, like washing, reattaching buttons etc. “Snobb vintage” and “Tidstypisk” stands were definitely the highlight of my Fæbrikstad experience.

Did you or someone you know visit Fæbrikstad? Which item of clothing is your favorite?

1 kommentar

09.11.202410.11.2024

En kjole av merket “Carma” / A dress from the brand “Carma”

Min vintage garderobe

Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.

What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

*Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget*

I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?

Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?

Jentetur til Stockholm

Sommerens vintagefunn

Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.

If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.

«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.

“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.

*Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer:* *Her!*

«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.

“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.

Tilbake til restaureringen:

Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.

It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.

På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.

On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.

Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.

The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.

Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.

Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.

For at dere virkelig skal få et inntrykk av plagget har jeg satt sammen et antrekk med matchende tilbehør. Hva synes dere om prosjektet og antrekket?

To give you a true impression of the garment, I’ve put together a look. What do you guys think about the restoration and the outfit?

Kjole: Lisa Larsson Second Hand, Stockholm

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Veske: Old Touch, Stockholm

Sko: Softwalk, kjøpt nye for flere år siden

3 kommentarer

18.09.202418.09.2024

Fæbrikstad på Hamar

Vintage arrangementer

14-15. september

Forrige helg var det duket for Fæbrikstad-festivalen i Vikingskipet på Hamar. Tusenvis av mennesker møtte opp for å sette et fokus på håndverk, søm, gjenbruk og vintage. Festivalen ble arrangert for andre året på rad. Vikingskipet som ble bygget i anledning OL på Lillehammer i 1994 ble fylt med 100 utstillere, samt debatter, foredrag og workshoper. Videre følger vår opplevelse av det hele:

Vi var litt sent ute med å bestille billetter, så det ble til at vi kjørte bilen opp. Tidlig lørdag morgen sto vi klare for å dra. Mamma pakket piknikkurv med frokost og kaffe på termos. Vi tenkte å finne oss en rasteplass og spise under åpen himmel. Etter å ha kjørt en times tid stoppet vi på en liten plass med flott utsikt over Mjøsa. Nærmere bestemt Langset rett etter brua ved Minnesund. Frokosten var veldig god og solen skinte, men vi merket begge at høsten nå står for tur.

Da vi gikk inn dørene rundt kl. 10:30 hadde jeg allerede lagt en slagplan. Den var basert på plassene jeg anså ville ha mest gamle greier. Første mål var Snobb vintage med fine Guro. Hun skulle selge bluser, skjørt, festkjoler, jakker og hatter fra egen samling. I det norske vintage miljøet er hun bedre kjent under tilnavnet Georgie Glamour. Vi deler begge en entusiasme for glamouren fra gamle Hollywood.

Opplevelsen ved førstnevnte bod var noe stressende. Det var førstemann til mølla og litt trangt mellom stativene. Likevel fant jeg utrolig mye fint og min stakkars mamma måtte hjelpe meg å holde det hele. Heldigvis fikk vi etter hvert assistanse av de søte damene som jobbet ved boden. Det jeg ønsket å kjøpe ble brettet og lagt ned i papirposer underveis. Søte Guro spurte hva jeg var ute etter og fant frem saker til meg. Det ble til slutt fire poser med godsaker. Både hatter, kjoler, drakter og en kåpe fikk være med hjem.

Snobb vintage

Georgie Glamour

Neste stopp var hos kunnskapsrike Camilla fra Tidstypisk. Camilla har en butikk på Sinsen for dere som er interesserte. Der selger hun både møbler, porselen, pyntegjenstander, kunst, klær og tekstiler. Blant de bugnende stativene fant jeg en stripete 40-talls kjole og en transparent festkjole fra 1930. Det var en overlykkelig liten dame med røde skinner som la posene i bagasjerommet.

Tidstypisk

Antrekket for dagen slang jeg sammen kvelden før. Bevisst valgte jeg å fokusere på gammelt norsk design. Synes det virket passende for anledningen.

Hatt: “Bjarne Asker”, kjøpt for 20 kr på loppemarked av min mormor

Jakke: Sydd ved “Viko konfeksjonsfabrikk” i Sykkylven, kjøpt på UFF vintage

Brosje: Norsk emalje, designet av “Hans Myhre/ Prydz”

Kjole: “Lisa Larsson secondhand”, Stockholm

Strømpebukse: “What Katie did”, Emm K, Gamlebyen i Fredrikstad

Sko: Kjøpt nye for lange år siden

Solbriller: “Kaibosh”, norsk design

Vi tok et lite pitstop ved bilen og gikk inn i Vikingskipet igjen. Kl. 14.00 skulle Camilla fra Tidstypisk holde foredrag om vintage og merkelapper. Det måtte vi selvsagt få med oss. Vi passet på å få gode plasser langt frem.

Etter foredraget ville vi prøve å få oss noe mat. Det skulle være en del matboder på plassen og vi så oss litt rundt. På forhånd var jeg noe skuffet over manglende oversikt i forhold til allergener. Som en person med cøliaki, så jeg liker å titte på den slags informasjon på forhånd. Vi ble stående i over 45 minutter i matkø. Dette er veldig lenge når man kjenner på sulten. Til slutt ble det mat på oss og vi nøt den oppe fra tribunen. Her hadde vi god oversikt over hallen og kunne planlegge vårt neste stopp.

Etter måltidet tok vi en siste runde mellom bodene. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne begge to og begynte å tenke på hjemveien. Siste utstiller vi var innom ble Bunadstrikk. Disse damene strikker nydelige kofter som matcher ulike bunader. De selger også mønster til dem som kan strikke selv. Nydelige og vellagde jakker hang utstilt på rekke og rad. Definitivt noe jeg kan ønske meg til jul og bursdag.

Bunadstrikk

Så vendte vi nesa sydover. Kvelden ble avsluttet med en god middag hjemme hos mine foreldre. Gleder meg til å vise dere alle skattene jeg skal innlemme i samlingen. Jeg har allerede begynt på vaske de fleste av plaggene, så følg med videre!

Var noen av dere på Fæbrikstad forrige helg? Fant dere i så fall noe fint?

English summary: Last weekend, the Fæbrikstad Festival took place at Vikingskipet in Hamar, focusing on crafts, sewing, reuse, and vintage. We arrived early and explored booths, finding treasures like vintage dresses and hats. I attended a lecture on vintage labels and had some challenges with food options due to celiac disease. Despite the wait, we enjoyed the meal and wrapped up the day visiting Bunadstrikk, where they knit jackets matching traditional Norwegian bunads. It was a great experience, and I’m so excited to share the vintage items I brought home!

4 kommentarer

29.05.202429.05.2024

Hattesamlingen anno 2024 / My Hat Collection

Min vintage garderobe

For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

*Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja*

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with.

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few.

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?

2 kommentarer

17.04.2024

Svensk slottspåske

Reise

Etter en kort arbeidsuke var det duket for påsketur med mamma og pappa. Målet for reisen var Sverige. Nærmere bestemt flere plasser i Gøteborgsområdet. Som den detaljfikserte personen jeg er, var også denne gangen pakking og planlegging en utfordring. Naturlig nok måtte jeg ha stilige antrekk hver dag. Vår turplan besto nemlig av flere fasjonable og historiske plasser. På pakkelisten sto derfor høye hæler, enkle smykker og selskapskjoler. Som seg hør og bør.

After a short workweek, it was time for an Easter trip with mom and dad. The destination for the journey was Sweden, specifically various places around Gothenburg. Being the detail-oriented person I am, packing and planning were once again a challenge. Naturally, I needed stylish outfits for each day because our itinerary included several fashionable and historical locations. Therefore, on the packing list were high heels, simple jewelry, and evening dresses. As one would expect.

Tidlig på skjærtorsdag vendte vi nesen sydover. Det er ingen ordentlig ferie for meg uten besøk innom ett par bruk-/ vintagebutikker. I utkanten av Gøteborg ligger den store bruktbutikken Holmen marknad. Dette ble vårt første stopp. Her kan man blant annet finne nydelige møbler, glass, porselen og lysekroner til en ok pris. To av sistnevnte fikk være med tilbake over grensen. Vårt første overnattingssted var det ærverdige hotell Eggers, som vi har besøkt flere ganger tidligere. Eggers er et av Sveriges eldste hotell og ble bygget i 1859.

Early on Thursday, we headed south. Our goal was to visit a few thrift/vintage shops before heading to our hotel. On the outskirts of the city center lies a large thrift store called Holmen marknad. Here, you can find beautiful furniture, glassware, porcelain, and chandeliers at a reasonable price. Two of the latter items got to go home with us. Our first accommodation was the beautiful Hotel Eggers, which we have visited several times before. Eggers is one of Sweden’s oldest hotels and was built back in 1859.

Med koffertene på hotellet småløp vi ut for å rekke noen butikker før påske stengningen. Målet ble selvfølgelig Haga, den sjarmerende og eldre delen av Gøteborg. Her ligger det smale gater med nisjebutikker og idylliske fortauskafeer. Man kan blant annet få seg det som må være en av verdens største kanelsnurrer (for de som er interessert i det). En selvfølgelig del av Haga- besøket, er Fåfängan antik. Dette er en bitteliten butikk fylt til randen med skatter fra en svunnen tid.

After placing our suitcases at the hotel, we hurried out to visit a few shops before they closed for Easter. We of course headed to the older and most charming part of Gothenburg. Where narrow streets are lined with small shops and idyllic sidewalk cafes. An essential part of the Haga visit is Fåfängan antik. This is a tiny shop bursting at the seams with treasures from a bygone era.

Litt lengre nede i gaten finner man nok en sjarmerende butikk: Haga Trätoffelfabrik. De har siden 1933 produsert håndlagede tresko etter svenske tradisjoner. Siden mine røde tresko ble ødelagt i låsen, har jeg vært på jakt etter ett nytt par. Ved hjelp av butikkansatte Birgitta fant jeg en perfekt erstatning. Birgitta er en søster i faget og en del av Två stintor. Ta en titt på deres hjemmeside her og sjekk ut alt det spennende de holder på med. Etter all shoppingen og poseringen var det tid for litt fika. Dette spesielle helsvenske rituale med en kaffekopp og noe søtt til.

A bit further down the street, you’ll find another charming shop: Haga Trätoffelfabrik. Since 1933, they have been producing handmade wooden clogs following Swedish traditions. Since my red clogs were broken, I’ve been on the lookout for a new pair. With the help of the store attendant Birgitta, I found a perfect replacement. Birgitta is a master in her craft and a part of “Två stintor.”Take a look at their website and check out all the exciting things they are up to. After all the shopping it was time for some “fika” a special Swedish ritual involving a cup of coffee and something sweet on the side.

*Mitt skovalg ble dokumentert på Instagramsiden til butikken. Bildet til høyre er lånt fra butikkens egne nettsider.*

Den siste butikken vi rakk innom var Pop boutique. Den befinner seg nærmere sentrum igjen. Herfra ble det med to sommerkjoler og ett par flate skinnsko. Det var dessverre spådd en del regn denne ettermiddagen. Allerede da vi kom ut fra tresko-butikken åpnet himmelen seg. Vi måtte fullføre siste etappen, vel vitende om at vi hadde hele fire paraplyer liggende igjen på hotellrommet. Tilbake på Eggers var det dags for å skifte om til middag. Pappa hadde reservert bord på hotellets restaurant kl.19.

The last shop we managed to visit was Pop Boutique, which is closer to the city center. From there, I ended up with two summer dresses and a pair of brogues. Unfortunately, rain was forecasted this afternoon. While shopping in Haga, the sky opened up. We had to complete the final stretch, knowing that we had a total of four umbrellas left back at the hotel.

Vi startet neste morgen med en god hotellfrokost. Det var det stilt frem et eget fat med litt glutenfritt også. Det er alltid stas. Med frokosten fortært sjekket vi ut av hotellet.

We started the next morning with a good hotel breakfast. They had set out a separate plate with some gluten-free options as well, which is always a treat. After eating, we checked out of the hotel.

Kjole: Drakt, Gamlebyen Antikk & Nostalgi (nedlagt)

Hatt: Arvet av mammas danske venninne Hanne

Blomsternål: Selvlaget av gamle lys mansjetter

Før vi kjørte videre til vår neste destinasjon, måtte vi en tur innom Trädgårdsföreningen og deres vakre drivhus. I Gøteborgsområdet hadde våren kommet mye lengre enn i Oslo. Overalt var det fargerike små blomster og grønne museører.

Before driving on to our next destination, we had to make a stop at Trädgårdsföreningen and their beautiful garden.

Våre senger for neste natt sto og ventet på Bjertorp slott. Denne flotte bygningen ligger omtrent 1,5 times kjøring fra Gøteborg. Pappa hadde bestilt litt “påskmys” på rommet da vi kom. Historiske Bjertorp slott ble bygget i 1914 av Knut Henrik Littorin. Han hadde tjent seg rik på olje og gass i Russland. En periode fungerte han som norsk konsul i Moskva. Littorin foretrakk også videre i livet å bli referert til som konsulen. Med penger fra den russiske oljeindustrien og andre investeringer lot han bygge et praktbygg. Bygningsarbeidet skulle ta over tre år å fullføre.

Next we traveled to Bjertorp castle. This magnificent building is located about 1.5 hours drive from Gothenburg. The castle was ordered by Knut Henrik Littorin, who had amassed enormous wealth from oil and gas in Russia. He served as the Norwegian consul in Moscow for a period and liked to be referred to as the consul later in life. Using funds from the Russian oil industry as well as other investments, he commissioned the construction of this grand building, which took over three years to complete.

Som arkitekt ønsket Littorin den anerkjente Ferdinand Boberg, som blant annet har tegnet NK-bygget. Denne fornemme arkitekten synes slottets plassering midt på en åpen slette var helt absurd. Siden han heller ikke arbeidet for privatpersoner, takket han nei i første omgang. Men da Littorin ga ham frie tøyler og et prosjekt uten budsjett fikk pipen en annen lyd. Littorin holdt forresten på å miste livet i den russiske revolusjonen, men et strategisk klesbytte med kusken reddet hans liv. Dessverre døde kusken selv av et nakkeskudd. Alt dette skjedde da de ble forfulgt av bolsjevikene. Da slottet sto ferdig i 1914 var det med sine 1954 kvadratmeter hjem for syv personer.

Initially, Littorin desired the renowned architect Ferdinand Boberg, known for designing the NK department store. However, this distinguished architect found the castle’s location in the middle of an open plain utterly absurd. Since Boberg typically did not work for private individuals, he initially declined. But when Littorin informed him of his unrestricted budget, Boberg changed his mind. Interestingly, Littorin nearly lost his life during the Russian Revolution but was saved by swapping clothes with his coachman. Unfortunately, the coachman himself succumbed to a gunshot wound to the neck. This all happened when they were chased by the bolsheviks.

Etter ankomst brukte vi tiden til å utforske slottets mange saler og salonger. Nesten alt var åpent slik at man kunne studere de nydelige værelsene. Min favoritt var “Salong Kreml” med inspirasjon fra en sal i det russiske vinterpalasset. Rommet som tidligere var herrenes røkeværelse er prydet med detaljer i masurisk bjørk og bladgull.

After our arrival, we spent time exploring the castle’s many halls and lounges. We could freely walk around and admire all the beautiful rooms. My favorite was definitely the “Salong Kreml,” inspired by a room in the Russian Winter Palace. The whole room was adorned with details in masurian birch and gold leaf.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, Etsy

Veske: Old Touch, Stockholm

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Nesten dag ble det naturlig nok igjen hotellfrokost og en liten photoshoot før avreise. For dagens antrekk tok jeg inspirasjon fra Agatha Christies krimnoveller. Noe med husets arkitektur minnet meg om den britiske forfatterinnen og hennes makabre fortellinger.

The following day we had a lovely breakfast and a little photoshoot. For the day’s outfit, I drew inspiration from Agatha Christie’s crime novels. Something about the architecture of the house reminded me of the British author and her macabre tales.

Som siste mål for turen skulle vi ha en liten omvisning på Läckö slott i Lidköping. Kjøreturen mellom de to slottene skulle ta i underkant av en time. På veien kjørte vi over store grønne jorder, kun brutt av små lokalsamfunn, noen større gårder og gamle kirker. Läckö slott har en lang innholdsrik historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1298 anla biskopen i Skara Brynolf Algotsson en borg på denne halvøya. En rekke høye borgere, blant annet Gustav Vasa, har hatt eiendommen i sin besittelse. Listen over slottsherrer er nokså lang med flere grufulle historier. En av slottets tidligere eiere ble for eksempel henrettet under Stockholms blodbad.

For our final destination, we had paid for a tour of Läckö Castle in Lidköping. The drive between the two castles was just under an hour. Along the way, we passed over vast green fields, interrupted only by small local communities, some larger farms, and ancient churches. Läckö Castle boasts a rich and extensive history dating back to the medieval period. As early as 1298, Bishop Brynolf Algotsson of Skara established a fortress on this peninsula. Several prominent figures, including Gustav Vasa, have owned the property over the years. The list of castle owners is quite extensive, with several gruesome tales. One of the castle’s former owners, for instance, was executed during the Stockholm Bloodbath.

Siden det var utenfor sesongen fikk vi kun se en av slottets mange etasjer. Her ligger blant annet soverommene til det siste paret som bodde her: Greve Magnus Gabriel De la Gardie og hans hustru Maria Eufrosyne. I 1654 igangsatte Magnus flere store prosjekter på Läckö. Det ble blant annet bygget en ekstra etasje med rom til tjenerskapet, samt hage og slottskirke. Magnus ble imidlertid sterkt kritisert som statsmann. Han viste flere ganger manglende evner som militær og slet med å holde husholdningen flytende. I de store inndragningene til fordel for staten mistet paret mye av sin rikdom. De sies at de døde i fattigdom, selv om det prangende gravrommet deres i Varnhems klosterkirke tyder på noe ganske annet. I dag eies slottet av den svenske stat.

Since it was off-season, we only got to see one of the castle’s many floors. Here lies, among others, the bedrooms of the last couple to live here: Count Magnus Gabriel De la Gardie and his wife Maria Eufrosyne. In 1654, Magnus initiated several large building projects at Läckö. This included adding another floor with rooms for the servants, as well as a garden and church. However, Magnus was heavily criticized as a statesman. He demonstrated lacking abilities as a military leader and struggled to keep the household afloat. Due to significant forfeitures in favor of the state, the couple lost much of their wealth. It is said they died in poverty, although their grand tomb in Varnhem Abbey suggests otherwise. Today, the castle is owned by the Swedish state.

Før vi forlot Lidköping fikk vi i oss litt lunsj på rådhuskafeen. Før vi kjørte over grensen ble det litt svenskehandel med bacon, kjøttdeig og godis. Det rundet av årets slottspåske.

Hva gjorde dere i påskenferien?

Before we left Lidköping, we had lunch at the town hall café. Before crossing the border, we did a bit of shopping as usual. This wrapped up this year’s castle Easter.

What did you do during the Easter holiday?

4 kommentarer

06.09.2023

Brunt og blomstrende i Gamlebyen

Hverdag og fest

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.

4 kommentarer

25.06.202328.06.2023

Når alt forandres // When everything changes

DIY, Hverdag og fest

Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.

A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.

*Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.*

*Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.*

Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.

I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think.

Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.

On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.

Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.

Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.

*Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.*

Jeg håper dere vil være med på denne prosessen <3

Hope you’ll join me in this journey <3

6 kommentarer

24.08.202224.08.2022

Forandring fryder: Sminkebord fornyelse / dressing table-makeover

DIY

Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.

My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.

Før / before

Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.

To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.

Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.

The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.

Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.

My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.

I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.

In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.

Etter / After

Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.

When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes.

Hva synes dere om sminkebord oppgraderingen?

Har dere selv noe små prosjekter på gang?

4 kommentarer

17.07.202218.07.2022

Gebursdag for herr Amundsen!

DIY, Hverdag og fest

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.

3 kommentarer

Stikkord: krøller

Svensk slottspåske 2025

Funnene fra Fæbrikstad / What I bought at Fæbrikstad

En kjole av merket “Carma” / A dress from the brand “Carma”

Fæbrikstad på Hamar

Hattesamlingen anno 2024 / My Hat Collection

Svensk slottspåske

Brunt og blomstrende i Gamlebyen

Når alt forandres // When everything changes

Forandring fryder: Sminkebord fornyelse / dressing table-makeover

Gebursdag for herr Amundsen!