God jul til dere alle!

Etter nesten ett år med oppussing har jeg mot julen valgt å ta en liten pause. Både fordi jeg ble litt lei, men også fordi visjonen for de gjenstående rommene er noe uklar. Jeg lurer også på hvilket rom det lønner seg å gå løs på først. For øyeblikket holder jeg på med flere blogginnlegg som vil oppsummere hvordan det går med oppussingen.

Julemarked på Folkemuseet med kollega Heidi

Nå i desember er det lange skift og mye lørdagsjobbing i butikken. Dette gir lite overskudd og tid til julerelaterte gjøremål. Likevel prøver jeg å lage små prosjekter som det kan jobbes med innimellom. Dette omfatter blant annet hvordan jeg skal pynte til jul i ny leilighet.

En søndag midt i desember samlet jeg alt jeg hadde kjøpt inn. Dagen minnet litt om barndommens juleverksted. Som familiens «julegeneral» har jeg i lengre tid hatt ansvar for pynting og dekor. Etter hvert som jeg ble eldre ble dette til kreative utfordringer hvor jeg prøvde nye teknikker fra år til år. Nå sittende i min egen leiligheten (så og si med blanke ark) har jeg igjen en ny utfordring. Der barne- og ungdomshjemmet var preget av tradisjoner, må det her skapes nye.

Stående i boden har jeg to juleesker med diverse pynt. Det meste er arvegods. Likevel er tingene ikke så gamle som jeg kanskje skulle ønske. Vil dette i det hele tatt passe inn med det nåværende interiøret? Med dette som bakteppe fikk jeg ideen om å lage litt pynt selv. Etter å ha søkt på nettet etter viktoriansk juledekor kom det flere treff. Det som gikk igjen var blant annet tørkede appelsinskiver som girlandere og pynt laget av gyldne valnøtter. Dette satte jeg straks i gang med og vil gjerne dele stegene med dere.

Fremgangsmåte for gylne valnøtter

Til dette trenger man hele valnøtter. Disse skal åpnes og kjernen fjernes. Her var det best å bruke en kniv, men gjør dette med forsiktighet. Valnøttskallene skal så dekkes med lim og bladgull. Dette vil gi en nydelig glans. Før påføringen av gullet malte jeg et lag med gullfarget akrylmaling. Dette er i tilfellet bladgullet ikke dekker ordentlig. Det å arbeide med bladgull er noe krevende. Arkene er svært tynne og vanskelig å håndtere. Til dette prosjektet brukte jeg imitasjonsgull, da ekte vare er svært eksklusivt. Da akrylmalingen var tørket påførte jeg et spesiallim i et jevnt og tynt lag. Følg her instruksjonene på limet du bruker. Det skal gjerne tørke en lengre tid før gullet påføres. For min del var det tilstrekkelig med rundt 20 min.

Plasser så nøtteskallet på bladgullarket. For å spare mest mulig av det overflødige gullet, holdt jeg arket tilbake med et penselskaft. Jeg brukte så en spenstig og myk pensel for å bearbeide flaten. Med denne dyttet jeg forsiktig bladgullet ned mot skallet for å få frem teksturen. Dette ble gjentatt på alle halvdelene.

For å lage oppheng fant jeg frem dekorative silkebånd, men her kan man bruke det man måtte ønske. Klipp en lengde og lag en knute med endene samlet. Legg så enden med knuten nedi nøtten og lim delene sammen igjen. Scroll lengre ned for å se resultatet.

Fremgangsmåte for appelsin girlander

Sett ovnen på rundt 90-100 grader. Begynn med å skjære tynne skiver av appelsinen. Gjerne så smale du klarer, så vil steketiden bli kortere. Press ut den overflødige saften mellom to lag med tørkerull. Plasser skivene på et stekebrett og sett det i ovnen. Snu appelsinskivene med jevne mellomrom. Gjerne noen ganger hver time. Steketiden vil variere i forhold til tykkelsen på skivene. Man må nok regne med 3-5 timer i ovnen. Skulle skivene bli brune bør temperaturen senkes.

For å lage selve girlanderen hadde jeg kjøpt inn et snøre med hamptråd. Jeg fant frem en tykk nål for å lage to hull i appelsinskivene. Så var det bare å tre skivene på tråden. Her kan man selv bestemme avstanden. For denne gang valgte jeg å legge dem tett inntil hverandre med litt overlapping.

Siden jeg ikke skal være mye hjemme i julen, blir det minimalt med pynt denne gang. Jeg tar det nok igjen til neste år. Nedenfor ser dere resultatet av de ulike prosjektene.

De viktorianske valnøttene ble så søte. Absolutt noe jeg kunne tenke meg å lage flere av
Den ene av to girlanderne ble hengt på den elektriske peisen i stua
Pipebordet er blitt juletrebord. Legg merke til julekulen formet som en sigar. Den måtte jo bli med hjem!

Hva synes dere om juleprosjektene?

Hvordan ligger dere an med forberedelsene til julen?

Translation: After almost a year of renovations, I choose to take a break this month. Despite my busy store schedule, I have crafted some Victorian-style ornaments with gilded walnuts, as well as garlands with dried orange slices. 

For the golden walnuts, carefully open them, coat with glue and gold leaf, then hang them using decorative ribbons. To make the orange slice garland, bake thin orange slices for 3-5 hours at a low temperature, then thread them onto hemp string.

I følge mamma har jeg alltid plukket blomster. På ustø barnebein slapp jeg alt jeg hadde i hendene når jeg fikk øye på en liten hestehov i grøftekanten. Da jeg ble litt større var en av sommerens favorittaktiviteter å lage store og fyldige blomsterkranser. Selv ikke bestefar og lillebror turde protestere når de ble tildelt dette fargerike hodeplagget. Siden den gang har jeg jobbet litt i blomsterbutikk og blitt en ivrig samler av grønne inneplanter. Også i mine kunstprosjekter kommer denne fascinasjonen til uttrykk. Det var ved en slik anledning at jeg oppdaget det viktorianske blomsterspråket. Dette er i realiteten en perfekt kombinasjon av min historieinteresse og gleden ved vakre vekster.

According to my mom, I’ve always enjoyed picking flowers. As a child I would drop everything as soon as I spotted something I could combine into a bouquet. Another one of my favorite activities was to make grand flower crowns. Even my grandfather and little brother didn’t dare protest when I placed my creations on their heads. My love of flowers tend to be prominent even in my art. It was through this that I discovered the language of the flowers. Specifically the version used in Victorian England (1837–1901). 

 

Så mellom avlyste arrangementer, permitteringsvarsler og dystre nyhetssendinger begynte tankene å rulle. Mens tåken dekket Oslogryta i et tykt teppe, satte jeg meg ved skrivebordet. Målet var å gjennomføre noe som kunne tilsette litt kulør til denne nye og fargeløse hverdagen. Midt oppi de stadig høyere tallene på smittede og døde, opplevde jeg et behov for oppmuntring og lyse fremtidstanker. Hva er vel da bedre enn både å få en bukett og et fysisk brev i postkassen? Med slike tanker og med regn hamrende på ruta ble prosjektet #nabobuketten til.

I wanted to create something that could bring a little colour into this dull and uncertain time we’re living in. I myself, felt the need for some encouragement and happy thoughts. What is better than receiving a flower bouquet and a letter in your postbox, when feeling down? This is how the project #nabobukett came to be. The title is put together by the two norwegian words for: 

“Nabo” – Neighbour

“Bukett” – Bouquet

Ved hjelp av en gammel bok om blomsterspråket i viktoriatiden kom jeg frem til bukettens sammensetning. Den gangen utviklet det seg en trend rundt dette å tilegne vekster og blomster en symbolsk betydning. Gjennom buketter og overrekkelsen av disse kunne man sende beskjeder uten å si et eneste ord. Denne praksisen kan nærmest minne om vår tids sms og chat. På den ferdige tegningen kan dere finne vekstene Liljekonvall, Timian, Tusenfryd, Zinnia og Magnolia. Hver og en av disse representere et ord eller en følelse som passer til situasjonen vi nå befinner oss i. Nedenfor har jeg lagt ved skrivet som hører til tegningen. Dette dokumentet inneholder min tenkte fremgangsmåte for gjennomføringen av prosjektet.

With the help on an old victorian book I ended up with five different plants/ flowers in my bouquet. Each of these represent a word or an emotion suitable for the situation we’re all in. In the flower arrangement you can find Thyme, Daisies, Zinnia, Magnolias and Lily of the valley. Further down I’ve written the instructions for the projects and what each flower represent.

Mens jeg skriver dette går printeren for fullt her hjemme. Jeg har kjøpt store konvolutter som skal fylles med hver sin utskrift av tegningen og den medfølgende fremgangsmåten. For hver tur jeg går rundt i nabolaget skal jeg legge noen konvolutter i postkassene. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme der du bor (selvsagt kan prosjektet også deles gjennom e-post og på sosiale medier).  La oss se hvor langt vi kan sende dette oppmuntrende budskapet. La oss pynte både vinduer, dører og husvegger med blomster. Del gjerne også din bukett via hashtagen #nabobuketten.

At the moment I’m printing copies of the flower bouquet, as well as the instructions. My plan is to delivers these in envelopes each time I’m out for a stroll in my neighbourhood. I encourage you to do the same where you live. If you prefer you can also share the project via email or social media. Let’s decorate our windows, doors and walls with flowers. Please share your bouquet and use the hashtag #nabobuketten.

Håper mitt lille kreative bidrag kan spre litt glede både her og der.

I hope my little project can spread some joy and positivity where needed.

 

Nedenfor ser dere skrivet jeg har lagt i konvoluttene.

Lily of the valley – Return of happiness 

Thyme – Courage, strength 

Daisy – Hope

Zinnia – Thoughts of absent friends 

Magnolia – Love of nature 

 

THE STEPS ARE SIMPLE:

  1. Colour in the drawing. Feel free to choose the colors you like the best.
  2. Hang the finished artwork in your window/ on your door. Feel free to take a picture of the bouquet and share the project on social media. Send the drawing to those who are contributing in this strange situation and/ or are in need of a little extra encouragement. Use the hashtag: #nabobuketten
  3. Talk about what the different flowers represent. Why do you think these were chosen?
  4. Remind each other that things will change for the better. 

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!