15-17.august

Midt i august var det duket for et stort arrangement på Glomdalsmuseet på Elverum. Jeg og andre interesserte i historisk mote var invitert. Vi skulle bidra med å fylle museet med liv. I historiske kostymer og tidsriktig hår skulle vi krydre de besøkendes opplevelse av det hele. Jeg var på forhånd litt nervøs. Det var mye nytt jeg skulle forholde meg til. Det desidert største var at jeg skulle ikle meg et antrekk fra et annet århundre. Tidsepoken var 1800-1814, også kjent som empire.

In mid-August, a major event took place at Glomdalsmuseet in Elverum. I, along with others with an interest in historical fashion, had been invited. We were to help bring the museum to life. Dressed in historical costumes and with period-appropriate hairstyles, we were there to add an extra dimension to the visitors’ experience. I was a little nervous beforehand. There was a great deal that was new to me. By far the most interesting was the prospect of wearing an outfit from another century. The era in question was 1800–1814, also known as Regency.

Kilde: Her!

Med min lille rullekoffert løp jeg ned til toget rett fra jobb. Vi skulle starte vår reise opp mot Elverum. Det var duket for to togturer, samt en kort biltur frem til vårt overnattingssted. Vi var så heldige å få bo på gården til Marit og Ruben. En herlig kunnskapsrik og lidenskapelig duo med en levende interesse for historie og håndverk. To typer som alltid har en god historie eller fakta på lur. Marit jobber på museet hvor vi skulle være frivillige aktører.

With my little suitcase, I ran to the train straight from work. Our journey towards Elverum was about to begin. We had to take two trains, followed by a short drive to our accommodation. We were fortunate enough to stay at the farm of Marit and Ruben. A delightful, knowledgeable, and passionate duo with a vibrant interest in history and craftsmanship. Marit works at the museum where we would be volunteering.

Mobilbilder fra turen oppover. Som alltid var Marcus og jeg de stiligste på toget
Fine Marit

Siden jeg manglet tidsriktige klær for perioden skulle jeg få låne av museet. Denne nydelige hvite kjolen med blå blomster er sydd av en museumsansatt, som jeg fikk møte dagen etter. Det var noe usikkert om hvor vidt kjolen ville passe meg, men med egen skredder i hus ble det intet problem. Etter litt tilpasning satt kjolen tilfredsstillende nok. Så ble håret krøllet opp før vår første museumsdag. Vi sto tidlig opp for å gjøre oss klare. Kjolen kom på og det var tid for å fikse håret. Jeg brukte i utgangspunktet samme teknikk som jeg pleier. Med unntak av at krøller ikke ble gredd ut og at håret var i midtskill. I denne perioden lot man ofte korketrekkere omkranse ansiktet. Av Marit fikk jeg låne både et stoffstykke og en nydelig brosje. Stoffet skulle draperes over skuldrene og så stappes ned i utringningen.

As I was lacking period-appropriate clothing, I was going to borrow an outfit from the museum. The dress had been sewn by a staff member, whom I had the pleasure of meeting the following day. There was some uncertainty about whether the dress would fit, but with a tailor on hand, it was no problem at all. Then my hair was set in curlers before our first day at the museum. We got up early to get ready. The dress went on, and it was time to do the hair. I basically worked with the same technique as usual, except that the curls weren’t brushed out and my hair was parted in the middle. During this period, it was common to have tight curls framing the face. Marit lent me both a piece of fabric and a beautiful brooch. The fabric was to be draped over the shoulders and then tucked into the dress.

Etter en koselig, men rask frokost hoppet vi i bilen. Marit ville være på museet før kl.8 og vi fikk sitte på. Vi fikk våre aktørbevis i skranken og fulgte med på en runde for å låse opp noen av husene. Til slutt viste hun oss veien til det som skulle bli vårt hus for helgen. Dette var opprinnelig ett av våningshusene på en stor jord- og skogeiendom i Åmot i Østerdalen. Huset ble bygget i 1795 og skal ha vært et av de første med to etasjer i området. Byggherren var Ole Olsen (1767-1825) som var gift med Anne Tollevsdatter (1772-1844). På sin kroningsferd til Trondheim overnattet selveste Karl Johan i huset. Naturligvis i det største og flotteste soverommet. Huset ble flyttet til museet i 1927.

After a lovely, but quick breakfast, we jumped in the car. Marit wanted to be at the museum before 8 a.m., so we joined her. We followed along while she unlocked some of the buildings, before showing us the way to what would be our «home» for the weekend. This was originally one of the farmhouses on a large estate in Åmot, Østerdalen. The house was built in 1795 and is said to have been one of the first two-storey buildings in the area. The owners were Ole Olsen (1767–1825) and Anne Tollevsdatter (1772–1844), who were running the farm at the time. During his coronation journey to Trondheim, Karl Johan stayed in the house. Naturally, he had the largest and finest bedroom. The building was moved to the museum in 1927. 

Vårt rom for helgen skulle være finstua i første etasje. Rommet er dekket med rosa panel med små stensilerte blomster malt rett på veggene. Vi gjorde oss til rette med alt vårt sy-, tegne- og maleutstyr: Alle historiske gjøremål som ville passe inn i tidsbildet. Vi fikk lov til å sitte i de gamle møblene, men naturligvis med forsiktighet. To for meg nye bekjentskaper kom til etter hvert. Vi var alle på plass før museet åpent kl. 10. Vi hadde også litt lett servering i løpet av dagen. I form av te, jordbær og makroner.

Our room for the weekend was to be the finest sitting room. The room is decorated with pink paneling, adorned with small stenciled flowers painted directly on the walls. We settled in with all our sewing and art supplies. Things to pass the time, yet keeping within the spirit of the era. We were allowed to sit in the old furniture, but of course, with great care. Two new acquaintances joined us after a while. We were all in place before the museum opened at 10 a.m. We also had some light refreshments during the day, in the form of tea, strawberries, and macarons.

Torunn og Leif 
Skredderen i selvsydd banyan

Timene gikk fort med koselig prat og kreative gjøremål, mens de besøkende fikk titte inn i vårt historiske tableau. Jeg fikk besøk av mammas kusine Mette og hennes familie som bor i nærområdet. Det var utrolig hyggelig at de stakk innom. I løpet av de to dagene fikk vi også mulighet til å utforske museumsområdet. Vi byttet på å gå ut, slik at det alltid var liv i stua vår. Så stilige par som vi var, ble vi stoppet hele tiden av folk som ønsket å ta bilder. Det ble til og med tatt bilde til lokalavisa.

The hours flew by with pleasant conversation and creative activities. The visitors got to peek into our historical tableau. I received a visit from my mother’s cousin Mette and her family, who live nearby. It was really lovely that they stopped by. Over the course of the weekend, we also had the chance to explore the museum grounds. We took turns, so there was always someone in our sitting room. Looking as stylish as we did, we were constantly stopped by people wanting to take pictures of us. We were even photographed for the local newspaper.

Glomdalsmuseet er det tredje største friluftsmuseet i Norge. Etterfulgt av Folkemuseet på Bygdø og Maihaugen på Lillehammer. Et besøk hit kan absolutt anbefales. Området oppleves både stort og luftig i motsetning til de tidligere nevnte museene.

Glomdal Museum is the third largest open-air museum in Norway, after the Norwegian Folk Museum on Bygdøy and Maihaugen in Lillehammer. A visit here is definitely recommended. The area felt spacious and airy, in contrast to the other museums I mentioned.

Helgens opplevelser vil jeg tenke tilbake på med glede. Tiden på museet var fylt av sol, historie, fine folk, masse komplimenter og hyggelige samtaler. Utenfor huset fikk vi oppleve markedsboder, teltcamper fra ulike tiår, veteranbiler, gamle trehus og musikk fra spillemannslag. Alt var helt perfekt. For en drøm å kunne jobbe på en slik plass.

I will look back on the experiences of the weekend with great joy. The time at the museum was filled with sunshine, history, wonderful people, lots of compliments, and pleasant conversations. Outside the house, we got to experience markets, tent camps from different decades, vintage cars, old wooden houses, and traditional Norwegian folk music. Everything was just perfect. What a dream it would be to work in such a place.

Denne sommeren må vintage gudene ha sett ned på meg fra oven. Jeg har vært utrolig heldig med mine funn. Spesielt med tanken på innkjøpene fra Stockholm. Dette er absolutt en ny rekord når det gjelder god fangst. Alt jeg skal vise i dette innlegget er fra tre ulike destinasjoner i Stockholm. Old Touch,  Statsmissionen i Gamla Stan og min nye favoritt Agnes Vintage Store. Denne gangen ble det også med en del klær fra tidligere epoker enn normalt. Det var desidert hos sistnevnte at jeg gjorde de største funnene. Her fant jeg ting jeg faktisk har lett etter i lengre tid. Vi oppholdt oss i Agnes vakre butikk i nærmere tre timer. I løpet av denne perioden prøvde jeg sikkert nærmere 70% av alt i butikken. Heldigvis for lommeboken var en del for smått i størrelse. Likevel gikk vi ut døren med tre poser med skatter fra første halvdel av forrige århundre.

This summer, the vintage gods must have been smiling down on me. I’ve been incredibly lucky with my finds – especially when it comes to my purchases from Stockholm. This is without a doubt a new record in terms of a successful haul. Everything I’ll be showing in this post comes from three different shops in Stockholm: “Old Touch”, “Stadsmissionen” in Gamla Stan, and my new favourite, “Agnes Vintage Store”. This time, I even picked up several pieces from earlier eras than what I usually go for. It was definitely at the latter that I made the biggest discoveries. I found items I’ve actually been searching for over a long period of time. We spent nearly three hours in Agnes’ beautiful shop, and during that time I probably tried on close to 70% of everything in there. Luckily for my wallet, quite a few things were too small in size. Still, we walked out the door with three whole bags of treasures from the first half of the last century.

Mange fine par sko

Etter tips fra en ansatt i herrebutikken A Marchesan besøkte vi Statsmissionen i Gamla Stan. Her har vi faktisk ikke vært før. Butikken kan minne om vår Fretex og har alt fra kjøkkenutstyr til klær. Hos Statsmissionen fant jeg et par nyproduserte skinnsko i 40-talls stil (de fremste til venstre).

Following a tip from a staff member at the men’s shop “A Marchesan”, we visited “Statsmissionen” in Gamla Stan — a place we actually hadn’t been to before. The shop is reminiscent of our own “Fretex”, offering everything from kitchenware to clothing. At “Statsmissionen”, I found a pair of newly made leather shoes in a 1940s style.

Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store

En av favorittene er dette tredelte settet fra 40-tallet. Drakten ble kjøpt på Agnes Vintage Store. Den består av et skjørt, en vest og en jakke. Alt i et tykt mørkeblått stoff med matchende knapper. Med sine tre ulike deler kan man skape uendelige nye antrekk. Veldig spennende.

The first outfit is this three-piece set from the 40s. The suit was purchased at “Agnes Vintage Store.” It consists of a skirt, a vest, and a jacket—all made from thick dark blue fabric. With its three distinct pieces, it offers endless possibilities for creating new outfits.

Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store

Som en selverklært hatte-elsker føler man alltid at man trenger flere hodeplagg. Selv om jeg egentlig forsøker å unngå fargen sort, så var denne lille hatten et unikum. Den er helt uten krone og settes nærmest på som en tiara. Jeg hadde den på under selve Stockholmsoppholdet og ble stoppet flere ganger av folk som kom med komplimenter.

As a self-proclaimed hat lover, one always feels the need for more hats. Although I generally try to avoid the colour black, this little hat was truly one of a kind. It has no crown at all and is worn almost like a tiara. I wore it during my stay in Stockholm and was stopped several times by people offering compliments.

50-talls kjole fra Agnes vintage store
50-talls kjole fra Agnes vintage store

Det er ofte enklere å finne sommerlige klær når man handler vintage. Kanskje fordi den nordiske sommeren er så uforutsigbar. Av denne grunn er slike plagg kanskje mindre slitt. Selv om ingenting kan slå en nydelig sommerkjole, så har jeg aktivt gått inn for å finne varmere klær. Derfor ble det kun kjøpt inn én sommerlig kjole. Denne er til gjengjeld utrolig søt. Kjolen er en av de få med merkelapp. På denne står det at plagget er en Bengtsson modell.

It is often easier to find summer clothes when shopping for vintage. Perhaps this is because the Nordic summer is so unpredictable. For this reason, such garments may be less worn? Although nothing can beat a beautiful summer dress, I have deliberately focused on finding warmer clothes. Therefore, I only bought one such dress. On the other hand, it is incredibly cute. 

50-talls kåpe fra Agnes vintage store

Høyt oppe på ønskelisten for vinterlige klær var en god og tykk kåpe. Fra før av har jeg en nydelig 40-talls modell kjøpt fra Snobb Vintage under Fæbrikstad i fjor. Hos Agnes skulle jeg finne en nydelig jakke fra tiåret etter. En klassisk kåpe i prinsessesnitt med god vidde. Det er inget merke fra produsenten, men en lapp langs siden som forteller om materialene og opprinnelse: “Guaranteed pure wool and angora (made in England)”.

High on my wishlist for winter clothes was a good, thick coat. I already own a beautiful 1940s model purchased from “Snobb Vintage” at “Fæbrikstad” last year. At Agnes, I found a lovely coat from the 1950s. A classic princess-cut coat. The jacket has no manufacturer’s label, but a tag along the side detailing materials and country of origin: “Guaranteed pure wool and angora (made in England).’”

50-talls kåpe fra Agnes vintage store

Baseplagg er også noe jeg alltid ser etter. Jeg ble derfor svært glad når jeg fant denne rustrøde dressjakken. På merkelappen står det: Salon fashion, tailored by Crawford. Jakken er også fra Agnes sin flotte butikk.

Basics are also something I’m always on the lookout for. So I was very pleased when I came across this rust-red blazer. The label reads: Salon Fashion, tailored by Crawford.

Et annet favorittfunn var denne klassiske og fargerike koften. Den har allerede fått tilnavnet «turteldue-genseren» siden det sitter et par fugler vendt mot hverandre langs borden.

One of my favourite finds was this classic and colourful cardigan. It has already been nicknamed the “lovebird jumper”, as there’s a pair of birds facing each other along the border pattern.

Når man er interessert i historisk mote så kan man også sette pris på andre epoker enn “sin egen”. Det kan virke som om jeg selv beveger meg stadig bakover i tid. Alle de følgende kjøpene er fra Agnes vintage store. Først ut er denne sorte vesken fra århundreskiftet. Både formen og låsen kan minne om en bunadsveske. I kant med veskens åpning står det inngravert et navn med sirlig løkkeskrift. Det er noe vanskelig å tyde, men jeg tror det står: “Alice Appelquist”.

When one is interested in historical fashion, it’s possible to appreciate periods beyond one’s “own”. One example from my recent acquisitions is this black handbag from the turn of the century. Both its shape and clasp are reminiscent of a traditional Norwegian bunad bag. Along the edge of the opening, a name is engraved in elegant cursive script. It’s somewhat difficult to decipher, but I believe it reads: “Alice Appelquist”.

Av de eldre og mer unike funnene har man denne hatten fra tidlig 1900. Den er i fløyel dekorert med fjær. Innsiden må det ordnes litt med, men ellers er hatten i god stand med tanke på alderen.

Among the older and more unique finds is this hat from the early 1900s. It’s made of velvet and decorated with feathers. The inside needs a bit of attention, but otherwise, the hat is in good condition considering its age.

Med til gruppen klær fra århundreskiftet har jeg også kjøpt denne sorte blusen fra 1910. For å få en autentisk silhuett fra epoken kreves det riktige underklær. Dette er noe som foreløpig mangler i min samling.

As part of the group of garments from the turn of the century, I’ve also acquired this blouse from 1910. To achieve the correct silhouette from the period, the appropriate undergarments are required. This is something my collection is currently lacking.

Nydelig fløyelsjakke fra Old Touch

Fra en av mine yndlingsbutikker Old Touch gjorde jeg flere funn fra 20- / 30-tallet. Det ble to par unike sko i brunt skinn. I det ene paret står det Ramlösa tror jeg. Noe annet jeg også kom over var en enkel sort fløyelsjakke med hvitt for (se bilder over og under). Jeg har i lengre tid savnet noe litt penere å bruke over aftenkjolene. Så denne kommer nok godt med. Ellers fra Old Touch ble det med litt blandet drops: Et par hårkammer, reisesett til negler, samt en rekke ting til herre.

From one of my favourite shops, “Old Touch”, I found several treasures from the 1920s and 1930s. I ended up with two pairs of unique brown leather shoes. One of the pairs is marked “Ramlösa” — or at least I think it says that. I also came across a simple black velvet jacket with a white lining. I’ve been missing something a bit more elegant to wear over evening dresses, so this one will definitely come in handy. From “Old Touch” I also picked up a mixed bag of small items: a pair of hair combs, a travel manicure set, and a number of things for men.

Jakten etter varmt tøy er alltid noe jeg har i bakhodet. Planen er at dette tilsynelatende umulige foremålet skal oppsummeres i et fremtidig blogginnlegg. Hos Agnes ble det flere funn som kan bidra til dette prosjektet. Heldigvis for meg hadde hun ikke pakket vekk vintertøyet helt ennå. Med denne enkle lysegrå strikkevesten kan man sikkert lage mange spennende antrekk.

The search for warm clothing is always something I keep in the back of my mind. The plan is for this seemingly impossible project to be summarised in a future blog post. Fortunately, I found several pieces at Agnes’s that can contribute to this project. Luckily for me, she hadn’t quite packed away her winter clothes yet. With this simple light grey knitted vest, I’m sure one could put together many interesting outfits.

Det eldste plagget som fikk være med hjem fra Stockholm var denne kappen. Ifølge Agnes skal den være fra 1890-1900. Den er utrolig tung, forseggjort og nydelig dekorert. Litt må gjøres med foret og med detaljene i pels, men det er jo ikke så rart med tanke på kappens alder.

The oldest garment that came home with me from Stockholm was this cape. According to Agnes, it dates from 1890–1900. It is incredibly heavy, beautifully made, and decorated. A bit of work is needed both on the lining and the fur details, but that’s hardly surprising given the garment’s age. 

Hvilket plagg/ innkjøp er deres favoritt?