Gjør det selv Lucia-krans

[/embedyt][/embedyt]
[/embedyt][/embedyt]

 

[/embedyt][/embedyt]

 

Snøen knaser under de tunge støvlene mine. Bakken og trærne er dekket av et hvitt og urørt teppe. Det føles nesten fælt å ødelegge denne glatte overflaten. Med hodet hevet ser jeg utover fjorden og dens små øyer. De tette og lyse skyene speiler seg i havoverflaten. I min hvite kreasjon og lysbesatte krone går jeg gjennom vinterlandskapet. Det er kaldt, men jeg fryser ikke. I dag skal mange små gå slik jeg gjør her. I lange tog med lys mellom hendene. Tradisjonen tro skal disse hvitkledde skikkelsene følge sin bekronede leder. Men hvem var egentlig denne kvinnelige frontfiguren og hvor kom hun fra?

Vår Luciafeiring ser ut til å være sammensatt av elementer fra flere trosretninger. I dette innlegget tenkte jeg å gi dere en liten introduksjon til feiringens mulige opphav. Legenden som anses som den første i rekken er historien om den hellige Lucia. Hun skal ha blitt født på Sicilia en gang på 300-tallet. Romerriket med keiseren i spissen satt med makten på denne tiden og de kristne ble forfulgt. Fortellingene om Lucia er svært ulike, men det er noen punkter som går igjen. Lucia skal selv ha vært kristen og hatt et sterkt ønske om å hjelpe de fattige. På grunn av sin tro skal hun ha blitt angitt og anklaget for å sette seg opp i mot keiseren selv. I noen varianter er det hennes hedenske forlovede som er angiveren, mens i en annen fortelling er det byens stattholder. Lucia skulle straffes med døden. Det skal ha blitt gjort flere forsøk på å ta hennes liv. Hun ble blant annet forsøkt brent på bålet, men flammene rørte henne ikke. De klarte likevel til slutt å drepe henne med et sverd gjennom strupen. Lucia døde sterk i sin tro og med en tent lykt i hånden. Det kanskje på grunn av dette at hun fikk navnet Lucia. Det latinske ordet «lux» betyr nemlig lys. Jomfruen Lucia ble erklært som helgen etter sin død. Hun ble også skytshelgen for de blinde og har på flere avbildninger et par øyne på et fat foran seg.

Beveger vi oss over til nordisk mytologi finner vi det som kanskje er et annet opphav til Luciatradisjonen. Natt til den 13. desember var etter den julianske kalenderen årets lengste natt. Den skal ha blitt kalt både «Lucienatt» og «Lussinatt». Denne dagen og juletiden generelt ble ansett som en farlig tid. De underjordiske kreftene hadde fritt spillerom. Det oppsto en kamp mellom det gode og det onde. «Lussi» eller «Lussitrollet» var navnet på skremmende kvinnevetter. Disse var kun ute om natten og historier om de ble brukt til å skremme barn. Vettene mente det var deres jobb å kontrollere at juleforberedelsene ble gjort skikkelig. Det grove arbeidet som for eksempel spinning skulle være ferdig før «Lussinatten», mens baking og bryggingen skulle være påbegynt. Vettene kom inn og kontrollerte både mat og drikke. Hvis hennes ønske ikke ble respektert eller noe ikke falt i smak ble hun sint. Ofte kunne vettene visst rive ned både pipe og skorstein i ren opphisselse.

En tysk legende forteller historien om Christkindchen (Christkindlein). Hun skal ha vært en hvitkledd pike med papirkrone og lys på hodet. Christkindchen delte ut julegaver til barn, Ofte var hun også i følge med st. Nikolaus som selv danner opphavet til mannen vi kjenner som julenissen. I svenske overklassehjem på 1800-tallet ble denne tradisjonen videreutviklet. Man kledde ut en ung dame i Christkindchen sin drakt. Hun skulle servere frokost på Luciadagen.

Noe annet mange forbinder med Luciafeiringen er Lussekatter. Disse små gule bollene pyntet med rosiner. Fra gammelt av var det vanlig å gi buskapen en såkalt «Lussebit». Denne skulle verne mot alt det onde som kom frem natten til den 13. desember. Tradisjonen ble etter hvert endret til at også menneskene skulle få noe godt denne dagen. Safranen som gir bollene sin gulfarge skal symbolisere lys og sol.

Ved å kombinere noen av disse fortellingene har vi fått vår tids Luciafeiring. I 1927 fikk feiringen ny popularitet etter initiativ fra avisen i Stockholm. Skikken ble så populær at den spredde seg til flere land. Man kan vel trygt si at feiringen av den sagnomsuste Santa Lucia er blitt en viktig del av vår julefeiring.

Skal du eller kjenner du noen som går i tog i dag?

Har du selv vært Lucia?

 

Short translation: In this blog post you can join me in a little tribute to Santa Lucia. This is a celebration held on the 13th of December in Advent. “Santa Lucia dagen” or “Saint Lucy’s Day” is a very popular tradition here in Scandinavia. Children get dress up in white dresses with red sashes around their waist. One girl gets chosen to play Saint Lucy and gets to carry a crown of candles on her head. The other children follow behind her with a candle in hand and a basket of baked goods. Saffron buns are made especially for this celebration. The yellow color of these is supposed to represent light and the sun. Did you enjoy my little movie?

#santalucia #lucia #luciadagen #krans #lys #jul #julefeiring #julestemning #desember #advent #snø #skog #slep #hvitkjole #krone #blonder #krøller #sanktalucia #helgon #saint #saintlucy #snow #winter #christmas #whitedress #lights #crown #lace #pincurls #norway #tradition

6 kommentarer

6 thoughts on “Santa Lucia

  1. Det var stemningsfulle bilder i et flott landskap! Lucia//3 nøtter til Askepott

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *