Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
I den siste tiden har jeg vært ganske heldig i forhold til vintage-funn. På UFF kom jeg forleden over tre lekre sommerkjoler fra 40- og 50-tallet. Alle er gode eksempler på flott utførte hjemmesydde plagg. Selv om høsten for alvor har meldt sin ankomst, er jeg strålende fornøyd med nye tilskudd til sommergarderoben. Forhåpentligvis vil jeg få brukt kjolene ett par ganger før det blir for kaldt. På bildene i dette innlegget kan dere se en av de nye plaggene med matchende tilbehør. Denne gangen gikk jeg for både hatt, brosje og veske i brunt. Det beste med denne kjolen er mangfoldet av farger i mønsteret. Dette gjør det enkelt å matche med ulike tilbehør.
Lately, I’ve been pretty lucky in terms of vintage finds. At UFF vintage the other day I came across three gorgeous summer dresses from the 40s and 50s. Although it’s getting colder each day, I’m pleased with the new additions to my summer wardrobe. In this post you can see one of them matched with brown accessories. I love the colorful pattern on this dress. It makes finding matching accessories so much easier.
Brosje // brooch: Fått av bestemor // Gift from my grandma
Sko // shoes: Evergreen vintage, Göteborg // Gothenburg
Hattenål // hatpin: Old touch, Stockholm
På dagen disse fotografiene ble tatt hadde jeg og min bror planlagt en hyggelig dag sammen. Etter at jeg var ferdig på jobb skulle vi titte litt i butikker og spise ute. For en luksus! Med både maske og Antibac i veska var vi klare for en liten bytur. I forbindelsen med et tidligere jobbintervju hadde jeg nærmest snublet over Sogn kolonihage. En lite oase flankert av motorveien på den ene siden og t-banen på den andre.
On the day these photos were taken, my brother and I had planned to spend the whole day together. After I finished work, we were going to do some shopping and eat at a restaurant. Activities that feel like a luxury in these strange times. To ensure a safe trip I packed enough facemasks and antibac for the both of us.
Allerede da så jeg for meg hvordan dette stedet kunne utgjøre en nydelig bakgrunn for mine bloggbilder. Med en slik fargerik kjole og idyllisk lokasjon var det ikke noe problem å fange flotte antrekksbilder. Vi vandret litt opp og ned de smale grusveiene. Mellom massevis av fargerike små hus og vakre overgrodde hager.
The site of this little photoshoot is called Sogn kolonihage. It’s a beautiful location in the middle of our bustling city. With such a colourful dress and idyllic scene, capturing lovely photos became an easy task. While doing so we also explored the garden along it’s gravel paths.
Etter at vi hadde gått igjennom kolonihagen, snudd vi nesa ned mot sentrum igjen. For å skape litt ekstra moro holdt jeg stedet vi skulle spise hemmelig for min bror. Det ble ikke avslørt før vi sto foran inngangsdøra. Jeg hadde nemlig booket bord på Nighthawk Diner på Grünerløkka her i Oslo. Dette er en typisk amerikansk diner, der man blant annet får servert gode burgere og milkshake. Interiøret er utrolig sjarmerende med en klassisk touch av femtitallets Amerika. I tillegg til oss var det kun to andre familier i lokalet. Jeg kunne derfor har spart meg tiden det tok å booke bord på forhånd.
After walking through the garden, we traveled down to the city center. In order to surprise my brother I kept the place we’re going to eat a secret. I had booked a table at Nighthawk Diner at Grünerløkka here in Oslo. This is a typical American diner, where you can get the traditional burger and milkshake. The interior is incredibly charming with a classic touch of 50s America. In addition to us, there were only two other families. I could therefore have saved myself the time it took to book a table in advance.
Har deres besøkt Sogn kolonihage eller spist på en diner før?
Have you ever visited Sogn kolonihage or had dinner at a diner before?
Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
I løpet av disse merkelige månedene har min stakkars blogg blitt noe nedprioritert. Det å skrive om nye innkjøp, gjenbruk, historie og opplevelser, føltes ikke så viktig lengre. Likevel har både venner og bekjente etterlyst innholdet jeg vanligvis deler på denne plattformen. Kanskje føles det forfriskende å lese om noe annet enn smittetall, vaksiner og munnbind? Derfor har jeg igjen satt meg ned ved mitt tastatur. For å komme i gang med blogg-skrivingen, tenkte jeg å dele noen bilder og innlegg fra sommeren. En årstid som for meg blant annet har bestått av utforskning av nærområdet, bading i fjorden, korseminar på fjellet, samt en liten hyttetur. La oss like gjerne begynne med sistnevnte.
Den siste uka i juli var det nemlig duket for en jentetur til bestefars hytte. Dette høye og rare huset fylt av barndommens sommerminner. Når en bygning er blitt over 100 år finnes det masse historie i veggene. Akkurat dette huset har blant annet blitt brukt som fiskebutikk, skomakerverksted og sommerbolig. Da huset ble pusset opp da min mamma var liten, fant de flere gjenstander fra de tidligere eierne. En forseglet pakke med sigaretter, gamle aviser og et tomt medisinglass for å nevne noe. På fotografiet ovenfor ser dere forresten mine nyinnkjøpte solbriller fra det bergenske merket Kaibosh.
Før vi spiste lunsj satte vi oss som mål å lage en stor blomsterbukett. Vi gikk litt rundt huset og ved de omkringliggende åkrene. Dagens lunsj besto forresten av en chevresalat med spekeskinke, valnøtter vendt i honning og små cherrytomater.
I løpet av oppholdet gikk vi også en tur bort til Tomb Videregående skole. Dette er en internatskole som fokuserer på natur- og landbruk. I området rundt skolen ligger en vakker park med stier, kanaler og hvitmalte broer.
Vi måtte selvsagt også bort for å hilse på dyrene.
Et annet mål for jenteturen var å tilbringe en dag i Fredrikstad. Hovedsakelig den vakre Gamlebyen med sine fargerike hus og brosteinsveier. Fra sentrum ankommer man denne eldre delen ved hjelp av en gratis ferje. Siden Fredrikstad er min oldemors fødeby, har jeg alltid følt en sterk tilknytning til området. Her kan jeg gå forbi steder hvor mine forfedre har arbeidet, levd, handlet og studert. På akkurat denne turen oppsøkte vi blant annet plassene der min tippoldefar og min oldemors bror drev sine frisørsalonger. Undres hva de hadde tenkt om at jeg selv bruker metoder og klær fra deres tid.
Etter litt vandring i solen ble vi fort både sultne og tørste. Vi endte tilfeldigvis opp i hagen ved Gamlebyen kulturhus. Der var jeg så heldig å få et nydelig glutenfritt smørbrød med eggerøre og spekeskinke. Selve brødet (som viste seg å være fra Råde bakeri) var utrolig godt og saftig!
Da jeg trippet frem på de brosteinsbelagte fortauene ble jeg stoppet av en dame på sykkel. Hun synes jeg passet så godt inn blant rosehekkene og de gamle trehusene. Kanskje observerte hun at jeg gikk med en liten følelsen av å ha kommet til mitt andre hjem.
Endelig kan jeg dele to prosjekter som jeg har drevet med i den siste tiden. Under min første lille shoppingtur etter at korona-situasjonen oppsto gjorde jeg tre god funn. Ett par nydelige kjoler og en sommerlig veske fikk være med meg hjem fra favorittbutikken UFF Vintage Heaven. Hele kjøpet ble nokså billig da plaggene hadde noen feil og mangler.
For å gi kjolen nummer 1 en bedre passform flyttet jeg midjen opp ett par cm. Jeg la også opp skjørtet på kjolen, da den var noe ujevn. Av de avklipte restene lagde jeg et matchende belte.
Min nye veske trengte også litt hjelp. Treverket var gulnet og hadde flere hakk og sår etter tidligere bruk. For å forbedre dens utseende valgte jeg først å pusse ned de ulike delene. Deretter ble de lakket i flere omganger. Metalldetaljene pusset jeg raskt blanke med litt metallpuss og en fille.
Den største utfordringen var å rengjøre vesken. Løsningen ble å bruke en gammel tannbørste og en q-tip for å komme inn i alle kriker og kroker.
Bildene i innlegget dokumenterer kjolen og veskens første bytur etter deres lille makeover. Jeg ble veldig fornøyd med begge disse prosjektene. Har dere gjort noe liknende med møbler, klær eller tekstiler?
Short translation: Here are some of my latest finds from my favorite store UFF Vintage Heaven. Both the dress and the handbag needed to be mended and washed. What do you think of the changes I made? Do you guys have any similar projects?
Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.
Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.
Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.
I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat.
De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.
The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.
Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).
My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows).
Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.
The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween.
Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.
The photos in this post were taken at a beach close to where I live.
For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.
To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called). For color, I added dandelion and small pinkish flowers.
Her kommer en liten bildeserie som forteller om søndagens gåtur i Solveien her på Nordstrand. Langs denne smale og svingete veien ligger vakre gamle boliger som perler på en snor. Ut mot gaten voktes de historiske eiendommene av hvitmalte stakittgjerder og porter i smijern. Min egen oldemor var en av mange som kom utenbys fra og som fikk jobb i ett av disse storslåtte husene. Der arbeidet hun som barnepike for en stor søskenflokk. Også i denne gaten har høsten meldt sin ankomst. Bladene gulner sakte, mens temperaturene fortsetter å synke nedover. Forrige søndag var likevel unntaket fra regelen. Mens vi gikk langs veien føltes det nærmest som om det lå vår i luften. Man ble lurt av solen som varmet en i ryggen og småfuglene som kvitret lykkelige blant trekronene. I de bratte bakkene ble jeg til og med nødt til å kaste jakken.
In this blogpost I wanted to share some photos from our Sunday walk. We mostly followed a lovely street called Solveien close to where I live. Along this narrow and winding road lie many beautiful old homes. White picket fences and dark iron gates guard these historical properties. As a young lady my great grandmother traveled here from a small valley in search of work. She ended up getting employed as a nanny in one of these large houses. Autumn has also gotten to this street. Slowly the leaves are turning yellow, while the temperatures continue to drop. This Sunday was somewhat an exception from the rule. It almost felt like spring was in the air. We were fooled by the warmth of the sun and the birds chirping happily in the trees. During our walk I even had to remove my jacket at one point.
Før jakken kom av.
Before I removed my jacket.
Skoene jeg har på meg er de samme som jeg brukte under Tweed run i Fredrikstad. De er nyproduserte, men har den klassiske stilen til gammeldagse Oxfords. Denne stilen av sko har vært populær i flere tiår. Kjolen jeg har på ble kjøpt på butikken “Kollektivet” i Kristiansand. Ifølge selgeren ble plagget laget på 40-tallet. Siden kjolen gir meg en slik autentisk silhuett, er den blant favorittene i garderoben. Stoffet plagget er laget av er også utrolig behagelig mot huden. Jeg tenker at det kanskje er bomull som er blitt brukt.
The shoes I was wearing this Sunday are the same ones I used during Tweed Run in Fredrikstad. They are newly made but have the classical style of old-fashioned Oxfords. This style of shoe has been popular for several decades. The dress I’m wearing was bought at a store called “Kollektivet” in Kristiansand. According to the seller, the garment was made in the 1940s. Since the dress gives such an authentic silhouette, it is one of my favorites. The fabric that the dress is made of makes it incredibly comfortable to wear.
Hatten jeg valgte denne søndagen er ny for meg. Min mormor var så heldig å finne denne (+en til) på et loppemarked til fem kroner stk. Det var jo litt av et funn! Før bruk har jeg børstet, festet noen løse tråder og likende. Hattene ble raskt gode som nye og vil få et nytt liv i min besittelse.
The hat I chose to wear this Sunday is new to me. My grandmother was lucky enough to find this (+ one more) at a flea market for five Norwegian kroners each. It was a very lucky find indeed. With a few small fixes they both became good as new. The little hats will have a new life in my possession.
Med ordspråket over bør det herske liten tvil om hva dette årlige sykkelløpet handler om. Som beskrevet i tidligere blogginnlegg kan liknende arrangementer oppleves over hele verden (blant annet i London, Paris, Stockholm, København, New York, Toronto og Sydney). I 2017 fikk også lille Fredrikstad innpass på listen over disse metropolene. Denne historiske byen ved Glommas utløp gjør nok at turen får et mer idyllisk og landlig preg enn et sykkelløp midt i Londons travle gater. Under løpet er det også flere pauser hvor man kan oppleve teservering, levende musikk, hyggelig ferjekø og servering av kald drikke og litt fingermat. Det hele avsluttes med fest og piknik i Commandanthagen i Gamlebyen.
With the saying above, it’s quite clear what this bike race is all about. As described in previous blog posts, similar events can be experienced all over the world (including London, Paris, Stockholm, Copenhagen, New York, Toronto and Sydney). The little Norwegian town of Fredrikstad joined the list in 2017. This historical city by the river Glomma probably provides the rider with more of an idyllic and rural experience then the cities already mentioned. During the run there are several stops along the way where you’ll be served tea while listening to live music. The event ends with a picnic in Commandanthagen in the oldest part of town.
Kl. 12:30: Sto mamma og jeg klar utenfor Quality hotell midt i Fredrikstad sentrum med syklene våre. Siden min sykkel er så tung, valgte vi løsningen med bil og sykkelstativ fremfor togtur. Ved en liten disk utenfor hotellets inngang fikk vi registrert oss. Her ble vi også tildelt nummererte lapper og armbind. Når klokken nærmest seg 13, sto vi klare til start. Alle de påmeldte syklistene spilte på ringeklokkene sine, mens vi hadde felles nedtelling. Dette løpet er jo et som går i et behagelig tempo, men likevel merket jeg en viss spenning når vi sto slik på startstreken. Vi ønsket hverandre god tur og satte i vei. Etter en liten sløyfe over Glomma og bort til Isegran fort endte vi opp i domkirkeparken. Ved paviljongen var det teservering med godt utvalg, søte porselenskopper og levende stemningsfull musikk. Vi benyttes også anledningen til å ta noen bilder av de nøye koordinerte antrekkene våre.
At 12:30 pm: My mom and I stood outside Quality hotel in the middle of Fredrikstad city center with our bikes. Since my bike is quite heavy, we decided to travel by car instead of taking the train. At a small table outside the hotel entrance we got registered. We also received numbered slips of paper to hang on our bikes as well as armbands. As the clock approached one, we were ready to start. This race is one that runs at a comfortable pace, but still I felt quite excited when we stood waiting to begin. We wished each other a pleasant rideand set off. After a little loop over Glomma and over to Isegran fortress we ended up in the park by a big church. At the pavilion there was tea ready to be served in sweet porcelain cups. We also took the opportunity to take some pictures of our carefully coordinated outfits.
Mitt antrekk:
Hatt/hat- Hatteholm
Skjorte/shirt- Hm
Vest/sweater vest– Uff Vintage Heaven
Bukse/trousers- Uff Vintage Heaven
Strømpebukse/tights- Pierre Robert
Veske og sekk/purse and backpack– Fretex og fått av bestefar (grandpa)
Etter dette lille stoppet, syklet vi videre langs Glommastien utover mot Lisleby. Denne etappen var hovedsakelig preget av grusstier, små søte hus og masse trær. Enkelte steder smalnet veien, noe som førte til at man var nødt til å senke farten. Siden jeg ennå ikke er så godt kjent med sykkelen min og i tillegg var tungt lastet ble jeg til tider litt nervøs. Det var lett og slett vanskelig å holde balansen når tempoet var lavt. Likevel følte jeg at jeg stadig fikk mer kontroll jo lengre vi satt på sykkelen. Ved Lisleby sto det ekstra ferjer som skulle frakte oss og syklene over til den andre siden. Mens vi ventet, var musikantene fra domkirkeparken igjen på plass for å holde stemningen oppe. Etter en liten båttur ble det oppsamling på Sellebakk torg hvor det var mulighet for kjøp av litt forfriskninger og fingermat. Siden vi nå var på den «rette siden» av elva var det bare å fortsette nedover i retning Gamlebyen. Pikniken skulle foregå i Kommandantens hage under de gamle epletrærne. Under vårt siste opphold i Gamlebyen i oktober i fjor tok vi også turen innom denne parken. Da visste vi ikke at vi skulle sitte her med piknikmat og i tweedantrekk ett år senere.
After this little pitstop, we cycled along Glommastien out towards Lisleby. This part was mainly characterized by gravel paths, small cute houses and lots of trees. In some places the road narrowed a bit, which meant that you had to slow down. Since I am not yet well acquainted with my bike and in addition was carrying a lot, I was somewhat nervous. Still, I felt more in control later on. At Lisleby there were extra ferries to transport us and our bikes to the other side of the river. While we waited, the musicians from the park were there to provide the right mood. After a small boat trip, we gathered at Sellebakk torg where we had the option to buy some refreshments and food. Since we now were on the “right side” of the river, we could continue down in the direction of the Old Town. The picnic was to take place in Commandanthagen under the old apple trees. During our stay here in October last year, we also took a walk around this park. At that time, we had no idea that we would be having picnic and tweed run there in about a year.
Som dere kan se av filmen hadde jeg forberedt masse god mat (altfor masse) til turen. På menyen hadde vi små paier med kylling og spinat, salat på glass, kjeks, sjokolade og saltekringler. Til drikke hadde vi vann og hjemmelaget limonade som jeg helte over på pene glassflasker. Noe av målet var å ha minst mulig plast på turen. Commandanthagen og Gamlebyen er virkelig et passende endepunkt for et slikt sykkelløp. Husene er gamle og fargerike, over alt er det pyntet med blomster og veiene er belagt med brostein. Også mot slutten var det underholdning med premieutdeling og sang. Det var engelskmannen Mr. B The Gentleman Rhymer som hadde tatt turen over. Han fremfører såkalt «chap-hop» en variant av hip hop, men med en nærmest overdreven britisk aksent. Sangene handler blant annet om fine leveregler, påkledning med stil, god oppførsel, etikette og tweed. Veldig morsomme og fengende låter.
As you can see from the film clips, I had prepared lots of good food (too much) for the trip. On the menu there were small pies with chicken and spinach, salad, biscuits, chocolate and salt pretzels. For drinks we had water and homemade lemonade. One of the goals was to have as little plastic as possible on this trip. Commandanthagen and the old part of the city were really a suitable end point for such a bike ride. The houses are old and colorful, everywhere was decorated with flowers and the roads are paved with cobblestones. Also, towards the end there was entertainment and music. It was the Englishman Mr. B The Gentleman Rhymer who had taken the trip over. He performs so-called “chap-hop” a variation of hip hop, but with a strong British accent. The songs are about fine living, dressing up in style, good behavior, etiquette and tweed.
Etter den lange turen på sykkel og de mange forberedelsene vi hadde holdt på med i forkant var vi nokså slitne. Vi spiste opp piknikmaten, dansen litt til Mr. B og tok flere bilder i de fine omgivelsene. Vi fikk også hilst og snakket litt med flere vintage-damer før vi tok kvelden. Fremfor å ta turen hjem valgte vi heller å overnatte på bestefars hytte i Råde. På veien var vi innom butikken og kjøpte inn litt middag. Vi var fremme ved hytta rundt halv 10. Som avslutning på den fine dagen ble det biff med béarnaise og svingende toner fra bestefars His Master’s Voice sveivegrammofon.
After the long bike ride and all the preparations, we had done beforehand, we were pretty tired. We ate the picnic food, danced a little to Mr. B and took more photos in the nice surroundings. We also greeted and talked to several vintage ladies before packing our things. Instead of going home, we chose to spend the night at my grandfather’s cabin in Råde. On the way there we went to the store and bought some dinner. We arrived at the cabin around half past 9. The day ended on a high note with a good steak and music from grandpa’s His Master’s Voice crank gramophone.
Denne sorte kjolen ble kjøpt hos Epok vintage i løpet av vår Stockholmstur. Selgeren selv mente at plagget var fra 40-tallet, men jeg er noe usikker på denne dateringen. Likevel er det en del ting som kan støtte opp om denne teorien. Kjolen har blant annet disse karakteristiske brede skuldrene. Dette er et trekk som visstnok hentet inspirasjon fra datidens uniformer og den maskuline silhuetten de ga. Midjen er tydelig markert og skjørtet går ned over kneet. Alt dette er noe som ofte går igjen i 40-tallets motebildet.
This black dress was purchased at Epok vintage during our trip to Stockholm. The seller stated that the garment was made in the 40s, but I’m somewhat uncertain. Still, there are some points that can support this theory. The dress has, among other things, these characteristic broad shoulders. This is a trait that supposedly drew inspiration from the uniforms at the time and the masculine silhouette they gave when worn. The waist is clearly defined, and the skirt goes down below the knee. All of the above are good examples of the fashion in the 1940s.
Den snirklete applikasjonen som dere ser på plaggets forside, er likevel det mest ikoniske. På engelsk blir denne teknikken kalt for soutache trim. Noen som tilfeldigvis kjenner til det norske navnet? Med denne teknikken kan man lage flere dekorative mønster. Akkurat denne typen har jeg tidligere sett på både hatter, vesker og andre plagg laget på 40-tallet. Går man lengre tilbake i historien kan man finne igjen en mer stram variant på gamle uniformsjakker. Selve båndet blir laget ved å snurre tråd rundt og i mellom to parallelle tykkere tråder (snører) til disse er helt dekket. Denne formen for applikasjon kan også lages med perler og brukes i smykkedesign.
However, the somewhat squiggly applications that you see on the front of this garment is the most iconic. In English, this technique is called soutache trim. Anyone who happens to know the Norwegian name? With this technique you can create several decorative patterns. This exact version I’ve seen on both hats, bags and other garments made in the 40’s. Going further back in the history of fashion you can find a different type of this technique on military jackets and coats. The ribbon itself is made by weaving a decorative thread around and in between two parallel cords until these are completely covered. This kind of application can also be made with beads and be used in jewelry design.
