antikk

18. juni – 23. juni

Stockholm har i løpet av årene blitt en by jeg stadig vender tilbake til. Noe av tiltrekningen er følelsen av at det fortsatt finnes nye gater å utforske, bruktbutikker å oppdage og historier som venter på å bli funnet. Denne gangen falt reisen samtidig med den svenske midsommerfeiringen. Dette skulle by på en del utfordringer, men også mange fine inntrykk.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Over the years, Stockholm has become a city I find myself returning to time and again. Part of its appeal lies in the feeling that there are always new streets to explore, second-hand shops to discover, and stories waiting to be uncovered. This time, our visit coincided with the Swedish Midsummer celebrations. Whilst this brought a few challenges, it also offered countless memorable moments and lasting impressions.

*Spisesalen og gang i hotell “Esplanade”*

Toget tok oss raskt mellom våre to hovedsteder. Fra vårt hotell “Esplanade” på Strandvägen startet vi dagene tidlig for å få mest ut av ferien. Dagene ble fylt av lange spaserturer mellom de ulike bydelene. Grunnet midtsommer mistet vi to dager med åpne butikker og museer. Heldigvis fikk vi likevel til det meste som sto på ønskelisten, selv om det ble litt stress. Som den faste leser sikkert har fått med seg, så er Stockholm en favoritt når det gjelder jakt på gamle skatter. Jeg har brukt lange stunder på leting blant gamle fotografier, kunst og tekstiler. Gjenstander som ennå bærer spor av tidligere eiere.

The train carried us swiftly between our two capitals. Staying on Strandvägen, we made an early start each morning to make the most of our five days in the city. Our days were spent wandering through Stockholm’s different districts. As our visit fell on Midsummer, we lost two full days of museum and shop openings. Fortunately, we still managed to see and do almost everything on our list, although it required rather careful planning. As regular readers will know, Stockholm remains one of my favourite cities for treasure hunting. I happily spend hours searching through antique photographs, works of art and historic textiles. Objects that still bear traces of the people who once owned them.

*Kafe “Älskade traditioner” anbefales for glutenfri og melkefri lunsj*

Som alltid er et besøk hos “Old Touch” et av turens høydepunkter. Butikken er en opplevelse i seg selv, med rom etter rom fylt av klær og tilbehør fra ulike epoker. Skattene henger fra gulv til tak. I løpet av turens siste dag rakk vi et hurtig besøk hos “Agnes Vintage”. Her gikk jeg til innkjøp av to nydelige drakter. En fra 1930 og en fra 1940. Mellom de gamle favorittene fant vi også flere mindre secondhand- og antikvitetsbutikker spredt rundt i byen, og det er ofte nettopp disse som byr på de mest uventede funnene.

As always, a visit to “Old Touch” was one of the highlights of our trip. The shop is an experience in itself, with room after room filled with clothing and accessories from different eras. Treasures line the shelves and hang from floor to ceiling. On our final day, we managed a quick visit to “Agnes Vintage”, where I was delighted to find two beautiful suits – one dating from the 1930s and the other from the 1940s. Alongside these familiar favourites, we also discovered several smaller second-hand and antique shops scattered across the city.

Selv om midsommer og følelsen av å miste verdifull tid originalt var et hodebry, ble feiring et av reisens høydepunkter. Vi fikk oppleve midsommer på “Skansen” i strålende solskinn. Tradisjonen med blomsterkranser, folkemusikk og dans rundt midsommerstangen skapte en helt spesiell stemning, og det var fascinerende å se hvordan en flere hundre år gammel feiring fortsatt samler mennesker på tvers av generasjoner. Å oppleve dette i historiske omgivelser gjorde dagen til noe helt spesielt, og den vil nok bli stående som et av de sterkeste minnene fra reisen.

Although Midsummer initially felt like something of a dilemma, with two precious days of museum and shop openings lost to the celebrations, it ultimately became one of the highlights of our journey. We were fortunate enough to experience Midsummer at “Skansen” with glorious sunshine. The tradition of flower wreaths, folk music and dancing around the maypole created a truly remarkable atmosphere, and it was fascinating to witness how a celebration with centuries of history continues to bring people of all generations together. Experiencing it within such historic surroundings made the day all the more memorable, and I have no doubt it will remain one of the most cherished memories of our time in Stockholm.

Museumsbesøk sto høyt på listen også denne gangen. På “Livrustkammeret” besøkte vi den flotte hatteutstillingen “Hatt Couture – kungligt hattmode”. Utstillingen var noe mindre enn først antatt, men viste hatter fra ulike perioder sett i lys av håndverk, mote og samfunnshistorie. På “Hallwylska museet” fikk vi oppleve en korsettutstilling, som ga et fascinerende innblikk i hvordan undertøy, moteidealer og silhuetter har utviklet seg gjennom tidene. For oss, som er opptatt av historisk bekledning, er slike utstillinger en uvurderlig kilde til både kunnskap og inspirasjon.

Museum visits were high on our list this time as well. At the “Royal Armoury”, we visited the wonderful hat exhibition “Hatt Couture – kungligt hattmode”. Although the exhibition was somewhat smaller than expected, it presented hats from various periods, highlighting craftsmanship, fashion and social history. At the “Hallwyl Museum”, we also had the opportunity to experience the corsetry exhibition, which offered a fascinating insight into how underwear, ideals of beauty and silhouettes have evolved throughout history. For those of us with a passion for historical clothing, exhibitions like these are an invaluable source of both knowledge and inspiration.

Vi fylte ellers de fem dagene med båttur i skjærgården og vandringer i Gamla Stan. Likevel var det skattejakten som ga mest glede. Det er noe helt eget med å rote mellom støvete hyller, møte et par øyne på et fotografi som ingen har sett på lenge og redde et kunstverk som fortjener et nytt hjem. Likevel er det de gamle klærne som har en spesiell plass i mitt hjerte. Og ja, koffertene ble betydelig tyngre på hjemreisen.

We also filled our five days with a boat trip through the archipelago and long walks through Gamla Stan. Yet it was the treasure hunting that brought the greatest joy. There is something quite special about searching through dusty shelves, meeting a pair of eyes in a photograph that no one has looked at for decades, and rescuing a piece of art that deserves a new home. Still, it is the old garments that hold a particularly special place in my heart. And yes, our suitcases were considerably heavier on the journey home.

Denne gangen fant vi noen antikke fotografier i spesielle rammer, et eldre oljemaleri og vintageplagg fra sent 1800 til 1940. Blant favorittene var de to tidligere nevnte draktene, seks hatter og en elegant tredelt dress fra “Amarchesan” til Skredderen. Jeg gleder meg til å dele alt med dere da disse fortjener sitt eget innlegg.

This time, we found several antique photographs in beautiful and unusual frames, an older oil painting, and vintage garments dating from the 19th century through to the 1940s. Among my favourite finds were the two previously mentioned suits, six hats, and an elegant three-piece suit from Amarchesan for my tailor. I cannot wait to share everything with you, as these treasures truly deserve a chapter of their own.

*Siste middagen for turen på restaurant “Astoria”*

Stockholm leverer hver eneste gang. Ikke bare som reisemål, men som en by hvor historie, kultur og godt håndverk fortsatt er en naturlig del av bybildet. Det er nettopp derfor vi fortsetter å vende tilbake.

Stockholm delivers every single time. Not only as a destination, but as a city where history, culture and fine craftsmanship remain a natural part of everyday life. It is precisely for this reason that we continue to return.

0 kommentarer

10.05.202610.05.2026

Ekebergmarkedet anno 2026

Vintage arrangementer

Det er alltid litt som å tre inn i en annen verden når man går innover i retning av “Ekebergmarkedet”. Vårsolen tittet så vidt frem fra skyene. Selv om vinden var litt sur, kunne man merke at våren virkelig var i anmarsj. Det var allerede ganske folksomt da vi dukket opp rundt kl. 09. Vi gikk arm i arm mellom rader av bildeler, porselen, krystall og militæreffekter.

There is always something a little surreal about stepping into the world of the «Ekebergmarkedet». The sun was just barely peeking through the clouds. Even though the wind still carried a chill, you could feel that spring was truly on its way. It was already quite crowded when we arrived around 9 AM. We walked arm in arm between rows of car parts, porcelain and military collectibles.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Antrekk / Outfit

Drakt/suit: Snob vintage, kjøpt på Fæbrikstad

Hatt/ hat: Loppemarked, Oslo

Veske/bag: Tante blå gjenbruk, Fredrikstad

Sko/ shoes: Nye

Det er noe helt eget med akkurat “Ekebergmarkedet”. Arrangementet ser ut til å samle en meget sammensatt gruppe mennesker. Siden det er “Norsk veteranvognklubb” som arrangerer, krydde det selvsagt av bil- og motorsykkelentusiaster, men det var også foreldre og barn, trendy ungdommer og folk lidenskapelig opptatt av eldre gjenstander. Man drar ikke nødvendigvis på “Ekebergmarkedet” for å storhandle, men kanskje for å drømme seg litt bort. Tiden går langsommere og man får lyst til å titte ekstra godt på de ulike bodene. Kanskje er det nettopp der i kaoset av ting at man kan gjøre et godt funn.

There is something truly unique about the «Ekebergmarkedet». The event seems to attract a wonderfully diverse mix of people. Since it is organized by «Norsk veteranvognklubb», there were naturally plenty of car and motorcycle enthusiasts around. There were parents with children, fashionable young people, and those passionately interested in antiques and historical objects. You do not necessarily go to Ekebergmarkedet to shop extensively, but perhaps more to drift away for a little while. Time seems to move more slowly there, and you feel drawn to take a closer look at the different stalls. Perhaps it is precisely in the middle of that chaos that you might stumble upon a hidden treasure.

Likevel skal det sies at vi ikke gikk helt tomhendte hjem. Dagens morsomste funn var to oppbevaringsskuffer fulle av masse småting. Jeg kjøpte disse for en billig penge uten helt å undersøke det egentlig innholdet. Eskene viste seg å inneholde flere gamle skatter. I det minste for en historienerd som meg. Det som utgjorde største delen av innholdet var uåpnede pakker med gamle hårnåler i ulike farger. Etter litt googlesøk viste det seg at de fleste stammer fra begynnelsen av 1900-tallet. Flere av nålene hadde for meg et helt ukjent design.

Still, it must be said that we did not return home empty-handed. The most amusing find of the day was two drawers filled with countless tiny objects. I bought them for a very small sum without really examining what they contained. As it turned out, the boxes held several old treasures. At least for a history enthusiast like myself. Most of the content consisted of unopened packages of antique hairpins in various colors. After a bit of Googling, it appeared that most of them dated back to the early 1900s. Several featured designs that were completely unfamiliar to me.

Mellom pakkene med hårnåler lå det diverse syutstyr, mansjettknapper og skyttler til å lage nupereller med. Jeg elsker sånne rare funn. Jeg kan sitte og studere tingene i en halv evighet. Jeg undersøker logoer og design i et forsøk på å avdekke blant annet alder og produksjonssted. Det som gjør disse hverdagslige gjenstandene så spennende er at de forteller noe om menneskene som en gang eide dem. Man kan se for seg gjenstandene i bruk og fantasere om hvordan alt endte opp i disse to boksene.

Among the packages of hairpins were various sewing supplies, cufflinks, and tatting shuttles. I absolutely adore these kinds of strange little discoveries and can spend what feels like an eternity studying them. I examine logos and designs in an attempt to uncover details such as their age and place of production. What makes these everyday objects so fascinating is the way they tell stories about the people who once owned them. One can almost picture the things being used and imagine how everything eventually ended up inside those two drawers.

Som sedvanlig ble vi stoppet av flere nysgjerrige mennesker med komplimenter, spørsmål om klesstilen og med et ønske om å få ta bilder. Disse interaksjonene er som oftest hyggelige, men det er likevel noe absurd med det hele. Det kan være at folk lengter etter elegansen og sansen for detaljer som man finner i tidligere tiders mote.

As usual, we were stopped by several curious people offering compliments, asking about our style of dress, and wanting to take photographs. These interactions are usually very pleasant, though there is still something slightly absurd about it all. Perhaps people long for the elegance and attention to detail that can be found in the fashions of earlier times.

Da vi omsider dro hjemover med våre nye innkjøp, var jeg både glad og litt sliten. “Ekebergmarkedet” skuffer sjeldent. Det er alltid spennende å gå på skattejakt, se på vakre biler og komme i snakk med nye mennesker. Med lørdagsjobbing som en del har turnusen var det en del år siden sist. Jeg var derfor veldig fornøyd med at det nå klaffet. Arrangementer som dette minner meg på hvorfor jeg elsker denne livsstilen. At den ekte skjønnheten finnes i ting som allerede har levd et liv og som har en historie å fortelle.

When we finally headed home with our new purchases, I felt both happy and slightly exhausted. Ekebergmarkedet rarely disappoints. There is always something exciting about treasure hunting, admiring beautiful cars, and striking up conversations with new people. Since working Saturdays has long been part of my schedule, it had been several years since I last had the opportunity to go. I was therefore very pleased that everything finally worked out this time. Events like this remind me why I love this lifestyle so much. That true beauty can be found in things that already have lived a life and still have stories left to tell.

Nå ligger de nye skattene utover spisebordet her hjemme, mens kveldssolen fremdeles titter inn gjennom vinduene. Jeg gleder meg til å ser mer på alt vi fant.

Now the newly found treasures are spread across the dining table at home while the evening sun still shines softly through the windows. I am looking forward to taking a closer look at everything we found.

*Det duftet så godt av vafler på markedet, så vi måtte lage en glutenfri variant når vi kom hjem.*

Har dere vært på loppemarked eller noe liknende i helgen?

Have any of you visited a flea market or something similar this weekend?

2 kommentarer

21.04.2026

Vårlige øyeblikk i gammeldags stil / Springtime moments in vintage style

Det begynner sjeldent med et innfall, snarere med en notis på kalenderen. I løpet av vårmånedene står arrangementene oppført som perler på en snor. Flere av disse har en historisk forankring, noe som nærmest krever et velplanlagt antrekk. Som en frøken med lidenskap for den slags, inngår det naturlig nok en del tid til planlegging. Når datoen nærmer seg må et passende antrekk koordineres. Ikke i lys av vår tids normer, men som en hyllest til den tiden arrangementet springer ut fra.

It rarely begins on a whim, but rather with a note on the calendar. During the spring months, events are lined up in a row. Several of these have a historical connection, which almost demands a carefully planned outfit. As a young lady with a passion for such things, it naturally involves a fair amount of planning. As the date approaches, a suitable ensemble must be coordinated, not in accordance with modern norms, but as a tribute to the era from which the event originates.

Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5

Det er her noe av det mest givende trer frem. Det handler ikke bare om å kle seg i eldre plagg, men å i all stillhet gjøre en liten hommage til de som vandret før oss. Å la seg inspirere av snitt, materialer og detaljer slik de en gang gjorde.

This is where some of the most rewarding aspects emerge. It’s not merely about dressing in garments of an earlier period, but quietly paying a small homage to those who walked before us. Allowing oneself to be inspired by cuts, materials, and details as they once were.

*På Mamma pizza før konserten. De har veldig god glutenfri pizza forresten.*

Denne våren var det særlig én anledning som jeg ønsker å fremvise som et eksempel på denne prosessen: Gallakonserten med The Jazzistocrats på Sentralen, 19.april. For en slik festaften bør ingenting være tilfeldig. Kvelden ble fylt med glamour, god musikk og gjesteartister, alt anno 1929. En aften som pekte tilbake mot en tid der både musikk og det visuelle uttrykket hadde en tydeligere form. Forestillingen var utformet som en tidsriktig radiosending og ble faktisk også sendt direkte på flere frekvenser på FM og AM.

This spring, there is one occasion in particular that I wish to present as an example of this process: The gala concert with “The Jazzistocrats” at “Sentralen”, in mid-April. For such a festive evening, nothing ought to be left to chance. The night was filled with glamour, fine music, and guest performers, all in the style of 1929. An evening that clearly looks back to a time when both music and visual expression possessed a more defined form.

*Den sorte silkekjolen som ble kjøpt for noen år tilbake. Her ser dere noen av innkjøpene dokumentert på hotellrom gulvet*

I ukene før konserten, gjenoppdaget jeg en passende kjole som har vært i min besittelse i over to år. Plagget ble kjøpt på en Stockholmstur med min mor i 2024. Det er en original fra 1930-årene som lenge hadde ventet på å bli tilbakeført til en mer helhetlig stand. Prosjektet føltes i første omgang helt uoverkommelig, da nesten alle sømmene var helt morkne. Stoffet i seg selv bar lite preg av tidens tann, med unntak av noen små hull her og der.

In the weeks leading up to the concert, I rediscovered a dress that I’ve had in my possession for over two years. The garment was purchased during a trip to Stockholm with my mother in 2024. It’s an original piece from the 1930s that had long been waiting to be restored. At first, the project felt entirely overwhelming, as nearly all the seams were weakened. The fabric itself, however, showed little sign of the passage of time, aside from a few small holes here and there.

*Jeg har fjernet, men tatt vare på det lyse stoffet rundt halslinningen*

Med varsomme hender og tålmodighet ble problemområdene sakte bearbeidet. Underveis ble mange tanker vekket til live. Først og fremst erkjennelsen av at plagget allerede har levd et langt liv. Samt ansvaret for å gjøre et godt og grundig arbeid, slik at kjolens levetid blir forlenget. Det handler ikke bare om en restaureringsprosess. Man inntrer samtidig rollen som forvalter av en liten flik av fortiden.

With patience, the problem areas were gradually attended to. Along the way, many thoughts were stirred. Above all, the realization that the garment already has lived a long life, along with the responsibility to carry out the work with care, so that the its life may be extended. It’s not merely a process of restoration. One simultaneously becomes a guardian of history.

Vårmånedene har allerede bydd på flere anledninger for velplanlagte antrekk. Og flere skal det bli. Det har vært helger med loppemarkeder, show med Dita von Teese, bursdagsselskap mm.

The spring months have already offered several occasions for carefully planned outfits: Weekends filled with flea markets, a show with Dita von Teese, as well as more private gatherings.

Selv om jeg har egen blogg og Instagram, har jeg lenge følt at mine interesser lett kan bli smale i sin utbredelse. Det finnes relativt få naturlige rom for deling av denne formen for fordypning. Det var en av grunnene til at jeg opprettet gruppen “Oslo vintage venner”. Denne er for øvrig fylt ett år. Responsen har vært mye bedre enn forventet, likevel har jeg gått flere runder med meg selv. Dette som flere av mine andre prosjekter krever mye tid og planlegging.

Although I have my own blog and Instagram, I have long felt that my interests can easily seem rather niche in their reach. There are few natural spaces for sharing this kind of deep engagement. This was one of the reasons I created the group “Oslo vintage venner” (“Oslo Vintage Friends,”) which, by the way, has just turned one year. The response has been far better than expected, even though I have wrestled with myself over it several times. Like many of my other projects, it demands a great deal of time and planning.

Gruppen ble ikke dannet som et sted for perfeksjon, men som et samlingspunkt. Et rom der man kan dele arrangementer og kanskje møtes ute i den virkelige verden. Akkurat på slike eventer som de tidligere nevnte. Alt ligger der som en åpen invitasjon. Med et stille håp om å finne likesinnede med de samme lidenskapene som en selv.

The group was not created as a space for perfection, but as a gathering point. A place where one can share events and perhaps meet in real life. Precisely at the kinds of occasions mentioned earlier in this blogpost. Everything is laid out as an open invitation, with a quiet hope of finding like-minded people who share the same passions.

#vintagestyle #springvibes #vintagewardrobe #motehistorie #gjenbruk

0 kommentarer

17.03.2026

Fra gjesterom til atelie / From guest room to studio

Drømmeleilighet

Bilde 1: Mitt eget, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5, Bilde 6, Bilde

Det finnes ingen større lettelse enn når man er ferdig med et oppussingsprosjekt. Likevel skjer det ting i livet som krever visse endringer. Det “Gule værelse”, også kjent som gjesterommet, pusset jeg opp i løpet av sommeren 2023. Jeg legger ved en lenke nedenfor for dere som måtte være interessert i den prosessen, men nå som det har flyttet inn en moteintressert skredder må det noen grep og kreative løsninger til.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

There is no relief greater than that which follows the completion of a renovation. Yet life, in its course, brings with it occasions that demand certain alterations. The “Yellow Room,” otherwise known as the guestroom, was refurbished during the summer of 2023. I have put a link below for those who may take an interest in that undertaking. Now that a fashion-minded tailor has taken up residence, some creative changes have become necessary.

Innlegg: Oppussing gjesterom her

*Legg merke til fargeforskjellen på døren. Med og uten møbelolje*

Alle våre gjøremål og hobbyer krever en del plass. Etter å ha fulgt med på Finn og diverse Facebook-sider i en periode kom vi over en nydelig Jugend-buffé. En skjenk/skap med utskårede blomstermotiver fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette passer godt inn i rommet både med tanke på tidsalder og dekor. Møblet er i solid eik og det var blytungt å få opp alle trappene. Etter å ha stått på lager over lengre tid, trengte skapet litt kjærlighet. Det ble vask, møbelolje og polering av metallbeslagene. Enkelte av de små trelistene hadde falt av eller mangler helt. Tanken er å lage kopier av disse på et senere tidspunkt.

All our pursuits and pastimes require a fair amount of space. After keeping watch over Finn and various Facebook pages for some time, we came upon the most beautiful Jugend furniture. A cabinet adorned with carved floral motifs, dating from the early years of the twentieth century. It suits the room admirably, both in period and in ornamentation. The piece is fashioned from solid oak and proved heavy to haul up the many flights of stairs. After having stood in storage for a considerable length of time, the cabinet was in need of a little care. It was cleaned, treated with furniture oil, and the metal fittings were carefully polished. Some of the smaller wooden mouldings had come loose, or were missing altogether. It is my intention to fashion replacements for these at a later date.

Et annet viktig møbel for en skredder er et klippebord. Jeg var litt usikker på hvordan dette ville passe inn i det L-formede rommet, men man må jo arbeide med det man har. Heldigvis har dette bordet en del oppbevaring under. Over klippebordet fikk åtte gamle motetegninger henge både til pynt og til inspirasjon.

Another piece of furniture of great importance to a tailor is the cutting table. I was somewhat uncertain if it would fit in such a strangely shaped room, yet one must make do. Luckily it worked out in the end. Above the cutting table, eight old fashion plates were hung, serving both as ornament and as a source of inspiration.

Et møbel jeg arvet etter min mormor var en gammel symaskin av merket Singer. Vi har funnet ut at akkurat denne modellen heter 201K. Basert på instruksjonsmanualen som lå i den ene skuffen antar jeg at den ble produsert en gang på 30-tallet. Min mormor som var vel bevandret på loppemarkeder brukte dette funnet som entremøbel. Under hvert familieselskap og besøk slengte vi fra oss votter, luer og vesker på nettopp dette bordet. Over det hang et smijernspeil som min bestefar hadde laget.

A piece of furniture I inherited from my grandmother was an old Singer sewing machine. We have discovered that this particular model is called the 201K. Based on the instruction manual that was found in one of the drawers, I assume it was manufactured sometime in the 1930s. My grandmother, who was very familiar with flea markets, used this find as a hall table. At every family gathering and visits, we would throw our mittens, hats and handbags onto this very table. Above it hung a wrought-iron mirror made by my grandfather.

Så vidt jeg vet har mormor aldri brukt maskinen selv. Etter ytterlige to år i min bod var den både skitten og støvete. Håpet var å se om det var mulig å få liv i den igjen etter alle disse årene. Etter mye rens og ny smørning går den nå som bare det. Mormor hadde sikkert syntes at dette var kjempestas.

As far as I know, my grandmother never used the machine herself. After a further two years in my storage unit, it was both dirty and dusty. The hope was to see whether it might be possible to bring it back to life after all these years. After a great deal of cleaning and re-oiling, it now runs beautifully. My grandmother would surely have thought this was absolutely delightful.

Et problem vi raskt avdekket med rommet var mangelen på belysning. Det er jo ganske essensielt når man arbeider med ulike prosjekter. I lengre tid har jeg ønsket meg en klassisk skomakerlampe, men manglet en plass hvor en slik ville passe inn. Nå som gjesterommet er blitt omgjort til arbeidsværelse ga dette den perfekte muligheten. Lampen skulle være en julegave til skredderen fra meg og våre mødre. Under påskudd av å hjelpe min mor med forberedelser til julen, kjørte vi mot Hvitsten en sen kveld. Skredderens mor hadde funnet en passende lampe på Finn og vi dro ned for å hente den. Lampens tidligere eier viste seg å bo i et hus hvor selveste Theodor Kittelsen en gang holdt til. Han er en av mine favorittkunstnere, så det ble ekstra stas. Til monteringen fikk jeg hjelp av min lillebror som er elektriker.

One problem we quickly discovered with the room was the lack of lighting, which is, of course, essential when working on various projects. For a long time, I had wanted a classic cobbler’s lamp, but I hadn’t had a place where one would fit. Now that the guest room has been converted into a workspace, this provided the perfect opportunity. The lamp was meant to be a Christmas present for the tailor, from me and our mothers. Under the pretext of helping my mother with Christmas preparations, we drove towards Hvitsten late one evening. The tailor’s mother had found a suitable lamp on Finn, and we went down to collect it. The lamp’s previous owner turned out to live in a house where Theodor Kittelsen had once resided. He is one of my favourite artists, so that made it all the more special. I had help from my younger brother, who is an electrician, when it came to installing it.

Andre viktige grep som ble gjort i rommet var organisering av både sy- og kunstutstyr. Knapper ble sortert, sømmønstre gjennomgått, tørre tusjer ble kastet osv. Det meste av utstyret er oppbevart i jugendskapet, men vi arvet også en liten kommode fra skredderens besteforeldre.

Other important measures taken in the room included organising both sewing and art supplies. Buttons were sorted, sewing patterns were reviewed, dried-out felt-tip pens were discarded, and so on. Most of the equipment is stored in the new cabinet, but we also inherited a small chest of drawers from the tailor’s grandparents.

Det meste av dekoren på veggene ble værende, men enkelte bilder ble flyttet for bedre å matche den nye planløsningen. Små hyller ble hengt opp for oppbevaring av sytråd og liknende.

Most of the wall décor remained in place, although some pictures were moved to better suit the new layout. Small shelves were put up for storing sewing thread and similar items.

Vårt atelier er forsåvidt ferdigstilt, men jeg tror vi må kjenne litt på hvordan alt fungerer der inne. Selv om dette rommet sikkert vil forandre seg over tid, hva synes dere om de nåværende løsningene? Har dere et eget hobbyrom?

Our studio is, broadly speaking, finished, but I think we need to spend some time getting a feel for how everything works in there. Although this room will no doubt evolve over time, what do you think of the current solutions? Do you have a hobby room of your own?

*Under ferdigstillingen av dette innlegget gikk jeg til innkjøp av fire motetegninger fra midten av 1800-tallet. Disse skal opp på veggene etter restaurering*

2 kommentarer

11.11.2025

Ti år med blogging / Blogging for a decade

Hverdag og fest

I 2015 begynte en ung dame en liten blogg. Som bachelorstudent i Kristiansand lette hun etter en plattform for å dele både stort og smått. Blant de første innleggene kan man finne glutenfrie cookies, antrekksbilder og gjør det selv-prosjekter. Siden den gang har det skjedd en hel del. Hun har flyttet tilbake til sin fødeby, blitt singel, fullført en lengre utdannelse, hatt en rekke ulike jobber, kjøpt sin første leilighet og truffet en ny mann.

In 2015, a young lady started a small blog. As a bachelor student in Kristiansand, she was looking for a platform to share her interests. Among her first posts, you can find gluten-free cookies, outfit photos, and DIY projects. Since then, a lot has happened. She moved back to her hometown, became single, completed a longer education, had several jobs, bought her first apartment and meet a new man.

**Oktober 2017: Et lite opprør mot sosiale medier: En kjole, tre antrekk**

**November 2018:** **En kjole fra Steen og Strøm**

**August 2018:** **Polarskuta “Maud” kommer hjem**

Hva ville Kaja anno 2015 tenkt om livet nå? Det kan man jo bare spekulere i. Likevel er jeg helt sikker på at hun ville ha godkjent den «noe» større samlingen av vintageklær og antikviteter.

What would Kaja from 2015 think about life now? One can only speculate. Still, I’m sure she would approve of the “somewhat” larger collection of vintage clothes and antiques.

***November 2018:*** ***En høstkveld ved Syverudtjern***

***August 2019:*** ***“Nytt” antrekk i rødt og sort***

For å markere jubileet ønsker jeg å dele noen tanker med dere: Hvorfor startet jeg dette prosjektet og hva har endret seg? Kommer jeg til å være aktiv på bloggen i de neste 10 årene? Aller først vil jeg gjerne begynne med å reintrodusere meg selv:

To mark the anniversary, I want to share some thoughts: Why did I start this project, and what has changed? Will I be active on the blog in the next 10 years? But first, I’d like to reintroduce myself:

***August 2019:*** ***Sommerkjole nr.1***

**September 2019:** **Tweed rund Fredrikstad**

Jeg heter da Kaja og er i begynnelsen av 30-årene. Jeg har en lektorgrad i kunstfag med fokus på kunst- og håndverksteknikker, i tillegg til praktisk pedagogikk (PPU). Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en fascinasjon for historie. Som liten kunne jeg vandre timevis mellom støvete museumsmontre, jeg samlet på gamle mynter og elsket å titte i mormors fotoalbum.

My name is Kaja, and I’m in my early 30s. For as long as I can remember, I’ve had a fascination with history. As a child, I could spend hours at different museums and I loved looking through my grandmother’s old photo albums.

Det å være et historieinteressert barn var til tider en nokså ensom eksistens. Mens mine klassekamerater leste Donaldblader, bladd jeg i gamle bøker om Oslos historie. Jeg fordrev også tiden med å drømme meg tilbake til mystiske pyramider, vandre langs dekket på Titanic eller trøste en fortvilet soldat i en skyttergrav.

Being a history geek as a child was at times a rather lonely existence. While my classmates read Donald Duck comics, I browsed old books about Oslo’s history. I also spent time dreaming of mysterious pyramids, walking on the deck of the Titanic, or comforting a desperate soldier.

***April 2020:*** ***Hjemmesydd kjole og blomster i håret // Homemade dress and flowers in my hair***

***Mai 2020:*** ***Jenta med den grønne hatten***

Allerede på ungdomsskolen begynte historieinteressen å snike seg inn i garderoben. Det var da jeg kjøpte mine første 40-talls inspirerte sko (disse har jeg fremdeles). Mamma og jeg ga skomodell navnet “Tikken-sko” etter Max Manus sin kone. Filmen om motstandsmannen hadde nettopp kommet på kino.

Back at high school, my interest in history began to sneak into my wardrobe. It was then that I bought my first 40s-inspired shoes (I still have them). My mom and I named the shoe model “Tikken shoes” after Max Manus’s wife. The film about the norwegian resistance fighter had just come out in theaters.

***September 2020:*** ***De siste sommerdagene***

Ofte får jeg spørsmål om jeg er født i feil tid. Min stil og enkelte verdier kan jo tyde på det. Likevel trives jeg godt med moderne hjelpemidler, helsetjeneste og ditto kvinnelige rettigheter.

I often get asked if I was born in the wrong era. My style and certain values might indicate that. However, I enjoy modern conveniences, healthcare, and women’s rights etc.

**Mars 2021: Alt hva mødrene har kjempet**

**August 2021:** **En langhelg i Bergen**

Ofte får mine interesser meg til å føle at jeg lever ute av synk med resten av samfunnet. Som om jeg befinner meg i min egen lille boble. Til tider kan dette være en kilde til frustrasjon. Spesielt når noe man selv tar for gitt, ikke blir forstått av andre. I blant oppstår ønsket om å bare forsvinne inn i mengden. Kombinert med den lokkende enkelheten ved å finne alt man trenger på Normal, IKEA og HM.

Often, my interests make me feel like I live out of sync with rest of society. At times, this can be a source of frustration, especially when something I take for granted isn’t understood by others. Sometimes, I wish I could just disappear into the crowd. Combined with the tempting simplicity of finding everything you need at IKEA, and H&M.

***September 2021: Brudekjole fra 1945***

***Mars 2022:*** ***En flytur med “Yvette”***

I små øyeblikk kan jeg også glemme at ikke alle deler mine interesser og verdier. Ofte føles det som om alt det jeg verdsetter blir nedprioritert. Vi lever i en verden som stadig går raskere, man får kortere oppmerksomhetsspenn og har tilsynelatende færre hobbier. Alt dette mens hjemmene våre fylles opp med utenlandskproduserte ting som er laget både raskt og billigst. Det er lett å la seg lokke til å ta del av denne utviklingen.

In small moments, I can also forget that not everyone shares my interests. It often feels like everything I value is being ignored. We live in a world that’s moving faster and faster, with shorter attention spans and seemingly fewer hobbies. All while our homes fill up with things that are produced quickly and cheaply. It’s easy to be lured into joining this development.

***Juli 2022: Gebursdag for herr Amundsen***

***Juni 2023:*** ***Når alt forandres***

Helt fra bloggens begynnelse var håpet at dette kunne bli en plattform for oss med alternative interesser. Et sted hvor jeg kunne dele mine vintagekjøp, kreative og kunstneriske prosjekter, samt deltagelse på relevante arrangementer. En plass hvor historiske hendelser, klassisk mote, kvalitet og håndverk lå i fokus. Jeg håper at jeg i løpet av årene har inspirert og videreformidlet noe av min gjenbruksglede til dere.

Since the beginning of the blog, the hope has been that this could become a platform for those of us with alternative interests. A place where I could share my vintage finds, creative and artistic projects etc. A space where historical events, classic fashion, quality, and craftsmanship are in focus. I hope I’ve inspired some of you.

***Desember 2023:*** ***Jul i ny leilighet***

Hvor arbeidet med blogg vil gå fremover er noe uvisst. Det å skrive blogg er vel allerede langt forbi sin storhetstid. Skal man bli virkelig populær på denne plattformen bør man skrive innlegg flere ganger om dagen og gjerne havne i konflikter og intriger med andre. Det går selvsagt på bekostning av kvaliteten. Noe som er det siste jeg kunne tenke meg å gjøre.

Blogging is probably already far past its prime. To become truly popular on this platform, you should post multiple times a day and get involved in conflicts with others. Of course, that comes at the expense of the quality, which is the last thing I would ever want to do.

**Februar 2024:** **Jakten på de perfekte lampene**

***April 2024:*** ***Svensk slottspåske***

Formatet som bloggen er i nå er utrolig tidkrevende. Uavhengig av tematikk går det mye tid med til fotografering, styling, research, skriving og oversettelse til engelsk. Per dags dato har jeg ikke tjent en eneste krone på dette arbeidet, men det har resultert i noen spennende opplevelser. Her kan nevnes at et av mine kunstverk om stedsspesifikk kunst ble trykket i en bok, mitt pepperkakehus av herregården på Hvervenbukta ble publisert flere steder og i 2022 fikk jeg muligheten til å stille ut min «Sydpolkjole» i Roald Amundsens hjem på Svartstog.

The format of the blog as it is now is incredibly time-consuming. Regardless of the topic, a lot of time goes into photography, styling, research, writing, and translating into English. To this day, I haven’t earned a single penny, but it has resulted in some exciting experiences. Among them, one of my artworks was printed in a book, my gingerbread house of the manor at Hvervenbukta was published several places, and in 2022, I had the opportunity to exhibit my “South Pole Dress” in Roald Amundsen’s home at Svartskog.

Kunstprosjekt: Ljansviadukten

En herregård i pepperkake del 2

Sydpolskjolen del 2 – Amundsens bursdagsfeiring

Likevel synes jeg det er viktig at også jeg kan ha et talerør ut i verden. At ikke alt på nettet må handle om løshår, retinol, klimaendringer, Tik-tok danser, dietter og plastikkirurgi. Satt litt på spissen.

However, I think it’s important that I too have a voice out in the world. That not everything on the internet has to be about hair extensions, retinol, climate change, TikTok dances, diets, and plastic surgery.

***Mai 2024:*** ***Hattesamlingen anno 2024***

Som en viktig motivasjon i forhold til fortsettelsen tenker jeg tilbake på meg selv som barn og ungdom. En usikker og sjenert jente som utgjorde et lett mål for mobberne. Med sine interesser og tanker som gjorde at hun stakk ut som en sår tommel. Stadig på leting etter noe eller noen som tenkte slik som henne.

As an important motivation for continuing, I think back to myself as a child and teenager. An insecure and shy girl who was an easy target for bullies. With interests and thoughts that made her stand out like a sore thumb. Constantly searching for something or someone who thought like she did.

***August 2024:*** ***Greta Molanders æresløp 2024***

***November 2024:*** ***En kjole av merket “Carma”***

***Januar 2025:*** ***Hva jeg kjøpte på Fæbrikstad***

Man håper jo på at det man putter ut i verden kanskje kan inspirere noen. Spesielt tanken om at man faktisk kan gå imot den såkalte strømmen. I arbeidet med dette innlegget har jeg scrollet gjennom mine gamle blogginnlegg. Til sammen har det blitt 280 publiseringer. 1620 kommentarer er blitt skrevet frem og tilbake. Det er jo noe.

One hopes that what you put out into the world might inspire someone. Especially by emphasizing that you can indeed go your own way.

**August 2025: Liv i stuene på Glomdalsmuseet**

Jeg vil runde innlegget av med å takke alle som har lest, kommentert, snakket om og delt mine innlegg opp igjennom årene. Det setter jeg utrolig stor pris på. God videre lesning til dere alle.

I will end the post by thanking everyone who has read, commented, talked about, and shared my posts over the years. I truly appreciate it. Happy reading to all of you.

***Juli 2025: Reiseskildring Stockholm 2025***

Ps. Som alltid er jeg nysgjerrig på hva folk er interessert i å vite mer om. Kom gjerne med ønsker og forslag til innlegg i kommentarfeltet.

Ps. As always, I’m curious about what people are interested in reading about. Feel free to make requests and suggestions for blog posts in the comments section.

På forhånd takk!

Thank you in advance!

4 kommentarer

01.10.2025

Et mørkt og stemningsfullt soverom / A dark and moody bedroom

Drømmeleilighet

Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5, Bilde 6, Bilde 7, Bilde 8

Etter en lang pause fra oppussingen var det endelig tid for å starte opp med et nytt prosjekt: Nemlig hovedsoverommet. Det hele startet med en utskiftning av møblementet. Etter min bestemor hadde jeg arvet et sett med møbler laget sent på 50-tallet. Dette var blant de første møblene som mine besteforeldre kjøpte etter at de giftet seg. Settet er nydelig og i god stand, men har ikke helt riktig stil i forhold til hva jeg kunne tenke meg. En annen faktor er at sengene ikke har standardmål, noe som gjør at både sengetøy og eventuelt nye madrasser kan bli en utfordring. Heldigvis kunne mamma og pappa overta møblene til deres gjesterom. På denne måten holder det seg i familien. Noe som føles både fint og riktig.

After a long break from renovating, it’s finally time to start a new project: The master bedroom. It all began with replacing the furniture. From my grandmother, I had inherited a set of furniture made in the late 1950s. This was among the first pieces my grandparents bought after getting married. The set is beautiful and in good condition, but it doesn’t quite match the style I’m aiming for. Another issue is that the beds are non-standard sizes, which makes finding bedding – and potentially new mattresses – a bit of a challenge. Fortunately, my mum and dad were able to take the furniture for their guest room. That way, it stays in the family, which feels nice.

*Her ser dere litt av tapeten nederst i bildet*

Over til noe mer spennende: Valg av tapet. Etter mye frem og tilbake falt valget på Blomslinga fra Boråstapeter. Tapeten er av samme produsent som den jeg har i stua og på gjesterommet. Jeg burde jo snart bli sponset. Blomslinga er en vakker storblomstrete tapet, originalt produsert av Göteborgs Tapetfabrik i 1862. Tapeten representerer datidens storslåtte og eksklusive formspråk, skriver produsenten på sine egne sider. Den forteller historien om industrialiseringen og hvordan håndmalte tapeter måtte vike for varianter laget med valse. Endringen gjorde at papirtapeter ble mer tilgjengelig for folk flest. Blomslinga finnes i flere fargekombinasjoner, men for å gi rommet en lun og varm følelse ble det den med brun bunn.

Now onto something a bit more exciting: Choosing the wallpaper. After much back and forth, I finally decided on Blomslinga from Boråstapeter. It’s from the same brand as the wallpaper I have in the living room and the guest room. Honestly, I should be getting sponsored by now. Blomslinga has a beautiful, large floral print, originally produced by Göteborgs Tapetfabrik in 1862. According to the manufacturer, the wallpaper reflects the grand and exclusive design language of the era. It tells the story of industrialisation and how hand-painted wallpapers gave way to versions produced by printing. This shift made it more accessible to the general public. Blomslinga comes in several colour combinations, but to give the room a cosy and warm feel, I chose the one with a brown base.

Blomslinga

Fra tidligere av hadde jeg fullført noe av grunnarbeidet i rommet. Dør-, vinduskarmer og taklister hadde fått ett par strøk med hvitmaling. Gardiner i mørkeblå fløyel hadde også kommet på plass. Heldigvis passet de til den nye tapeten. Mine foreldre og jeg foretok så sengebyttet: De fikk det gamle settet etter bestemor og jeg fikk min “ungdomsseng” tilbake. Dette er en nyprodusert håndmalt smijernseng fra Irland. En sengetype som passer bedre til min tiltenkte epoke.

Some of the prep work in the room had already been done. The door and window frames, as well as the ceiling mouldings, had received a couple of coats of white paint. I had also sewn curtains that luckily matched the wallpaper I ended up with. We then switched around the beds with my parents: They took the old set I had inherited, and I got the bed I had as a teenager. This is a newly made, hand-painted metal bedframe from Ireland, a style that fits much better with the historical period I had in mind.

Til soverommet hentes inspirasjonen fra starten av 1900-tallet. Dette vil matche mitt kjære sminkebord fra 1920, som skal flyttes inn fra gjesterommet. Før tapetseringen og dekoren (som er det morsomste) måtte mer grunnarbeid gjennomføres. Jeg startet med å ta av gulvlistene. Disse ble så pusset og lakket med to strøk blank gulvlakk. Så var det tid for å preppe veggene for tapet. Både under oppussingen av stua og gjesterommet måtte jeg skrape vekk gammel tapet. Dette fordi den hadde mye tekstur, noe som lett kan synes igjennom. Fjerning av gammel tapet er en langtekkelig og grisete jobb. Jeg testet underlaget på soverommet ved å sette opp en prøve av den nye tapeten. Selv med litt tekstur under så det ikke ut som den gamle ville synes. Jeg tok derfor sjansen. Neste steg var å sparkle over skjøter og hull i den gamle tapeten. Dette gjentok jeg to ganger, før jeg gikk over med pussemaskin.

The inspiration for the bedroom comes from the early 1900s. This will tie in nicely with my beloved dressing table from the 1920s, which will be moved in from the guest room. Before getting to the wallpapering and decorating (the fun part) more prep work had to be done. I started by removing the skirting boards. These were sanded down and given two coats of high-gloss varnish. Then it was time to prepare the walls for wallpapering. When renovating both the living room and the guest room, I had to scrape off the old wallpaper because it had a lot of texture, which could easily show through. Removing old wallpaper is a time-consuming and messy job. To test the base in the bedroom, I put up a sample of the new wallpaper. Even though there was still a bit of texture underneath, it didn’t look like it would show through — so I decided to take the risk. The next step was to fill in the seams and any holes in the old wallpaper, before sanding.

Til soverommet hadde jeg også lagt planer for ny belysning. Under påskeferien i fjor fant jeg en nydelig lysekrone på en bruktbutikk i Gøteborg. Fra Holmens Marknad fikk lampen bli med hjem. Ledningene i den var moden for utskiftning. Jeg startet med å fjerne alle krystallene for å gjøre ledningsskiftet enklere. Prismene trengte dessuten en vask. Jeg har i lengre tid hatt et ønske om å flytte takpunktet på soverommet, da denne var noe merkelig plassert. Vi slo dermed to fluer i en smekk. Selv om det fristet å henge på alle prismene med det samme, måtte taket males først. Lysekronens skjelett ble derfor pakket forsiktig inn i plast.

I had also planned new lighting for the bedroom. During last year’s Easter holiday, I found a beautiful chandelier at a second-hand shop in Gothenburg. The lamp came home with me from Holmens Marknad. The wiring was in need of replacement. I started by removing all the crystals to make rewiring easier. They also needed a good clean. Although I was tempted to hang all the crystals straight away, the ceiling had to be painted first. The chandelier’s frame was carefully wrapped in plastic to protect it.

Før tapetseringen malte jeg veggene med en heftgrunn. Denne transparente melkeaktig malingen forbereder veggene for nytt lag med tapet. Deretter var alt klar for neste steg. Jeg var litt nervøs for tapetseringen siden det var en stund siden sist. Heldigvis kom jeg fort inn i det igjen. Så var det bare å jobbe seg fra vegg til vegg med god hjelp fra Marcus. Da tapeten var satt opp, ble gulvlistene igjen montert.

Before wallpapering, I painted the walls with a primer. This translucent, milky white paint prepares the walls for the new layer of wallpaper. After that, everything was ready for the next step. I was a bit nervous about the wallpapering since it had been a while since I last did it. Fortunately, I quickly got back into the swing of things. Then it was just a matter of working from wall to wall with great help from Marcus. Once the wallpaper was up, the skirting boards were reinstalled.

Smijernsengen har detaljer i gull. Fargen var litt slitt enkelte steder. Denne ble raskt frisket opp med litt ny maling. Jeg gikk for en gullfarge med en mer antikk finish.

I touched up the gold details on the bed with a bit of paint, choosing a gold colour with a more antique finish.

Et lite prosjekt jeg har hatt liggende lenge, var ideen om et DIY-hattestativ. Det hele begynte med en trelysestake jeg fikk gratis fra NMS gjenbruk på Karlshus. En stund etter kjøpte jeg en trekule som antagelig har vært på en gardinstang fra Antikkvarehuset. Disse to ble limt sammen. Videre pusset jeg over med et fint sandpapir for å forberede for maling. Jeg gikk for en linoljefarge i mørkeblå. Dermed har man ett perfekt lite hattestativ.

A small project I’d been meaning to do for a while was the idea of a DIY hat stand. It all started with a wooden candlestick I got for free from the NMS store in Karlshus. I later bought a wooden ball that had probably been part of a curtain rod from Antikkvarehuset. I glued the two pieces together, then sanded them down with fine sandpaper before painting. I chose a dark blue linseed oil paint. And just like that,I had the most perfect little hat stand.

Så var det tid for å flytte inn litt møbler. Det første som skulle inn var mitt vakre sminkebord fra 1920. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli seende ut mot den nye tapeten. Dekoren oppå bordet har jeg samlet over lang tid. Til stadighet kommer det nye tilskudd. Noe er arvet, mens andre ting er kjøpt på loppemarkeder og bruktbutikker.

Then it was time to move some furniture in. The first piece to go in was my beautiful dressing table from the 1920s. I was really excited to see how it would look against the new wallpaper. The items on top of the table I have collected over a long time. New additions keep coming in regularly. Some are inherited, while others things have been bought at flea markets and second-hand shops.

*Nydelig oppheng med speil jeg fant billig på Fretex, samt en liten kommode kjøpt på Finn*

*Samlingen av mørke vintage vesker kom opp på veggen*

Til rommet hadde jeg samlet mulig dekor i en boks. Her var det bilderammer i gull, gamle oljemalerier, gardinoppheng mm. De fleste av disse tingene var samlet og restaurert uten en fastsatt plan. Min opprinnelige visjon for rommet var å ha blått som tema. Dette gikk jeg bort i fra med valg av tapet. Likevel ønsket jeg å hedre min originale ide ved å introdusere detaljer i denne fargen. Som nevnt beholdt jeg gardinene og tok blant annet opp blåfargen gjennom vegghengt dekor.

For the room, I had gathered different bits and bobs in a box. Inside were gold picture frames, old oil paintings, curtain hooks, and more. Most of these items had been collected and restored without a fixed plan. My original vision for the room was to have blue as the main theme. I moved away from that with the choice of wallpaper, but I still wanted to honour my original idea by introducing details in that colour. As mentioned, I kept the curtains and incorporated the blue through wall-mounted décor.

Rommet fremstår nå som ferdig, eneste som mangler er en liten panelovn under vinduet. Lampen og lampeskjermen på nattbordet hadde jeg i boden. Disse er arvet etter mine bestemødre. Det er alltid så fint at de på et vis er med meg gjennom disse gamle gjenstandene.

The room is now finished; the only thing missing is a small panel heater under the window. I found the lamp and lampshade on the nightstand in storage. They are inherited from my grandmothers. It’s always so nice to feel that they are, in a way, with me through these old items.

Hva synes dere om rommet?

What do you think of the room?

3 kommentarer

25.08.202525.08.2025

Liv i stuene på Glomdalsmuseet

Vintage arrangementer

15-17.august

Midt i august var det duket for et stort arrangement på Glomdalsmuseet på Elverum. Jeg og andre interesserte i historisk mote var invitert. Vi skulle bidra med å fylle museet med liv. I historiske kostymer og tidsriktig hår skulle vi krydre de besøkendes opplevelse av det hele. Jeg var på forhånd litt nervøs. Det var mye nytt jeg skulle forholde meg til. Det desidert største var at jeg skulle ikle meg et antrekk fra et annet århundre. Tidsepoken var 1800-1814, også kjent som empire.

In mid-August, a major event took place at Glomdalsmuseet in Elverum. I, along with others with an interest in historical fashion, had been invited. We were to help bring the museum to life. Dressed in historical costumes and with period-appropriate hairstyles, we were there to add an extra dimension to the visitors’ experience. I was a little nervous beforehand. There was a great deal that was new to me. By far the most interesting was the prospect of wearing an outfit from another century. The era in question was 1800–1814, also known as Regency.

Med min lille rullekoffert løp jeg ned til toget rett fra jobb. Vi skulle starte vår reise opp mot Elverum. Det var duket for to togturer, samt en kort biltur frem til vårt overnattingssted. Vi var så heldige å få bo på gården til Marit og Ruben. En herlig kunnskapsrik og lidenskapelig duo med en levende interesse for historie og håndverk. To typer som alltid har en god historie eller fakta på lur. Marit jobber på museet hvor vi skulle være frivillige aktører.

With my little suitcase, I ran to the train straight from work. Our journey towards Elverum was about to begin. We had to take two trains, followed by a short drive to our accommodation. We were fortunate enough to stay at the farm of Marit and Ruben. A delightful, knowledgeable, and passionate duo with a vibrant interest in history and craftsmanship. Marit works at the museum where we would be volunteering.

*Mobilbilder fra turen oppover. Som alltid var Marcus og jeg de stiligste på toget*

Siden jeg manglet tidsriktige klær for perioden skulle jeg få låne av museet. Denne nydelige hvite kjolen med blå blomster er sydd av en museumsansatt, som jeg fikk møte dagen etter. Det var noe usikkert om hvor vidt kjolen ville passe meg, men med egen skredder i hus ble det intet problem. Etter litt tilpasning satt kjolen tilfredsstillende nok. Så ble håret krøllet opp før vår første museumsdag. Vi sto tidlig opp for å gjøre oss klare. Kjolen kom på og det var tid for å fikse håret. Jeg brukte i utgangspunktet samme teknikk som jeg pleier. Med unntak av at krøller ikke ble gredd ut og at håret var i midtskill. I denne perioden lot man ofte korketrekkere omkranse ansiktet. Av Marit fikk jeg låne både et stoffstykke og en nydelig brosje. Stoffet skulle draperes over skuldrene og så stappes ned i utringningen.

As I was lacking period-appropriate clothing, I was going to borrow an outfit from the museum. The dress had been sewn by a staff member, whom I had the pleasure of meeting the following day. There was some uncertainty about whether the dress would fit, but with a tailor on hand, it was no problem at all. Then my hair was set in curlers before our first day at the museum. We got up early to get ready. The dress went on, and it was time to do the hair. I basically worked with the same technique as usual, except that the curls weren’t brushed out and my hair was parted in the middle. During this period, it was common to have tight curls framing the face. Marit lent me both a piece of fabric and a beautiful brooch. The fabric was to be draped over the shoulders and then tucked into the dress.

Etter en koselig, men rask frokost hoppet vi i bilen. Marit ville være på museet før kl.8 og vi fikk sitte på. Vi fikk våre aktørbevis i skranken og fulgte med på en runde for å låse opp noen av husene. Til slutt viste hun oss veien til det som skulle bli vårt hus for helgen. Dette var opprinnelig ett av våningshusene på en stor jord- og skogeiendom i Åmot i Østerdalen. Huset ble bygget i 1795 og skal ha vært et av de første med to etasjer i området. Byggherren var Ole Olsen (1767-1825) som var gift med Anne Tollevsdatter (1772-1844). På sin kroningsferd til Trondheim overnattet selveste Karl Johan i huset. Naturligvis i det største og flotteste soverommet. Huset ble flyttet til museet i 1927.

After a lovely, but quick breakfast, we jumped in the car. Marit wanted to be at the museum before 8 a.m., so we joined her. We followed along while she unlocked some of the buildings, before showing us the way to what would be our «home» for the weekend. This was originally one of the farmhouses on a large estate in Åmot, Østerdalen. The house was built in 1795 and is said to have been one of the first two-storey buildings in the area. The owners were Ole Olsen (1767–1825) and Anne Tollevsdatter (1772–1844), who were running the farm at the time. During his coronation journey to Trondheim, Karl Johan stayed in the house. Naturally, he had the largest and finest bedroom. The building was moved to the museum in 1927.

Vårt rom for helgen skulle være finstua i første etasje. Rommet er dekket med rosa panel med små stensilerte blomster malt rett på veggene. Vi gjorde oss til rette med alt vårt sy-, tegne- og maleutstyr: Alle historiske gjøremål som ville passe inn i tidsbildet. Vi fikk lov til å sitte i de gamle møblene, men naturligvis med forsiktighet. To for meg nye bekjentskaper kom til etter hvert. Vi var alle på plass før museet åpent kl. 10. Vi hadde også litt lett servering i løpet av dagen. I form av te, jordbær og makroner.

Our room for the weekend was to be the finest sitting room. The room is decorated with pink paneling, adorned with small stenciled flowers painted directly on the walls. We settled in with all our sewing and art supplies. Things to pass the time, yet keeping within the spirit of the era. We were allowed to sit in the old furniture, but of course, with great care. Two new acquaintances joined us after a while. We were all in place before the museum opened at 10 a.m. We also had some light refreshments during the day, in the form of tea, strawberries, and macarons.

Timene gikk fort med koselig prat og kreative gjøremål, mens de besøkende fikk titte inn i vårt historiske tableau. Jeg fikk besøk av mammas kusine Mette og hennes familie som bor i nærområdet. Det var utrolig hyggelig at de stakk innom. I løpet av de to dagene fikk vi også mulighet til å utforske museumsområdet. Vi byttet på å gå ut, slik at det alltid var liv i stua vår. Så stilige par som vi var, ble vi stoppet hele tiden av folk som ønsket å ta bilder. Det ble til og med tatt bilde til lokalavisa.

The hours flew by with pleasant conversation and creative activities. The visitors got to peek into our historical tableau. I received a visit from my mother’s cousin Mette and her family, who live nearby. It was really lovely that they stopped by. Over the course of the weekend, we also had the chance to explore the museum grounds. We took turns, so there was always someone in our sitting room. Looking as stylish as we did, we were constantly stopped by people wanting to take pictures of us. We were even photographed for the local newspaper.

Glomdalsmuseet er det tredje største friluftsmuseet i Norge. Etterfulgt av Folkemuseet på Bygdø og Maihaugen på Lillehammer. Et besøk hit kan absolutt anbefales. Området oppleves både stort og luftig i motsetning til de tidligere nevnte museene.

Glomdal Museum is the third largest open-air museum in Norway, after the Norwegian Folk Museum on Bygdøy and Maihaugen in Lillehammer. A visit here is definitely recommended. The area felt spacious and airy, in contrast to the other museums I mentioned.

Helgens opplevelser vil jeg tenke tilbake på med glede. Tiden på museet var fylt av sol, historie, fine folk, masse komplimenter og hyggelige samtaler. Utenfor huset fikk vi oppleve markedsboder, teltcamper fra ulike tiår, veteranbiler, gamle trehus og musikk fra spillemannslag. Alt var helt perfekt. For en drøm å kunne jobbe på en slik plass.

I will look back on the experiences of the weekend with great joy. The time at the museum was filled with sunshine, history, wonderful people, lots of compliments, and pleasant conversations. Outside the house, we got to experience markets, tent camps from different decades, vintage cars, old wooden houses, and traditional Norwegian folk music. Everything was just perfect. What a dream it would be to work in such a place.

2 kommentarer

06.08.202506.08.2025

Gamle skatter fra Stockholm / Vintage Treasures from Stockholm

Min vintage garderobe

Denne sommeren må vintage gudene ha sett ned på meg fra oven. Jeg har vært utrolig heldig med mine funn. Spesielt med tanken på innkjøpene fra Stockholm. Dette er absolutt en ny rekord når det gjelder god fangst. Alt jeg skal vise i dette innlegget er fra tre ulike destinasjoner i Stockholm. Old Touch, Statsmissionen i Gamla Stan og min nye favoritt Agnes Vintage Store. Denne gangen ble det også med en del klær fra tidligere epoker enn normalt. Det var desidert hos sistnevnte at jeg gjorde de største funnene. Her fant jeg ting jeg faktisk har lett etter i lengre tid. Vi oppholdt oss i Agnes vakre butikk i nærmere tre timer. I løpet av denne perioden prøvde jeg sikkert nærmere 70% av alt i butikken. Heldigvis for lommeboken var en del for smått i størrelse. Likevel gikk vi ut døren med tre poser med skatter fra første halvdel av forrige århundre.

This summer, the vintage gods must have been smiling down on me. I’ve been incredibly lucky with my finds – especially when it comes to my purchases from Stockholm. This is without a doubt a new record in terms of a successful haul. Everything I’ll be showing in this post comes from three different shops in Stockholm: “Old Touch”, “Stadsmissionen” in Gamla Stan, and my new favourite, “Agnes Vintage Store”. This time, I even picked up several pieces from earlier eras than what I usually go for. It was definitely at the latter that I made the biggest discoveries. I found items I’ve actually been searching for over a long period of time. We spent nearly three hours in Agnes’ beautiful shop, and during that time I probably tried on close to 70% of everything in there. Luckily for my wallet, quite a few things were too small in size. Still, we walked out the door with three whole bags of treasures from the first half of the last century.

Etter tips fra en ansatt i herrebutikken A Marchesan besøkte vi Statsmissionen i Gamla Stan. Her har vi faktisk ikke vært før. Butikken kan minne om vår Fretex og har alt fra kjøkkenutstyr til klær. Hos Statsmissionen fant jeg et par nyproduserte skinnsko i 40-talls stil (de fremste til venstre).

Following a tip from a staff member at the men’s shop “A Marchesan”, we visited “Statsmissionen” in Gamla Stan — a place we actually hadn’t been to before. The shop is reminiscent of our own “Fretex”, offering everything from kitchenware to clothing. At “Statsmissionen”, I found a pair of newly made leather shoes in a 1940s style.

*Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store*

En av favorittene er dette tredelte settet fra 40-tallet. Drakten ble kjøpt på Agnes Vintage Store. Den består av et skjørt, en vest og en jakke. Alt i et tykt mørkeblått stoff med matchende knapper. Med sine tre ulike deler kan man skape uendelige nye antrekk. Veldig spennende.

The first outfit is this three-piece set from the 40s. The suit was purchased at “Agnes Vintage Store.” It consists of a skirt, a vest, and a jacket—all made from thick dark blue fabric. With its three distinct pieces, it offers endless possibilities for creating new outfits.

Som en selverklært hatte-elsker føler man alltid at man trenger flere hodeplagg. Selv om jeg egentlig forsøker å unngå fargen sort, så var denne lille hatten et unikum. Den er helt uten krone og settes nærmest på som en tiara. Jeg hadde den på under selve Stockholmsoppholdet og ble stoppet flere ganger av folk som kom med komplimenter.

As a self-proclaimed hat lover, one always feels the need for more hats. Although I generally try to avoid the colour black, this little hat was truly one of a kind. It has no crown at all and is worn almost like a tiara. I wore it during my stay in Stockholm and was stopped several times by people offering compliments.

*50-talls kjole fra Agnes vintage store*

Det er ofte enklere å finne sommerlige klær når man handler vintage. Kanskje fordi den nordiske sommeren er så uforutsigbar. Av denne grunn er slike plagg kanskje mindre slitt. Selv om ingenting kan slå en nydelig sommerkjole, så har jeg aktivt gått inn for å finne varmere klær. Derfor ble det kun kjøpt inn én sommerlig kjole. Denne er til gjengjeld utrolig søt. Kjolen er en av de få med merkelapp. På denne står det at plagget er en Bengtsson modell.

It is often easier to find summer clothes when shopping for vintage. Perhaps this is because the Nordic summer is so unpredictable. For this reason, such garments may be less worn? Although nothing can beat a beautiful summer dress, I have deliberately focused on finding warmer clothes. Therefore, I only bought one such dress. On the other hand, it is incredibly cute.

Høyt oppe på ønskelisten for vinterlige klær var en god og tykk kåpe. Fra før av har jeg en nydelig 40-talls modell kjøpt fra Snobb Vintage under Fæbrikstad i fjor. Hos Agnes skulle jeg finne en nydelig jakke fra tiåret etter. En klassisk kåpe i prinsessesnitt med god vidde. Det er inget merke fra produsenten, men en lapp langs siden som forteller om materialene og opprinnelse: “Guaranteed pure wool and angora (made in England)”.

High on my wishlist for winter clothes was a good, thick coat. I already own a beautiful 1940s model purchased from “Snobb Vintage” at “Fæbrikstad” last year. At Agnes, I found a lovely coat from the 1950s. A classic princess-cut coat. The jacket has no manufacturer’s label, but a tag along the side detailing materials and country of origin: “Guaranteed pure wool and angora (made in England).’”

Baseplagg er også noe jeg alltid ser etter. Jeg ble derfor svært glad når jeg fant denne rustrøde dressjakken. På merkelappen står det: Salon fashion, tailored by Crawford. Jakken er også fra Agnes sin flotte butikk.

Basics are also something I’m always on the lookout for. So I was very pleased when I came across this rust-red blazer. The label reads: Salon Fashion, tailored by Crawford.

Et annet favorittfunn var denne klassiske og fargerike koften. Den har allerede fått tilnavnet «turteldue-genseren» siden det sitter et par fugler vendt mot hverandre langs borden.

One of my favourite finds was this classic and colourful cardigan. It has already been nicknamed the “lovebird jumper”, as there’s a pair of birds facing each other along the border pattern.

Når man er interessert i historisk mote så kan man også sette pris på andre epoker enn “sin egen”. Det kan virke som om jeg selv beveger meg stadig bakover i tid. Alle de følgende kjøpene er fra Agnes vintage store. Først ut er denne sorte vesken fra århundreskiftet. Både formen og låsen kan minne om en bunadsveske. I kant med veskens åpning står det inngravert et navn med sirlig løkkeskrift. Det er noe vanskelig å tyde, men jeg tror det står: “Alice Appelquist”.

When one is interested in historical fashion, it’s possible to appreciate periods beyond one’s “own”. One example from my recent acquisitions is this black handbag from the turn of the century. Both its shape and clasp are reminiscent of a traditional Norwegian bunad bag. Along the edge of the opening, a name is engraved in elegant cursive script. It’s somewhat difficult to decipher, but I believe it reads: “Alice Appelquist”.

Av de eldre og mer unike funnene har man denne hatten fra tidlig 1900. Den er i fløyel dekorert med fjær. Innsiden må det ordnes litt med, men ellers er hatten i god stand med tanke på alderen.

Among the older and more unique finds is this hat from the early 1900s. It’s made of velvet and decorated with feathers. The inside needs a bit of attention, but otherwise, the hat is in good condition considering its age.

Med til gruppen klær fra århundreskiftet har jeg også kjøpt denne sorte blusen fra 1910. For å få en autentisk silhuett fra epoken kreves det riktige underklær. Dette er noe som foreløpig mangler i min samling.

As part of the group of garments from the turn of the century, I’ve also acquired this blouse from 1910. To achieve the correct silhouette from the period, the appropriate undergarments are required. This is something my collection is currently lacking.

Fra en av mine yndlingsbutikker Old Touch gjorde jeg flere funn fra 20- / 30-tallet. Det ble to par unike sko i brunt skinn. I det ene paret står det Ramlösa tror jeg. Noe annet jeg også kom over var en enkel sort fløyelsjakke med hvitt for (se bilder over og under). Jeg har i lengre tid savnet noe litt penere å bruke over aftenkjolene. Så denne kommer nok godt med. Ellers fra Old Touch ble det med litt blandet drops: Et par hårkammer, reisesett til negler, samt en rekke ting til herre.

From one of my favourite shops, “Old Touch”, I found several treasures from the 1920s and 1930s. I ended up with two pairs of unique brown leather shoes. One of the pairs is marked “Ramlösa” — or at least I think it says that. I also came across a simple black velvet jacket with a white lining. I’ve been missing something a bit more elegant to wear over evening dresses, so this one will definitely come in handy. From “Old Touch” I also picked up a mixed bag of small items: a pair of hair combs, a travel manicure set, and a number of things for men.

Jakten etter varmt tøy er alltid noe jeg har i bakhodet. Planen er at dette tilsynelatende umulige foremålet skal oppsummeres i et fremtidig blogginnlegg. Hos Agnes ble det flere funn som kan bidra til dette prosjektet. Heldigvis for meg hadde hun ikke pakket vekk vintertøyet helt ennå. Med denne enkle lysegrå strikkevesten kan man sikkert lage mange spennende antrekk.

The search for warm clothing is always something I keep in the back of my mind. The plan is for this seemingly impossible project to be summarised in a future blog post. Fortunately, I found several pieces at Agnes’s that can contribute to this project. Luckily for me, she hadn’t quite packed away her winter clothes yet. With this simple light grey knitted vest, I’m sure one could put together many interesting outfits.

Det eldste plagget som fikk være med hjem fra Stockholm var denne kappen. Ifølge Agnes skal den være fra 1890-1900. Den er utrolig tung, forseggjort og nydelig dekorert. Litt må gjøres med foret og med detaljene i pels, men det er jo ikke så rart med tanke på kappens alder.

The oldest garment that came home with me from Stockholm was this cape. According to Agnes, it dates from 1890–1900. It is incredibly heavy, beautifully made, and decorated. A bit of work is needed both on the lining and the fur details, but that’s hardly surprising given the garment’s age.

Hvilket plagg/ innkjøp er deres favoritt?

2 kommentarer

07.07.2025

Reiseskildring Stockholm 2025 / Stockholm travle diary 2025

Reise

8.juni – 13.juni

Søndag kl.11:46 sto vi reiseklare på plattformen på Oslo sentralstasjon. Ved tidligere Stockholms-turer har vi brukt både fly og tog som fremkomstmiddel. Ofte har vi også variert mellom tilreise og retur. Denne gangen gikk vi for tog begge veier, noe som var veldig behagelig. Likevel ble det store problemer med oppbevaring av bagasjen. Selve togsettet var helt merkelig designet i forhold til denne problematikken. Allerede som tredje par på toget i begge retninger, så var det ingen plass til våre kofferter. Dere er herved advart hvis dere skal foreta samme reise.

Sunday at 11:46 AM, we were ready to travel, standing on the platform at Oslo Central Station. On previous trips to Stockholm, we’ve used both planes and trains. Often, we’ve mixed it up between the journey there and the return. This time, we chose to travel by train both ways, which was very comfortable. However, we ran into major issues with luggage storage.

I min koffert var det selvsagt lagt ned velplanlagte og matchende antrekk for turen. Det å pakke som vintagedame er alltid en øvelse av både stilsans og tålmodighet. Etter litt styr med koffertene sto vi endelig på Stockholms centralstation. Vårt hotell Kungsträdgården lå med bare 15 minutters gangavstand. Midt i hjertet av byen og like ved siden av det kongelige slottet. Som alltid var et av målene for turen å jakte litt vintage skatter. Jeg kan allerede nå avsløre at denne reisen resulterte i en utrolig god fangst (dette kommer i et senere innlegg).

Naturally, my suitcase contained carefully planned and matching outfits for the trip. Packing as a vintage lady is always a true exercise in both style and patience. After wrestling with the luggage, we finally arrived at Stockholm Central Station. Our hotel, Kungsträdgården, was just a 15-minute walk away—right in the heart of the city and next to the Royal Palace. As always, one of the goals of the trip was to hunt for vintage treasures. I can already reveal that this trip resulted in an incredible haul.

Siden vi ankom søndag kveld, ble mandagen vår første fulle dag. Butikken “Old Touch” sto høyest oppe på prioriteringslisten for turen. Dette er en nydelig butikk som vi har besøkt en rekke ganger tidligere. Her kan man finne alt fra håndbroderte duker og porselen til antikke sko og vesker. “Old Touch” er en butikk hvor det er lurt å beregne god tid. Siden lokalene er så innholdsrike med skatter er det lurt å gå flere runder.

Since we arrived on Sunday evening, Monday was our first full day. The shop “Old Touch” topped the priority list for this trip. It’s a beautiful store that we’ve visited many times before. Here you can find everything from hand-embroidered tablecloths and porcelain to antique shoes and handbags. “Old Touch” is a place where it’s wise to set aside plenty of time.

Nedenfor ser dere noe av det som ble med hjem til Norge for “Old Touch”.

Down below you can see some of the items that came home to Norway from “Old Touch.”

Neste dag var det duket for en liten utflukt. Vi skulle besøke en dahlia/ georgine- hage laget av frivillige entusiaster. Dette ble en liten bomtur da det viste seg å være for tidlig i sesongen. Heldigvis for oss var det en nydelig parsellhage ved siden av som sto i full blomst. Her ble det mange fine bilder både med mobil og kamera.

The next day was set aside for a little outing. We were planning to visit a dahlia garden created by enthusiasts. Unfortunately, it turned out to be a bit of a disappointment since it was still too early in the season. Luckily for us, there was a beautiful allotment garden next to it, in full bloom.

Siden “Agnes vintage store” lå i samme del av byen, planla vi et besøk etter hagevandringen. Butikken ligger med kort avstand til Bandhagen t-bane stopp. Før shoppingen tok vi oss litt fika og en kopp kaffe. Det var lurt fordi det skulle vise seg at Agnes sin butikk var rene skattekisten for en vintage entusiast. Her skulle jeg finne plagg både fra århundreskiftet, samt fra min favorittepoke 40-/ 50-tallet. Det ble en real handel med tre store poser. Jeg gleder meg sånn til å dokumentere det hele og dele alt.

Since “Agnes Vintage Store” was closeby, we included a visit on our agenda. The shop is located a short walk from Bandhagen subway station. Before shopping, we had a little fika and a cup of coffee. That turned out to be a good idea because Agnes’s store was a real treasure chest for a vintage enthusiast. I found pieces from the turn of the century, as well as from my favorite decade.

Onsdagen etter ble en noe regntung opplevelse. Etter en god hotellfrokost startet vi dagen med å besøke en helt fantastisk forretning. “Sekelskifte” på Karlavägen 7 er en interiørbutikk litt utenom det vanlige. Her ligger fokuset hovedsakelig på nyproduserte gjenstander, men som alle henter sin inspirasjon fra tidligere tider. Det legges også vekt på håndverk og god kvalitet. I butikken kan man finne alt fra badekar og lamper til tapet og dørhåndtak.

The following Wednesday turned out to be a rather rainy experience. After a great hotel breakfast, we began the day by visiting an absolutely amazing shop. “Sekelskifte,” located at Karlavägen 7, is a home interior store unlike most others. It focuses primarily on newly made items, all inspired by the past. There’s a strong emphasis on craftsmanship and quality. In the shop, you can find everything from bathtubs and lamps to wallpaper and door handles.

Noe som er litt utenfor det normale mønsteret er at vi tittet litt i herrebutikker også. Jeg skal nok avsløre mer om bakgrunnen for dette i fremtiden. “A Marchesan” er en nydelig butikk med et fantastisk utvalg og elegante lokaler. Betjeningen var utrolig hjelpsomme, noe som var fint siden vi ikke er så vel bevandret når det kommer til herreklær. Jeg fikk også tips om en tidligere ukjent bruktbutikk i Gamla Stan hvor jeg senere skulle finne et par nydelige sko.

Something a bit outside our usual pattern was that we browsed some men’s stores too. “A Marchesan” is a beautiful shop with a fantastic selection and elegant premises. The staff was incredibly helpful, which was great since we’re not very well-versed in men’s fashion.

På torsdagen hadde vi planlagt en dag på Sødermalm. Dette er en bydel som kan minne om Grünerløkka i Oslo. Her finnes det en rekke spesielle nisjebutikker som man ikke finner så mange av. En vi var innom var “Folckers snörmakeri” på Hornsgatan. En liten butikk som kun spesialiserer seg på bånd og dusker.

On Thursday, we had planned a day on Södermalm. This district is somewhat reminiscent of Grünerløkka in Oslo. There are many unique niche shops that you don’t find just anywhere. One we visited was “Folckers Snörmakeri” on Hornsgatan—a small shop that specializes exclusively in ribbons and tassels.

Da det var tid for lunsj ble vi litt rådville. Stedet vi først tenkte på åpnet ikke før om en god time. Vi tittet litt rundt i området etter et alternativ. Det var da vi kom over kafeen “Älskade traditioner” som med sitt retrointeriør ble en sikker vinner. Plassen har spesialisert seg på matvafler med masse godt i. All røren er glutenfri og de fleste vaflene har en type ost i miksen. Jeg gikk for “Starka Pippi” som hadde en røre basert på potet og cheddarost. Vaffelen var fylt med marinert kylling med yoghurtdressing, chili, lime og koriander. Beste jeg har smakt på lenge.

When lunchtime came, we found ourselves a bit unsure. The place we originally had in mind wouldn’t open for another hour. We wandered the area looking for an alternative and stumbled upon the café “Älskade Traditioner,” which—with its retro interior—was an instant winner. The place specializes in savory waffles filled with delicious ingredients. All the batter is gluten-free, and most waffles include a type of cheese in the mix.

Etter lunsjen måtte vi selvsagt innom “Lisa Larsson Second Hand”. Men jeg var nok litt lei av shopping på dette tidspunktet etter min store fangst hos Agnes. Det ble faktisk min mor som handlet denne gangen. I løpet av Stockholmsturen var vi også innom flere bruktbutikker som kan minne om Fretex. Disse er morsomme å besøke, men det skal vanskelig gjøres å finne noe ordentlig gammelt. Da må man nok ha litt flaks.

After lunch we had to stop by “Lisa Larsson Second Hand”. But by then, I was probably a bit shopped out after my big haul at Agnes. This time it was my mom who did the shopping. During our Stockholm trip, we also visited several thrift shops reminiscent of “Fretex”. They’re fun to browse, but finding anything truly old is a bit of a challenge.

På fredagen som var vår siste dag i Stockholm tok vi det litt mer med ro. Vi vandret langs kaien ved det kongelige slott, tok litt bilder, besøkte Gamla Stan igjen og tittet i noen butikker underveis. Vi spiste en god lunsj før vi hentet koffertene og beveget oss i retning Centralstationen. Det var dags for å vende nesen hjemover til Norge. Dog med ny vintage shopping rekord som del av bagasjen. Gleder meg masse til å dele alt med dere.

On Friday, our last day in Stockholm, we took things a bit more slowly. We strolled along the waterfront by the Royal Palace, snapped a few photos, revisited Gamla Stan, and browsed a few more shops. After a nice lunch, we picked up our suitcases and made our way towards the Central Station. It was time to head home to Oslo—though now with a new personal record in vintage shopping packed in our luggage. I can’t wait to share it all.

3 kommentarer

02.05.2025

En hyllest til hatten – World Hatwalk 2025

Hverdag og fest

Stor takk til både Ingeborg og mamma, som tok flere av bildene <3

Søndag 27. april var det endelig duket for et arrangement jeg har gledet meg til i lengre tid. «World Hatwalk» er en verdensomspennende feiring av hatten og andre hodeplagg. Vår lille hovedstad deltar også, som en av nærmere 50 andre “Norske Modister og Hattedesignere” gjentok fjorårets suksess og inviterte igjen til et strålende event. Fjorårets arrangement resulterte i masse gode minner og i år var programmet utvidet og mer innholdsrikt.

World Hatwalk is a global celebration of hats and other headwear. Our little town also participated, as one of nearly 50 others. “Norske Modister og Hattedesignere” repeated last year’s success and once again hosted a splendid event. Last year’s gathering created so many fond memories.

📷 Nils-Petter Aaland

Hatteparaden er et gratis arrangement som fungerer som et samlingspunkt for både hatteelskere og kreative sjeler. Alle former for hodeplagg er velkomne, fra diskrete små hatter til overdådige kreasjoner pyntet med fjær og bånd.

The Hat Parade is a free event that serves as a meeting point for both hat enthusiasts and creative souls. All forms of headwear are welcome, from discreet little hats to extravagant creations adorned with feathers and ribbons.

Selv brukte jeg flere timer på å planlegge dagens antrekk. Sånn er det gjerne når mesteparten av garderoben er nærmere 80 år gammel. Det er alltid noen hull som må fikses eller en knapp som har falt av. Jeg laget også nye blomstrende brosjer for anledningen, inspirert av fargene i antrekket mitt og stemningen i mitt lille moodboard.

I spent several hours planning my outfit for the day. That tends to happen when most of your wardrobe is nearly 80 years old. There are always holes to mend or a button that has fallen off. I also made some new floral brooches for the occasion, inspired by the colors in my outfit and my little moodboard.

Antrekk / Outfit:

Drakt/suit: Fæbrikstad av merket/brand Anco

Kåpe/coat: UFF vintage, Jill jr

Hatt/ hat: Lisa Larsson secondhand, Stockholm, av merke Enid

Solbriller/ Sunglasses: Kaibosh

Veske/bag: Bruktbutikk, thrift store

Sko/ shoes: Moderne/ New

For dere som følger meg på andre plattformer, har dere kanskje fått med dere at jeg nylig startet en liten forening: Oslo Vintage Venner. Dette er en gruppe for oss som elsker historisk mote, med et særlig hjerte for 1900-tallets stilretninger. Den ble opprettet tidlig i april, og finnes nå både på Facebook og Instagram. Målet er å dele ulike arrangementer som vil gi muligheten til å møte likesinnede. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne se noen kjente ansikter fra OVV.

For those of you who follow me on other platforms, you might have noticed that I recently started a small group: Oslo Vintage Venner (venner=friends in Norwegian). It’s a group for those of us who love historical fashion, especially styles from the 20th century. It was established in April, 2025. The goal is to share various events that offer the chance to meet like-minded individuals. I was therefore very curious to see if any members would join in the parade.

Vi møttes nå som i fjor på Slottsplassen, ved den store trappen. I tillegg til flere nye bekjente fra Oslo vintage venner, var det også mange kjente ansikter fra fjorårets event. Her var det både unge og gamle i de lekreste kreasjoner. Oslo Hatwalk startet med et gruppebilde av alle deltagerne med slottet i bakgrunnen. Så var det både taler og korsang før selve paraden startet. I tillegg til endret rute var det også andre tilskudd til programmet. «Hatwalk-en» endte på Teaterkjelleren på Centralteateret hvor det var mulighet for å kjøpe seg noe godt i baren.

Just like last year, we met at Slottsplassen. In addition to new acquaintances from Oslo Vintage Venner, many familiar faces from last year’s event were also present. There were both young and old dressed in the most exquisite creations. Oslo Hatwalk began with a group photo of all the participants, with the royal palace in the background. There were speeches and a choir singing before the actual parade began. In addition to a new route, the program also featured other additions. The “Hatwalk” ended at Teaterkjelleren at the Centralteateret, where you could grab a drink at the bar.

Deretter ble vi underholdt av en sjarmerende trubadur og en «hattalk», samt en pop-up-utstilling. Dette utgjorde en perfekt ramme for samtaler om stil, modistfaget og historie. Utrolig spennende. World Hatwalk finner sted i over femti byer verden over, og det føltes nesten høytidelig å vite at vi, i våre forskjellige tidssoner og kulturer, likevel blir samlet i kjærlighet til hatten. I paraden var vi nærmest som en levende katalog over et noe glemt tilbehør, et lite stykke kulturarv, vandrende gjennom byens gater.

We were then entertained by a charming troubadour and a “hat talk,” along with a pop-up exhibition. This created the perfect setting for conversations about style, the craft of millinery, and history. Truly fascinating. World Hatwalk takes place in over fifty cities across the globe, and it felt almost ceremonial to know that, in our different time zones and cultures, we are still united in our love for hats. During the parade, we were almost like a living catalogue of a somewhat forgotten accessory—a small piece of cultural heritage walking through the city streets.

*Noen av oss spiste middag etter paraden*

Så: Dette er en invitasjon. Ikke bare til et arrangement, men også til å prøve noe nytt. Alle kler jo hatt, men ikke alle kler alle typer hatter. Tenk om du fant en som passet nettopp deg? Å bære hatt kan gjøre en mer rak i ryggen og mer bevisst på ganglaget. Det handler ikke nødvendigvis om å være ekstravagant. Det handler om å uttrykke seg selv – med et nikk til historien, og et smil til fremtiden.

So: This is an invitation. Not just to an event, but to try something new. Everyone looks good in a hat—but not everyone suits every kind of hat. Imagine if you found one that was just right for you? Wearing a hat can make you walk taller and become more aware of your posture. It’s not necessarily about being extravagant. It’s about expressing yourself—with a nod to the past, and a smile toward the future.

Håper flere tar steget og blir med til neste år!
Hope more of you will take the leap and join next year!

6 kommentarer

Stikkord: antikk

Reiseskildring Stockholmstur 2026 / Stockholm travle diary 2026

Ekebergmarkedet anno 2026

Vårlige øyeblikk i gammeldags stil / Springtime moments in vintage style

Fra gjesterom til atelie / From guest room to studio

Ti år med blogging / Blogging for a decade

Et mørkt og stemningsfullt soverom / A dark and moody bedroom

Liv i stuene på Glomdalsmuseet

Gamle skatter fra Stockholm / Vintage Treasures from Stockholm

Reiseskildring Stockholm 2025 / Stockholm travle diary 2025

En hyllest til hatten – World Hatwalk 2025