For et par uker siden fikk jeg være med på noe utrolig spennende. I strålende solskinn kjørte vi oppover mot Kjeller flyplass i Lillestrøm. Dette er Norges eldste flyplass og skal også være en av de eldste i verden (fremdeles i drift). Vi skulle få være med opp i et gammelt veteranfly og ta en runde inn over Oslo. Jeg var naturlig nok veldig opptatt av hvilket antrekk jeg skulle ha på. Likevel kom det mye i veien og planleggingsprosessen ble nokså kort. Det siste jeg iførte meg på veien ut var den mørkegrønne alpeluen min. Mamma og jeg spøkte med at dette fikk meg til å se ut som en fransk motstandsarbeider for andre verdenskrig. Lite visste jeg da at flyet vi skulle opp med faktisk var fra Frankrike.

A couple of weeks back I got to take part in something incredibly exciting. In glorious sunshine we drove up to Kjeller airport in Lillestrøm. This is the oldest airport in Norway. We were going to fly with an old plane over Oslo. I did not have much time to plan my outfit this time. The last item I grabbed on my way out was my dark green beret. My mom and I had quite the laugh, since the hat made me resemble a French resistance worker from WW2. I had no idea that the plane actually was made in France.

Mens vi gikk over den asfalterte plassen fikk vi øye på henne. Militærflyet med tilnavnet “Yvette” er malt i ulike grønntoner og har 6 burgunderrøde seter. Flyet av typen MH.1521 Broussard ble designet av Max Holste, på oppdrag av det franske militæret. Flyet var første gang på vingene 17.november 1952. Det ble produsert i underkant av 400 eksemplarer av dette flyet. 150 av disse var aktive under Algeriekrigen.

Our plane for the day is nicknamed “Yvette”. She is painted in different shades of green and has 6 burgundy colored seats. The MH.1521 Broussard aircraft was designed by Max Holste, on behalf of the French military. The aircraft had its first takeoff on November 17, 1952. Out of close to 400 produced airplanes, 150 were active during the Algerian War.

Tanken på å fly høyt over bakken i et veteranfly var noe skremmende, likevel har jeg aldri følt meg tryggere. Vår flyger var svært rolig og vi følte oss utrolig godt ivaretatt. Jeg fikk også gjentatte komplementer for tidsriktig antrekk. Latteren trillet lett når vi spøkte med at jeg kunne holde “stil-kurs” for gutta der oppe. I anledning av flyturen hadde jeg funnet frem min beste zoomlinse. Målet var å fange mange fine motiver underveis. Etter eget ønsket skulle vi fly inn over Oslo og videre ut mot Nordstrand.

The thought of flying in an older airplane was somewhat frightening, yet I have never felt more safe. Our pilot was extremely calm and we felt incredibly well taken care of. I also received several compliments for my outfit. At our own request, we were to fly over Oslo and then towards Nordstrand.

Når vi seilte innover byen fikk vi straks øye på flere kjente signalbygg.

While coming in low over the city center, we immediately spotted some recognizable buildings.

Etter en sving over Holmenkollen (full av hoppere og publikum) vendte vi nesen tilbake mot Kjeller. Landingen var like uproblematisk som da vi tok av.

After flying over Holmenkollen we headed back towards Kjeller. The landing was as unproblematic as the take off. 

Etter flyturen fikk vi være med inn i en større hangar. Denne fungerer både som utstillingslokale og reparasjonshall. Også her var jeg aktiv med mitt kamera.

After the flight we were invited into a large hangar. This particular area is used as a showroom and a repair hall.

Kjeller er en unik og historisk flyplass drevet av engasjerte ildsjeler. Ulike miljøer og klubber arbeider sammen om å ta vare på og videreføre arven. Et av målene er å videreutviklet stedet til et mer levende område med tilgang for publikum. For å kunne igangsette ulike planer og prosjekter trenger de all den hjelpen de kan få. Det var utrolig spennende å se en litt av dette historiske området.

Kjeller is a unique and historic airport run by enthusiasts. A diversity of clubs are working together in order to preserve it and pass on its legacy. A future goal is to further develop the airfield into a more active and inviting area. In order to initiate various plans and projects, they need all the help they can get.

Sommeren 2021 har vært en ganske så god periode. I alle fall når det kommer til heldige vintage-funn. Jeg har kommet over ting jeg har sett etter lenge, samt ting jeg ikke visste at jeg trengte. Når det kommer til det å gjøre gode bruktfunn, er det svært vanskelig å planlegge. Det gjelder å være flink til å spare slik at man har dekning hvis muligheten skulle melde seg.

The summer of 2021 has been a pretty good period. At least when it comes to lucky vintage finds. I have come across things I have been looking for, as well as things I did not know I needed. 

1.Sort drakt med dekorerte lommer: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Denne holdt både mamma og jeg å gå rett forbi. Hadde det ikke vært for at jeg oppdaget en glitrende lomme mellom de andre klærne på stativet. Både jakken og skjørtet er laget av et nydelig sort stoff. Det vakreste er likevel lommene som er dekorert med skinnende tråd og sorte blanke perler.  Jeg gleder meg til å sette sammen et antrekk med drakten som midtpunkt.

The black suit: At one of my favorite shops in Fredrikstad, I found this beautiful black suit. It is made of the most luxurious fabric. The pockets on the jacket are decorated with shiny thread and glittering black beads. After mending the jacket and letting out the skirt it is now ready to wear. I look forward to putting together an outfit with the suit as the main focus. 

2. Perle-vesken

Denne vesken var en gave fra en av våre snille naboer på hytta. Den skal ha tilhørt en av hennes slektninger. Inne i vesken står det at den ble laget i Tsjekkoslovakia, et land som ikke lenger eksisterer. Jeg mistenker at vesken er dekorert med tsjekkiske glassperler. Istappene på min Sydpolkjole er også laget av glassperler fra Tsjekkia. Det er så fantastisk at jeg nå skal få passe på denne lille vakre vesken.

This wonderful little bag was gifted to me by one of our neighbours at our cabin. It says on the inside that it was made in Czechoslovakia. It feels like such an honor to take care of it.

3. Fedora hatten: NobleVintageClothier

Denne ikoniske 40-talls modellen bestilte jeg gjennom en butikk på nettsiden Etsy. De gangene jeg har handlet vintage på nettet kan jeg telle på en hånd. Hovedgrunnen er at meg og størrelser kan være litt vanskelig. Derfor er det bedre for meg å handle i fysiske butikker som tilbyr prøverom. Hatter og vesker er det heldigvis enklere med. Tv-serien Atlantic crossing bidro til å forsterke min fascinasjon for de europeiske kongehusene. Derfor har jeg siden premieren vært på jakt etter en “kronprinsesse Märtha hatt”. En slik som hun bærer på utallige svart-hvitt fotografier, samt i seriens promobilder. Ett helt år skulle gå før jeg lykkedes. Hatten er forresten laget på Fifth Avenue, i New York av Brewster.

I ordered this iconic 40’s hat through a store on Etsy. I rarely buy vintage online, so this was definitely an exception. After watching a Norwegian show about our royal family during the war years, I have been looking for a particular hat. Crown princess Märtha owned several different fedora type hats. It has sort of become her trademark. A whole year went by before I found a similar looking hat. The one I ended up with was made on Fifth Avenue in New York by Brewster.

4. Hatteboksene: Tise

Etter tips fra en god venninne kom jeg over disse fantastiske hatteboksene. Min venninnen var en knupp og ordnet med både betaling og overtagelse. Jeg var selv bortreist akkurat den helgen. Nå som jeg har funnet så mange hatter, vil disse sannelig komme godt med. Selgeren av boksene skal skal ha sagt at hun håpet de ville gå til noen som virkelige ville sette pris på dem. Sånn sett har de endt opp på rett sted.

A good friend of mine helped me get these hat boxes. Since I have found so many new hats, the timing could not have been better. The seller hoped that the boxes would go to someone who would appreciate them. They certainly have!

5. + 6. To hatter: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Jeg gjorde flere gode funn i Fredrikstad. To nydelige hatter fikk også være med meg hjem til hovedstaden. Den første jeg fant var en tilsynelatende vanlig stråhatt. Denne hang i samme rom som den sorte drakten beskrevet ovenfor. Stråhatten er i svært god stand og har en dobbel brem. Jeg hoppet nesten av overraskelse da jeg oppdaget merkelappen inni. Jakob Høst sto med med sirlige bokstaver. Den trofaste leser husker kanskje et tidligere innlegg, der jeg beskrev ønsket om å eie en grønn hatt: Om det å være piken i den grønne hatten. Stråhatten og den lille grønne har nemlig samme produsent. Fikk du ikke med deg innlegget om sistnevnte hatt, finner du linken her! 

In addition to the suit I also found two hats at the same store. The first one was a seemingly ordinary straw hat. It has the same manufacturer as my green hat (Jacob Høst). The second one has no label, but I suspect it is slightly older than the first.

Det var sommerens fine funn. Har jeg ikke vært utrolig heldig? I skrivende stund blir det vasket, strøket og pusset på de nye medlemmene av samlingen. Jeg kan neste ikke vente med å ta alt i bruk.

That concludes my findings.  I can not wait to wear everything!

Har dere kjøpt dere noe fint i sommer?
Have you bought anything new this summer, vintage or otherwise?

Liten opplysning før vi begynner: Neida, jeg skal ikke gifte meg / No, i’m not getting married 😉

På Dianas salonger kom jeg over en utrolig vakker skatt. Kjolen er en brudekjole skreddersydd i Paris i 1945. Den så svært liten ut i størrelsen. Så jeg prøvde den på, nærmest for moro skyld. Spent trakk jeg opp glidelåsen i siden og kneppet igjen alle de stofftrukne knappene. Til min overraskelse satt kjolen som støpt. Min alltid trofaste bestevenninne overtalte meg til å kjøpe den, selv om jeg synes prisen var noe stiv. Mye høyere enn jeg til vanligvis ville ha brukt på vintageplagg.

Recently I found a beautiful treasure at a vintage store called “Dianas Salonger”. The garment is a tailored wedding dress made in Paris in 1945. The dress looked quite small, yet I felt the need to try it on. I closed the metal zipper and buttoned up all the little buttons. To my surprise the dress fit me just right. My best friend persuaded me to buy it, even though the price was much higher than what I usually would spend on vintage.

Likevel vil denne kjolen være en juvel i min samling. Bare det at jeg vet når og hvor plagget kommer fra, får mitt lille vintage-hjerte til å hoppe. Hvordan endte denne vakre kreasjonen opp i en vintagebutikk på Løkka? Var bruden eller brudgommen fra Frankrike eller møttes de der nede grunnet krigen? Flere opplysninger enn de jeg allerede besitter er vanskelig å finne, men fantasien har som kjent ingen grenser.

Still I think this dress is worth it. Just the fact that I know where and when it was made is absolutely amazing. I keep fantasizing on how the garment ended up here, as well as the previous owner. 

Brudekjolen var nyvasket og nærmest fri for flekker. Likevel var det en del problemområder som måtte takles. Dette omfattet blant annet en lengre rift ovenfor høyre hofte, noen stoffknapper uten“innmaten”, samt manglende paljetter.  Siden flere av paljettene var løse, valgte jeg å gå over og feste alle sammen. Dette tok meg omtrent to uker. Det fine var at paljettene var doble enkelte steder. Ved å ta vare på de ekstra fikk jeg fullført de radene hvor paljettene hadde falt.

The wedding dress was freshly washed by the shop owners. Nevertheless, there were quite a few problem areas. This included a tear above the right hip, some missing buttons, as well as some loose sequins.

Allerede i det gamle Egypt ble paljetter brukt for å dekorere klær. Disse var da laget av metall og skulle vise bæreren sin rikdom. Ordet på engelsk (“sequins”) kommer fra det arabiske ordet “sikka”. Dette oversettes til “mynt” eller “stemplet som ble brukt til myntproduksjon”. På 30-tallet ble det laget paljetter av behandlet gelatin, som jo er mye lettere enn metallvarianten. Problemet med disse var at de kunne smelte hvis de ble utsatt for vann og/eller varme. En dansepartners hånd var nok til å ødelegger paljettene på daten sin kjole.

Already in ancient Egypt, sequins were used to decorate clothing. These were then made of metal and were a symbol of wealth. The word sequins comes from the Arabic word “sikka” which translates to “coin”. In the 1930s, sequins were made from gelatin, which naturally is much lighter than the metal ones. The problem with these was that they could melt if exposed to water and/or heat.

Paljettene på brudekjolen er nok av et annet materiale. Damene i butikken fortalte at de hadde vasket kjolen gjentatte ganger, før den ble hengt ut.  Siden paljettene fremdeles sitter på, er de nok laget av en tidlig form for plast.

The sequins on my wedding dress are more likely made from an early form of plastic.

Det er forresten Elingård herregård i Fredrikstad som utgjør den vakre bakgrunnen for bildeserien.

Hva synes dere om kjolen?

What do you think of the dress?

En gjenganger når det kommer til stilhistorie fra 40- og 50-tallet er matching: Tilbehøret skulle helst være i samme fargepalett eller så lik som mulig. Hadde man på seg en rød hatt, skulle gjerne skoene også være i denne fargen. I første omgang gjaldt dette ofte veske og hansker, men det kunne også inkludere kuløren i sminken eller neglelakken.

A recurring theme when it comes to fashion in the 40s and 50s is color coordinating. According to the “rules” one should always wear accessories in the same color palette or as similar as possible. When wearing a red hat, the shoes should preferably be the in same shade. This could apply to everything from handbags, gloves, shoes and hats, as well as nail polish.

 

I min samling har jeg flere slike sett med tilbehør i samme farge. Med inspirasjon i denne delen av motehistorien ønsket jeg å gjennomføre et lite eksperiment. Hva hvis jeg velger meg ut en farge og lar denne inspirere et helt antrekk? Til ære for solen og sommeren falt valget på fargen gul.

I have several of these sets of accessories in my vintage collection. For this blogpost I wanted to take inspiration from this specific part of fashion history. My goal was to conduct a little experiment. I wanted to pick just one color and let this inspire an entire outfit. In honor of the season I choose yellow.

Kjole / dress: Beyond Retro (Stockholm)
Hatt / hatt: Carmen (København)
Sko / shoes: Evergreen vintage (Gøteborg)
Veske / handbag: Loppemarked / flea market
Brosje / brooch: Norsk emalje, Hans Myhre, Antikkvarehuset (Oslo)

Underskjørt / petticoat: Pop Boutique (Gøteborg)

Resultatet ble et nærmest «nordisk-antrekk» med vintage kjøpt i flere av de skandinaviske landene. Kjolen er blant en av mine sommer-favoritter. Jeg har døpt den «Malin» etter en karakter i Astrid Lindgrens “Saltkråkan”. Når jeg prøvde den på for første gang, sa en ansatt i butikken at jeg liknet på en gammel filmstjerne. Da måtte den selvsagt være med hjem.

The result was a cute outfit with pieces bought in several of the Scandinavian countries. The yellow dress is one of my favorites for summer. I named it after “Malin” a character in one of Astrid Lindgren’s children’s books.

Som enda et matchende tilbehør kjøpte jeg inn sitroner. Disse skal jeg forvandle til en deilig og frisk lemonade. Den perfekte leskedrikk på en varm sommerdag.

As another matching accessory, I bought a bunch of lemons. My plan is to turn these into lemonade.

Hva synes dere om mitt lille eksperiment? What do you think of my little experiment?

Hvilken farge ville dere ha gått for? Which colors would you pick?

#sogn #sognkolonihage #hage #sitron #minstil #oslo #oslolove #vintage #retro #gjenbruk #gjenbruksmote #sommer #1940sstyle #1930sstyle #1940s #1930s #1950s #summer #sunshine #vintageblogger #newblogpost #ootd #truevintage #truevintageootd #dagensvintageoutfit

Selv om første sommerdag var for en stund tilbake, er det først nå den virkelige sommervarmen har kommet. Lengselen etter lyse kvelder, timer på stranden og brune barbeinte føtter skulle endelig bli oppfylt. Etter mørke og regntunge dager var det duket for ankomsten av min favoritt årstid. Jeg benyttet anledningen til å fotografere et av sommer-antrekkene jeg nylig har satt sammen.

I’ve been longing for bright evenings and hours on the beach for so long now. Finally it seems like the warmer temperatures are here to stay. I used this opportunity to photograph an outfit that I put together not too long ago.

Kjolen på bildene er kanskje kjent for den faste leser. Denne fant jeg på UFF på høsten i fjor. På grunn av dette har plagget hengt nokså uforstyrret i garderoben. Det fargerike stoffet gjør kjolen til å drøm å style. Med blomster både i blått, gult, rosa og rødt står man nærmest fritt i forhold til å velge tilbehør. Forrige gang kjolen ble fotografert gikk jeg for både hatt og brosje i brunt. Til denne bildeserien falt valget på rødt og rosa tilbehør.

The dress in these photos may look familiar to some of you. I found it at a store called UFF vintage last autumn. The colorful fabric makes the garment extremely easy to style. Last time the dress was photographed, I went for accessories in dark brown. This time I ended up choosing pink and red.

Kjole // dress: UFF vintage (Oslo)

Hatt // hat: Piko, Etsy – Jacquie Vintage

Hansker // gloves: Arvet av kor-venninne Marit // Inherited by Marit from my choir

Brosje // brooch: Laget av meg // Made by me

Sko // shoes: Swedish Hasbeens,  Judith (Stockholm)

Bildene er tatt på badestranden Katten som ligger like ved der jeg bor. Dette er en del av barndommens paradis med varme svaberg og skvulpende bølger. Både fotografen (lillebror) og jeg ble fristet til å ta oss en dukkert, men det ble med tanken.

These photographs were taken on the beach “Katten” which is close to where I live. Both my brother and I were tempted to go for a swim, but we hadn’t brought our swimwear. 

Har noen av dere tatt årets første bad?

Hva synes dere om antrekket?

#vintage #retro #vintagestyle #1940 #1940s #1940sfashion #fashion #vintageclothing #antique #vintagefashion #handmade#ootd #secondhand #antiques #nature #preloved #vintageblog #vintagestyle #flowers #floral #beach #summer #hairnet #gjenbruk #brukt #gjenbruksglede #egenstil #katten #nordstrand #oslo #oslofjorden #badestrand #sommer #hårnett #stupebrett #sandaler

I vår okkupasjon historie finnes det en del ubelyste områder. Ett av disse er knyttet til norske kvinners opplevelser og innsats under andre verdenskrig. Flere enn vi er klar over satte både liv og helse på spill i løpet av de fem årene. De tok del i transport av flyktninger, illegal presse, sabotasje og annen virksomhet knyttet til motstandsarbeidet. Til jul i fjor fikk jeg en bok som bidrar til å fylle dette tomrommet.

When it comes to retelling our war history, there are a number of areas that are poorly covered. One of these are related to Norwegian women’s experiences and contributions during World War II. These ladies took part in the transport of refugees, assisted during sabotage missions, as well as other resistance related activities. For Christmas last year, I received a book that helps filling in this void.

Boken «Norske kvinner i krig 1939 til 1945» skrevet av historiker Mari Jonassen, løfter frem de til nå ukjente historiene. De bortgjemte og støvdekkede arkivene får igjen se dagslys. Allerede på første side trer det frem et langt mer sammensatt bilde av krigshistorien enn jeg tidligere har forholdt meg til. I de mannlige heltefortellingene har kvinnene en tendens til å stå i bakgrunnen. De er viktige, men stille medhjelpere som står i mannens skygge. De deler ut flygeblader, skjuler ting i strømpebåndet, vasker klær, leger sår og lar motstandsfolk ta i bruk leilighetene sine.

The book “Norske kvinner i krig 1939 til 1945” (“Norwegian women in war 1939 to 1945”) written by historian Mari Jonassen highlights these unknown stories. From page one we are introduced to a more complex picture of resistance.

Det finnes fremdeles store mørketall når det kommer til kvinners deltagelse under krigen. Da freden kom skulle man ikke snakke om det man hadde gjort. Tausheten ble en ærefull byrde som flere kvinner levde med livet ut. Flere følte også at sin egen innsats var såpass ubetydelig at det ikke var nødvendig med en gjenfortelling. Etterkrigstidens kjønnsrollemønster bidro også til denne fortielsen. Skytetrening, tortur og heltehistorier passet i grunn dårlig sammen med 50-tallets husmorideal.

There are still a lot of undiscovered fates regarding women’s participation during the war. The post-war gender role pattern also contributed to this concealment. Target practice, torture and tales of bravery didn’t match the ideals of the 1950s housewife.

Sigrid Nitter Baalsrud var en av få kvinner som ble invitert til paraden foran slottet i juni 1945. Der skulle hun og mange andre motstandsfolk bli hedret for sin innsats. Sigrid takket imidlertidig nei til å delta. Til tross for rollen som milorg-jeger hadde hun ikke blitt tildelt en uniform. Det eneste hun hadde var en slitt gammel kjole. Et plagg som ikke ville passe inn blant nyvaskede uniformer og blankpussede sko. En annen som ikke fullt ut fikk nyte jubelbruset fra paraden var Eva Jørgensen. Selv om hun hadde fungert som leder for milorg – gruppe D25 på Hedemarken, ble hun nektet å delta. Likevel møtte hun opp denne sommerdagen. Fra sidelinjen ble hun vitne til hvordan mange menn, men også del kvinner mottok kongens hyllest.

Sigrid Nitter Baalsrud was one of the few women invited to the parade in front of the royal palace in June 1945. There she and many other resistance fighters were to be honored for their efforts. Sigrid declined to participate in the celebrations. Despite her important role on the homefront, she had not been assigned a uniform. The only formal attire in her possession was a worn out old dress. A garment that would not fit in with freshly washed uniforms and polished shoes. Another who did not fully enjoy the jubilation from the parade was Eva Jørgensen. Although she had served as leader of milorg – group D25 at Hedemarken, she was not allowed to participate. From the sideline she had to witness how many other men and women received the king’s tribute.

Mens jeg skriver dette innlegget har jeg «Norske kvinner i krig»- boken ved min side. Jeg har ikke kommet så langt i den ennå, men ser frem til å lære disse ukjente krigsheltene å kjenne. Måtte fremtiden avdekke flere av disse modige og beundringsverdige kvinnene.

While I’m writing this post, I’ve the before mentioned book by my side. I’ve just started reading it, but I’m looking forward to getting to know these unknown war heroes. May the future reveal more of these brave and admirable women.

#40tallet #1940 #hjemmefronten #milorg #kvinnedagen #8mars #krigshelter #kvinnerikrig #norskekvinnerikrig #kvinnerskrigshistorie #althvamødreneharkjempet #hjemmefrontmuseet #forsvarsmuseet #krigogfred #norskkrigshistorie #andreverdenskrig #binders #snø

#norwegianhomefront #norway #1940s #theresistance #womensday #women #internationalwomensday #inspiration #march #norwegianwarhistory #ww2 #1940sstyle #1940sfashion

Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.

 

I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”

Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenpost

Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.

Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.

Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.

Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull

Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet

Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr

Solbriller: Kaibosh

Sko og hansker: UFF vintage

#1940 #1940-tallet #40tallet #strikk #ull #antrekk #dagensantrekk #vintage #retro #nordstrand #ljan #historie #lokalhistorie #høst #hæler #skinnsko #slangeskinnsveske #hatt #rundesolbriller #krøller #hansker #høstblader #høstfarger

I løpet av disse merkelige månedene har min stakkars blogg blitt noe nedprioritert. Det å skrive om nye innkjøp, gjenbruk, historie og opplevelser, føltes ikke så viktig lengre. Likevel har både venner og bekjente etterlyst innholdet jeg vanligvis deler på denne plattformen. Kanskje føles det forfriskende å lese om noe annet enn smittetall, vaksiner og munnbind? Derfor har jeg igjen satt meg ned ved mitt tastatur. For å komme i gang med blogg-skrivingen, tenkte jeg å dele noen bilder og innlegg fra sommeren. En årstid som for meg blant annet har bestått av utforskning av nærområdet, bading i fjorden, korseminar på fjellet, samt en liten hyttetur. La oss like gjerne begynne med sistnevnte.

Den siste uka i juli var det nemlig duket for en jentetur til bestefars hytte. Dette høye og rare huset fylt av barndommens sommerminner. Når en bygning er blitt over 100 år finnes det masse historie i veggene. Akkurat dette huset har blant annet blitt brukt som fiskebutikk, skomakerverksted og sommerbolig. Da huset ble pusset opp da min mamma var liten, fant de flere gjenstander fra de tidligere eierne. En forseglet pakke med sigaretter, gamle aviser og et tomt medisinglass for å nevne noe. På fotografiet ovenfor ser dere forresten mine nyinnkjøpte solbriller fra det bergenske merket Kaibosh.

Før vi spiste lunsj satte vi oss som mål å lage en stor blomsterbukett. Vi gikk litt rundt huset og ved de omkringliggende åkrene. Dagens lunsj besto forresten av en chevresalat med spekeskinke, valnøtter vendt i honning og små cherrytomater.

I løpet av oppholdet gikk vi også en tur bort til Tomb Videregående skole. Dette er en internatskole som fokuserer på natur- og landbruk. I området rundt skolen ligger en vakker park med stier, kanaler og hvitmalte broer.

Vi måtte selvsagt også bort for å hilse på dyrene.

Et annet mål for jenteturen var å tilbringe en dag i Fredrikstad. Hovedsakelig den vakre Gamlebyen med sine fargerike hus og brosteinsveier. Fra sentrum ankommer man denne eldre delen ved hjelp av en gratis ferje. Siden Fredrikstad er min oldemors fødeby, har jeg alltid følt en sterk tilknytning til området. Her kan jeg gå forbi steder hvor mine forfedre har arbeidet, levd, handlet og studert. På akkurat denne turen oppsøkte vi blant annet plassene der min tippoldefar og min oldemors bror drev sine frisørsalonger. Undres hva de hadde tenkt om at jeg selv bruker metoder og klær fra deres tid.

Etter litt vandring i solen ble vi fort både sultne og tørste. Vi endte tilfeldigvis opp i hagen ved Gamlebyen kulturhus. Der var jeg så heldig å få et nydelig glutenfritt smørbrød med eggerøre og spekeskinke. Selve brødet (som viste seg å være fra Råde bakeri) var utrolig godt og saftig!

Da jeg trippet frem på de brosteinsbelagte fortauene ble jeg stoppet av en dame på sykkel. Hun synes jeg passet så godt inn blant rosehekkene og de gamle trehusene. Kanskje observerte hun at jeg gikk med en liten følelsen av å ha kommet til mitt andre hjem.

#vintage #retro #gjenbruk #secondhand #dress #1940s #40-tallet #antrekk #kjole #ootd #redesign #blomstrete #solbriller #sunglasses #kaibosh #kaibosheyewear #fredrikstad #gamlebyen #byferje #brostein #slekt #hytta #råde #gamlebyenkulturhus #smørbrød #sommer #sommerferie #sol #holiday #glutenfri #visitfredrikstad #tomb #tombvideregående

Tiden vi nå befinner oss i føles merkelig og uvant. Det som før var viktig spiller liksom ingen rolle lenger. Likevel må man jo forsøke å forholde seg rolig og rette blikket fremover. Komme seg ut av pysjen og gå seg en rolig tur i naturen. Jeg er permittert fra mine to deltidsjobber og inspirasjonen til å starte kreative prosjekter befinner seg på et nokså lavt nivå. For å muntre meg selv opp har jeg forsøkt å gjøre ting som jeg ellers ikke har så god tid til: Gamle kjoler blir vasket, hull blir sydd igjen og sko pusses blanke. Jeg har også tittet igjennom min samling av vintage plagg og tilbehør i håp om å kunne sette sammen noen nye antrekk. Ett av resultatene ser dere nedenfor. Jeg må innrømme at det føltes ganske rart å pynte seg slik uten noe sted å gå.

Hva driver dere med i denne rare tiden? Håper alt er bra med deg og dine.

The situation we’re in now feels strange and unfamiliar. What used to be important doesn’t seem to matter anymore. Still, we have to stay calm and look towards the future. We have to get out of our pajamas and go for a stroll in nature. I’m temporarily laid off from my two part-time jobs. At the same time I’m lacking inspiration to start a new creative project. To cheer myself up, I’ve tried to do things I normally don’t have enough time for: Old dresses are being washed, holes mended and shoes polished. I’ve also looked through my collection of vintage garments and accessories in hopes of putting together some new outfits. I must admit that it was fairly strange to get all dolled up with no place to go.

What are you doing to pass the time? Take care.

Kjole / dress: Epok Antik och Kuriosa (Stockholm)

Hatt / hat: UFF vintage

Brosje / brooch: Bestemor/ Grandma

Veske / purse: Old touch (Stockholm)