kunst

Neste kapittel i oppussingsagaen handler om å få orden på gjesterommet. Dette arealet vil først og fremst fungere som et kunst-/ hobbyrom, men også til eventuelle overnattingsgjester. Inspirasjonen denne gang er hentet fra den danske tv-serien Badehotellet. Handlingen utspiller seg på et avsidesliggende sommerhotell mellom sanddynene. Hvert værelse har sin egen duse fargeskala med blomstrende tapeter og møbler malt i matchende farger. I min stue/ spisestue lå fokuset på mørke dype farger, mens for gjesteværelse skal stemningen være lys og lett. Noen nøkkelord er botaniske illustrasjoner, lyse tekstiler og dekorative gullrammer. Som med ethvert oppussingsprosjekt må man starte med det mer kjedelige arbeidet først.

Armene mine er fremdeles vonde, men heldigvis var dette innlegget så og si ferdig. Størsteparten av prosessen med gjesterommet ble gjennomført i løpet av sommeren 2023.

*Prosessbilder: Gammel tapet på vei ned*

*Bilder fra mobilen tatt underveis i prosessen.*

Veggene på bestemors gjesterom var dekket med en tykk teksturert tapet. Som liten hjalp jeg henne å velge farger for dette rommet og kjøkkenet. Dessverre viste det seg at tapeten var et mareritt å sette opp. Resultatet ble deretter. Min første oppgave ble derfor å få den gamle tapeten ned. Etter den langtekkelige prosessen med veggene i stua, var ikke dette noe jeg så frem til. Heldigvis var denne tapeten mye enklere å fjerne.

Et jevnt og slett underlag er viktig for videre tapesering. Det ble derfor en hel del sparkling, pussing og grunning. Videre malte jeg to lag i taket, på taklistene og rundt vinduene. Eikelistene langs gulvet ble pusset godt ned og deretter lakkert ett par ganger (se bildet nedenfor). Før jeg kunne begynne med selve tapetseringen malte jeg over veggene med en heftgrunning. Dette er en hvitpigmentert grunning som jevner ut overflater som tidligere har vært tapetsert med papirtapet.

Endelig var det tid for et mer givende steg i prosessen, nemlig tapeten. Også denne gang valgte jeg tapet fra det svenske merket Borås. Versjonen til gjesterommet heter “Acanthus” og tilhører serien “Vårt arkiv”. Mønsteret ble laget i blokktrykk ved Kåbergs Tapetfabrik allerede på 1850-tallet. Den kommer i flere nyanser. Jeg var vågal nok til å velge varianten i gul. Valget her var inspirert av Radioteatrets hørespill “Døde menn går i land” fritt etter André Bjerke sin bok. Historien forteller om en hjemsøkt herregård på Sørlandet og et soverom der det en gang bodde en utspekulert kaperkaptein.

Tapet: Borås, Acanthus, gul

Gardin: Kid, Mali fløyel, offwhite

Gardinoppheng med dusk: Jotex, JUNA duskbånd, lys beige

*Min bestefar som tidligere var smed har laget disse krokene. Jeg spraymalte dem gull, slik at de skulle passe bedre inn i interiøret.*

Selve kronjuvelen på gjesterommet er sminkebordet mitt fra 1920. Dette har allerede gjort flere gjesteopptredener her på bloggen. Trekket på den tilhørende krakken var også en inspirasjonskilde. Etter å ha flyttet møblet litt rundt fant jeg til slutt en god plassering. Alt ble så vasket og polert over. Det blir nemlig en del støv av å helsparkle vegger. Gjenstandene på sminkebordet kom så på plass. Det ble ganske likt som jeg har hatt det tidligere, med unntak av nye brikker.

Mye av den resterende dekoren hadde jeg planlagt på forhånd. En del av rammene og de botaniske tegningene har jeg fra tiden min i Kristiansand.

For å planlegge en av bildeveggene brukte jeg en egenutviklet metode. Til dette trenger man et stort ark, en tommestokk/ linjal og noe å tegne med. Deretter samler man det man ønsker å henge opp. Alt legges utover arket og flyttes rundt til man blir fornøyd. Så er det bare å tegne rundt rammene. Så måler og markerer jeg opp hvor opphenget er på de ulike tingene. Med dette slipper man unødvendige hull i den dyre tapeten.

I tillegg til å fungere som gjesterom skal arealet benyttes som atelie. Det føltes derfor naturlig å oppbevare alt av utstyr i samme rom. Nedenfor kan dere se en foreløpig organisering av materialet. Hvis jeg skal oppholde meg mye i rommet, må nok både system og arbeidsplass utbedres.

Resultatet

*Til venstre i bildet ser dere en sukkertønne jeg har arvet etter mormor. Hvor unik og spesiell er ikke den?*

*Her har jeg foreløpig stilt ut en del av mine favorittvesker. De fleste er fra 30- eller 40-tallet.*

*Botaniske illustrasjoner i gamle rammer pryder flere av veggene.*

Her er så langt jeg har kommet foreløpig. Hva synes dere om rommet?

Translation: In this chapter of the renovation saga, the focus shifts to redecorating the guest room, intended to double as an art and hobby room. Inspired by the Danish TV series ‘Badehotellet,’ the goal is to recreate the serene ambiance of a secluded summer hotel with soft, blooming wallpapers and matching furniture. Transforming the room included tedious wallpaper removal, painting of the ceiling and windows, amongst other projects. Incorporating elements like botanical illustrations, light textiles, and decorative gold frames. The process was time-consuming, but rewarding. Balancing renovation efforts with a hectic work schedule has been quite challenging.

The highlight of the room is my 1920s vanity, a cherished piece of furniture. As the room serves dual purposes, organizing and optimizing the space for creative pursuits remains a work in progress. How do you like the room so far?

7 kommentarer

11.04.2020

Prosjekt #nabobuketten

Kunst og foto

I følge mamma har jeg alltid plukket blomster. På ustø barnebein slapp jeg alt jeg hadde i hendene når jeg fikk øye på en liten hestehov i grøftekanten. Da jeg ble litt større var en av sommerens favorittaktiviteter å lage store og fyldige blomsterkranser. Selv ikke bestefar og lillebror turde protestere når de ble tildelt dette fargerike hodeplagget. Siden den gang har jeg jobbet litt i blomsterbutikk og blitt en ivrig samler av grønne inneplanter. Også i mine kunstprosjekter kommer denne fascinasjonen til uttrykk. Det var ved en slik anledning at jeg oppdaget det viktorianske blomsterspråket. Dette er i realiteten en perfekt kombinasjon av min historieinteresse og gleden ved vakre vekster.

According to my mom, I’ve always enjoyed picking flowers. As a child I would drop everything as soon as I spotted something I could combine into a bouquet. Another one of my favorite activities was to make grand flower crowns. Even my grandfather and little brother didn’t dare protest when I placed my creations on their heads. My love of flowers tend to be prominent even in my art. It was through this that I discovered the language of the flowers. Specifically the version used in Victorian England (1837–1901).

Så mellom avlyste arrangementer, permitteringsvarsler og dystre nyhetssendinger begynte tankene å rulle. Mens tåken dekket Oslogryta i et tykt teppe, satte jeg meg ved skrivebordet. Målet var å gjennomføre noe som kunne tilsette litt kulør til denne nye og fargeløse hverdagen. Midt oppi de stadig høyere tallene på smittede og døde, opplevde jeg et behov for oppmuntring og lyse fremtidstanker. Hva er vel da bedre enn både å få en bukett og et fysisk brev i postkassen? Med slike tanker og med regn hamrende på ruta ble prosjektet #nabobuketten til.

I wanted to create something that could bring a little colour into this dull and uncertain time we’re living in. I myself, felt the need for some encouragement and happy thoughts. What is better than receiving a flower bouquet and a letter in your postbox, when feeling down? This is how the project #nabobukett came to be. The title is put together by the two norwegian words for:

“Nabo” – Neighbour

“Bukett” – Bouquet

Ved hjelp av en gammel bok om blomsterspråket i viktoriatiden kom jeg frem til bukettens sammensetning. Den gangen utviklet det seg en trend rundt dette å tilegne vekster og blomster en symbolsk betydning. Gjennom buketter og overrekkelsen av disse kunne man sende beskjeder uten å si et eneste ord. Denne praksisen kan nærmest minne om vår tids sms og chat. På den ferdige tegningen kan dere finne vekstene Liljekonvall, Timian, Tusenfryd, Zinnia og Magnolia. Hver og en av disse representere et ord eller en følelse som passer til situasjonen vi nå befinner oss i. Nedenfor har jeg lagt ved skrivet som hører til tegningen. Dette dokumentet inneholder min tenkte fremgangsmåte for gjennomføringen av prosjektet.

With the help on an old victorian book I ended up with five different plants/ flowers in my bouquet. Each of these represent a word or an emotion suitable for the situation we’re all in. In the flower arrangement you can find Thyme, Daisies, Zinnia, Magnolias and Lily of the valley. Further down I’ve written the instructions for the projects and what each flower represent.

Mens jeg skriver dette går printeren for fullt her hjemme. Jeg har kjøpt store konvolutter som skal fylles med hver sin utskrift av tegningen og den medfølgende fremgangsmåten. For hver tur jeg går rundt i nabolaget skal jeg legge noen konvolutter i postkassene. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme der du bor (selvsagt kan prosjektet også deles gjennom e-post og på sosiale medier). La oss se hvor langt vi kan sende dette oppmuntrende budskapet. La oss pynte både vinduer, dører og husvegger med blomster. Del gjerne også din bukett via hashtagen #nabobuketten.

At the moment I’m printing copies of the flower bouquet, as well as the instructions. My plan is to delivers these in envelopes each time I’m out for a stroll in my neighbourhood. I encourage you to do the same where you live. If you prefer you can also share the project via email or social media. Let’s decorate our windows, doors and walls with flowers. Please share your bouquet and use the hashtag #nabobuketten.

Håper mitt lille kreative bidrag kan spre litt glede både her og der.

I hope my little project can spread some joy and positivity where needed.

Nedenfor ser dere skrivet jeg har lagt i konvoluttene.

Lily of the valley – Return of happiness

Thyme – Courage, strength

Daisy – Hope

Zinnia – Thoughts of absent friends

Magnolia – Love of nature

THE STEPS ARE SIMPLE:

Colour in the drawing. Feel free to choose the colors you like the best.
Hang the finished artwork in your window/ on your door. Feel free to take a picture of the bouquet and share the project on social media. Send the drawing to those who are contributing in this strange situation and/ or are in need of a little extra encouragement. Use the hashtag: #nabobuketten
Talk about what the different flowers represent. Why do you think these were chosen?
Remind each other that things will change for the better.

4 kommentarer

16.12.201916.12.2019

En herregård i pepperkake del 2

Kunst og foto

DEL 1! // Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project.

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake.

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

8 kommentarer

11.12.2019

En herregård i pepperkake del 1

Kunst og foto

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910. Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver. På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!

10 kommentarer

10.09.2019

Maleriet av Maud er ferdig!

Kunst og foto

Fjorårets innlegg: Da Maud kom hjem

Følelsene som oppstår når man avslutter et stort kunstprosjekt er ofte nokså blandende. Naturlig nok opplever man en voldsom glede for at tegningen, trykket, skulpturen eller maleriet er ferdig. På samme tid er sluttfasen til en slik prosess litt trist. Midt i all den overveldende gleden opplever jeg ofte en følelse av tomhet. Hva i all verden skal jeg finne på nå? Hva skal bli mitt neste kreative prosjekt? Likevel er det hovedsakelig positive følelser som settes i sving når slike arbeider er fullført. I oktober i fjor gikk jeg til innkjøpt av gullrammen etterfulgt av et lerret som passet inni. På dette tidspunktet var jeg midt i arbeidet med mitt masterprosjekt. Av denne grunn måtte maleriet komme i andre rekke. Jeg arbeidet kun med det når jeg hadde overskudd eller følte et behov for å gjøre noe helt annet.

The feelings that may arise when you finish a large art project are often quite mixed. Naturally, one experiences a great happiness that the drawing, print, sculpture or painting is completed. At the same time, the final phase of such a process is somewhat sad. Amid all the overwhelming joy, I often feel a sense of emptiness. What on earth shall I do now? What will be my next creative project? Nevertheless, there are mainly positive emotions to be felt when works such as this painting is done. In October last year I went shopping for the gold frame and canvas to match. At the time, I was in the middle of working on my master thesis. For this reason, the painting was not my priority. I worked on it when I had the time or felt a need to do something completely different.

Flere av dere kjenner kanskje igjen motivet maleriet er inspirert av. Fotografiet som jeg har tatt utgangspunkt i viser meg på stranden nedenfor Roald Amundsens hus på Svartskog. Min skikkelse står med ryggen mot fotografen. Jeg er iført en lang og lys vintagekjole som på grunn av lengden berører den kalde sanden. På hodet balanseres en hvit bredbremmet hatt som jeg selv har dekorert med blomster i blått og fiolett. Jeg står der så rak jeg kan, mens hælene mine synker ned i det bløte underlaget. Både dette maleriet og det originale fotografiet er en hyllest til skipet som er å se i øvre del av motivet. Dette er Amundsen skip som fikk navnet Maud. Da bildet ble tatt hyllet skuta sin tidligere eier og hans hjem. Etter nesten 90 år under is og vann var det stort å kunne oppleve hennes tilbakekomst.

Several of you might recognize the picture that inspired this painting. The photograph that I based this work on shows little me on the beach below Roald Amundsen’s house on Svartskog. I’m standing with my back to the photographer. I’m wearing a long and light vintage dress that, due to its length, touches the cold sand. On my head there is a wide-brimmed hat that I decorated with blue and purple flowers. Both this painting and the original photo is my tribute to a magnificent ship: Amundsen’s vessel named Maud. When the photo was taken, the ship paid tribute to its former owner and his home. After almost 90 years in ice and cold water, I felt privileged to experience her return.

Arbeidet med å fikse den gamle rammen / fixing the old frame.

Allerede da jeg overførte bildene fra denne spesielle dagen så jeg flere av fotografiene som potensielle motiver for et maleri. Spenningene som lå der mellom min egen tid, mine interesser, stedet jeg befant meg på, båten og antrekket kunne være spennende å utforske videre. Lerretet jeg valgte denne gangen har et format på 50×70 cm.

When I was uploading the photos from this special day, I saw several of the photographs as potential candidates for a painting. The connections that existed between my own time, my interests, the location, the boat and my outfit was very interesting. The canvas I chose this time is 50×70 cm.

Jeg har som jeg pleier valgt å bruke akrylmaling. Selv om jeg ikke kopierte fotografiet direkte, ble det en del utfordringer underveis. Jeg har for eksempel prøvd å male havet 4 ganger før jeg ble helt fornøyd. Arbeidet med dette maleriet har vært en svært lang prosess. Både masteren og sykdom har forhindret fremgangen. Nå som jeg endelig er ferdig føles det nokså bra. Den gullfargede rammen som jeg kjøpte på en bruktbutikk på Grünerløkka, bidrar virkelig til å løfte helhetsinntrykket. Den neste problematikken jeg nå står ovenfor er å finne et passende sted hvor maleriet kan henge. Siden jeg nå har flyttet tilbake inn på pikeværelsen er plassen noe begrenset. Satser likevel på at jeg finner en løsning.

Per usual I have chosen to use acrylic paint. Although I didn’t copy the photograph directly, there were some challenges along the way. For example, I had to paint the ocean 4 times before I was completely satisfied. The processes with finishing this painting has been a very long one. Both my master thesis and ill health has been hurdles to overcome. Now that I’m finally done it feels pretty good. The gold-colored frame that I bought at a second-hand shop on Grünerløkka really helps to lift the overall impression. The next problem I’m facing is to find a suitable place for the painting to hang. Since I’ve now moved back to my parents, space is somewhat limited. I’ sure I can find a solution though.

Hva synes dere om det ferdige maleriet?

Har noen av dere et kreativt prosjekt på gang?

What do you think of the finished painting?

Do any of you have a creative project underway?

#amundsen #svartskog #maleri #kunst #minkunst #ferdig #akryl #akrylmaling #vintage #historisk #roaldamundsen #oppegård #natur #hav #lerret #ramme #gullramme #kreativ #prosjekt #skip #maud #polarskutamaud #polarskipetmaud #flagg #vimpel

2 kommentarer

Stikkord: kunst

Oppussing av gjesterommet

Prosjekt #nabobuketten

En herregård i pepperkake del 2

En herregård i pepperkake del 1

Maleriet av Maud er ferdig!