Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
Målet for denne utflukten var å besøke et av tjernene der de spilte inn scener til filmen “De dødes tjern” (1958). Dette er en av mine favorittfortellinger både i filmform og i radioteaterets utgave. De er begge basert på en roman skrevet av Bernard Borge alias André Bjerke. I filmen skal de ha benyttet seg av tre forskjellige tjern. Den mest ikoniske scenen ble spilt inn ved Skomakertjernet som ligger rett nedenfor slalåmbakkene ved Tryvann. For å komme oss dit gikk vi av på Voksenkollen t-banestasjon. Fra stoppestedet fulgte vi en nokså knotete sti som både gikk opp og ned. Det tok oss omtrent 40 minutter å komme ned til vannet. Selv om dette skulle være den raskeste veien var den noe utfordrende i den stekende solen. Det ble med andre ord en annen vei når vi skulle dra tilbake. I hver vår sekk hadde vi drikke, lunsj og solkrem. I tillegg til dette hadde jeg med meg en lang og lys nattkjole. For dere som ikke kjenner historien virker dette sikkert litt merkelig, men i en av de mest kjente scenene går en av karakteren i en slik kjole. Nærmest hypnotisert av tjernets forbannelse dras hun mot vannet midt på natten. Sakte går hun som en søvngjenger ned fra hytta og mot det blanke speilet. Det er det mystiske dragsuget og hennes egen forbindelse til tjernets sagn som driver henne fremover.
The goal of our little hike was to visit one of the lakes where they recorded some scenes for the Norwegian movie “The lake of the dead” (1958). This is one of my favourite stories. The movie is based on a book written by Bernard Borge alias André Bjerke. While shooting the movie they actually used three different lakes in order to portray the one in the book. The most iconic scene was filmed at a rather small lake called Skomakertjernet. We managed to get there by using the subway and walking the rest of the way. Although we choose the shortest route it was quite a challenging hike. The sun was blazing and there was plenty of mosquitoes. In our backpacks we carried bottles of water, a packed lunch and sunscreen. In addition to all this I bought with me a long nightgown. For those of you not familiar with the story this might seem like a strange item to carry on a long hike, but this is exactly the outfit worn in the most iconic scene of the film. The character is drawn to the lake in the middle of the night (hence the outfit). She walks from the cabin in the direction of the dark water.
Så var vi nede ved vannet. Det virket svært levende med massevis av små fisk, øyestikkere og andre insekter. Etter den varme turen hadde vi blitt ganske svette, og kleggen var nokså plagsom.
Det var faktisk en litt skummel stemning ved dette tjernet, til tross for det strålende sommerværet. Kanskje var det bare fordi vannet har en forbindelse til denne mystiske historien. Akkurat som i fortellingen var tjernet dekket av massevis av hvite vannliljer. De lå spredt utover nærmest som et heklet teppe. Under vårt lille opphold ved tjernet møtte vi nesten ingen mennesker. Dette bidro nok til den litt rare følelsen jeg gikk og kjente på.
The lake was hunting, yet very alive and beautiful. After our hike we were both hot and sweaty. The lake and the forest surrounding it, gave me a rather strange feeling. This might be the result of its connection to the fictional story. Just as in the book the lake was covered with white waterlilies.
Ved tjernet tittet vi etter en helt spesiell liten odde. Det er her karakteren (Lilian) går ut mot tjernet i sin hvite gjennomsiktige nattkjole. Jeg hadde håpet å selv kunne gjenskape dette ikoniske bildet, men stien rundt tjernet var nesten helt grodd igjen. Dette var litt synd, men det fristet ikke å bane seg vei i denne varmen. Likevel ble det en del fotografering + filming ved og rundt vannet. Når myggen og varmen ble for plagsom gikk vi bort til Tryvannstua der vi kjøpte litt å drikke og en is. På turen tilbake tok vi veien fra Tryvann til Frognerseteren stasjon. Dette var definitivt en hyggeligere opplevelse, selv om vi savnet skyggen fra trærne.
By the lake we were looking for a particular place alone the water. This is where a female character called Lilian walks toward the lake in the middle of the night. Only wearing a somewhat see-through nightgown. I had hoped to recreate this screen for this blog post, but the path along the water was very overgrown. We still got some great shoots of the lake and its surroundings. Before walking back to the subway, we got ourselves a cold drink and ice cream at Tryvannstua.
For to uker siden tilbrakte jeg og en del av min familie en langhelg oppe ved Storsjøen i Rendalen kommune. Dette var vår bursdagsgave til min bestefar som han nå fikk innkassert. Mamma og jeg var de første til å dra oppover. Målet var handle det vi måtte trenge for oppholdet, samt å gjøre hytta litt i stand før resten av følge dukket opp. Bilturen gikk mye raskere enn forventet. Vi kjørte langs lange strekninger med skog på begge sider, kun brutt av mindre tettsteder. I lengre perioder så vi ikke et eneste hus. Etter storhandel på Koppang ankom vi hytta vi skulle leie. Denne lå helt nede ved vannet og ble brukt som overnattingsted for mannfolka som arbeidet med å fløte tømmer over Storsjøen. Vi hadde bilen full av sengetøy, mat, pynt og andre ting. Det ble en del turer frem og tilbake mellom huset og bilen før vi var ferdige. Vi la så på duk på langbordet, satte maten i kjøleskapet og blåste opp ballonger. På middagsmenyen denne første dagen hadde vi satt opp grønnkålsuppe og biffsalat. Ingrediensene til disse ble lagt frem på den korte kjøkkenbenken. Mens jeg pyntet bordet gledet jeg meg til at vi alle skulle sitte rundt det. De andre kom ganske raskt etterpå og fylte hytta med latter og smil. Sengene ble redd opp, vi tente masse lys og middagen ble servert. Dette var vår første kveld ved Storsjøen. Får jeg la meg tok jeg med kameraet ut i den mørke natten for å ta et par bilder av stjernene.
Friday:
Two weeks ago a few family members and I spent a long weekend at a cottage by a long and narrow lake (Storsjøen). This trip was part of our birthday present to my grandfather. Mom and I were the first one to arrive at the cabin. The plan was to get everything in order before the rest of the group showed up. The three-hour car ride went much faster than I first anticipated. For the most part we drove though wooded areas or farmland with few houses. Our cottage for the weekend was situated very close to the lake. In the olden days the building was used by men which worked with timber floating. Our car was full to the brim with birthday decorations, food, bedding for 8 and so on. It took a few trips back and forth to get everything indoors. We then proceeded to set up the table and fill the fridge with the food we had bought. While I decorated the table, I was looking forward to seeing everyone gathered around it for our first meal together. The others arrived quite quickly, and the cabin was filled with smile and laughter. This was our first night by the great lake. After dinner I went outside with my camera to photograph the night sky.
Lørdag:
Da vi hadde stått opp, testet fiskelykken og fått i oss en stor frokost var vi klare for nok en dag. Det var lørdagen vi hadde satt av til den virkelige feiringen. Faktisk markerte vi da en 150 årsdag (bestefar ble 80 i sommer og hans bror ble nettopp 70 år). Dagens overraskelse var en privat tur med DS «Storsjø». En vakker dampslepebåt som hadde sin jomfrutur i 1912. Båten ble brukt for å trekke tømmer over den lange og dype Storsjøen. Denne trafikken fortsatte helt frem til 1984. Vi fikk æren av å være de siste passasjerene for sesongen. Det var en del vind, men vi storkoste oss på turen. Som gave fra mannskapet fikk bursdagsbarna også hver sin bok med historien til både båten og området rundt. Dette var en flott og uventet presang!
Saturday:
When we got up the next day, we prepared a large breakfast. We had decided that Saturday was the be day for the real birthday celebration. In fact, we were celebrating two birthdays in one. My grandfather turned 80 years old this summer and his brother just turned 70. Our first planned surprise for the day was a ride on an old boat called DS “Storsjø”. She is a beautiful steam powered tugboat that had her maiden voyage on the lake in 1912. Despite the wind and somewhat chilly weather it was a wonderful experience. As a gift from the crew the birthday boys received a signed copy of a large book detailing the history of the boat and the surrounding areas.
Neste stopp for halvparten av følget var å hente dagens andre overraskelse: en stor bløtkake bestilt på Kiwi i Koppang. Før vi returnerte var vi innom et lite marked der det ble solgt håndarbeid og lokale produkter. Jeg kom tilbake med et gammelt melkespann, honning, samt rabarbra- og rognebærgele. Dagen før hadde jeg nemlig vært oppi skogen bak hytta. Der var det tett i tett med tyttebær. Det fine gamle melkespannet passet perfekt til bærplukking. Etter lunsj bar det opp i skogen med både spann og bøtte. Spannet ble fort fullt av bær. Disse 3 ½ literne skal etter planen bli tyttebærsyltetøy. Dagen ble avsluttet med tapas etterfulgt av kake, sjokolade og hjemmelagde cookies.
After the boat ride we went to pick up the second surprise of the day: A large birthday cake. Before returning to the cottage we visited a small marked where locally made products were sold. I got an old milk bucket, honey, as well as two types of jam. The plan was to use the milk bucket to pick lingonberries. In no time we managed to fill the bucket to the brim. The day ended with tapas followed by cake, chocolate and homemade cookies.
Søndag:
Søndagen markerte vår siste dag på hytta. Vi nøt en lang frokost og prøvde fiskelykken nok en gang. Det ble dessverre ikke store fangsten på oss, men det var gøy å få dreisen på å kaste og sveive inn. Resten av formiddagen ble brukt på å pakke og rydde etter oss. Det var litt vemodig å forlate dette stedet. Vi hadde hatt et koselig opphold med hygge, deilig mat og godt i glasset. Håper det blir flere slike turer i fremtiden.
Sunday:
Sunday marked our last day in the cabin. We enjoyed a long breakfast and tried our luck at fishing. The rest of the morning was spent packing and tidying up. The weekend went by so fast compared to the amount of time put into planning and organizing everything. It was a bit sad to leave this place so soon. We had a pleasant weekend with a cozy atmosphere and delicious meals. I’m hoping for more experiences like this in the future.
