Selv om første sommerdag var for en stund tilbake, er det først nå den virkelige sommervarmen har kommet. Lengselen etter lyse kvelder, timer på stranden og brune barbeinte føtter skulle endelig bli oppfylt. Etter mørke og regntunge dager var det duket for ankomsten av min favoritt årstid. Jeg benyttet anledningen til å fotografere et av sommer-antrekkene jeg nylig har satt sammen.

I’ve been longing for bright evenings and hours on the beach for so long now. Finally it seems like the warmer temperatures are here to stay. I used this opportunity to photograph an outfit that I put together not too long ago.

Kjolen på bildene er kanskje kjent for den faste leser. Denne fant jeg på UFF på høsten i fjor. På grunn av dette har plagget hengt nokså uforstyrret i garderoben. Det fargerike stoffet gjør kjolen til å drøm å style. Med blomster både i blått, gult, rosa og rødt står man nærmest fritt i forhold til å velge tilbehør. Forrige gang kjolen ble fotografert gikk jeg for både hatt og brosje i brunt. Til denne bildeserien falt valget på rødt og rosa tilbehør.

The dress in these photos may look familiar to some of you. I found it at a store called UFF vintage last autumn. The colorful fabric makes the garment extremely easy to style. Last time the dress was photographed, I went for accessories in dark brown. This time I ended up choosing pink and red.

Kjole // dress: UFF vintage (Oslo)

Hatt // hat: Piko, Etsy – Jacquie Vintage

Hansker // gloves: Arvet av kor-venninne Marit // Inherited by Marit from my choir

Brosje // brooch: Laget av meg // Made by me

Sko // shoes: Swedish Hasbeens,  Judith (Stockholm)

Bildene er tatt på badestranden Katten som ligger like ved der jeg bor. Dette er en del av barndommens paradis med varme svaberg og skvulpende bølger. Både fotografen (lillebror) og jeg ble fristet til å ta oss en dukkert, men det ble med tanken.

These photographs were taken on the beach “Katten” which is close to where I live. Both my brother and I were tempted to go for a swim, but we hadn’t brought our swimwear. 

Har noen av dere tatt årets første bad?

Hva synes dere om antrekket?

#vintage #retro #vintagestyle #1940 #1940s #1940sfashion #fashion #vintageclothing #antique #vintagefashion #handmade#ootd #secondhand #antiques #nature #preloved #vintageblog #vintagestyle #flowers #floral #beach #summer #hairnet #gjenbruk #brukt #gjenbruksglede #egenstil #katten #nordstrand #oslo #oslofjorden #badestrand #sommer #hårnett #stupebrett #sandaler

I vår okkupasjon historie finnes det en del ubelyste områder. Ett av disse er knyttet til norske kvinners opplevelser og innsats under andre verdenskrig. Flere enn vi er klar over satte både liv og helse på spill i løpet av de fem årene. De tok del i transport av flyktninger, illegal presse, sabotasje og annen virksomhet knyttet til motstandsarbeidet. Til jul i fjor fikk jeg en bok som bidrar til å fylle dette tomrommet.

When it comes to retelling our war history, there are a number of areas that are poorly covered. One of these are related to Norwegian women’s experiences and contributions during World War II. These ladies took part in the transport of refugees, assisted during sabotage missions, as well as other resistance related activities. For Christmas last year, I received a book that helps filling in this void.

Boken «Norske kvinner i krig 1939 til 1945» skrevet av historiker Mari Jonassen, løfter frem de til nå ukjente historiene. De bortgjemte og støvdekkede arkivene får igjen se dagslys. Allerede på første side trer det frem et langt mer sammensatt bilde av krigshistorien enn jeg tidligere har forholdt meg til. I de mannlige heltefortellingene har kvinnene en tendens til å stå i bakgrunnen. De er viktige, men stille medhjelpere som står i mannens skygge. De deler ut flygeblader, skjuler ting i strømpebåndet, vasker klær, leger sår og lar motstandsfolk ta i bruk leilighetene sine.

The book “Norske kvinner i krig 1939 til 1945” (“Norwegian women in war 1939 to 1945”) written by historian Mari Jonassen highlights these unknown stories. From page one we are introduced to a more complex picture of resistance.

Det finnes fremdeles store mørketall når det kommer til kvinners deltagelse under krigen. Da freden kom skulle man ikke snakke om det man hadde gjort. Tausheten ble en ærefull byrde som flere kvinner levde med livet ut. Flere følte også at sin egen innsats var såpass ubetydelig at det ikke var nødvendig med en gjenfortelling. Etterkrigstidens kjønnsrollemønster bidro også til denne fortielsen. Skytetrening, tortur og heltehistorier passet i grunn dårlig sammen med 50-tallets husmorideal.

There are still a lot of undiscovered fates regarding women’s participation during the war. The post-war gender role pattern also contributed to this concealment. Target practice, torture and tales of bravery didn’t match the ideals of the 1950s housewife.

Sigrid Nitter Baalsrud var en av få kvinner som ble invitert til paraden foran slottet i juni 1945. Der skulle hun og mange andre motstandsfolk bli hedret for sin innsats. Sigrid takket imidlertidig nei til å delta. Til tross for rollen som milorg-jeger hadde hun ikke blitt tildelt en uniform. Det eneste hun hadde var en slitt gammel kjole. Et plagg som ikke ville passe inn blant nyvaskede uniformer og blankpussede sko. En annen som ikke fullt ut fikk nyte jubelbruset fra paraden var Eva Jørgensen. Selv om hun hadde fungert som leder for milorg – gruppe D25 på Hedemarken, ble hun nektet å delta. Likevel møtte hun opp denne sommerdagen. Fra sidelinjen ble hun vitne til hvordan mange menn, men også del kvinner mottok kongens hyllest.

Sigrid Nitter Baalsrud was one of the few women invited to the parade in front of the royal palace in June 1945. There she and many other resistance fighters were to be honored for their efforts. Sigrid declined to participate in the celebrations. Despite her important role on the homefront, she had not been assigned a uniform. The only formal attire in her possession was a worn out old dress. A garment that would not fit in with freshly washed uniforms and polished shoes. Another who did not fully enjoy the jubilation from the parade was Eva Jørgensen. Although she had served as leader of milorg – group D25 at Hedemarken, she was not allowed to participate. From the sideline she had to witness how many other men and women received the king’s tribute.

Mens jeg skriver dette innlegget har jeg «Norske kvinner i krig»- boken ved min side. Jeg har ikke kommet så langt i den ennå, men ser frem til å lære disse ukjente krigsheltene å kjenne. Måtte fremtiden avdekke flere av disse modige og beundringsverdige kvinnene.

While I’m writing this post, I’ve the before mentioned book by my side. I’ve just started reading it, but I’m looking forward to getting to know these unknown war heroes. May the future reveal more of these brave and admirable women.

#40tallet #1940 #hjemmefronten #milorg #kvinnedagen #8mars #krigshelter #kvinnerikrig #norskekvinnerikrig #kvinnerskrigshistorie #althvamødreneharkjempet #hjemmefrontmuseet #forsvarsmuseet #krigogfred #norskkrigshistorie #andreverdenskrig #binders #snø

#norwegianhomefront #norway #1940s #theresistance #womensday #women #internationalwomensday #inspiration #march #norwegianwarhistory #ww2 #1940sstyle #1940sfashion

Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.

Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.

Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.

Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull

Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet

Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr

Solbriller: Kaibosh

Sko og hansker: UFF vintage

#1940 #1940-tallet #40tallet #strikk #ull #antrekk #dagensantrekk #vintage #retro #nordstrand #ljan #historie #lokalhistorie #høst #hæler #skinnsko #slangeskinnsveske #hatt #rundesolbriller #krøller #hansker #høstblader #høstfarger

Ikke sponset

De fleste av dere vet at jeg liker å sette sammen nye antrekk av det jeg allerede har. Denne merkelige tiden har gjort dette til noe jeg må gjøre, hvis jeg ønsker en ny look. Og jeg er definitivt ikke redd for en slik utfordring! Antrekket her er satt sammen av ting jeg har hatt i lang tid. Selv med dagens restriksjoner og påbud, kan man heldigvis fremdeles pynte seg med røde lepper og store hatter. Om enn man bare skal en liten tur på butikken. Nedenfor har jeg lyst til å dele litt av plaggene og tilbehørets historie med dere.

If you’ve been following me for a while, you might know that I like to create new outfits from what I already have in my wardrobe. These strange times we’re in has turned this onto something I must do, if I want a new look that is. I’m definitely not afraid of such a challenge! My outfit here is made up of several items that I’ve had for a long time. Despite all the new restrictions and guidelines, one can still get all dressed up. In this post I want to share the history of each item I’m wearing.

Hatten: Høy oppe på min liste over favoritter finner man denne hatten. Hodeplagget er av merket Piko og ble produsert en gang mellom midten av 40-årene til begynnelsen 50-tallet (ifølge Etsy-selgeren Jacquie Vintage). Etter litt Google-søk på merket ble jeg ikke særlig klokere, men på lappen inni står det at de hadde forretninger både i Paris og New York.

This is definitely one of my favorite hats. It is by the brand Piko and was produced sometime between the mid-40s to early 50s (according to the Etsy seller Jacquie Vintage). I don’t know much about this brand, but on the label inside it says that they had shops in both Paris and New York.

Kjole og bolero: Kjolen ble kjøpt på Kollektivet i Kristiansand i 2017. Kollektivet er en unik butikk hvor flere små bedrifter har kommet sammen for å gi de besøkende en unik shoppingopplevelse. Her kan du finne alt fra designede silkesjal, smykker, bøker, såper, vintage og retro møbler. Jeg mener å huske at det opprinnelig var 13 forskjellige gründere, kunstnere og designere som gikk sammen om å drive butikken. Kjolen og den matchende boleroen er fra Grandma´s Wardrobe. I denne delen av butikken kan du “bla” deg igjennom stativer med autentiske klær fra 1930-1980. Er du i Kristiansand må du ta turen innom deres nye butikk i Markens gate 31. Ifølge selgeren skal kjolen og boleroen være fra 40-tallet.

This dress was purchased at Kollektivet in Kristiansand in 2017. Kollektivet is a unique shop where several small businesses have come together to give visitors a rather unique shopping experience. Here you can find everything from silk shawls, jewelry, books, soaps, vintage and retro furniture. The dress and it’s matching bolero are from Grandma’s Wardrobe. According to the seller, the dress was made in the 1940s. 

Blomsterbrosjen: Denne lille sommerlige brosjen er av eget design. Jeg har fått litt dilla på å sette sammen slike, må jeg innrømme. Derfor vil det definitivt komme flere av disse her på bloggen. Som base bruker jeg et stykke plast. Det som i utgangspunktet var lokket til en rømmeboks f. eks., får nytt liv. Det utskårne plaststykket dekker jeg så med grønt stoff/ filt. Gjennom årene har jeg skaffet meg et lite lager med kunstige blomster. Fra disse velger jeg de jeg liker best og setter så sammen et design. I dette tilfellet ble det epleblomster og grønne blader.

This flower corsage is also one of my own creations. For the base I often reuse some plastic and covered it in green fabric. Artificial flowers are then glued and sewed on.

Øredobbene: Disse har jeg laget selv av noe som heter Fimo-leire. Denne kan minne om barndommens plastilina og kan enkelt formes slik man vil. De ferdige kreasjonene blir så stekt i ovnen.

These I’ve also made myself from something called Fimo (polymer clay).

Det sorte beltet: Dette er et såkalt strikkbelte. Beltet har reddet mangt et antrekk ved å gi inntrykk av en mer markert midje. På bildet ovenfor ser det litt av låsen bak. Akkurat dette beltet har jeg fått av min mormor.

I’ve inherited this stretchy black belt from my grandmother.

Sandalene: Disse herlige sandalene av tre og skinn ble kjøpt i Stockholm på vintagebutikken Judith. Skoene er fra det svenske merket Swedish Hasbeens. De har et helt fantastisk utvalg av design og farger. Noe for enhver smak vil jeg si.

These lovely wooden and leather sandals were bought in Stockholm at a vintage store called Judith. The shoes are from the brand Swedish Hasbeens. They produce an incredible number of beautiful models in every color you can imagine.

Håndvesken: Denne søte røde vesken ble også kjøpt i Stockholm, men to år før skoene. Jeg fant vesken på favorittbutikken Old Touch. Denne butikken er et herlig lokale fullt av antikke, vintage og retro gjenstander/ tekstiler.

This cute purse was also bought in Stockholm, but two years before the shoes. I found the bag at my favorite vintage store, Old Touch.

Hva synes dere om antrekket?

Do you like the outfit?

#kajakulbraaten #katten #nordstrand #mote #retro #vintage #secondhand #minstil #motehistorie #ting #tilbehør #rødt #hatt #stråhatt #sandaler #tresandaler #swedishhasbeens #kollektivet #gjenbruk #gjenbruksglede #stil #1940 #40-tallet #40tallet #strandmote #strand #beach #håndlaget #handmade

Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.

Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.

Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.

I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat. 

Liker du antrekket?
How do you find this outfit?

#minstil #40-tallet #1940 #truevintage #vintage #grønn #retro #trenchcoat #gjenbruk #retro #secondhand #gloves #hat #1940sstyle #40sfashion #redlipstick #krøller #pincurls #spring #jacobhøst #kollektivet #tur #gåtur #nordstrand #katten

DEL 1!    //   Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project. 

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of ​​recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake. 

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to  cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!

 

 

 

Her kommer en liten bildeserie som forteller om søndagens gåtur i Solveien her på Nordstrand. Langs denne smale og svingete veien ligger vakre gamle boliger som perler på en snor. Ut mot gaten voktes de historiske eiendommene av hvitmalte stakittgjerder og porter i smijern. Min egen oldemor var en av mange som kom utenbys fra og som fikk jobb i ett av disse storslåtte husene. Der arbeidet hun som barnepike for en stor søskenflokk. Også i denne gaten har høsten meldt sin ankomst. Bladene gulner sakte, mens temperaturene fortsetter å synke nedover. Forrige søndag var likevel unntaket fra regelen. Mens vi gikk langs veien føltes det nærmest som om det lå vår i luften. Man ble lurt av solen som varmet en i ryggen og småfuglene som kvitret lykkelige blant trekronene. I de bratte bakkene ble jeg til og med nødt til å kaste jakken.

In this blogpost I wanted to share some photos from our Sunday walk. We mostly followed a lovely street called Solveien close to where I live. Along this narrow and winding road lie many beautiful old homes. White picket fences and dark iron gates guard these historical properties. As a young lady my great grandmother traveled here from a small valley in search of work. She ended up getting employed as a nanny in one of these large houses. Autumn has also gotten to this street. Slowly the leaves are turning yellow, while the temperatures continue to drop. This Sunday was somewhat an exception from the rule. It almost felt like spring was in the air. We were fooled by the warmth of the sun and the birds chirping happily in the trees. During our walk I even had to remove my jacket at one point.

Før jakken kom av.

Before I removed my jacket.

Skoene jeg har på meg er de samme som jeg brukte under Tweed run i Fredrikstad. De er nyproduserte, men har den klassiske stilen til gammeldagse Oxfords. Denne stilen av sko har vært populær i flere tiår. Kjolen jeg har på ble kjøpt på butikken “Kollektivet” i Kristiansand. Ifølge selgeren ble plagget laget på 40-tallet. Siden kjolen gir meg en slik autentisk silhuett, er den blant favorittene i garderoben. Stoffet plagget er laget av er også utrolig behagelig mot huden. Jeg tenker at det kanskje er bomull som er blitt brukt.

The shoes I was wearing this Sunday are the same ones I used during Tweed Run in Fredrikstad. They are newly made but have the classical style of old-fashioned Oxfords. This style of shoe has been popular for several decades. The dress I’m wearing was bought at a store called “Kollektivet” in Kristiansand. According to the seller, the garment was made in the 1940s. Since the dress gives such an authentic silhouette, it is one of my favorites. The fabric that the dress is made of makes it incredibly comfortable to wear.

Hatten jeg valgte denne søndagen er ny for meg. Min mormor var så heldig å finne denne (+en til) på et loppemarked til fem kroner stk. Det var jo litt av et funn! Før bruk har jeg børstet, festet noen løse tråder og likende. Hattene ble raskt gode som nye og vil få et nytt liv i min besittelse.

The hat I chose to wear this Sunday is new to me. My grandmother was lucky enough to find this (+ one more) at a flea market for five Norwegian kroners each. It was a very lucky find indeed. With a few small fixes they both became good as new. The little hats will have a new life in my possession.

#vintage #gjenbruk #secondhand #kjole #antrekk #ootd #dagensantrekk #hatt #40s #40tallet #1940 #vintagestyle #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #smile #style #truevintage #hat