Mitt første besøk på Oscarsborg festning skulle både bli en spennende og noe fuktig opplevelse. Grunnen til vårt besøk var at vi hadde bestilt billetter til et vandreskuespill på festningen. For dere som har fulgt med en stund vet dere at jeg har vært på en likende oppsetning på Akershus festning her i Oslo. Dette ga definitivt mersmak. Så da jeg hørte at et Oscarsborg også hadde en slik forestilling ble billettene bestilt med det samme. Dagen vi dro nedover var nokså grå. Det var meldt enkelte byger utover dagen, men vi krysset fingrene for oppholdsvær. For å komme ut til festningen tok vi ferjen fra Sundbrygga som ligger litt nord for Drøbak sentrum. Vi vandret en runde rundt hele øya, tok litt bilder og tittet på alle de vakre sommerblomstene.

My first ever visit to Oscarsborg fortress was an exciting and somewhat rainy experience. The main reason for our visit was that we had bought tickets to a play. For those who have been following this blog for a while you might have seen the post where I talked about attending a similar play at Akershus fortress here in Oslo. So, when I read somewhere that Oscarsborg also had a historical play we bought tickets right away. On the day of our little trip the weather was looking quite bleak. After driving down to Drøbak we took the ferry out to the island. Before the play started, we walked around while taking photos and admiring the beautiful flowers.

Så var det tid for vandreskuespillet. Denne gangen var det fire skuespillere som ledet oss både gjennom festningen og tilbake i historien. Handlingen var satt rundt krigsutbruddet da skipet Blücher var i spissen under angrepet på Norge 9.april 1940. Gjennom forestillingen ble vi kjent med flere skikkelser som var med på å hindre noe som kunne ha blitt Tysklands triumf. Vi lærte om hvordan forholdene var på festningen i tiden før invasjonen, samt hva som hendte når dette store skipet seilte inn fjorden. Kostymene, effektene og lydene ga noe som føltes som et ganske virkelighetsnært bildet av denne viktige hendelsen. Senkningen av Blücher bidro med en forsinkelse som ga både kongehuset, regjeringen og stortinget tid til å evakuere. Verdier tilhørende den norske stat ble også flyttet før tyskeren omsider gjorde sitt inntog.

In the play we followed four different actors through the corridors of the fortress as well as back in time. The play was set around the outbreak of the last war, when the ship Blücher was leading the German invasion of Norway in April 1940. Some of the people portrayed in the play helped to prevent something that could have been a triumph for the Germans. The costumes and the sound effects gave a true picture of this important event and the days leading up to it. The sinking of Blücher gave both the royal family and the Norwegian politicians time to evacuate.

I løpet av forestillingen ble himmelen helt mørk. Det var nesten som om været også ville være med på å skape den rette stemningen. Det tunge regnværet kom bokstavelig talt i stykkets siste akt. Da pøste det ned slik at skuespilleren måtte bukke til vår applaus i en av festningens hulelignende ganger fremfor ute på plenen. Vandreskuespillet varte i omtrent en time. Med all den spennende historien som festningen har vært vitne til skulle jeg nesten ha ønsket at den var noe lengre. Likevel var det en fantastisk opplevelse med gode kostymer og flinke skuespillere. På veien tilbake til ferjen etter forestillingen hilste vi på geitene og geitekillingene.

During the performance the sky above us became darker and darker. It was almost as if the weather wanted to contribute in creating the right atmosphere. It rain came just when the play was about to end. The performance lasted about an hour. It was a wonderful experience with great performances and costumes. On our way back to the ferry we got to greet the cute family of goats living on the island.  

#oscarsborg #oscarsborgfestning #skuespill #forestilling #vandreskuespill #krigen #2verdenskrig #1940 #festning #hav #oslofjorden #drøbak #sommer #sommerblomster #historie #ferie #soldater #skip #1940 #øy #ferje #play #performance #history #ww2 #war #blücher #ship #fortress #kostymer #40tallet #hav

Fjorårets innlegg: Da Maud kom hjem

Følelsene som oppstår når man avslutter et stort kunstprosjekt er ofte nokså blandende. Naturlig nok opplever man en voldsom glede for at tegningen, trykket, skulpturen eller maleriet er ferdig. På samme tid er sluttfasen til en slik prosess litt trist. Midt i all den overveldende gleden opplever jeg ofte en følelse av tomhet. Hva i all verden skal jeg finne på nå? Hva skal bli mitt neste kreative prosjekt? Likevel er det hovedsakelig positive følelser som settes i sving når slike arbeider er fullført. I oktober i fjor gikk jeg til innkjøpt av gullrammen etterfulgt av et lerret som passet inni. På dette tidspunktet var jeg midt i arbeidet med mitt masterprosjekt. Av denne grunn måtte maleriet komme i andre rekke. Jeg arbeidet kun med det når jeg hadde overskudd eller følte et behov for å gjøre noe helt annet.

The feelings that may arise when you finish a large art project are often quite mixed. Naturally, one experiences a great happiness that the drawing, print, sculpture or painting is completed. At the same time, the final phase of such a process is somewhat sad. Amid all the overwhelming joy, I often feel a sense of emptiness. What on earth shall I do now? What will be my next creative project? Nevertheless, there are mainly positive emotions to be felt when works such as this painting is done. In October last year I went shopping for the gold frame and canvas to match. At the time, I was in the middle of working on my master thesis. For this reason, the painting was not my priority. I worked on it when I had the time or felt a need to do something completely different.

Flere av dere kjenner kanskje igjen motivet maleriet er inspirert av. Fotografiet som jeg har tatt utgangspunkt i viser meg på stranden nedenfor Roald Amundsens hus på Svartskog. Min skikkelse står med ryggen mot fotografen. Jeg er iført en lang og lys vintagekjole som på grunn av lengden berører den kalde sanden. På hodet balanseres en hvit bredbremmet hatt som jeg selv har dekorert med blomster i blått og fiolett. Jeg står der så rak jeg kan, mens hælene mine synker ned i det bløte underlaget. Både dette maleriet og det originale fotografiet er en hyllest til skipet som er å se i øvre del av motivet. Dette er Amundsen skip som fikk navnet Maud. Da bildet ble tatt hyllet skuta sin tidligere eier og hans hjem. Etter nesten 90 år under is og vann var det stort å kunne oppleve hennes tilbakekomst.

Several of you might recognize the picture that inspired this painting. The photograph that I based this work on shows little me on the beach below Roald Amundsen’s house on Svartskog. I’m standing with my back to the photographer. I’m wearing a long and light vintage dress that, due to its length, touches the cold sand. On my head there is a wide-brimmed hat that I decorated with blue and purple flowers. Both this painting and the original photo is my tribute to a magnificent ship: Amundsen’s vessel named Maud. When the photo was taken, the ship paid tribute to its former owner and his home. After almost 90 years in ice and cold water, I felt privileged to experience her return.

Arbeidet med å fikse den gamle rammen / fixing the old frame.

Allerede da jeg overførte bildene fra denne spesielle dagen så jeg flere av fotografiene som potensielle motiver for et maleri. Spenningene som lå der mellom min egen tid, mine interesser, stedet jeg befant meg på, båten og antrekket kunne være spennende å utforske videre. Lerretet jeg valgte denne gangen har et format på 50×70 cm.

When I was uploading the photos from this special day, I saw several of the photographs as potential candidates for a painting. The connections that existed between my own time, my interests, the location, the boat and my outfit was very interesting. The canvas I chose this time is 50×70 cm.

Jeg har som jeg pleier valgt å bruke akrylmaling. Selv om jeg ikke kopierte fotografiet direkte, ble det en del utfordringer underveis. Jeg har for eksempel prøvd å male havet 4 ganger før jeg ble helt fornøyd. Arbeidet med dette maleriet har vært en svært lang prosess. Både masteren og sykdom har forhindret fremgangen. Nå som jeg endelig er ferdig føles det nokså bra. Den gullfargede rammen som jeg kjøpte på en bruktbutikk på Grünerløkka, bidrar virkelig til å løfte helhetsinntrykket. Den neste problematikken jeg nå står ovenfor er å finne et passende sted hvor maleriet kan henge. Siden jeg nå har flyttet tilbake inn på pikeværelsen er plassen noe begrenset. Satser likevel på at jeg finner en løsning.

Per usual I have chosen to use acrylic paint. Although I didn’t copy the photograph directly, there were some challenges along the way. For example, I had to paint the ocean 4 times before I was completely satisfied. The processes with finishing this painting has been a very long one. Both my master thesis and ill health has been hurdles to overcome. Now that I’m finally done it feels pretty good. The gold-colored frame that I bought at a second-hand shop on Grünerløkka really helps to lift the overall impression. The next problem I’m facing is to find a suitable place for the painting to hang. Since I’ve now moved back to my parents, space is somewhat limited. I’ sure I can find a solution though.

Hva synes dere om det ferdige maleriet?

Har noen av dere et kreativt prosjekt på gang?

 

What do you think of the finished painting?

Do any of you have a creative project underway?

 

#amundsen #svartskog #maleri #kunst #minkunst #ferdig #akryl #akrylmaling #vintage #historisk #roaldamundsen #oppegård #natur #hav #lerret #ramme #gullramme #kreativ #prosjekt #skip #maud #polarskutamaud #polarskipetmaud #flagg #vimpel