Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
I løpet av disse merkelige månedene har min stakkars blogg blitt noe nedprioritert. Det å skrive om nye innkjøp, gjenbruk, historie og opplevelser, føltes ikke så viktig lengre. Likevel har både venner og bekjente etterlyst innholdet jeg vanligvis deler på denne plattformen. Kanskje føles det forfriskende å lese om noe annet enn smittetall, vaksiner og munnbind? Derfor har jeg igjen satt meg ned ved mitt tastatur. For å komme i gang med blogg-skrivingen, tenkte jeg å dele noen bilder og innlegg fra sommeren. En årstid som for meg blant annet har bestått av utforskning av nærområdet, bading i fjorden, korseminar på fjellet, samt en liten hyttetur. La oss like gjerne begynne med sistnevnte.
Den siste uka i juli var det nemlig duket for en jentetur til bestefars hytte. Dette høye og rare huset fylt av barndommens sommerminner. Når en bygning er blitt over 100 år finnes det masse historie i veggene. Akkurat dette huset har blant annet blitt brukt som fiskebutikk, skomakerverksted og sommerbolig. Da huset ble pusset opp da min mamma var liten, fant de flere gjenstander fra de tidligere eierne. En forseglet pakke med sigaretter, gamle aviser og et tomt medisinglass for å nevne noe. På fotografiet ovenfor ser dere forresten mine nyinnkjøpte solbriller fra det bergenske merket Kaibosh.
Før vi spiste lunsj satte vi oss som mål å lage en stor blomsterbukett. Vi gikk litt rundt huset og ved de omkringliggende åkrene. Dagens lunsj besto forresten av en chevresalat med spekeskinke, valnøtter vendt i honning og små cherrytomater.
I løpet av oppholdet gikk vi også en tur bort til Tomb Videregående skole. Dette er en internatskole som fokuserer på natur- og landbruk. I området rundt skolen ligger en vakker park med stier, kanaler og hvitmalte broer.
Vi måtte selvsagt også bort for å hilse på dyrene.
Et annet mål for jenteturen var å tilbringe en dag i Fredrikstad. Hovedsakelig den vakre Gamlebyen med sine fargerike hus og brosteinsveier. Fra sentrum ankommer man denne eldre delen ved hjelp av en gratis ferje. Siden Fredrikstad er min oldemors fødeby, har jeg alltid følt en sterk tilknytning til området. Her kan jeg gå forbi steder hvor mine forfedre har arbeidet, levd, handlet og studert. På akkurat denne turen oppsøkte vi blant annet plassene der min tippoldefar og min oldemors bror drev sine frisørsalonger. Undres hva de hadde tenkt om at jeg selv bruker metoder og klær fra deres tid.
Etter litt vandring i solen ble vi fort både sultne og tørste. Vi endte tilfeldigvis opp i hagen ved Gamlebyen kulturhus. Der var jeg så heldig å få et nydelig glutenfritt smørbrød med eggerøre og spekeskinke. Selve brødet (som viste seg å være fra Råde bakeri) var utrolig godt og saftig!
Da jeg trippet frem på de brosteinsbelagte fortauene ble jeg stoppet av en dame på sykkel. Hun synes jeg passet så godt inn blant rosehekkene og de gamle trehusene. Kanskje observerte hun at jeg gikk med en liten følelsen av å ha kommet til mitt andre hjem.
Endelig kan jeg dele to prosjekter som jeg har drevet med i den siste tiden. Under min første lille shoppingtur etter at korona-situasjonen oppsto gjorde jeg tre god funn. Ett par nydelige kjoler og en sommerlig veske fikk være med meg hjem fra favorittbutikken UFF Vintage Heaven. Hele kjøpet ble nokså billig da plaggene hadde noen feil og mangler.
For å gi kjolen nummer 1 en bedre passform flyttet jeg midjen opp ett par cm. Jeg la også opp skjørtet på kjolen, da den var noe ujevn. Av de avklipte restene lagde jeg et matchende belte.
Min nye veske trengte også litt hjelp. Treverket var gulnet og hadde flere hakk og sår etter tidligere bruk. For å forbedre dens utseende valgte jeg først å pusse ned de ulike delene. Deretter ble de lakket i flere omganger. Metalldetaljene pusset jeg raskt blanke med litt metallpuss og en fille.
Den største utfordringen var å rengjøre vesken. Løsningen ble å bruke en gammel tannbørste og en q-tip for å komme inn i alle kriker og kroker.
Bildene i innlegget dokumenterer kjolen og veskens første bytur etter deres lille makeover. Jeg ble veldig fornøyd med begge disse prosjektene. Har dere gjort noe liknende med møbler, klær eller tekstiler?
Short translation: Here are some of my latest finds from my favorite store UFF Vintage Heaven. Both the dress and the handbag needed to be mended and washed. What do you think of the changes I made? Do you guys have any similar projects?
Tusen takk for responsen på mitt siste innlegg. Det var fantastisk og inspirerende at så mange tok seg tid til å kommentere + dele sine tanker. Et av spørsmålene som ble stilt var knyttet til hva som inspirerer meg + hvilke mennesker har bidratt til å forme meg og mine interesser.
Thank you all so much for the response on my latest blogpost. It was so inspiring that so many of you took the time to comment and share some of your thoughts. One of the questions asked was related to where I find my inspiration.
Den største kilden til inspirasjon i forhold til hår, sminke og stil er definitivt gamle bilder. Mine favoritter er personlige fotografier hentet fra private fotoalbum. Her kan man få innblikk i hverdagslige hendelser og spesielle anledninger som skjedde for lenge siden. Noen bilder har både hakk og sår som vitner om det livet det enkelte fotografiet har levd. Bilder tatt av den svenske fotografen Gunnar Lundh er definitivt blant mine favoritter. Jeg er spesielt glad i hans fargebilder som virker veldig forfriskende midt i alle sort-hvitt fotografiene.
My biggest source of inspiration in relation to hair, makeup and style is definitely old pictures. My favorites are personal photos from private collections. They invite you in to everyday events as well as more special happenings. Pictures taken by the Swedish photographer Gunnar Lundh are among my favorites.
Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet
Gamle Hollywood filmer og norske klassikere står også høyt oppe på listen. Nedenfor har jeg skrevet opp noen av mine favoritter i tilfeldig rekkefølge.
Movies from both Norway and Hollywood are of course on my list of inspiration. Down below I’ve listed some of my favorites.
Lån meg din kone (1958)
De dødes tjern (1958)
Ugler i mosen (1959)
På solsiden (1956)
Millionær for en aften (1960)
Døden er et kjærtegn (1949)
Sun Valley Serenade (1941)
Gone with the Wind (1939)
Meet Me in St. Louis (1944)
The Third Man (1949)
Singin’ in the Rain (1952)
The Apartment (1960)
Some Like It Hot (1959)
Et annet medium som gir mye inspirasjon er min samling av gamle aviser, blader og andre dokumenter. Det er noe helt spesielt med å forsiktig vende om de gule knitrende sidene. Magasinene som hovedsakelig var rettet mot kvinner er fulle av fargerike reklameannonser for blant annet Nivea og nylonstrømper. Man får også masse tips om temaer som: hvordan man skal være en god vertinne og hvordan man skal holde seg oppdatert på de «nyeste» bademotene. Begge disse er jo ting som kan komme godt med 😉
Another medium that I find quite fascinating is my own collection of old newspapers, magazines and other documents. There is something truly special about turning the old and yellow pages. The magazines are full of colorful ads for moisturizers, nylon stockings etc.
Hva gir deg inspirasjon i en ellers ensformig hverdag?
What gives you inspiration in an otherwise grey week?
Flere har spurt meg om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å fortsette med denne bloggen. Det tar jo så lang tid sier de. Er det virkelig så mange som er interessert i det du gjør? Svaret på slike spørsmål er som oftest nei. Det jeg driver med er definitivt en nisje. Likevel tror og håper jeg at det jeg deler her kan bidra til ny kunnskap og nye interesser hos mange. Samt muligheten til å lese om temaer som ikke handler om behandling av cellulitter, hvilken brunkrem som er best og reklame for ting du ikke egentlig har råd til. Dette er overskrifter jeg ser overalt, inkludert i bloggverdenen. Er dette virkelig det eneste vi damer er interessert i? (Menn også for så vidt). Er det slike forbilder vi ønsker for andre og oss selv? På min egen måte forsøker jeg å dele ting fra min noe alternative verden. Som forresten er milevis unna de som ligger på bloggtoppen. Det ironiske er jo at det som opptar meg egentlig er i vinden: Gjenbruk, gjør det selv – prosjekter, handling på bruktbutikker, oppussing osv. Likevel er måten jeg velger å pakke det hele inn på, noe spesiell.
I to perioder i min ungdomstid førsøkte jeg å være en annen. Gjennom skolen fikk jeg nye venninnegrupper som jeg alltid var sammen med. Endringene begynte uten at jeg egentlig la merke til dem. Sakte begynte jeg å skifte stil, min musikksmak endret seg, jeg begynte å trene og var mer bevisst på hva jeg spiste. Nå i ettertid ser jeg tydelig at disse forandringen ble gjort for å passe bedre inn. Dette er i realiteten en skremmende tanke. Jeg som allerede på barneskolen leste gamle bøker om Oslos historie, mens mine klassekamerater leste Donaldblader. Jeg som i åttende klasse kjøpte mine første gammeldagse sko. Vintage- kjolene og blondeblusene ble byttet ut med stramme jeans og mørke farger. Da det skjedde, var det hele nytt og spennende. Problemet var at dette ikke var meg.
Tenk deg alle overskriftene vi ser i løpet av en dag. Over halvparten av dem handler om hvordan vi skal endre oss. Nesten alle mål for det nye året handler om det samme. Vi skal legge inn nye treningsrutiner, spare penger til kosmetiske inngrep og reiser, shoppe mindre enn tidligere osv. Det er selvsagt ikke alle trender og aktiviteter som det er noe galt med, men noe jeg ser lite av er hvorfor vi velger å gjøre slike endringer. Hva er motivet? Vil dette gjøre oss til bedre mennesker, mer lykkelige? Eller er dette enda et steg som tas for å passe inn og følge trendene? Etter egen erfaring er det noe som kan bidra til å bryte oss ned og miste kontakt med oss selv. Vi følger automatisk etter den som går foran helt uvitende om alt annet som skjer rundt oss.
Så hvis du kjenner noen som kunne være interessert i det jeg driver med, del gjerne linken til bloggen min. Legg igjen en kommentar og la meg høre din historie. Fortell barnet ditt som ikke helt passer inn på skolen at det finnes andre alternativer. Kle deg slik at jeg kan se hvem du er, vær den i gjengen som tørr å dyrke andre interesser, tenk godt igjennom hvilke valgt du tar og hvordan dette vil påvirke deg. Så kjære lesere: I jungelen av lavkarbodietter, silikon og falske vipper finnes det faktisk noen som forsøker å bane opp sin egen sti. Kanskje kan nettopp du hjelpe meg med dette?
Målet for denne utflukten var å besøke et av tjernene der de spilte inn scener til filmen “De dødes tjern” (1958). Dette er en av mine favorittfortellinger både i filmform og i radioteaterets utgave. De er begge basert på en roman skrevet av Bernard Borge alias André Bjerke. I filmen skal de ha benyttet seg av tre forskjellige tjern. Den mest ikoniske scenen ble spilt inn ved Skomakertjernet som ligger rett nedenfor slalåmbakkene ved Tryvann. For å komme oss dit gikk vi av på Voksenkollen t-banestasjon. Fra stoppestedet fulgte vi en nokså knotete sti som både gikk opp og ned. Det tok oss omtrent 40 minutter å komme ned til vannet. Selv om dette skulle være den raskeste veien var den noe utfordrende i den stekende solen. Det ble med andre ord en annen vei når vi skulle dra tilbake. I hver vår sekk hadde vi drikke, lunsj og solkrem. I tillegg til dette hadde jeg med meg en lang og lys nattkjole. For dere som ikke kjenner historien virker dette sikkert litt merkelig, men i en av de mest kjente scenene går en av karakteren i en slik kjole. Nærmest hypnotisert av tjernets forbannelse dras hun mot vannet midt på natten. Sakte går hun som en søvngjenger ned fra hytta og mot det blanke speilet. Det er det mystiske dragsuget og hennes egen forbindelse til tjernets sagn som driver henne fremover.
The goal of our little hike was to visit one of the lakes where they recorded some scenes for the Norwegian movie “The lake of the dead” (1958). This is one of my favourite stories. The movie is based on a book written by Bernard Borge alias André Bjerke. While shooting the movie they actually used three different lakes in order to portray the one in the book. The most iconic scene was filmed at a rather small lake called Skomakertjernet. We managed to get there by using the subway and walking the rest of the way. Although we choose the shortest route it was quite a challenging hike. The sun was blazing and there was plenty of mosquitoes. In our backpacks we carried bottles of water, a packed lunch and sunscreen. In addition to all this I bought with me a long nightgown. For those of you not familiar with the story this might seem like a strange item to carry on a long hike, but this is exactly the outfit worn in the most iconic scene of the film. The character is drawn to the lake in the middle of the night (hence the outfit). She walks from the cabin in the direction of the dark water.
Så var vi nede ved vannet. Det virket svært levende med massevis av små fisk, øyestikkere og andre insekter. Etter den varme turen hadde vi blitt ganske svette, og kleggen var nokså plagsom.
Det var faktisk en litt skummel stemning ved dette tjernet, til tross for det strålende sommerværet. Kanskje var det bare fordi vannet har en forbindelse til denne mystiske historien. Akkurat som i fortellingen var tjernet dekket av massevis av hvite vannliljer. De lå spredt utover nærmest som et heklet teppe. Under vårt lille opphold ved tjernet møtte vi nesten ingen mennesker. Dette bidro nok til den litt rare følelsen jeg gikk og kjente på.
The lake was hunting, yet very alive and beautiful. After our hike we were both hot and sweaty. The lake and the forest surrounding it, gave me a rather strange feeling. This might be the result of its connection to the fictional story. Just as in the book the lake was covered with white waterlilies.
Ved tjernet tittet vi etter en helt spesiell liten odde. Det er her karakteren (Lilian) går ut mot tjernet i sin hvite gjennomsiktige nattkjole. Jeg hadde håpet å selv kunne gjenskape dette ikoniske bildet, men stien rundt tjernet var nesten helt grodd igjen. Dette var litt synd, men det fristet ikke å bane seg vei i denne varmen. Likevel ble det en del fotografering + filming ved og rundt vannet. Når myggen og varmen ble for plagsom gikk vi bort til Tryvannstua der vi kjøpte litt å drikke og en is. På turen tilbake tok vi veien fra Tryvann til Frognerseteren stasjon. Dette var definitivt en hyggeligere opplevelse, selv om vi savnet skyggen fra trærne.
By the lake we were looking for a particular place alone the water. This is where a female character called Lilian walks toward the lake in the middle of the night. Only wearing a somewhat see-through nightgown. I had hoped to recreate this screen for this blog post, but the path along the water was very overgrown. We still got some great shoots of the lake and its surroundings. Before walking back to the subway, we got ourselves a cold drink and ice cream at Tryvannstua.
Nå skal jeg vise dere resultatet av en uplanlagt liten shoppingtur. Jeg har ikke vært helt i form i det siste, så her forleden forsøkte jeg å finne på en grunn til å komme meg ut av huset. Selv om jeg ikke var på utkikk etter noe spesielt tok jeg turen innom en vintagebutikk her i byen. Etter en liten halvtime kom jeg ut med en pose full av nye (gamle) skatter. Sånn kan det gå!
The items photographed in this blogpost are the result of a spontaneous shopping trip. I’ve been feeling quite poorly for a while now and I needed an excuse to leave the house. Although I was not looking for anything in particular, I visited a large vintage shop here in town. After half an hour I came out with a bag full of new (old) treasures.
Det første jeg fant var denne spesielle kjolen. Den hang faktisk ikke på mitt faste stativ, men på det ved siden av. Plagget har ingen merker eller lapper som kan fortelle noe om hvor eller når det ble laget. Dette gjør den nokså vanskelig å plassere. Uansett ligger det et enormt arbeid bak denne kjolen. Den har masse stilige detaljer og sirlige små sting. Den har også lange ermer noe som nok blir praktisk i tiden fremover. Et fint plagg til høst- og vinterhalvåret.
The first item I found was this unique dress. The garment has no labels or anything that can tell me where or when it was made. Anyway, there is a huge amount of work behind this dress. It has lots of stylish details and little stitches. It also has long sleeves which will be very practical in the colder months.
Etter et tips fra en nær venninne fant jeg disse søte skoene. Jeg har lenge vært på utkikk etter ett par lyse sko. Akkurat denne modellen er basert på Oxford sko som var spesielt populære på 30- og 40-tallet. De jeg kjøpte er i ekte skinn og kostet mindre enn 200 kr. Jeg er veldig glad i å bygge opp matchende tilbehørsett. Derfor gikk jeg like godt til innkjøp av et par beige hansker med det samme.
Following a tip from a close friend, I found these cute shoes. I have been looking for a pair of white/cream colored ones for a long time. This model is based on Oxford shoes which were especially popular in the 30s and 40s. The ones I bought are real leather and cost less than 200 Norwegian kroners. I am very fond of collecting matching sets of accessories. For this reason, I also bought a par of matching gloves.
På vår jentetur i Stockholm kjøpte jeg en liten brun veske på butikken Old Touch. Da jeg fant en matchende brun hatt på denne shoppingrunden fikk den være med meg hjem. Jeg gleder meg til å sette sammen nye antrekk og vise de til dere.
During our trip to Stockholm, I bought a small brown bag at a store called Old Touch. When I found a matching hat this time around, I had to bring it home with me. I look forward to putting together new outfits and showing them to you all.
For to uker siden tilbrakte jeg og en del av min familie en langhelg oppe ved Storsjøen i Rendalen kommune. Dette var vår bursdagsgave til min bestefar som han nå fikk innkassert. Mamma og jeg var de første til å dra oppover. Målet var handle det vi måtte trenge for oppholdet, samt å gjøre hytta litt i stand før resten av følge dukket opp. Bilturen gikk mye raskere enn forventet. Vi kjørte langs lange strekninger med skog på begge sider, kun brutt av mindre tettsteder. I lengre perioder så vi ikke et eneste hus. Etter storhandel på Koppang ankom vi hytta vi skulle leie. Denne lå helt nede ved vannet og ble brukt som overnattingsted for mannfolka som arbeidet med å fløte tømmer over Storsjøen. Vi hadde bilen full av sengetøy, mat, pynt og andre ting. Det ble en del turer frem og tilbake mellom huset og bilen før vi var ferdige. Vi la så på duk på langbordet, satte maten i kjøleskapet og blåste opp ballonger. På middagsmenyen denne første dagen hadde vi satt opp grønnkålsuppe og biffsalat. Ingrediensene til disse ble lagt frem på den korte kjøkkenbenken. Mens jeg pyntet bordet gledet jeg meg til at vi alle skulle sitte rundt det. De andre kom ganske raskt etterpå og fylte hytta med latter og smil. Sengene ble redd opp, vi tente masse lys og middagen ble servert. Dette var vår første kveld ved Storsjøen. Får jeg la meg tok jeg med kameraet ut i den mørke natten for å ta et par bilder av stjernene.
Friday:
Two weeks ago a few family members and I spent a long weekend at a cottage by a long and narrow lake (Storsjøen). This trip was part of our birthday present to my grandfather. Mom and I were the first one to arrive at the cabin. The plan was to get everything in order before the rest of the group showed up. The three-hour car ride went much faster than I first anticipated. For the most part we drove though wooded areas or farmland with few houses. Our cottage for the weekend was situated very close to the lake. In the olden days the building was used by men which worked with timber floating. Our car was full to the brim with birthday decorations, food, bedding for 8 and so on. It took a few trips back and forth to get everything indoors. We then proceeded to set up the table and fill the fridge with the food we had bought. While I decorated the table, I was looking forward to seeing everyone gathered around it for our first meal together. The others arrived quite quickly, and the cabin was filled with smile and laughter. This was our first night by the great lake. After dinner I went outside with my camera to photograph the night sky.
Lørdag:
Da vi hadde stått opp, testet fiskelykken og fått i oss en stor frokost var vi klare for nok en dag. Det var lørdagen vi hadde satt av til den virkelige feiringen. Faktisk markerte vi da en 150 årsdag (bestefar ble 80 i sommer og hans bror ble nettopp 70 år). Dagens overraskelse var en privat tur med DS «Storsjø». En vakker dampslepebåt som hadde sin jomfrutur i 1912. Båten ble brukt for å trekke tømmer over den lange og dype Storsjøen. Denne trafikken fortsatte helt frem til 1984. Vi fikk æren av å være de siste passasjerene for sesongen. Det var en del vind, men vi storkoste oss på turen. Som gave fra mannskapet fikk bursdagsbarna også hver sin bok med historien til både båten og området rundt. Dette var en flott og uventet presang!
Saturday:
When we got up the next day, we prepared a large breakfast. We had decided that Saturday was the be day for the real birthday celebration. In fact, we were celebrating two birthdays in one. My grandfather turned 80 years old this summer and his brother just turned 70. Our first planned surprise for the day was a ride on an old boat called DS “Storsjø”. She is a beautiful steam powered tugboat that had her maiden voyage on the lake in 1912. Despite the wind and somewhat chilly weather it was a wonderful experience. As a gift from the crew the birthday boys received a signed copy of a large book detailing the history of the boat and the surrounding areas.
Neste stopp for halvparten av følget var å hente dagens andre overraskelse: en stor bløtkake bestilt på Kiwi i Koppang. Før vi returnerte var vi innom et lite marked der det ble solgt håndarbeid og lokale produkter. Jeg kom tilbake med et gammelt melkespann, honning, samt rabarbra- og rognebærgele. Dagen før hadde jeg nemlig vært oppi skogen bak hytta. Der var det tett i tett med tyttebær. Det fine gamle melkespannet passet perfekt til bærplukking. Etter lunsj bar det opp i skogen med både spann og bøtte. Spannet ble fort fullt av bær. Disse 3 ½ literne skal etter planen bli tyttebærsyltetøy. Dagen ble avsluttet med tapas etterfulgt av kake, sjokolade og hjemmelagde cookies.
After the boat ride we went to pick up the second surprise of the day: A large birthday cake. Before returning to the cottage we visited a small marked where locally made products were sold. I got an old milk bucket, honey, as well as two types of jam. The plan was to use the milk bucket to pick lingonberries. In no time we managed to fill the bucket to the brim. The day ended with tapas followed by cake, chocolate and homemade cookies.
Søndag:
Søndagen markerte vår siste dag på hytta. Vi nøt en lang frokost og prøvde fiskelykken nok en gang. Det ble dessverre ikke store fangsten på oss, men det var gøy å få dreisen på å kaste og sveive inn. Resten av formiddagen ble brukt på å pakke og rydde etter oss. Det var litt vemodig å forlate dette stedet. Vi hadde hatt et koselig opphold med hygge, deilig mat og godt i glasset. Håper det blir flere slike turer i fremtiden.
Sunday:
Sunday marked our last day in the cabin. We enjoyed a long breakfast and tried our luck at fishing. The rest of the morning was spent packing and tidying up. The weekend went by so fast compared to the amount of time put into planning and organizing everything. It was a bit sad to leave this place so soon. We had a pleasant weekend with a cozy atmosphere and delicious meals. I’m hoping for more experiences like this in the future.
Mitt første besøk på Oscarsborg festning skulle både bli en spennende og noe fuktig opplevelse. Grunnen til vårt besøk var at vi hadde bestilt billetter til et vandreskuespill på festningen. For dere som har fulgt med en stund vet dere at jeg har vært på en likende oppsetning på Akershus festning her i Oslo. Dette ga definitivt mersmak. Så da jeg hørte at et Oscarsborg også hadde en slik forestilling ble billettene bestilt med det samme. Dagen vi dro nedover var nokså grå. Det var meldt enkelte byger utover dagen, men vi krysset fingrene for oppholdsvær. For å komme ut til festningen tok vi ferjen fra Sundbrygga som ligger litt nord for Drøbak sentrum. Vi vandret en runde rundt hele øya, tok litt bilder og tittet på alle de vakre sommerblomstene.
My first ever visit to Oscarsborg fortress was an exciting and somewhat rainy experience. The main reason for our visit was that we had bought tickets to a play. For those who have been following this blog for a while you might have seen the post where I talked about attending a similar play at Akershus fortress here in Oslo. So, when I read somewhere that Oscarsborg also had a historical play we bought tickets right away. On the day of our little trip the weather was looking quite bleak. After driving down to Drøbak we took the ferry out to the island. Before the play started, we walked around while taking photos and admiring the beautiful flowers.
Så var det tid for vandreskuespillet. Denne gangen var det fire skuespillere som ledet oss både gjennom festningen og tilbake i historien. Handlingen var satt rundt krigsutbruddet da skipet Blücher var i spissen under angrepet på Norge 9.april 1940. Gjennom forestillingen ble vi kjent med flere skikkelser som var med på å hindre noe som kunne ha blitt Tysklands triumf. Vi lærte om hvordan forholdene var på festningen i tiden før invasjonen, samt hva som hendte når dette store skipet seilte inn fjorden. Kostymene, effektene og lydene ga noe som føltes som et ganske virkelighetsnært bildet av denne viktige hendelsen. Senkningen av Blücher bidro med en forsinkelse som ga både kongehuset, regjeringen og stortinget tid til å evakuere. Verdier tilhørende den norske stat ble også flyttet før tyskeren omsider gjorde sitt inntog.
In the play we followed four different actors through the corridors of the fortress as well as back in time. The play was set around the outbreak of the last war, when the ship Blücher was leading the German invasion of Norway in April 1940. Some of the people portrayed in the play helped to prevent something that could have been a triumph for the Germans. The costumes and the sound effects gave a true picture of this important event and the days leading up to it. The sinking of Blücher gave both the royal family and the Norwegian politicians time to evacuate.
I løpet av forestillingen ble himmelen helt mørk. Det var nesten som om været også ville være med på å skape den rette stemningen. Det tunge regnværet kom bokstavelig talt i stykkets siste akt. Da pøste det ned slik at skuespilleren måtte bukke til vår applaus i en av festningens hulelignende ganger fremfor ute på plenen. Vandreskuespillet varte i omtrent en time. Med all den spennende historien som festningen har vært vitne til skulle jeg nesten ha ønsket at den var noe lengre. Likevel var det en fantastisk opplevelse med gode kostymer og flinke skuespillere. På veien tilbake til ferjen etter forestillingen hilste vi på geitene og geitekillingene.
During the performance the sky above us became darker and darker. It was almost as if the weather wanted to contribute in creating the right atmosphere. It rain came just when the play was about to end. The performance lasted about an hour. It was a wonderful experience with great performances and costumes. On our way back to the ferry we got to greet the cute family of goats living on the island.
