Da hun møtte ham / The moment she met him

English translation at the bottom of the post

En tidlig vårdag, da solen kastet sine skarpe stråler over slottstrappen, fikk hun sitt første glimt av ham. Han sto på et av de nederste trinnene midt i mengden av fargerike store hatter. Selv blant alle disse menneskene syntes han å være alene i sin egen sfære. Hans velkledde skikkelse bar en verdighet og eleganse som fra en svunnen tid. Hun tok mot til seg og gikk i hans retning med små steg. I det deres hender møttes til hilsen, kjente hun et svakt støt. Følelsen forplantet seg gjennom armen og strømmet videre oppover. Kanskje var dette et hint om det som skulle komme?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hele paraden ble fylt av prat og latter, og som det mest naturlige i verden fant hun ham stadig ved sin side. Som om skjebnen allerede hadde vevet et usynlig bånd mellom dem. De delte begge en fascinasjon for historie og fortidens moter. Som skredder skildret han hvordan stoffer ved hjelp av dyktige hender kunne bli til nydelig plagg. Han fortalte om ball og arrangementer hvor likesinnede kunne komme sammen. Hun lyttet interessert og så for seg dansende skikkelser i vakre gevanter. Da dagen ebbet ut, fulgte han henne til busstoppet og sto der til dørene lukket seg bak henne. Smilet beholdt hun hele veien hjem.

Få dager senere, på en øy badet i vårsol, var de atter sammen. Med seg hadde hun et teppe og en velfylt piknikkurv. Nervøs og spent ventet hun på en benk ved Honnørbryggen. Av frykt for å komme for seint hadde hun selvsagt møtt opp altfor tidlig. Plutselig sto han foran henne og skygget for solen. Han tok straks kurven og teppet fra hennes hender. Hun rødmet lett av denne gesten. Etter en kort sjøreise gikk de i land. De vandret sammen på kryss og tvers, og hans hånd fant hennes hver gang stien ble bratt. Hver berøring var et tegn på deres nyfunne nærhet.

Solen glitret i havet da de fant en passende plass. Med utsikt utover fjorden ble piknikteppet lagt ut. Samtalen gikk lett og de få perioder med stillhet ble til trygge rom. Vårværet viste seg fra sin beste side som en anerkjennelse av deres forening. På båtreisen tilbake til byen merket hun hvordan blikket hans stadig hvilte på henne. Det bar på slik en inderlighet som hun bare tidligere hadde møtt i litteraturens verden. Været hadde nå skiftet og havet frådet i grønt. Etter en bedre middag på bryggen fulgte han henne til bussen. Før de skilte lag kysset han henne lett på kinnet.

Under deres neste stevemøte kom han med det første kjærlighetsbrevet. Det skulle bli langt flere av disse. Sammen med det første brevet fikk hun også en bit av det helt spesielle 17.mai stoffet han hadde fått produsert opp. En reproduksjon av vester som er å finne i samlingen hos både Nasjonal- og Folkemuseet.

Allerede før de traff hverandre hadde hun bestemt seg. Etter tre vanskelige og tunge år skulle hun begynne å leve igjen. Lite visste hun da at universet skulle sende litt hjelp på veien.

Tidens gang ble raskt umålelig. Alt gikk så fort, men på samme tid var det som om de hadde kjent hverandre for bestandig. Hun hadde i lang tid levet som et tomt skall. Kun fylt av et kaldt hjerte som nå var i ferd med å smelte. Hans innpass i hennes verden brakte nye bekjentskaper, latter og en gjenopplivet lyst på livet. Når de var sammen kunne hun tillate seg å drømme og å legge fremtidsplaner. Men når de var fra hverandre trakk ensomheten og stillheten henne tilbake til fortidens kulde. Hun fryktet til stadighet at det hele var en drøm. Dog hver gang de møttes, var han der, så nær og levende.

Et par uker inn sto han forventningsfull utenfor forretningen hvor hun arbeidet. I hatt og dress og med en stor blomsterbukett i favnen. Den første han hadde kjøpt til en pike. I løpet av det første helgebesøket tilbød han seg å legge opp ermene på hennes yndlingskåpe.

Siden fulgte opplevelsene som perler på en snor. De var stilig antrukket for sin første jazzkonsert med “The Attitunes”.

Det ble Edwardiansk promenade og nattelig arrangement på Folkemuseet.

Sammen skulle de tråle bruktbutikker på jakt etter antikviteter til det som skulle bli deres felles hjem. Sommerens lange lyse dager ble fylt med piknik, bading og grilling på terrassen.

Helt fra første øyeblikk hadde det vært de to. Som et par tvillingsjeler som fant hverandre på det rette tidspunktet. Hun følte seg så stolt når de to gikk sammen. Til stadighet ble de stoppet av nysgjerrige forbipasserende. Enkelte ville gjerne ha et fotografi. Kanskje så de også det hun følte: At de to allerede var uløselig knyttet sammen.

Og slik står hun nå, flere måneder etter den dagen på slottstrappen. Allerede med flere nye bekjentskaper og spennende opplevelser bak seg. I visshet om at hun har funnet en som ikke bare kan ta del i hennes noe spesielle verden, men som også vil gjøre den større, rikere og lysere. Skulle det mot formodning ikke bli de to, så var hun evig takknemlig for hjelpen tilbake mot livsgnisten.

Short translation: 

It all began with a glance on the palace steps, a fleeting moment between two strangers that quietly unfolded into something extraordinary. Their shared passion for history and vintage elegance became the thread that gently stitched their lives together. From sunny picnics and jazz concerts to thoughtful letters and laughter-filled days. Each encounter brought a renewed sense of wonder. In him, she found someone who didn’t just accept her somewhat peculiar world, but made it brighter, fuller, and more beautiful. And should life take them down different paths, she would remain endlessly grateful, for a love that rekindled her spirit and reminded her what it means to truly be alive.