Flere har spurt meg om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å fortsette med denne bloggen. Det tar jo så lang tid sier de. Er det virkelig så mange som er interessert i det du gjør? Svaret på slike spørsmål er som oftest nei. Det jeg driver med er definitivt en nisje. Likevel tror og håper jeg at det jeg deler her kan bidra til ny kunnskap og nye interesser hos mange. Samt muligheten til å lese om temaer som ikke handler om behandling av cellulitter, hvilken brunkrem som er best og reklame for ting du ikke egentlig har råd til. Dette er overskrifter jeg ser overalt, inkludert i bloggverdenen. Er dette virkelig det eneste vi damer er interessert i? (Menn også for så vidt). Er det slike forbilder vi ønsker for andre og oss selv? På min egen måte forsøker jeg å dele ting fra min noe alternative verden. Som forresten er milevis unna de som ligger på bloggtoppen. Det ironiske er jo at det som opptar meg egentlig er i vinden: Gjenbruk, gjør det selv – prosjekter, handling på bruktbutikker, oppussing osv. Likevel er måten jeg velger å pakke det hele inn på, noe spesiell.
I to perioder i min ungdomstid førsøkte jeg å være en annen. Gjennom skolen fikk jeg nye venninnegrupper som jeg alltid var sammen med. Endringene begynte uten at jeg egentlig la merke til dem. Sakte begynte jeg å skifte stil, min musikksmak endret seg, jeg begynte å trene og var mer bevisst på hva jeg spiste. Nå i ettertid ser jeg tydelig at disse forandringen ble gjort for å passe bedre inn. Dette er i realiteten en skremmende tanke. Jeg som allerede på barneskolen leste gamle bøker om Oslos historie, mens mine klassekamerater leste Donaldblader. Jeg som i åttende klasse kjøpte mine første gammeldagse sko. Vintage- kjolene og blondeblusene ble byttet ut med stramme jeans og mørke farger. Da det skjedde, var det hele nytt og spennende. Problemet var at dette ikke var meg.
Tenk deg alle overskriftene vi ser i løpet av en dag. Over halvparten av dem handler om hvordan vi skal endre oss. Nesten alle mål for det nye året handler om det samme. Vi skal legge inn nye treningsrutiner, spare penger til kosmetiske inngrep og reiser, shoppe mindre enn tidligere osv. Det er selvsagt ikke alle trender og aktiviteter som det er noe galt med, men noe jeg ser lite av er hvorfor vi velger å gjøre slike endringer. Hva er motivet? Vil dette gjøre oss til bedre mennesker, mer lykkelige? Eller er dette enda et steg som tas for å passe inn og følge trendene? Etter egen erfaring er det noe som kan bidra til å bryte oss ned og miste kontakt med oss selv. Vi følger automatisk etter den som går foran helt uvitende om alt annet som skjer rundt oss.
Så hvis du kjenner noen som kunne være interessert i det jeg driver med, del gjerne linken til bloggen min. Legg igjen en kommentar og la meg høre din historie. Fortell barnet ditt som ikke helt passer inn på skolen at det finnes andre alternativer. Kle deg slik at jeg kan se hvem du er, vær den i gjengen som tørr å dyrke andre interesser, tenk godt igjennom hvilke valgt du tar og hvordan dette vil påvirke deg. Så kjære lesere: I jungelen av lavkarbodietter, silikon og falske vipper finnes det faktisk noen som forsøker å bane opp sin egen sti. Kanskje kan nettopp du hjelpe meg med dette?
Kjære Kaja! Fantastisk det du driver med og du søker din egen person opp i all forvirring hos store deler av menneskeheten. Det er så viktig at du ikke aner det. Skolene og bibliotekene og foreninger av alle slag, skulle ansatt deg som konsulent og latt deg fortelle om dette. Og vise de små hva røtter og personlighet betyr og alt det spennende det kan lede til.
Tusen takk for koselig kommentar Bende. Du er nok min mest aktive bloggleser. Det er virkelig en stor utfordring å drive med det jeg gjør, derfor er det alltid gøy når jeg ser at det også kan berøre andre.
Flott innlegg Kaja! Å tørre å stå imot trendene, være deg selv, tro på deg selv og dine ideer, krever mot! Men jeg tror at før du kan være så modig som du er, må du kjenne etter HVA du vil, HVA dine behov er og tørre å TENKE hvilke drømmer du har! Og det tenker jeg det er mange som ikke er så bevisst på i dag. Stå på Kaja – og fortsett med det DU har lyst til og gir deg glede 😊😘!
Tusen takk Anne-Berit! Ja, det er virkelig en kamp. Jeg skal stå på videre <3
Hei igjen Kaja,
Vil bare dele noen tanker med deg.🙂
Da jeg begynte å trappe ned og jobbe mindre for 3 – 4 år siden, bestemte jeg meg for å satse på blogging. I begynnelsen syntes jeg det var morsomt, men jeg fant fort ut at det var mer vanskelig enn jeg trodde! Det vil si, det er vanskelig å få folk til å lese enn blogg, (det virker som om de fleste av oss har nok med FaceBook og Instagram osv), og det er vanskelig å finne ting å skrive om hver dag! Jeg tror man må legge ut ting flere ganger i uken, hvis man skal greie å holde på følgernes interesse. Etter hvert fant jeg ut at jeg ikke hadde lyst å bruke min nyvunnet tid som pensjonist til å sitte alene forran en PC hver dag. For meg har det vært mer givende å møte nye mennesker gjennom frivillighetsarbeid for Oslo Røde Kors (som har faktisk åpnet opp en ny verden for meg), og bruke tid sammen med dem, og sammen med gamle venner og kontakter.
Jeg synes bloggen din er veldig fin forresten, og du må selvsagt vurdere selv hvordan du ønsker å bruke din tid og kreative krefter.
Uansett Kaja – jeg ønsker deg masse hell og lykke. «Tante» Mel 😊
Takk Mel for tankevekkende melding. Dette er definitivt noe jeg stadig tenker på, men til tross for alt gir jo bloggen meg selv og andre mye glede. Likevel er det definitivt mer aktivitet på min instagram enn min blogg. Det er vel sånn det er blitt nå.
Så herlig å lese dette! Har en datter som er på vei inn i tenårene, og det er nettopp slike tanker som dette jeg prøver å hjelpe henne med: Hvordan tørre å være seg selv og ha sin egen stil, ikke ukritisk dilte etter alle andre (de kuleste), at du er god nok som du er med dine egne preferanser. Og kropps- og utseendepresset er enormt, allerede på barneskolen. Det er sånne som deg som gir håp😘 Fortsett å være den du er!
Tusen tusen takk Trine. Det var veldig hyggelig å høre! At slikt press skal legges på stadig yngre mennesker er en utrolig skremmende utvikling. Jeg håper å kunne gå foran som et alternativt forbilde for alle som måtte trenge det <3
Flott innlegg, flotte ord… <3
Tusen takk <3
Det neste du bør gjøre, er å samle mye av det du allerede har blogget om og gi ut en bok! Du har SÅ mye kunnskap om det å ta vare på gamle ting. Og den kunnskapen burde vært delt med flere.
Tøft av deg å stå for den du er, ikke bare prøve å være mest mulig lik alle andre!
Stå på videre, Kaja!