17-18. august

“Kjør slik at du trives!

Denne helgen var det duket for et spennende arrangement hvor både mamma og jeg var påmeldt som deltagere. Vi har vært med i et veteranbilløp kun for kvinnelige sjåfører. Med mamma bak rattet og jeg som kartleser kjørte vi pappas Alfa Romeo fra 1973. I vårt knallgule kjøretøy deltok vi med startnummer 48. Løpet er åpent for kvinnelige sjåfører av alle aldre, men tillater mannlige kartlesere og passasjerer. Deltagende biler må være minst 30 år gamle. I forhold til antrekk oppfordres det å matche bilens stil og tidsepoke. Det var med andre ord 70-tallet som gjaldt for vår del.

This weekend, there was an exciting event where both my mom and I were participaiting. We took part in a vintage car rally exclusively for female drivers. With my mom behind the wheel and me as the navigator, we drove my dad’s 1973 Alfa Romeo. In our bright yellow vehicle, we participated with start number 48. The rally is open to female drivers of all ages, but male navigators and passengers are allowed. Participating cars must be at least 30 years old. As for the attire, participants are encouraged to match the car’s style and era. For us, that meant embracing the 1970s.

Antrekk og pakking av koffert

Selve løpet begynte på Stortorget i Hamar og gikk videre til Selma spahotell i Sunne i Sverige. Helgen ble fylt med god mat, kjøring, stress, konkurranser, premieutdeling og festmiddag. Mitt planlagte antrekk for løpet var en 70-talls kjole arvet etter mammas kusine Gro. Kjolen har ikke vært mye i bruk, men helgens billøp utgjorde en perfekt anledning. Mammas kjole ble kjøpt på en shoppingtur til UFF vintage. Vi prøvde å finne et plagg som kunne matche hverandre, men også passe godt til bilen.

The rally itself started at Stortorget in Hamar and continued to Selma Spa Hotel in Sunne, Sweden. The weekend was filled with good food, driving, a bit of stress, competitions, an awards ceremony, and a gala dinner. My planned outfit for the rally was a 70s dress inherited from my mom’s cousin, Gro. The dress hasn’t been worn much, but this weekend’s rally was the perfect occasion. My mom’s dress was purchased during a shopping trip to UFF Vintage. We tried to find garments that would match each other and complement the car.

Bilde 1: Link  Bilde 2: Link  Bilde 3: Link  Bilde 4: Link

Løpet som holdes for 28. gang er arrangert til ære for en svensk-norsk eventyrer, rallysjåfør, illustratør og forfatter. Greta Molander ble født på et hotellrom i Ystad 23.august 1908. Hennes far eide flere hoteller (noe som forklarer hennes noe uvanlige fødested). Allerede som 15-åring lærte hun seg å kjøre bil. Etter tidlig å ha mistet begge foreldrene levde Greta godt på arven, men dette luksuslivet med sene kvelder på byen skulle plutselig ta en helomvending. Den utløsende årsaken var fyrstikkkongen Ivar Krugers død. En hendelse som veltet om på mange privatpersoners økonomi. Flere store banker fikk også problemer. En av de uheldige var Greta Molander. Alle hennes aksjer mistet sin verdi på et øyeblikk. Hun måtte selge det meste hun eide og ble tvunget til å leie et lite loftsværelse. Likevel klarte hun å beholde en bil.

The rally, held for the 28th time, is organized in honor of a Swedish-Norwegian adventurer, rally driver, illustrator, and author. Greta Molander was born August 23, 1908. At the age of 15, she already learned how to drive. After losing both parents, Greta lived well off her inheritance, but this luxurious life with late nights out took a sudden turn. The trigger was the death of the matchstick king, Ivar Kreuger. This event disrupted the finances of many. Several large banks also encountered difficulties. Greta Molander was one of the unfortunate ones. All her stocks lost their value in an instant. She had to sell most of her possessions and was forced to rent a small attic room. However, she managed to keep one car.

Link

I en alder av 21 år deltok hun i sitt første billøp for kvinnelige sjåfører. Løpet ble arrangert av ukebladet Veckojournalen. Selv med en sisteplass var Molander for alvor bitt av basillen. Raskt etter toppet hun resultatlistene og med det fulgte berømmelse, en bedre økonomi og velfylte premiehyller. I 1934 var hun med i det velkjente løpet Rally Monte-Carlo. I 1938 giftet hun seg med nordmannen Kaare Barth og flyttet over grensen. Molander var en kreativ og modig kvinne langt forut for sin egen tid. Hun utviklet også sin egen strek og arbeidet med både tekst og egne illustrasjoner. Flere av hennes spennende bilturer og eventyr ble utgitt i bokform. Blant ekspedisjonene kan nevnes stuntbilkjøring i USA og en ekspedisjon gjennom ørkenen i Afrika, samt en oppdagelsestur i Kina. Greta Molander deltok gjennom livet i utallige billøp, men Rally Monte Carlo var nok favoritten.

At the age of 21, she participated in her first car race for female drivers. The race was organized by the weekly magazine Veckojournalen. Even though she finished last, Molander was truly invested in the sport. Soon after, she started winning, which brought her fame and better finances. In 1934, she took part in the famous Monte Carlo Rally. In 1938, she married Kaare Barth and moved across to Norway. Molander was a creative and brave woman, far ahead of her time. She also developed her own artistic style and worked with both text and illustrations. Many of her exciting car trips and adventures were published in books. Among her expeditions were stunt driving in the USA, a desert expedition in Africa, and an exploration tour in China. Throughout her life, Greta Molander participated in countless car races.

En natt i Hamar med middag på Il Teatro

På fredagen etter jobb vendte vi nesa nordover mot Hamar. Koffertene var fullpakket med matchende gule hodetørkler, kjørehansker med diamanter og lange kjoler til festmiddagen. Vi overnattet en natt på Scandic Hamar for å våkne uthvilt og klare for lørdagen. Etter en litt stressende frokost, hurtig styling og pakking kjørte vi ned til Stortorget.

On Friday after work, we headed north towards Hamar. Our suitcases were packed with matching yellow headscarves, driving gloves with diamonds, and long dresses for the gala dinner. We spent the night at Scandic Hamar to wake up well-rested and ready for Saturday. After a slightly stressful breakfast, quick styling, and packing, we drove down to Stortorget.

Her var det oppstilling av bilene og utdeling av informasjon, samt introduksjon av deltakerne. I en egen tøypose fikk vi plate med startnummer, kjørebeskrivelse, svarark til quiz, medlemsblad mm. Rundt kl.10 startet løpet i retning svenskegrensen.

There, the cars were lined up, and we received information and driving instructions. Around 10 a.m., the rally started, heading towards the Swedish border.

Det obligatoriske “ligge på panseret” bildet
Vårt reisefølge Miami Vice passet på at alle oppførte seg ordentlig

Veibeskrivelsen kom i form av instruksjoner og flere oppgaver måtte løses underveis. Som kartleser hadde jeg også en egen oppgave som besto av å telle busskur og holdeplasser langs rutens høyre side.

The drivning directions were given in the form of written instructions, and several tasks had to be completed along the way. As the navigator, I also had a specific task, which involved counting bus stops along the right side of the route.

Kjørehanskene med diamanter var på før start

Selv med hårtørkler så rusket vinden oss kraftig i håret. På radioen hadde vi en egenkomponert spilleliste med sanger fra 70-tallet. Rundt kl. 13 kjørte vi inne på parkeringen ved Skarslien Gjestgiveri. Det var tid for lunsj og vi ble servert en nydelig tallerken med masse godt.

Even with headscarves on, the wind still tousled our hair quite a bit. On the radio, we had a custom playlist with songs from the 70s. Around 1 p.m., we drove into the parking lot at Skarslien Guesthouse. It was time for lunch, and we were served a delicious plate of food.

Vi kunne ikke sitte for lenge siden vi skulle være over grensen mellom kl.15 og 15:30. Alle ble stoppet av «tullen» rett over grensen. Vi hadde fått tips av den ene tolleren om å passe på mengden med sminke vi hadde med over. På vei dit la vi en plan om å bestikke han med litt god lakris for å komme videre. Heldigvis kom både sminkepungen og lakrisboksen seg over med fyllet i behold.

We couldn’t stay too long because we needed to cross the border between 3:00 and 3:30 p.m. Everyone was stopped by “customs” just after the border. One of the “officers” had jokingly advised us to watch the amount of makeup we were bringing over. On the way there, we came up with a plan to bribe him with some good licorice to get through. Fortunately, both the makeup bag and the licorice box made it across with everything intact.

Etter en lang fartsetappe med tidtaking ankom vi Selma spahotell i Sunne. Vi hadde kommet frem uten å rote oss vekk, men vi var temmelig utslitte begge to. Etter innsjekking fikk vi litt tid i spaområdet og bassenget før vi måtte kle oss om til festmiddagen. Pappa i smoking og vi i lange kjoler. Vi var desidert mer pyntet enn gjennomsnittet, men det er jo normalt for min del. Jeg var ikledd gullkjolen min som ble skreddersydd i Gøteborg en gang på 40-tallet. En av de vakreste kjolene i min samling. I løpet av kvelden fikk vi tre velsmakende retter der middagen var spesielt god: Stek med trøffelsmør og saltbakte poteter.

After a long drive we arrived at Selma Spa Hotel in Sunne. We had made it without getting lost, but we were both quite exhausted. After checking in, we had some time to relax in the spa area by the pool before we had to change for the gala dinner. Dad in a tuxedo and us in floor length dresses. We were definitely more formal than the rest, but that’s the usual in my case. I wore my gold coloured dress, which was tailored in Gothenburg sometime in the 1940s. It’s one of the most beautiful dresses in my collection. During the evening, we were served three delicious courses, with the main dish being particularly good.

Festmiddagen med taler og en egenkomponert rap

Klokken 11 på søndagen var det tid for neste og siste etappe av løpet. I kolonne kjørte vi samlet tilbake mot grensa og premieutdelingen. Langs ruta hadde vi mange glade tilskuere som tittet og vinket. Over oss ble skyene stadig mørkere. Uroen for regnbyger er en evig frykt når man kjører bil uten tak.

At 11 o’clock on Sunday, it was time for the next and final stage of the rally. We drove together back towards the border and the awards ceremony. Along the route, we had many cheerful spectators who watched and waved. Above us, the clouds were growing darker and darker. The anxiety about rain showers is a constant fear when driving a car without a roof.

Søndagen var det på med nytt antrekk for vår del. Igjen gikk vi for autentisk 70-talls. Etter noen timer med kjøring var vi igjen i hjemlandet. Premieutdelingen ble holdt på en cafe rett over grensen. Da vi kom sto pokalene klare og blankpolerte. Blant dem sto en eldre pokal påført teksten «Vecko-Journalen». Denne har tilhørt Greta Molander selv. Tradisjonen tro blir navnet til vinneren av årets rallyet inngravert på begeret.

On Sunday, we changed into new outfits. Once again, we went for an authentic 70s look. After a few hours of driving, we were back in Norway. The awards ceremony was held at a café just across the border. When we arrived, the trophies were already polished and waiting. By them was an older trophy with the inscription “Vecko-Journalen.” This trophy once belonged to Greta Molander herself. As per tradition, the winner’s name from this year’s rally will be engraved on the cup.

Under premiesermonien gikk man igjennom alle de ulike deloppgavene. Vinneren av hver post fikk både diplom og premie. Mamma og jeg var helt sjokkerte da vi ble kåret til vinneren av bildequizen. Mamma måtte opp og hente en stor sølvpokal med tilhørende diplom.

During the awards ceremony, all the different categories were reviewed. The winner of each category received both a certificate and a prize. Mom and I were completely stunned when we were announced as the winners of the photo quiz. Mom had to go up and collect a large silver trophy along with a certificate.

Så var det tid for opplesning av pallplassene sammenlagt. Til vår store forundring ble mammas navn ropt opp igjen, da 2. plassen skulle deles ut. Vårt lille følge lo, vinte og smilte om hverandre. Mamma tok imot neste pris og neide pent. Den ene mannlige «tolleren» og arrangøren lurte seg til en liten klem.

Then it was time to announce the overall standings. To our great surprise, Mom’s name was called out again when the second place was awarded. Our small group laughed, cheered, and smiled at each other. Mom accepted the next prize and graciously curtsied. One of the male “customs officers” and organizer of the rally sneaked in a quick hug.

Bilde lånt fra Greta Molanders æresklubb sin Facebook-side

Med oss hjem fra løpet hadde vi altså to sølvpokaler og diplomer, skilt med vårt startnummer, en egen plankett i metall og masse annet. Jeg ønsker å takke arrangørene for all tid de bruker på å sette i stand løpet. Dette var en utrolig spennende, krevende og givende opplevelse. Vi får se om vi går for førsteplassen til neste år. Det frister jo litt!

So, coming home from the race, we had two silver trophies and diplomas, a sign with our start number, a metal plaque, and many good memories. I want to thank the organizers for all the time they put into this event. It was an incredibly exciting, challenging, and rewarding experience. We’ll see if we aim for first place next year. It’s definitely tempting!

Neste prosjekt på min eviglange liste var kjøkkenet. Her blir det foreløpig ingen store inngrep, men små justeringer som er nærmere min egen stil. Bestemors kjøkken ble montert tilbake i 2012. Frontene og rommet generelt viser svært få bruksmerker. Det er i tillegg nokså klassisk og nøytralt i stilen. På det nåværende tidspunktet ser jeg derfor ikke behovet for å gjøre noen større forandringer.

The next project on my never-ending list was the kitchen. There won’t be any big changes, just small adjustments to make the room more in line with my style. My grandmother’s kitchen was built back in 2012. The fronts and the room in general show very few signs of wear. Additionally, the style it’s quite classic and neutral. At this point, I don’t see the need to make any major alterations.

Moodboard som ble laget under flytteprosessen

Inspirasjonen til dette rommet har jeg hentet fra det viktorianske kjøkket. Tenk “down-stairs” i Downton Abbey. Her er det innslag av kobber, redskaper som henger på veggen og ingredienser på store glass. Det første innkjøpet som ble gjort til kjøkkenet var en “ny” taklampe. Denne ble kjøpt hos Antikk Karlsen i Skjeberg mars i fjor. Lampen lå støvete i en banankasse på gulvet sammen med masse annet rart. Mamma var litt skeptisk da jeg valgte den ut, men jeg så straks at den matchet min visjon. På Bauhaus kjøpte vi på samme tur flere “gipsrosetter” i isopor. En ble festet i taket på kjøkkenet og en i stuen.

The inspiration for this room comes from the Victorian kitchen. Think “downstairs” in Downton Abbey. There are touches of copper, utensils hanging on the wall, and ingredients stored in large glass containers. The first purchase made for the kitchen was a “new” ceiling lamp bought from Antikk Karlsen in Skjeberg March last year. The lamp was laying covered in dust in a box on the floor. My mom was a bit uncertain when I picked it out, but I immediately saw that it matched my vision.

Taklampe fra Antikk Karlsen. Første plassering av stålrørene.

De første månedene var det andre rom som lå i fokus. Den faste leseren har sikkert fått med seg forandringene i stue/ spisestua og på gjesterommet. (Se lenker nedenfor). På kjøkkenet kom likevel noen småting på plass underveis. Endringene omfattet blant annet taklampen og organisering av innholdet i kjøkkenskapene. Jeg gikk for en estetisk løsning ved å systematisere de mest brukte ingrediensene på ulike norgesglass/ glass.

For the first few months I focused on redecorating other rooms in the apartment. Some of you might have read my posts about the living/dining room and the guest room. However, some small things were done to the kitchen along the way. The changes included a new ceiling lamp and organizing the contents of the kitchen cabinets. I opted for an aesthetic solution by systematically storing the most commonly used ingredients in glass jars.

Tidligere innlegg:

Når alt forandres

Ett steg nærmere drømmeleiligheten – Stue/spisestue

Oppussing av gjesterommet

Kjøkkengruppen ovenfor har jeg arvet etter bestemor. Settet er nøytralt og passer godt til den nye stilen. Jeg byttet trekk på stolputene og flyttet gruppen litt nærmere vinduet. Et annet tidlig prosjekt var å henge opp stålrørene som jeg hadde fra min tid i Kristiansand. Plasseringen av stengene og de første veggdekorasjonene ble senere endret.

The kitchen table and chairs were inherited from my grandmother. The set is neutral and can work with the new style for now. I changed the seating pads on the chairs and moved the group closer to the window. Another early project was to put up some steel rails with hooks from IKEA. I had these from the time I was living in Kristiansand. The placement of the rails and the first wall decorations were later changed.

Stikkord for endringene: Detaljer i blått, kobber og ingredienser på glass, samt antikke og retro kjøkkenredskaper

Etter mormor arvet jeg et gammelt medisinskap som hun hadde stående i tredje etasje. Skapet var i likhet med bokskapet i stua, kraftig lutet ned. Likevel er det nok malingsrester igjen til å se at skapet en gang har vært hvitmalt. Jeg vurderer å tilbakeføre denne fargen ved en senere anledning. På det nåværende tidspunktet er skapet fylt av min samling av Cathrineholm kjeler og annet fint fra en svunnen tid.

After my other grandmother, I inherited an old medicine cabinet. This furniture, like the book cabinet in my living room, was heavily stripped down. However, there are enough paint remnants left to see that the cabinet was once painted white. I’m considering restoring the piece at a later date. For now I’ve displayed my collection of Cathrineholm as well as other older items. 

Fremfor å ha stengene montert på langveggen flyttet jeg dem til veggen over kjøkkenbenken. Akkurat som tidligere brukte jeg krokene til å henge opp unike og gamle kjøkkenredskaper. I tillegg fikk kobber-koppene jeg har fått av lillebror denne hedersplassen.

I decided to move the rods to the wall above the kitchen counter. Just like before, I used the hooks to hang unique and antique kitchen utensils I have inherited. 

Mobilbilde fra prosessen

I lengre tid har jeg vært på jakt etter vindusfolie i gammeldags stil. Tanken var å montere dette på vindusglasset i døren inn til kjøkkenet. Det skulle ta over et år før det lyktes meg å finne et passende design.

For the longest time, I’d been looking for window film with pattern in an antique style. It took over a year before I found a suitable design. I have worked with contact paper several times before, so it wasn’t too hard to put up. 

Vindusfolie fra Clas Ohlson

Som med de andre oppussingsprosjektene har også prosessen med kjøkkenet vært lang. Man er nødt til å vedkjenne at ting tar tid og at man etterhvert lever seg inn. Likevel har jeg tusenvis av prosjekter pågang.  Jeg har så lyst til å dele all fremgang og fine resultater med dere.

The redecoration of the apartment is proving to take a long time, but that’s probably the best way to do it. Therefore there will most likely be more kitchen improvement to come. 

Hva synes dere om forandringene på kjøkkenet? Har dere egne prosjekter på gang?

What do you think about the changes? Do you have any projects yourself?

13-16.juni

Torsdag

Nok en gang var det duket for vår tradisjonelle jentetur til Stockholm. For å få mest ut av fridagene valgte vi et tidlig fly fra Gardermoen. Vi var fremme i Stockholm allerede før kl. 11. I regnvær dro vi koffertene mot hotell Kung Carl ved Stureplan. Bagasjen ble satt inn i oppbevaringen og vi dro så rett videre ut i byen. Med t-banen kom vi oss opp til Odenplan der flere fine vintage- og antikkbutikker ligger på rekke og rad. Vi var innom favoritten Old touch, Lottas vintage og Bacchus Antik. Masse fint å se på, men jeg gjorde ingen store funn denne dagen. Lunsjen ble inntatt på sjarmerende Thelins konditori ved Odenplan. Tradisjonen tro måtte vi opp på Observatorielunden. En høyde og utsiktspunkt som gir en god oversikt over byen. Før vi dro tilbake til hotellet var vi innom butikkene Myrorna og Beyond Retro. Førstnevnte kan minne om vår egen Fretex.

My mother and I embarked on our annually (almost) trip to Stockholm. We arrived early on Thursday and immediately started exploring the vintage shops close to Odenplan, though we didn’t buy anything. After lunch and a visit to a park called Observatorielunden, we returned to the hotel, visiting the shops Myrorna and Beyond Retro on the way.

Mobilbilder fra Gardermoen

Lunsj og Observatorielunden

Fredag

Fredagen begynte med en deilig hotellfrokost hvor vi la planene for dagen. Siden vi har besøkt Stockholm en rekke ganger før, ble utfordringen å finne plasser som ligger litt utenfor de tradisjonelle turistdestinasjonene. Første post på programmet var Saluhallen ved Östermalmstorg. Dette er en enorm mathall fra 1880-årene med antikke salgsboder. Her kan man kjøpe alt fra ferske råvarer, sjømat og gourmetmat. I tillegg finnes det en del ulike kafeer og serveringssteder. Fra Östermalmstorg tok vi t-banen ned til Gamla Stan. Selv om noe av sjarmen er tapt grunnet mye turister og suvenirbutikker, måtte vi innom området. Her finnes det sjarmerende smale smug, vakre hus og små torg. Videre gikk vi over broen til Södermalm. Denne bydelen tilsvarer Oslos Grünerløkka.

Saluhallen

Mobilbildet fra Mamma

Vi var innom noen butikker på veien til vår hoveddestinasjon. En som utmerket seg var MässingMäster i Götgatan 27, en nydelig og unik lampebutikk med klassisk belysning. Butikken har et flott utvalg av lamper med et retro design, samt nyproduserte deler til eldre lamper og oppheng av disse. På de neste stoppene fikk mamma kjøpt seg både ny hatt og nye sandaler med tresåler.

Det virkelig målet for turen var to vintagebutikker midt på Södermalm. Den første heter Modern retro og ligger i Gotlandsgatan 76A. Som gjettet var det litt for moderne for min smak. Likevel var eieren var veldig hjelpsom og viste frem flere tidstypiske plagg fra 50-,60- og 70-tallet. Som en historieelsker er dette alltid gøy å se. Det ble derfor ikke de største funnene, men et par italienske skinnsko med snøring fikk bli med meg hjem.

MässingMäster og hatteshopping
Foto av meg delt på instagramkontoen til Modern retro

Der jeg hadde mest tro på å finne noe var i butikken Lisa Larsson Second Hand. En av Stockholms eldste vintagebutikker. Her tilbys et utvalg av moderne designmerker, samt klær fra 30-70-tallet. Denne gangen var butikken stappfull. Med mine vonde armer var det litt utfordrende å bla seg gjennom stativene. Skal dere selv besøke butikken anbefaler jeg å beregne god tid. Som mistenkt var det merkbart mindre utvalg av de eldste klærne. Dette ble også senere bekreftet av butikkeieren selv. Jeg måtte virkelig grave og lete for å finne noe. Etter noen timer kom vi ut med følgende funn: To kjoler fra 1930, en kåpe fra 1920, en jakke og et par sko fra 1940, samt en hatt av ukjent alder. Med masse tunge poser og regn i luften dro vi tilbake til hotellet. Etter en lang dag valgte vi å spise på hotellets restaurant.

On Friday, we enjoyed breakfast at the hotel and visited the Östermalm Market Hall. We explored Gamla Stan and Södermalm, discovering a charming lamp store and buying some vintage clothing, including dresses and shoes from various decades.

Frokost på Kung Carl

Lørdag

På lørdagen var det duket for mer turist-liknende aktiviteter. Under min planlegging av turen kom jeg over en spennende plass som jeg ikke tidligere hadde hørt om. Dette var Filmstaden i Råsunda. Et gammelt filmanlegg i Solna kommune litt utenfor Stockholm sentrum. Området var en viktig og vesentlig del av svensk filmproduksjon i perioden 1920-1970. Flere viktige filmer ble spilt inn på anlegget som i alt produserte 400 langfilmer og tv-serier. Kjente personer med forbindelse til området var blant annet Ingmar Bergman og Greta Garbo. De fleste bygningene var utilgjengelig for publikum, men vi fulgte en god audioguide mellom de ulike plassene på området. Etter en stund dro vi nedover mot sentrum igjen.

Bilder lånt fra Filmstadenskultur.se

“Kantinen” hvor både stjerner og filmarbeidere spiste. Her skal visst både Walt Disney og Mary Pickford vært innom

Fra Slussen tok vi ferge til øya Skeppsholmen. Vi skulle innom en annen for meg ukjent plass på listen: Leketøysmuseet. Her visste vi ikke helt hva vi gikk til, men ble gledelig overrasket. Museet med 40 000 gjenstander i samlingen ligger inne i fjellet. Med sine 2500 kvm går man gjennom mørke ganger som gir en magisk stemning. Her er historiske gjenstander av alle slag stilt ut i fantastiske og interaktive montere. Selv på en lørdag gikk vi nærmest alene i utstillingen. Plassen er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stockholm enten du er ung eller voksen.

Dukker og tinnsoldater

På vei inn til museet så vi noe gøy. Plutselig oppdaget vi det norske kongeskipet på andre siden av kanalen.

Etter alle severdighetene måtte det litt mat til. Mat og reise er noe som ofte gjør meg litt nervøs som en person med cøliaki. Likevel er svenskene mye flinkere til å tilrettelegge enn de andre nordiske landene. På forhånd hadde jeg funnet kafeen Matrosen smørrebrød som serverer danske smørbrød. Her kunne man få alt glutenfritt. For en lykke! Vi spiste smørbrød påsmurt dansk leverpostei, avokado med posjert egg og roastbiff.

Siste plan for dagen var en tur innom ABBA-museet. På grunn av jubileumsåret (50-år siden ABBA vant Eurovision med sangen Waterloo), var det en del nye utstillinger å se siden sist. Med masse inntrykk innabords lagde vi tapas på hotellrommet til kvelds og begynte på en ny serie på iPaden.

Saturday’s highlights included a visit to Filmstaden in Råsunda, a historic film studio complex, and the Toy Museum on Skeppsholmen, which featured an impressive collection of 40,000 items. We also saw the Norwegian royal yacht and enjoyed gluten-free Danish sandwiches at Matrosen Smørrebrød. Our day ended with a visit to the ABBA Museum.

Søndag

Søndag var vår siste dag i Sveriges hovedstad. Naturlig nok var det meste stengt. Etter noen intense dager valgte vi å ta det litt med ro. Vi vandret rundt langs fjorden, var nok en gang innom Gamla stan og endte opp på en koselig kaffe i en park med utsikt til slottet. Været viste seg fra sin bedre side og solen varmet. Vi fikk i oss litt lunsj før vi vandret tilbake til hotellet for å hente koffertene. Videre gikk turen mot sentralstasjonen og toget tilbake til Oslo. Jeg gleder meg til å vise dere all den fine vintagen som fikk være med hjem til Norge.

Due to it being Sunday we slowed down a bit with a stroll along the harbor. Once again we visited the old town and had our last lunch in a park with a view of the royal castle. We returned to Oslo with lots of new treasures and great memories.

Gamla Stan
Utsikten for den siste lunsjen vår i Stockholm

Har dere noen spennende sommerplaner?

How to plan the perfect summer vacation?

For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with. 

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few. 

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?


Etter en kort arbeidsuke var det duket for påsketur med mamma og pappa. Målet for reisen var Sverige. Nærmere bestemt flere plasser i Gøteborgsområdet. Som den detaljfikserte personen jeg er, var også denne gangen pakking og planlegging en utfordring. Naturlig nok måtte jeg ha stilige antrekk hver dag. Vår turplan besto nemlig av flere fasjonable og historiske plasser. På pakkelisten sto derfor høye hæler, enkle smykker og selskapskjoler. Som seg hør og bør.

After a short workweek, it was time for an Easter trip with mom and dad. The destination for the journey was Sweden, specifically various places around Gothenburg. Being the detail-oriented person I am, packing and planning were once again a challenge. Naturally, I needed stylish outfits for each day because our itinerary included several fashionable and historical locations. Therefore, on the packing list were high heels, simple jewelry, and evening dresses. As one would expect.

Tidlig på skjærtorsdag vendte vi nesen sydover. Det er ingen ordentlig ferie for meg uten besøk innom ett par bruk-/ vintagebutikker. I utkanten av Gøteborg ligger den store bruktbutikken Holmen marknad. Dette ble vårt første stopp. Her kan man blant annet finne nydelige møbler, glass, porselen og lysekroner til en ok pris. To av sistnevnte fikk være med tilbake over grensen. Vårt første overnattingssted var det ærverdige hotell Eggers, som vi har besøkt flere ganger tidligere. Eggers er et av Sveriges eldste hotell og ble bygget i 1859.

Early on Thursday, we headed south. Our goal was to visit a few thrift/vintage shops before heading to our hotel. On the outskirts of the city center lies a large thrift store called Holmen marknad. Here, you can find beautiful furniture, glassware, porcelain, and chandeliers at a reasonable price. Two of the latter items got to go home with us. Our first accommodation was the beautiful Hotel Eggers, which we have visited several times before. Eggers is one of Sweden’s oldest hotels and was built back in 1859.

Med koffertene på hotellet småløp vi ut for å rekke noen butikker før påske stengningen. Målet ble selvfølgelig Haga, den sjarmerende og eldre delen av Gøteborg. Her ligger det smale gater med nisjebutikker og idylliske fortauskafeer. Man kan blant annet få seg det som må være en av verdens største kanelsnurrer (for de som er interessert i det). En selvfølgelig del av Haga- besøket, er Fåfängan antik. Dette er en bitteliten butikk fylt til randen med skatter fra en svunnen tid.

After placing our suitcases at the hotel, we hurried out to visit a few shops before they closed for Easter. We of course headed to the older and most charming part of Gothenburg. Where narrow streets are lined with small shops and idyllic sidewalk cafes. An essential part of the Haga visit is Fåfängan antik. This is a tiny shop bursting at the seams with treasures from a bygone era.

Fåfängan antik gjennom mobilkameraet

Litt lengre nede i gaten finner man nok en sjarmerende butikk: Haga Trätoffelfabrik. De har siden 1933 produsert håndlagede tresko etter svenske tradisjoner. Siden mine røde tresko ble ødelagt i låsen, har jeg vært på jakt etter ett nytt par. Ved hjelp av butikkansatte Birgitta fant jeg en perfekt erstatning. Birgitta er en søster i faget og en del av Två stintor. Ta en titt på deres hjemmeside her og sjekk ut alt det spennende de holder på med. Etter all shoppingen og poseringen var det tid for litt fika. Dette spesielle helsvenske rituale med en kaffekopp og noe søtt til.

A bit further down the street, you’ll find another charming shop: Haga Trätoffelfabrik. Since 1933, they have been producing handmade wooden clogs following Swedish traditions. Since my red clogs were broken, I’ve been on the lookout for a new pair. With the help of the store attendant Birgitta, I found a perfect replacement. Birgitta is a master in her craft and a part of “Två stintor.”Take a look at their website and check out all the exciting things they are up to. After all the shopping it was time for some “fika” a special Swedish ritual involving a cup of coffee and something sweet on the side.

Mitt skovalg ble dokumentert på Instagramsiden til butikken. Bildet til høyre er lånt fra butikkens egne nettsider.

Den siste butikken vi rakk innom var Pop boutique. Den befinner seg nærmere sentrum igjen. Herfra ble det med to sommerkjoler og ett par flate skinnsko. Det var dessverre spådd en del regn denne ettermiddagen. Allerede da vi kom ut fra tresko-butikken åpnet himmelen seg. Vi måtte fullføre siste etappen, vel vitende om at vi hadde hele fire paraplyer liggende igjen på hotellrommet. Tilbake på Eggers var det dags for å skifte om til middag. Pappa hadde reservert bord på hotellets restaurant kl.19.

The last shop we managed to visit was Pop Boutique, which is closer to the city center. From there, I ended up with two summer dresses and a pair of brogues. Unfortunately, rain was forecasted this afternoon. While shopping in Haga, the sky opened up. We had to complete the final stretch, knowing that we had a total of four umbrellas left back at the hotel.

Vi startet neste morgen med en god hotellfrokost. Det var det stilt frem et eget fat med litt glutenfritt også. Det er alltid stas. Med frokosten fortært sjekket vi ut av hotellet.

We started the next morning with a good hotel breakfast. They had set out a separate plate with some gluten-free options as well, which is always a treat. After eating, we checked out of the hotel.

Kjole: Drakt, Gamlebyen Antikk & Nostalgi (nedlagt)

Hatt: Arvet av mammas danske venninne Hanne

Blomsternål: Selvlaget av gamle lys mansjetter

Før vi kjørte videre til vår neste destinasjon, måtte vi en tur innom Trädgårdsföreningen og deres vakre drivhus. I Gøteborgsområdet hadde våren kommet mye lengre enn i Oslo. Overalt var det fargerike små blomster og grønne museører.

 Before driving on to our next destination, we had to make a stop at Trädgårdsföreningen and their beautiful garden.

Banden på tur

Våre senger for neste natt sto og ventet på Bjertorp slott. Denne flotte bygningen ligger omtrent 1,5 times kjøring fra Gøteborg. Pappa hadde bestilt litt “påskmys” på rommet da vi kom. Historiske Bjertorp slott ble bygget i 1914 av Knut Henrik Littorin. Han hadde tjent seg rik på olje og gass i Russland. En periode fungerte han som norsk konsul i Moskva. Littorin foretrakk også videre i livet å bli referert til som konsulen. Med penger fra den russiske oljeindustrien og andre investeringer lot han bygge et praktbygg. Bygningsarbeidet skulle ta over tre år å fullføre.

Next we traveled to Bjertorp castle. This magnificent building is located about 1.5 hours drive from Gothenburg. The castle was ordered by Knut Henrik Littorin, who had amassed enormous wealth from oil and gas in Russia. He served as the Norwegian consul in Moscow for a period and liked to be referred to as the consul later in life. Using funds from the Russian oil industry as well as other investments, he commissioned the construction of this grand building, which took over three years to complete.

Som arkitekt ønsket Littorin den anerkjente Ferdinand Boberg, som blant annet har tegnet NK-bygget. Denne fornemme arkitekten synes slottets plassering midt på en åpen slette var helt absurd. Siden han heller ikke arbeidet for privatpersoner, takket han nei i første omgang. Men da Littorin ga ham frie tøyler og et prosjekt uten budsjett fikk pipen en annen lyd. Littorin holdt forresten på å miste livet i den russiske revolusjonen, men et strategisk klesbytte med kusken reddet hans liv. Dessverre døde kusken selv av et nakkeskudd. Alt dette skjedde da de ble forfulgt av bolsjevikene. Da slottet sto ferdig i 1914 var det med sine 1954 kvadratmeter hjem for syv personer.

Initially, Littorin desired the renowned architect Ferdinand Boberg, known for designing the NK department store. However, this distinguished architect found the castle’s location in the middle of an open plain utterly absurd. Since Boberg typically did not work for private individuals, he initially declined. But when Littorin informed him of his unrestricted budget, Boberg changed his mind. Interestingly, Littorin nearly lost his life during the Russian Revolution but was saved by swapping clothes with his coachman. Unfortunately, the coachman himself succumbed to a gunshot wound to the neck. This all happened when they were chased by the bolsheviks.

Etter ankomst brukte vi tiden til å utforske slottets mange saler og salonger. Nesten alt var åpent slik at man kunne studere de nydelige værelsene. Min favoritt var “Salong Kreml” med inspirasjon fra en sal i det russiske vinterpalasset. Rommet som tidligere var herrenes røkeværelse er prydet med detaljer i masurisk bjørk og bladgull.

After our arrival, we spent time exploring the castle’s many halls and lounges. We could freely walk around and admire all the beautiful rooms. My favorite was definitely the “Salong Kreml,” inspired by a room in the Russian Winter Palace. The whole room was adorned with details in masurian birch and gold leaf.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, Etsy

Veske: Old Touch, Stockholm 

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Nesten dag ble det naturlig nok igjen hotellfrokost og en liten photoshoot før avreise. For dagens antrekk tok jeg inspirasjon fra Agatha Christies krimnoveller. Noe med husets arkitektur minnet meg om den britiske forfatterinnen og hennes makabre fortellinger.

The following day we had a lovely breakfast and a little photoshoot. For the day’s outfit, I drew inspiration from Agatha Christie’s crime novels. Something about the architecture of the house reminded me of the British author and her macabre tales.

Som siste mål for turen skulle vi ha en liten omvisning på Läckö slott i Lidköping. Kjøreturen mellom de to slottene skulle ta i underkant av en time. På veien kjørte vi over store grønne jorder, kun brutt av små lokalsamfunn, noen større gårder og gamle kirker. Läckö slott har en lang innholdsrik historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1298 anla biskopen i Skara Brynolf Algotsson en borg på denne halvøya. En rekke høye borgere, blant annet Gustav Vasa, har hatt eiendommen i sin besittelse. Listen over slottsherrer er nokså lang med flere grufulle historier. En av slottets tidligere eiere ble for eksempel henrettet under Stockholms blodbad.

For our final destination, we had paid for a tour of Läckö Castle in Lidköping. The drive between the two castles was just under an hour. Along the way, we passed over vast green fields, interrupted only by small local communities, some larger farms, and ancient churches. Läckö Castle boasts a rich and extensive history dating back to the medieval period. As early as 1298, Bishop Brynolf Algotsson of Skara established a fortress on this peninsula. Several prominent figures, including Gustav Vasa, have owned the property over the years. The list of castle owners is quite extensive, with several gruesome tales. One of the castle’s former owners, for instance, was executed during the Stockholm Bloodbath.

Siden det var utenfor sesongen fikk vi kun se en av slottets mange etasjer. Her ligger blant annet soverommene til det siste paret som bodde her: Greve Magnus Gabriel De la Gardie og hans hustru Maria Eufrosyne. I 1654 igangsatte Magnus flere store prosjekter på Läckö. Det ble blant annet bygget en ekstra etasje med rom til tjenerskapet, samt hage og slottskirke. Magnus ble imidlertid sterkt kritisert som statsmann. Han viste flere ganger manglende evner som militær og slet med å holde husholdningen flytende. I de store inndragningene til fordel for staten mistet paret mye av sin rikdom. De sies at de døde i fattigdom, selv om det prangende gravrommet deres i Varnhems klosterkirke tyder på noe ganske annet. I dag eies slottet av den svenske stat.

Since it was off-season, we only got to see one of the castle’s many floors. Here lies, among others, the bedrooms of the last couple to live here: Count Magnus Gabriel De la Gardie and his wife Maria Eufrosyne. In 1654, Magnus initiated several large building projects at Läckö. This included adding another floor with rooms for the servants, as well as a garden and church. However, Magnus was heavily criticized as a statesman. He demonstrated lacking abilities as a military leader and struggled to keep the household afloat. Due to significant forfeitures in favor of the state, the couple lost much of their wealth. It is said they died in poverty, although their grand tomb in Varnhem Abbey suggests otherwise. Today, the castle is owned by the Swedish state.

Før vi forlot Lidköping fikk vi i oss litt lunsj på rådhuskafeen. Før vi kjørte over grensen ble det litt svenskehandel med bacon, kjøttdeig og godis. Det rundet av årets slottspåske.

Hva gjorde dere i påskenferien?

Before we left Lidköping, we had lunch at the town hall café. Before crossing the border, we did a bit of shopping as usual. This wrapped up this year’s castle Easter.

What did you do during the Easter holiday?

Neste kapittel i oppussingsagaen handler om å få orden på gjesterommet. Dette arealet vil først og fremst fungere som et kunst-/ hobbyrom, men også til eventuelle overnattingsgjester. Inspirasjonen denne gang er hentet fra den danske tv-serien Badehotellet. Handlingen utspiller seg på et avsidesliggende sommerhotell mellom sanddynene. Hvert værelse har sin egen duse fargeskala med blomstrende tapeter og møbler malt i matchende farger. I min stue/ spisestue lå fokuset på mørke dype farger, mens for gjesteværelse skal stemningen være lys og lett. Noen nøkkelord er botaniske illustrasjoner, lyse tekstiler og dekorative gullrammer. Som med ethvert oppussingsprosjekt må man starte med det mer kjedelige arbeidet først.

Armene mine er fremdeles vonde, men heldigvis var dette innlegget så og si ferdig. Størsteparten av prosessen med gjesterommet ble gjennomført i løpet av sommeren 2023.

Prosessbilder: Gammel tapet på vei ned
Bilder fra mobilen tatt underveis i prosessen.
Pusset og grunnet, klar for tapet

Veggene på bestemors gjesterom var dekket med en tykk teksturert tapet. Som liten hjalp jeg henne å velge farger for dette rommet og kjøkkenet. Dessverre viste det seg at tapeten var et mareritt å sette opp. Resultatet ble deretter. Min første oppgave ble derfor å få den gamle tapeten ned. Etter den langtekkelige prosessen med veggene i stua, var ikke dette noe jeg så frem til. Heldigvis var denne tapeten mye enklere å fjerne.

Et jevnt og slett underlag er viktig for videre tapesering. Det ble derfor en hel del sparkling, pussing og grunning. Videre malte jeg to lag i taket, på taklistene og rundt vinduene. Eikelistene langs gulvet ble pusset godt ned og deretter lakkert ett par ganger (se bildet nedenfor). Før jeg kunne begynne med selve tapetseringen malte jeg over veggene med en heftgrunning. Dette er en hvitpigmentert grunning som jevner ut overflater som tidligere har vært tapetsert med papirtapet.

Endelig var det tid for et mer givende steg i prosessen, nemlig tapeten. Også denne gang valgte jeg tapet fra det svenske merket Borås. Versjonen til gjesterommet heter “Acanthus” og tilhører serien “Vårt arkiv”. Mønsteret ble laget i blokktrykk ved Kåbergs Tapetfabrik allerede på 1850-tallet. Den kommer i flere nyanser. Jeg var vågal nok til å velge varianten i gul. Valget her var inspirert av Radioteatrets hørespill “Døde menn går i land” fritt etter André Bjerke sin bok. Historien forteller om en hjemsøkt herregård på Sørlandet og et soverom der det en gang bodde en utspekulert kaperkaptein.

Tapet: Borås, Acanthus, gul

Gardin: Kid, Mali fløyel, offwhite

Gardinoppheng med dusk: Jotex, JUNA duskbånd, lys beige

Min bestefar som tidligere var smed har laget disse krokene. Jeg spraymalte dem gull, slik at de skulle passe bedre inn i interiøret.

Selve kronjuvelen på gjesterommet er sminkebordet mitt fra 1920. Dette har allerede gjort flere gjesteopptredener her på bloggen. Trekket på den tilhørende krakken var også en inspirasjonskilde. Etter å ha flyttet møblet litt rundt fant jeg til slutt en god plassering. Alt ble så vasket og polert over. Det blir nemlig en del støv av å helsparkle vegger. Gjenstandene på sminkebordet kom så på plass. Det ble ganske likt som jeg har hatt det tidligere, med unntak av nye brikker.

Mye av den resterende dekoren hadde jeg planlagt på forhånd. En del av rammene og de botaniske tegningene har jeg fra tiden min i Kristiansand.

For å planlegge en av bildeveggene brukte jeg en egenutviklet metode. Til dette trenger man et stort ark, en tommestokk/ linjal og noe å tegne med. Deretter samler man det man ønsker å henge opp. Alt legges utover arket og flyttes rundt til man blir fornøyd. Så er det bare å tegne rundt rammene. Så måler og markerer jeg opp hvor opphenget er på de ulike tingene. Med dette slipper man unødvendige hull i den dyre tapeten.

Underveis.

I tillegg til å fungere som gjesterom skal arealet benyttes som atelie. Det føltes derfor naturlig å oppbevare alt av utstyr i samme rom. Nedenfor kan dere se en foreløpig organisering av materialet. Hvis jeg skal oppholde meg mye i rommet, må nok både system og arbeidsplass utbedres.

Resultatet

Til venstre i bildet ser dere en sukkertønne jeg har arvet etter mormor. Hvor unik og spesiell er ikke den?

Her har jeg foreløpig stilt ut en del av mine favorittvesker. De fleste er fra 30- eller 40-tallet.
Botaniske illustrasjoner i gamle rammer pryder flere av veggene.

Her er så langt jeg har kommet foreløpig. Hva synes dere om rommet?

Translation: In this chapter of the renovation saga, the focus shifts to redecorating the guest room, intended to double as an art and hobby room. Inspired by the Danish TV series ‘Badehotellet,’ the goal is to recreate the serene ambiance of a secluded summer hotel with soft, blooming wallpapers and matching furniture. Transforming the room included tedious wallpaper removal, painting of the ceiling and windows, amongst other projects. Incorporating elements like botanical illustrations, light textiles, and decorative gold frames. The process was time-consuming, but rewarding. Balancing renovation efforts with a hectic work schedule has been quite challenging.

The highlight of the room is my 1920s vanity, a cherished piece of furniture. As the room serves dual purposes, organizing and optimizing the space for creative pursuits remains a work in progress. How do you like the room so far?

For noen måneder siden hadde mamma og jeg avtalt at vi skulle på jakt. Nærmere bestemt etter gamle lamper. Siden jeg flyttet inn i februar 2023 har jeg vært på leting etter belysning til alle rom. Dette viste seg å være en real utfordring. Etter å ha trålet de lokale bruktbutikkene i Oslo, samt fulgt med på Finn over lengre tid, var jeg nær ved å gi opp. Løsningen på problemet viste seg å ligge noen mil utenfor hovedstaden. Vår hoveddestinasjon var Antikk Karlsen i Skjeberg. Den faste leser husker kanskje at vi besøkte denne butikken tilbake i mars. Målet for turen var å finne to lamper til stua og en til entreen:  En hovedlampe til å henge over salongen og en måneskinnslampe som skulle plasseres i det ene hjørnet.

Entreen er uten vinduer og takpunkt til lampe. Det er derfor svært mørkt når man kommer hjem og inn i leilighetens første rom.

Se innlegget som beskriver forrige besøk her!

Antikk Karlsen i Skjeberg er drevet av en veldig hyggelig fyr. Lokalene som nok har vært en gammel matbutikk er fylt til randen av gamle skatter. Langs de smale korridorene er det nærmest umulig for to mennesker å passere hverandre. Når toget suser forbi rister og skrangler det i hyllene. Her lønner det seg med andre ord å gå flere runder, så man ikke går glipp av gode kupp. Etter litt vandring og diskusjon med mamma valgte vi tre lamper. Jeg var ekstra heldig å fikk litt avslag i prisen. Dette kommer godt med som førstegangskjøper. De flotte lampene presenteres litt lengre ned i innlegget.

Jeg passet perfekt inn i lokalet til “Gjenbruksbutikken”

Før vi vendte nesen hjem mot hovedstaden, tok vi en tur innom Rygge. Ved togstasjonen hadde jeg lest at det skulle ligge en annen bruktbutikk. Selv om vi har hytte i nærheten hadde vi merkelig nok aldri besøkt denne. “Gjenbruksbutikken” går over flere plan i et eldre bygg rett ved stasjonen. Den øvre etasjen var ekstra spesiell. Her er lokalet delt inn i flere små rom. Hvert rom har et eget tema og innhold. På motsatt side av butikken ligger Rygge meieri. Her selges både lokale og mer eksklusive varer. Hylleblomstsaft, svenske karameller og et gresskar ble med oss hjem.

Dagens fangst

Bak i bagasjerommet var lampene forsvarlig pakket i banankasser omgitt av silkepapir, avispapir og bobleplast. Den dyrebare lasten ble forsiktig transportert og båret opp i leiligheten. Så startet en nokså langtekkelig prosess. Hver lampe hadde litt utfordringer ved seg som måtte løses. Krystall lysekronen midt i bildet skulle henge over bordet til salongen fra 1800-tallet. Denne kler salongen betraktelig bedre enn den svarte arbeidslampen som har hengt der i månedsvis. Det elektriske i lysekronen var nokså utdatert og måtte byttes ut. Her er det en fordel å ha en lillebror som er utdannet elektriker. Egen erfaring som butikkselger hos Christiania Belysning kom også godt med. Lampen var i tillegg utrolig skitten og manglet noen krystaller. Det siste er nesten alltid tilfellet med slike eldre lysekroner. Antikk Karlsen var utrolig snill og lot meg få med en håndfull løse prismer som kunne passe.

Lysekronens utformning tilhører empirestilen. Den er utrolig unik med lange spisse krystaller, blomster og en siselert takkopp i glass

Måneskinnslampe har i lengre tid stått på min ønskeliste. Det er noe så stemningsfullt over det fargede glasset og detaljene i gull. Originalt var disse oriental-inspirerte lyktene beregnet for stearinlys. Lampene ble produsert før man fikk innlagt strøm og var svært populære i sin tid. Måneskinnslampene var i produksjon allerede fra midten av 1800-tallet i en rekke land. Disse lyktene kommer i flere farger og størrelser. Rosa fremstår som den vanligste fargen. Kuppelen kan være preget med blomster, fugler og andre dyr. Både som påmalte motiver og som mønster i selve glasset. Navnet “måneskinnslampe” kommer av at lampen gir svak belysning som kan minne om måneskinn.

Ganglampen til høyre på bildet kommer jeg nok tilbake til når dette rommet står for tur.

Før og etter vask på det øverste bildet

Når man rengjører krystall lysekroner er det vanlig å spraye med en blanding av såpe og vann. Dette lar man dryppe av med alle krystallene på. En slik fremgangsmåte ville nok ha forbedret lysekronen, men jeg innså etterhvert at det måtte noe mer til. Jeg endte derfor opp med å demontere hele lysekronen og vaske hver krystall for seg. Selv om dette var en lang prosess, var det verdt det.

Den nakne lyskronen med nye ledninger klar for montering

Et mål jeg har for leiligheten er å tilføre flere historiske detaljer i interiøret. Små ting som kun de historieinteresserte vil legge merke til. En av disse er brune, tvinnede stoffledninger. Dette ble innkjøpt fra den svenske nettbutikken Sekelskifte og kom raskt i posten. Med hjelp fra lillebror ble det elektriske ordnet og lampen montert i taket. Min jobb ble å henge opp alle prismene igjen.

Måneskinnslampen var kun utstyrt med holder til stearinlys. Det å omgjøre denne til elektrisk var ganske enkelt. På handleturen før monteringen kjøpte vi en sort stoffledning med pæreholder. Ledningen ble tilkoplet for så å bli senket ned i glasskuppelen.

Nedenfor ser dere resultatet av lampe-jakten. Hva synes dere? Belysning har utrolig mye å si for opplevelsen av et rom. Heldigvis ble det slik jeg hadde sett for meg. Alt passer godt med visjonen og tilfører ytterligere eleganse til stua.

Er dere opptatt av belysning og lamper? Hva synes dere om funnene?

Translation: A while back, my mom and I embarked on a special quest to find several lamps for my apartment. After searching through local thrift stores, as well as online, we decided to visit Antikk Karlsen in Skjeberg. Luckily I went home with three unique and beautiful old ceiling lamps. Cleaning and restoring them took some effort, especially when it came to the intricate crystal chandelier. The process also involved electrical work with a little help from my brother. Small historical touches like authentic fabric cord added character. The result became a perfect fit for my vision, adding both elegance and a historic feel to the living room.

Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.

Link til forrige innlegg, her!

For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.

Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.

Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør

Bilde 1, Bilde 2,  Bilde 3,  Bilde 4,  Bilde 5

Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.

Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.

 

Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.

Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.

Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.

Før/etter restaurering av salongen

Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.

Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.

Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.

Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.

Prosessen med boksskapet

Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.

Ting begynner å komme på plass i spisestua

Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.

Antikk Karlsen i Skjeberg

Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!

Resultatet

Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.

For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.

Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen

Før og etter: Møbler og lampene kom på plass

Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).

Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt.
Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.

Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process. 

This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period.  Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself. 

The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away. 

What do you think of the transformation?

God jul til dere alle!

Etter nesten ett år med oppussing har jeg mot julen valgt å ta en liten pause. Både fordi jeg ble litt lei, men også fordi visjonen for de gjenstående rommene er noe uklar. Jeg lurer også på hvilket rom det lønner seg å gå løs på først. For øyeblikket holder jeg på med flere blogginnlegg som vil oppsummere hvordan det går med oppussingen.

Julemarked på Folkemuseet med kollega Heidi

Nå i desember er det lange skift og mye lørdagsjobbing i butikken. Dette gir lite overskudd og tid til julerelaterte gjøremål. Likevel prøver jeg å lage små prosjekter som det kan jobbes med innimellom. Dette omfatter blant annet hvordan jeg skal pynte til jul i ny leilighet.

En søndag midt i desember samlet jeg alt jeg hadde kjøpt inn. Dagen minnet litt om barndommens juleverksted. Som familiens «julegeneral» har jeg i lengre tid hatt ansvar for pynting og dekor. Etter hvert som jeg ble eldre ble dette til kreative utfordringer hvor jeg prøvde nye teknikker fra år til år. Nå sittende i min egen leiligheten (så og si med blanke ark) har jeg igjen en ny utfordring. Der barne- og ungdomshjemmet var preget av tradisjoner, må det her skapes nye.

Stående i boden har jeg to juleesker med diverse pynt. Det meste er arvegods. Likevel er tingene ikke så gamle som jeg kanskje skulle ønske. Vil dette i det hele tatt passe inn med det nåværende interiøret? Med dette som bakteppe fikk jeg ideen om å lage litt pynt selv. Etter å ha søkt på nettet etter viktoriansk juledekor kom det flere treff. Det som gikk igjen var blant annet tørkede appelsinskiver som girlandere og pynt laget av gyldne valnøtter. Dette satte jeg straks i gang med og vil gjerne dele stegene med dere.

Fremgangsmåte for gylne valnøtter

Til dette trenger man hele valnøtter. Disse skal åpnes og kjernen fjernes. Her var det best å bruke en kniv, men gjør dette med forsiktighet. Valnøttskallene skal så dekkes med lim og bladgull. Dette vil gi en nydelig glans. Før påføringen av gullet malte jeg et lag med gullfarget akrylmaling. Dette er i tilfellet bladgullet ikke dekker ordentlig. Det å arbeide med bladgull er noe krevende. Arkene er svært tynne og vanskelig å håndtere. Til dette prosjektet brukte jeg imitasjonsgull, da ekte vare er svært eksklusivt. Da akrylmalingen var tørket påførte jeg et spesiallim i et jevnt og tynt lag. Følg her instruksjonene på limet du bruker. Det skal gjerne tørke en lengre tid før gullet påføres. For min del var det tilstrekkelig med rundt 20 min.

Plasser så nøtteskallet på bladgullarket. For å spare mest mulig av det overflødige gullet, holdt jeg arket tilbake med et penselskaft. Jeg brukte så en spenstig og myk pensel for å bearbeide flaten. Med denne dyttet jeg forsiktig bladgullet ned mot skallet for å få frem teksturen. Dette ble gjentatt på alle halvdelene.

For å lage oppheng fant jeg frem dekorative silkebånd, men her kan man bruke det man måtte ønske. Klipp en lengde og lag en knute med endene samlet. Legg så enden med knuten nedi nøtten og lim delene sammen igjen. Scroll lengre ned for å se resultatet.

Fremgangsmåte for appelsin girlander

Sett ovnen på rundt 90-100 grader. Begynn med å skjære tynne skiver av appelsinen. Gjerne så smale du klarer, så vil steketiden bli kortere. Press ut den overflødige saften mellom to lag med tørkerull. Plasser skivene på et stekebrett og sett det i ovnen. Snu appelsinskivene med jevne mellomrom. Gjerne noen ganger hver time. Steketiden vil variere i forhold til tykkelsen på skivene. Man må nok regne med 3-5 timer i ovnen. Skulle skivene bli brune bør temperaturen senkes.

For å lage selve girlanderen hadde jeg kjøpt inn et snøre med hamptråd. Jeg fant frem en tykk nål for å lage to hull i appelsinskivene. Så var det bare å tre skivene på tråden. Her kan man selv bestemme avstanden. For denne gang valgte jeg å legge dem tett inntil hverandre med litt overlapping.

Siden jeg ikke skal være mye hjemme i julen, blir det minimalt med pynt denne gang. Jeg tar det nok igjen til neste år. Nedenfor ser dere resultatet av de ulike prosjektene.

De viktorianske valnøttene ble så søte. Absolutt noe jeg kunne tenke meg å lage flere av
Den ene av to girlanderne ble hengt på den elektriske peisen i stua
Pipebordet er blitt juletrebord. Legg merke til julekulen formet som en sigar. Den måtte jo bli med hjem!

Hva synes dere om juleprosjektene?

Hvordan ligger dere an med forberedelsene til julen?

Translation: After almost a year of renovations, I choose to take a break this month. Despite my busy store schedule, I have crafted some Victorian-style ornaments with gilded walnuts, as well as garlands with dried orange slices. 

For the golden walnuts, carefully open them, coat with glue and gold leaf, then hang them using decorative ribbons. To make the orange slice garland, bake thin orange slices for 3-5 hours at a low temperature, then thread them onto hemp string.

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.