9. juni til 12. juni

Med små kofferter og fulladet kamera suste vi opp mot Gardermoen med flytoget. Vår endelige destinasjon var Bergen by. Her skulle lillebror og jeg kose oss fra fredag til mandag. Ved hjelp av fly og bybanen kom vi oss frem til vårt hotell. Denne gangen skulle vi bo på Grand hotel Terminus som ligger rett ved togstasjonen. Overnattingsstedet går også under navnet Bergens «Grand Old Lady». Et klassisk og nyoppusset hotell som åpnet i 1928. Slitne etter reisen hadde vi vår første middag i hotellets bar. Denne har nylig fått navnet Bar Amundsen. Det var her eventyreren Roald Amundsen holdt sin siste pressekonferanse før han forsvant i isødet under en aksjon for å redde italieneren Nobile. Her var det null problem å få både glutenfri middag og dessert. Like greit var det til frokosten, da både glutenfritt knekkebrød og brød lå klart.

After a short flight and a train ride my brother and I had reached our final destination. We were going to enjoy the city of Bergen from Friday to Monday. We were staying at The Grand Hotel Terminus.  A classic and newly renovated hotel that opened in 1928. Tired after the trip, we had our first dinner in the hotel bar.

Lørdagen brukte vi til å titte rundt i ulike butikker og bli litt mer kjent i byen. Vi vandret gjennom smale gater med masse fargerike og søte hus. Før avreisen hadde jeg sett meg ut to vintage/antikk-butikker jeg gjerne ville innom. Dessverre ble det ingen funn i noen av disse.

Etter å ha spist lunsj i sentrum, dro vi tilbake til hotellet. Turklærne kom på og vi gikk i retning av Fløibanen. Under hele dagen lå det et mørk og tungt skylokk over byen. Heldigvis ødela dette ikke for den fine utsikten. Turen opp gikk helt fint, men det ble verre når vi skulle ned mot byen igjen. Da ble vi stående i en veldig lang kø. Det kom stadig kalde vindgufs som fikk meg til å fryse.

Our first day was spent shopping and getting to know the town a bit better. After having a meal in the city center we returned to our hotel. We put on our hiking gear and started walking in the direction of a tourist attraction called Fløibanen. This is a funicular railway that connects the city center with the mountain of Fløyen. I am quite sure that this is one of Bergen’s most popular attractions.

Etter en lang dag med mange skritt var vi nokså slitne. Vi valgte derfor å avslutte dagen med tapas og film på hotellrommet.

After a long day with plenty of walking we were pretty tired. For this reason we settled for tapas and a movie in our hotel room. 

På søndagen hadde jeg bestilt to billetter til Akvariet i Bergen. Vi sto opp ekstra tidlig for å komme raskt avgårde. På grunn av korona-situasjonen var det begrenset antallet besøkende av gangen. Med forhåndsbestilte billetter og et tidlig oppmøte håpet vi på å unngå kø. Jeg gledet meg naturlig nok mest til å se pingvinene. Etter at jeg startet arbeidet med Amundsens Sydpolkjole har jeg vært svært opptatt av denne svømmedyktige fuglen. Selv om akvariet var mindre enn forventet, var det masse spennende å se på.

Our plan for Sunday was to visit the famous Aquarium in Bergen. I had pre ordered our tickets so we had no problem with getting in. Naturally, I was most looking forward to seeing the penguins. After I started working on my South Pole dress, I have been very interested in this strange creature. 

Etter turen til Akvariet gikk vi tilbake til hotellet. Igjen skiftet vi til turklær. Sekken ble pakket med snacks og drikke. Vårt mål denne gangen var å gå en tur opp mot Isdalen og innsjøen Svartediket.

After the trip to the Aquarium we went back to the hotel. Again we changed into hiking clothes. We filled our backpack with water and snacks for the trip. Our goal this time was to walk up to a valley called Isdalen.

Bare 45 minutter ut av Bergen sentrum ble omgivelsene straks mer majestetiske. Rundt den kunstige anlagte innsjøen var det laget en fin og bred grusvei. Her gikk vi nærmest alene, mens fjellene så ut til å vokse på alle kanter. Mellom trærne så vi Svartediket glitre fra de små solstrålene som trengte seg gjennom skyene. Med en dyp mørk farge er navnet på sjøen svært passende.

Just a short walk out of the city center, the surroundings immediately became more majestic. Down in the valley there is a large artificial lake. Around it is a nice and wide gravel road that we followed.

Jeg hadde selvsagt med meg kameraet for å dokumentere det hele.

Først på vår siste dag i Bergen fikk vi se blå himmel og sol. Vi benyttet anledningen til å være skikkelige turister. Vi spiste is på den bergenske bryggen, besøkte festningen og tok noen runder med pariserhjulet. Bildet ovenfor er tatt fra toppen. Selv om jeg var noe skuffet over Bergens gjenbruksbutikker, vil jeg likevel trekke frem Fretex-en i Lars Hilles gate. Der fant både lillebror og jeg noen nye gamle skatter. Før vi skulle hoppe på Bergensbane hjemover til Oslo, måtte vi ha en rask lunsj. Vi endte opp på en restaurant kalt Holy cow. Her fikk vi veldig gode burgere med glutenfritt brød til meg.

On our last day in Bergen we finally had some sun and clear weather. We used this opportunity to be “real” tourists. We ate ice cream on the famous pier, visited the fortress and took a ride on a huge ferris wheel. Before our train ride home to Oslo, we had lunch at a restaurant called Holy cow. They served wonderful and tasty burgers with gluten free buns.

Selv om togturen er på nærmere 7 timer gikk den overraskende fort. Vi hadde kjøpt med god mat og drikke, samt lastet ned både podcaster og serier. Jeg hadde også med meg strikketøy, da dette var noe mamma og jeg gjorde sist vi tok Bergensbanen. Jeg håper at Bergenstur med strikketøy i veska kan bli en ny tradisjon.

The train ride from Bergen to Oslo takes almost 7 hours. By keeping ourselves occupied with podcasts, netflix and knitting (for me) it went surprisingly fast.

Takk for nå Bergen!

#bergen #norge #norgesferie #byferie #flytoget #norwegian #bybanen #fløien #fløibanen #bryggen #bryggenibergen #vintage #retro #akvariet #akvarietibergen #pingvin #pingviner #isdalen #svartediket #grandhotelterminus #bergensbane #baramundsen #burger #glutenfri #glutenfrimatpåtur #fretex #gjenbruk #brukt #strikketøy

Gluten free korean donuts

Dette er en utrolig smakfull godbit som ofte selges ved matboder i Seouls gater. Jeg har laget disse smultring-kulene en gang tidligere og tenkte derfor å gjenta suksessen. For å få en deig med riktig konsistens er det viktig å bruke en spesiell type rismel (se bildet under med ingrediensene). Med unntak av rismelet er de andre ingrediensene lette å finne i fleste matbutikker. Mine donuts er selvsagt glutenfrie. Bytter man ut melken får man også en dessert uten laktose.

This is a very tasty treat that is often sold as street food in Seoul, Korea. I have made these donuts once before and thought I could share the recipe with you. To get the right consistency, it is important to use the correct type of rice flour (see the picture with the ingredients). With the exception of rice flour, the other ingredients are easy to find.

Oppskriften nedenfor gir omtrent 40 mini donuts.

The recipe below makes about 40 donuts.

Begynn med å koke poteten på valgfri måte. Denne gangen stakk jeg masse hull med en gaffel og varmebehandlet den i mikrobølgeovnen. Mens poteten “kokte” kombinerte jeg de tørre ingrediensene i en bolle.

Start by cooking the potato in any way you like. This time I simply used the microwave. While the potato was cooking, I combined the dry ingredients in a large bowl.

Mos søtpoteten når den er ferdig kokt. For å få en finere tekstur anbefaler jeg å kjøre mosen i en foodprocessor. Tilsett søtpoteten i bollen med melblandingen. Bland den inn mens du sper på med melk underveis. Juster med mer melk eller mel for å få en jevn deig.

Mash the sweet potato. To get a finer texture, I recommend using a food processor. Add the sweet potato in the bowl with the flour. Mix it all while pouring the milk little by little. Add more milk and/or flour to get the right  consistency.

Strø litt mel over benken og kna deigen. Rull den så til en lang pølse. Stans når pølsen er omtrentlig like tykk som en tommelfinger. Del den så i lange biter og rull disse til kuler. I utgangspunktet kan man bestemme størrelsen selv, men det er lurt å lage kulene omtrent like store. På denne måten blir de ferdige samtidig når de friteres.

Sprinkle some flour on the counter and knead the dough. Roll it into a long sausage as thick as a thumb. Cut strips and roll these into small balls. Make sure that they are about the same size.

Varm opp oljen i en stor kjele eller wok. For å se om den er varm nok kan man slippe nedi en liten bit deig. Hvis det begynner å boble rundt biten med det samme, er temperaturen riktig.

Heat the oil in a large saucepan or wok. Test if the oil is the right temperature by putting in a small piece of dough. If it starts to bubble around it right away, the temperature is perfect.

Forbered en tallerken/ fat med sukker og kanel. Det er lurt å gjøre dette før man begynner å legge kulene i oljen. Vi oppdaget nemlig at vi fikk best resultat når kulene ble rullet i sukkerblandingen rett etter steking.

Prepare a plate with sugar and cinnamon. It is a good idea to do this before putting the donuts in the oil. We discovered that we got the best result by rolling the donuts in the sugar mixture right after frying. 

Så er det bare å begynne med friteringen. Vi stekte 3 kuler av gangen for få mest mulig kontroll. La donutsene ligge i oljen til de er gyldne i fargen. Overfør kulene til fatet med sukker og kanel. Bruk en skje til å rulle donutsene rundt i blandingen.

Then it is time to start frying. Leave the donuts in the oil until they are golden. Transfer the donuts to the dish with sugar and cinnamon. Use a spoon to roll them around in the mixture.

De små kuleformede smultringene er helt klart best når de er nystekte. Derfor gir jeg dere lov til å smake litt underveis i friterings-prosessen.

 

Fikk noen lyst til å lage disse?

Is anyone tempted to try these out?

#donuts #smultringer #glutenfri #glutenfree #koreansk #koreanskstreetfood #koreanstreetfood #streetfood #dessert #søtpotet #sweetpotato #baking #frityr #frying #rismel #riceflour #sukkerogkanel #sugarandcinnamon

En gjenganger når det kommer til stilhistorie fra 40- og 50-tallet er matching: Tilbehøret skulle helst være i samme fargepalett eller så lik som mulig. Hadde man på seg en rød hatt, skulle gjerne skoene også være i denne fargen. I første omgang gjaldt dette ofte veske og hansker, men det kunne også inkludere kuløren i sminken eller neglelakken.

A recurring theme when it comes to fashion in the 40s and 50s is color coordinating. According to the “rules” one should always wear accessories in the same color palette or as similar as possible. When wearing a red hat, the shoes should preferably be the in same shade. This could apply to everything from handbags, gloves, shoes and hats, as well as nail polish.

 

I min samling har jeg flere slike sett med tilbehør i samme farge. Med inspirasjon i denne delen av motehistorien ønsket jeg å gjennomføre et lite eksperiment. Hva hvis jeg velger meg ut en farge og lar denne inspirere et helt antrekk? Til ære for solen og sommeren falt valget på fargen gul.

I have several of these sets of accessories in my vintage collection. For this blogpost I wanted to take inspiration from this specific part of fashion history. My goal was to conduct a little experiment. I wanted to pick just one color and let this inspire an entire outfit. In honor of the season I choose yellow.

Kjole / dress: Beyond Retro (Stockholm)
Hatt / hatt: Carmen (København)
Sko / shoes: Evergreen vintage (Gøteborg)
Veske / handbag: Loppemarked / flea market
Brosje / brooch: Norsk emalje, Hans Myhre, Antikkvarehuset (Oslo)

Underskjørt / petticoat: Pop Boutique (Gøteborg)

Resultatet ble et nærmest «nordisk-antrekk» med vintage kjøpt i flere av de skandinaviske landene. Kjolen er blant en av mine sommer-favoritter. Jeg har døpt den «Malin» etter en karakter i Astrid Lindgrens “Saltkråkan”. Når jeg prøvde den på for første gang, sa en ansatt i butikken at jeg liknet på en gammel filmstjerne. Da måtte den selvsagt være med hjem.

The result was a cute outfit with pieces bought in several of the Scandinavian countries. The yellow dress is one of my favorites for summer. I named it after “Malin” a character in one of Astrid Lindgren’s children’s books.

Som enda et matchende tilbehør kjøpte jeg inn sitroner. Disse skal jeg forvandle til en deilig og frisk lemonade. Den perfekte leskedrikk på en varm sommerdag.

As another matching accessory, I bought a bunch of lemons. My plan is to turn these into lemonade.

Hva synes dere om mitt lille eksperiment? What do you think of my little experiment?

Hvilken farge ville dere ha gått for? Which colors would you pick?

#sogn #sognkolonihage #hage #sitron #minstil #oslo #oslolove #vintage #retro #gjenbruk #gjenbruksmote #sommer #1940sstyle #1930sstyle #1940s #1930s #1950s #summer #sunshine #vintageblogger #newblogpost #ootd #truevintage #truevintageootd #dagensvintageoutfit

Selv om første sommerdag var for en stund tilbake, er det først nå den virkelige sommervarmen har kommet. Lengselen etter lyse kvelder, timer på stranden og brune barbeinte føtter skulle endelig bli oppfylt. Etter mørke og regntunge dager var det duket for ankomsten av min favoritt årstid. Jeg benyttet anledningen til å fotografere et av sommer-antrekkene jeg nylig har satt sammen.

I’ve been longing for bright evenings and hours on the beach for so long now. Finally it seems like the warmer temperatures are here to stay. I used this opportunity to photograph an outfit that I put together not too long ago.

Kjolen på bildene er kanskje kjent for den faste leser. Denne fant jeg på UFF på høsten i fjor. På grunn av dette har plagget hengt nokså uforstyrret i garderoben. Det fargerike stoffet gjør kjolen til å drøm å style. Med blomster både i blått, gult, rosa og rødt står man nærmest fritt i forhold til å velge tilbehør. Forrige gang kjolen ble fotografert gikk jeg for både hatt og brosje i brunt. Til denne bildeserien falt valget på rødt og rosa tilbehør.

The dress in these photos may look familiar to some of you. I found it at a store called UFF vintage last autumn. The colorful fabric makes the garment extremely easy to style. Last time the dress was photographed, I went for accessories in dark brown. This time I ended up choosing pink and red.

Kjole // dress: UFF vintage (Oslo)

Hatt // hat: Piko, Etsy – Jacquie Vintage

Hansker // gloves: Arvet av kor-venninne Marit // Inherited by Marit from my choir

Brosje // brooch: Laget av meg // Made by me

Sko // shoes: Swedish Hasbeens,  Judith (Stockholm)

Bildene er tatt på badestranden Katten som ligger like ved der jeg bor. Dette er en del av barndommens paradis med varme svaberg og skvulpende bølger. Både fotografen (lillebror) og jeg ble fristet til å ta oss en dukkert, men det ble med tanken.

These photographs were taken on the beach “Katten” which is close to where I live. Both my brother and I were tempted to go for a swim, but we hadn’t brought our swimwear. 

Har noen av dere tatt årets første bad?

Hva synes dere om antrekket?

#vintage #retro #vintagestyle #1940 #1940s #1940sfashion #fashion #vintageclothing #antique #vintagefashion #handmade#ootd #secondhand #antiques #nature #preloved #vintageblog #vintagestyle #flowers #floral #beach #summer #hairnet #gjenbruk #brukt #gjenbruksglede #egenstil #katten #nordstrand #oslo #oslofjorden #badestrand #sommer #hårnett #stupebrett #sandaler

I vår okkupasjon historie finnes det en del ubelyste områder. Ett av disse er knyttet til norske kvinners opplevelser og innsats under andre verdenskrig. Flere enn vi er klar over satte både liv og helse på spill i løpet av de fem årene. De tok del i transport av flyktninger, illegal presse, sabotasje og annen virksomhet knyttet til motstandsarbeidet. Til jul i fjor fikk jeg en bok som bidrar til å fylle dette tomrommet.

When it comes to retelling our war history, there are a number of areas that are poorly covered. One of these are related to Norwegian women’s experiences and contributions during World War II. These ladies took part in the transport of refugees, assisted during sabotage missions, as well as other resistance related activities. For Christmas last year, I received a book that helps filling in this void.

Boken «Norske kvinner i krig 1939 til 1945» skrevet av historiker Mari Jonassen, løfter frem de til nå ukjente historiene. De bortgjemte og støvdekkede arkivene får igjen se dagslys. Allerede på første side trer det frem et langt mer sammensatt bilde av krigshistorien enn jeg tidligere har forholdt meg til. I de mannlige heltefortellingene har kvinnene en tendens til å stå i bakgrunnen. De er viktige, men stille medhjelpere som står i mannens skygge. De deler ut flygeblader, skjuler ting i strømpebåndet, vasker klær, leger sår og lar motstandsfolk ta i bruk leilighetene sine.

The book “Norske kvinner i krig 1939 til 1945” (“Norwegian women in war 1939 to 1945”) written by historian Mari Jonassen highlights these unknown stories. From page one we are introduced to a more complex picture of resistance.

Det finnes fremdeles store mørketall når det kommer til kvinners deltagelse under krigen. Da freden kom skulle man ikke snakke om det man hadde gjort. Tausheten ble en ærefull byrde som flere kvinner levde med livet ut. Flere følte også at sin egen innsats var såpass ubetydelig at det ikke var nødvendig med en gjenfortelling. Etterkrigstidens kjønnsrollemønster bidro også til denne fortielsen. Skytetrening, tortur og heltehistorier passet i grunn dårlig sammen med 50-tallets husmorideal.

There are still a lot of undiscovered fates regarding women’s participation during the war. The post-war gender role pattern also contributed to this concealment. Target practice, torture and tales of bravery didn’t match the ideals of the 1950s housewife.

Sigrid Nitter Baalsrud var en av få kvinner som ble invitert til paraden foran slottet i juni 1945. Der skulle hun og mange andre motstandsfolk bli hedret for sin innsats. Sigrid takket imidlertidig nei til å delta. Til tross for rollen som milorg-jeger hadde hun ikke blitt tildelt en uniform. Det eneste hun hadde var en slitt gammel kjole. Et plagg som ikke ville passe inn blant nyvaskede uniformer og blankpussede sko. En annen som ikke fullt ut fikk nyte jubelbruset fra paraden var Eva Jørgensen. Selv om hun hadde fungert som leder for milorg – gruppe D25 på Hedemarken, ble hun nektet å delta. Likevel møtte hun opp denne sommerdagen. Fra sidelinjen ble hun vitne til hvordan mange menn, men også del kvinner mottok kongens hyllest.

Sigrid Nitter Baalsrud was one of the few women invited to the parade in front of the royal palace in June 1945. There she and many other resistance fighters were to be honored for their efforts. Sigrid declined to participate in the celebrations. Despite her important role on the homefront, she had not been assigned a uniform. The only formal attire in her possession was a worn out old dress. A garment that would not fit in with freshly washed uniforms and polished shoes. Another who did not fully enjoy the jubilation from the parade was Eva Jørgensen. Although she had served as leader of milorg – group D25 at Hedemarken, she was not allowed to participate. From the sideline she had to witness how many other men and women received the king’s tribute.

Mens jeg skriver dette innlegget har jeg «Norske kvinner i krig»- boken ved min side. Jeg har ikke kommet så langt i den ennå, men ser frem til å lære disse ukjente krigsheltene å kjenne. Måtte fremtiden avdekke flere av disse modige og beundringsverdige kvinnene.

While I’m writing this post, I’ve the before mentioned book by my side. I’ve just started reading it, but I’m looking forward to getting to know these unknown war heroes. May the future reveal more of these brave and admirable women.

#40tallet #1940 #hjemmefronten #milorg #kvinnedagen #8mars #krigshelter #kvinnerikrig #norskekvinnerikrig #kvinnerskrigshistorie #althvamødreneharkjempet #hjemmefrontmuseet #forsvarsmuseet #krigogfred #norskkrigshistorie #andreverdenskrig #binders #snø

#norwegianhomefront #norway #1940s #theresistance #womensday #women #internationalwomensday #inspiration #march #norwegianwarhistory #ww2 #1940sstyle #1940sfashion

Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.

 

I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”

Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenpost

Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.

Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.

Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.

Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull

Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet

Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr

Solbriller: Kaibosh

Sko og hansker: UFF vintage

#1940 #1940-tallet #40tallet #strikk #ull #antrekk #dagensantrekk #vintage #retro #nordstrand #ljan #historie #lokalhistorie #høst #hæler #skinnsko #slangeskinnsveske #hatt #rundesolbriller #krøller #hansker #høstblader #høstfarger

I den siste tiden har jeg vært ganske heldig i forhold til vintage-funn. På UFF kom jeg forleden over tre lekre sommerkjoler fra 40- og 50-tallet. Alle er gode eksempler på flott utførte hjemmesydde plagg. Selv om høsten for alvor har meldt sin ankomst, er jeg strålende fornøyd med nye tilskudd til sommergarderoben. Forhåpentligvis vil jeg få brukt kjolene ett par ganger før det blir for kaldt. På bildene i dette innlegget kan dere se en av de nye plaggene med matchende tilbehør. Denne gangen gikk jeg for både hatt, brosje og veske i brunt. Det beste med denne kjolen er mangfoldet av farger i mønsteret. Dette gjør det enkelt å matche med ulike tilbehør.

Lately, I’ve been pretty lucky in terms of vintage finds. At UFF vintage the other day I came across three gorgeous summer dresses from the 40s and 50s. Although it’s getting colder each day, I’m pleased with the new additions to my summer wardrobe. In this post you can see one of them matched with brown accessories. I love the colorful pattern on this dress. It makes finding matching accessories so much easier. 

Kjole // dress: UFF vintage, Oslo

Hatt // hat: UFF vintage, Oslo

Brosje // brooch: Fått av bestemor // Gift from my grandma

Sko // shoes: Evergreen vintage, Göteborg // Gothenburg 

Hattenål // hatpin: Old touch, Stockholm

På dagen disse fotografiene ble tatt hadde jeg og min bror planlagt en hyggelig dag sammen. Etter at jeg var ferdig på jobb skulle vi titte litt i butikker og spise ute. For en luksus! Med både maske og Antibac i veska var vi klare for en liten bytur. I forbindelsen med et tidligere jobbintervju hadde jeg nærmest snublet over Sogn kolonihage. En lite oase flankert av motorveien på den ene siden og t-banen på den andre.

On the day these photos were taken, my brother and I had planned to spend the whole day together. After I finished work, we were going to do some shopping and eat at a restaurant. Activities that feel like a luxury in these strange times. To ensure a safe trip I packed enough facemasks and antibac for the both of us.

Allerede da så jeg for meg hvordan dette stedet kunne utgjøre en nydelig bakgrunn for mine bloggbilder. Med en slik fargerik kjole og idyllisk lokasjon var det ikke noe problem å fange flotte antrekksbilder. Vi vandret litt opp og ned de smale grusveiene. Mellom massevis av fargerike små hus og vakre overgrodde hager.

The site of this little photoshoot is called Sogn kolonihage. It’s a beautiful location in the middle of our bustling city. With such a colourful dress and idyllic scene, capturing lovely photos became an easy task. While doing so we also explored the garden along it’s gravel paths.

Etter at vi hadde gått igjennom kolonihagen, snudd vi nesa ned mot sentrum igjen. For å skape litt ekstra moro holdt jeg stedet vi skulle spise hemmelig for min bror. Det ble ikke avslørt før vi sto foran inngangsdøra. Jeg hadde nemlig booket bord på Nighthawk Diner på Grünerløkka her i Oslo. Dette er en typisk amerikansk diner, der man blant annet får servert gode burgere og milkshake. Interiøret er utrolig sjarmerende med en klassisk touch av femtitallets Amerika. I tillegg til oss var det kun to andre familier i lokalet. Jeg kunne derfor har spart meg tiden det tok å booke bord på forhånd.

After walking through the garden, we traveled down to the city center. In order to surprise my brother I kept the place we’re going to eat a secret. I had booked a table at Nighthawk Diner at Grünerløkka here in Oslo. This is a typical American diner, where you can get the traditional burger and milkshake. The interior is incredibly charming with a classic touch of 50s America. In addition to us, there were only two other families. I could therefore have saved myself the time it took to book a table in advance.

Har deres besøkt Sogn kolonihage eller spist på en diner før?

Have you ever visited Sogn kolonihage or had dinner at a diner before? 

Seop Singers til fjells! 

21.08 – 23.08.

Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.

Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination. 

Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.

Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.

The view from our hotel.

Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.

In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner. 

Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.

Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.

I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.

 

I løpet av disse merkelige månedene har min stakkars blogg blitt noe nedprioritert. Det å skrive om nye innkjøp, gjenbruk, historie og opplevelser, føltes ikke så viktig lengre. Likevel har både venner og bekjente etterlyst innholdet jeg vanligvis deler på denne plattformen. Kanskje føles det forfriskende å lese om noe annet enn smittetall, vaksiner og munnbind? Derfor har jeg igjen satt meg ned ved mitt tastatur. For å komme i gang med blogg-skrivingen, tenkte jeg å dele noen bilder og innlegg fra sommeren. En årstid som for meg blant annet har bestått av utforskning av nærområdet, bading i fjorden, korseminar på fjellet, samt en liten hyttetur. La oss like gjerne begynne med sistnevnte.

Den siste uka i juli var det nemlig duket for en jentetur til bestefars hytte. Dette høye og rare huset fylt av barndommens sommerminner. Når en bygning er blitt over 100 år finnes det masse historie i veggene. Akkurat dette huset har blant annet blitt brukt som fiskebutikk, skomakerverksted og sommerbolig. Da huset ble pusset opp da min mamma var liten, fant de flere gjenstander fra de tidligere eierne. En forseglet pakke med sigaretter, gamle aviser og et tomt medisinglass for å nevne noe. På fotografiet ovenfor ser dere forresten mine nyinnkjøpte solbriller fra det bergenske merket Kaibosh.

Før vi spiste lunsj satte vi oss som mål å lage en stor blomsterbukett. Vi gikk litt rundt huset og ved de omkringliggende åkrene. Dagens lunsj besto forresten av en chevresalat med spekeskinke, valnøtter vendt i honning og små cherrytomater.

I løpet av oppholdet gikk vi også en tur bort til Tomb Videregående skole. Dette er en internatskole som fokuserer på natur- og landbruk. I området rundt skolen ligger en vakker park med stier, kanaler og hvitmalte broer.

Vi måtte selvsagt også bort for å hilse på dyrene.

Et annet mål for jenteturen var å tilbringe en dag i Fredrikstad. Hovedsakelig den vakre Gamlebyen med sine fargerike hus og brosteinsveier. Fra sentrum ankommer man denne eldre delen ved hjelp av en gratis ferje. Siden Fredrikstad er min oldemors fødeby, har jeg alltid følt en sterk tilknytning til området. Her kan jeg gå forbi steder hvor mine forfedre har arbeidet, levd, handlet og studert. På akkurat denne turen oppsøkte vi blant annet plassene der min tippoldefar og min oldemors bror drev sine frisørsalonger. Undres hva de hadde tenkt om at jeg selv bruker metoder og klær fra deres tid.

Etter litt vandring i solen ble vi fort både sultne og tørste. Vi endte tilfeldigvis opp i hagen ved Gamlebyen kulturhus. Der var jeg så heldig å få et nydelig glutenfritt smørbrød med eggerøre og spekeskinke. Selve brødet (som viste seg å være fra Råde bakeri) var utrolig godt og saftig!

Da jeg trippet frem på de brosteinsbelagte fortauene ble jeg stoppet av en dame på sykkel. Hun synes jeg passet så godt inn blant rosehekkene og de gamle trehusene. Kanskje observerte hun at jeg gikk med en liten følelsen av å ha kommet til mitt andre hjem.

#vintage #retro #gjenbruk #secondhand #dress #1940s #40-tallet #antrekk #kjole #ootd #redesign #blomstrete #solbriller #sunglasses #kaibosh #kaibosheyewear #fredrikstad #gamlebyen #byferje #brostein #slekt #hytta #råde #gamlebyenkulturhus #smørbrød #sommer #sommerferie #sol #holiday #glutenfri #visitfredrikstad #tomb #tombvideregående