Tiden vi nå befinner oss i føles merkelig og uvant. Det som før var viktig spiller liksom ingen rolle lenger. Likevel må man jo forsøke å forholde seg rolig og rette blikket fremover. Komme seg ut av pysjen og gå seg en rolig tur i naturen. Jeg er permittert fra mine to deltidsjobber og inspirasjonen til å starte kreative prosjekter befinner seg på et nokså lavt nivå. For å muntre meg selv opp har jeg forsøkt å gjøre ting som jeg ellers ikke har så god tid til: Gamle kjoler blir vasket, hull blir sydd igjen og sko pusses blanke. Jeg har også tittet igjennom min samling av vintage plagg og tilbehør i håp om å kunne sette sammen noen nye antrekk. Ett av resultatene ser dere nedenfor. Jeg må innrømme at det føltes ganske rart å pynte seg slik uten noe sted å gå.

Hva driver dere med i denne rare tiden? Håper alt er bra med deg og dine.

The situation we’re in now feels strange and unfamiliar. What used to be important doesn’t seem to matter anymore. Still, we have to stay calm and look towards the future. We have to get out of our pajamas and go for a stroll in nature. I’m temporarily laid off from my two part-time jobs. At the same time I’m lacking inspiration to start a new creative project. To cheer myself up, I’ve tried to do things I normally don’t have enough time for: Old dresses are being washed, holes mended and shoes polished. I’ve also looked through my collection of vintage garments and accessories in hopes of putting together some new outfits. I must admit that it was fairly strange to get all dolled up with no place to go.

What are you doing to pass the time? Take care.

Kjole / dress: Epok Antik och Kuriosa (Stockholm)

Hatt / hat: UFF vintage

Brosje / brooch: Bestemor/ Grandma

Veske / purse: Old touch (Stockholm)

Denne lille søte blondejakken/blusen har jeg hatt en stund. Siden den var litt medtatt og manglet ett par knapper fikk jeg den svært billig på UFF. Likevel har jeg gjort noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg har latt den ligge alene i en skuff uten å ha tatt noen steg for å fikse den. Når jeg ryddet i kommoden min her forleden oppdaget jeg plutselig at inne i foret på jakken var det festet to ekstra knapper. Hvor fantastisk er ikke dette?! Det var jo nettopp det antallet knapper som manglet. På grunn av blondene hadde jeg ikke sett disse knappene tidligere. Denne lille oppdagelsen var det som skulle til for å motivere meg til å endelig vaske og sy jakken. Det vakre silkeforet og de mørke blondene passer perfekt til finere anledninger. Er dere ikke enige?

I’ve had this little cute jacket for a while now. Since it was somewhat damaged and had a couple of buttons missing, I got it for next to nothing. Nevertheless, I’ve done something I rarely do. I’ve left it alone in a drawer without taking any steps to mend it. When I was tidying my dresser here the other day, I suddenly noticed that inside the lining of the jacket, there were two extra buttons attached. This was precisely the number of buttons missing. Because of the lace, I had not seen these previously. This little discovery was exactly what I needed in order to start fixing this jacket. The beautiful silk lining and dark lace are perfect for any special occasion. Don’t you think?

Ser dere knappene på bildet ovenfor?

Are you able to see the buttons?

Jeg begynte med å sprette opp stingene som festet de ekstra knappene. Så var det bare å sy de på plass slik at de passet til de rette knapphullene. Neste steg var å fjerne og feste noen løse tråder. Etter en liten runde i vasken med Milo var jakken så god som ny!

I started by removing the stitches that attached the extra buttons to the lining. Next step was to sew them in place. Before washing the garment, I cut of and removed some loose threads. Then the jacket was as good as new!

På bildene i dette innlegget har jeg satt sammen et lite antrekk. Dette er et forslag til hvordan jakken kan styles. Her har jeg kombinert blondejakken sammen med et skjørt jeg har arvet etter mormor.  Jeg gikk for en stilig look med litt ekstra sølv og glitter. Hva synes dere om antrekket og jakken?

Here is a suggestion on how to style this garment. I’ve put the jacket together with a skirt I inherited from my grandmother. I went for a stylish look with some extra silver and glitter. What do you think of the outfit and top?

DEL 1!    //   Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project. 

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of ​​recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake. 

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to  cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!

 

 

 

Tusen takk for responsen på mitt siste innlegg. Det var fantastisk og inspirerende at så mange tok seg tid til å kommentere + dele sine tanker. Et av spørsmålene som ble stilt var knyttet til hva som inspirerer meg + hvilke mennesker har bidratt til å forme meg og mine interesser.

Thank you all so much for the response on my latest blogpost. It was so inspiring that so many of you took the time to comment and share some of your thoughts. One of the questions asked was related to where I find my inspiration. 

Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet

Den største kilden til inspirasjon i forhold til hår, sminke og stil er definitivt gamle bilder. Mine favoritter er personlige fotografier hentet fra private fotoalbum. Her kan man få innblikk i hverdagslige hendelser og spesielle anledninger som skjedde for lenge siden. Noen bilder har både hakk og sår som vitner om det livet det enkelte fotografiet har levd. Bilder tatt av den svenske fotografen Gunnar Lundh er definitivt blant mine favoritter. Jeg er spesielt glad i hans fargebilder som virker veldig forfriskende midt i alle sort-hvitt fotografiene.

My biggest source of inspiration in relation to hair, makeup and style is definitely old pictures. My favorites are personal photos from private collections. They invite you in to everyday events as well as more special happenings.  Pictures taken by the Swedish photographer Gunnar Lundh are among my favorites.

Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet

Gamle Hollywood filmer og norske klassikere står også høyt oppe på listen. Nedenfor har jeg skrevet opp noen av mine favoritter i tilfeldig rekkefølge.

Movies from both Norway and Hollywood are of course on my list of inspiration. Down below I’ve listed some of my favorites.

  • Lån meg din kone (1958)
  • De dødes tjern (1958)
  • Ugler i mosen (1959)
  • På solsiden (1956)
  • Millionær for en aften (1960)
  • Døden er et kjærtegn (1949)
  • Sun Valley Serenade (1941)
  • Gone with the Wind (1939)
  • Meet Me in St. Louis (1944)
  • The Third Man (1949)
  • Singin’ in the Rain (1952)
  • The Apartment (1960)
  • Some Like It Hot (1959)

Et annet medium som gir mye inspirasjon er min samling av gamle aviser, blader og andre dokumenter. Det er noe helt spesielt med å forsiktig vende om de gule knitrende sidene. Magasinene som hovedsakelig var rettet mot kvinner er fulle av fargerike reklameannonser for blant annet Nivea og nylonstrømper. Man får også masse tips om temaer som: hvordan man skal være en god vertinne og hvordan man skal holde seg oppdatert på de «nyeste» bademotene. Begge disse er jo ting som kan komme godt med 😉

Another medium that I find quite fascinating is my own collection of old newspapers, magazines and other documents. There is something truly special about turning the old and yellow pages. The magazines are full of colorful ads for moisturizers, nylon stockings etc. 

Hva gir deg inspirasjon i en ellers ensformig hverdag?

What gives you inspiration in an otherwise grey week?

 

Har du en gammel film du liker?

Is there an old movie that you like?

Flere har spurt meg om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å fortsette med denne bloggen. Det tar jo så lang tid sier de. Er det virkelig så mange som er interessert i det du gjør? Svaret på slike spørsmål er som oftest nei. Det jeg driver med er definitivt en nisje. Likevel tror og håper jeg at det jeg deler her kan bidra til ny kunnskap og nye interesser hos mange. Samt muligheten til å lese om temaer som ikke handler om behandling av cellulitter, hvilken brunkrem som er best og reklame for ting du ikke egentlig har råd til. Dette er overskrifter jeg ser overalt, inkludert i bloggverdenen. Er dette virkelig det eneste vi damer er interessert i? (Menn også for så vidt). Er det slike forbilder vi ønsker for andre og oss selv? På min egen måte forsøker jeg å dele ting fra min noe alternative verden. Som forresten er milevis unna de som ligger på bloggtoppen. Det ironiske er jo at det som opptar meg egentlig er i vinden: Gjenbruk, gjør det selv – prosjekter, handling på bruktbutikker, oppussing osv. Likevel er måten jeg velger å pakke det hele inn på, noe spesiell.

I to perioder i min ungdomstid førsøkte jeg å være en annen. Gjennom skolen fikk jeg nye venninnegrupper som jeg alltid var sammen med. Endringene begynte uten at jeg egentlig la merke til dem. Sakte begynte jeg å skifte stil, min musikksmak endret seg, jeg begynte å trene og var mer bevisst på hva jeg spiste. Nå i ettertid ser jeg tydelig at disse forandringen ble gjort for å passe bedre inn. Dette er i realiteten en skremmende tanke. Jeg som allerede på barneskolen leste gamle bøker om Oslos historie, mens mine klassekamerater leste Donaldblader.  Jeg som i åttende klasse kjøpte mine første gammeldagse sko. Vintage- kjolene og blondeblusene ble byttet ut med stramme jeans og mørke farger. Da det skjedde, var det hele nytt og spennende. Problemet var at dette ikke var meg.

Tenk deg alle overskriftene vi ser i løpet av en dag. Over halvparten av dem handler om hvordan vi skal endre oss. Nesten alle mål for det nye året handler om det samme. Vi skal legge inn nye treningsrutiner, spare penger til kosmetiske inngrep og reiser, shoppe mindre enn tidligere osv. Det er selvsagt ikke alle trender og aktiviteter som det er noe galt med, men noe jeg ser lite av er hvorfor vi velger å gjøre slike endringer. Hva er motivet? Vil dette gjøre oss til bedre mennesker, mer lykkelige? Eller er dette enda et steg som tas for å passe inn og følge trendene? Etter egen erfaring er det noe som kan bidra til å bryte oss ned og miste kontakt med oss selv. Vi følger automatisk etter den som går foran helt uvitende om alt annet som skjer rundt oss.

Så hvis du kjenner noen som kunne være interessert i det jeg driver med, del gjerne linken til bloggen min. Legg igjen en kommentar og la meg høre din historie. Fortell barnet ditt som ikke helt passer inn på skolen at det finnes andre alternativer. Kle deg slik at jeg kan se hvem du er, vær den i gjengen som tørr å dyrke andre interesser, tenk godt igjennom hvilke valgt du tar og hvordan dette vil påvirke deg. Så kjære lesere: I jungelen av lavkarbodietter, silikon og falske vipper finnes det faktisk noen som forsøker å bane opp sin egen sti. Kanskje kan nettopp du hjelpe meg med dette?

Vogt dig, Barn, for Tjernets Strømme.  

Farligt, farligt der at drømme!  

Nøkken lader som han sover,

Liljer leger ovenover.

Henrik Ibsen

 

Målet for denne utflukten var å besøke et av tjernene der de spilte inn scener til filmen De dødes tjern (1958).  Dette er en av mine favorittfortellinger både i filmform og i radioteaterets utgave. De er begge basert på en roman skrevet av Bernard Borge alias André Bjerke. I filmen skal de ha benyttet seg av tre forskjellige tjern. Den mest ikoniske scenen ble spilt inn ved Skomakertjernet som ligger rett nedenfor slalåmbakkene ved Tryvann. For å komme oss dit gikk vi av på Voksenkollen t-banestasjon. Fra stoppestedet fulgte vi en nokså knotete sti som både gikk opp og ned. Det tok oss omtrent 40 minutter å komme ned til vannet. Selv om dette skulle være den raskeste veien var den noe utfordrende i den stekende solen. Det ble med andre ord en annen vei når vi skulle dra tilbake. I hver vår sekk hadde vi drikke, lunsj og solkrem. I tillegg til dette hadde jeg med meg en lang og lys nattkjole. For dere som ikke kjenner historien virker dette sikkert litt merkelig, men i en av de mest kjente scenene går en av karakteren i en slik kjole. Nærmest hypnotisert av tjernets forbannelse dras hun mot vannet midt på natten. Sakte går hun som en søvngjenger ned fra hytta og mot det blanke speilet. Det er det mystiske dragsuget og hennes egen forbindelse til tjernets sagn som driver henne fremover.

The goal of our little hike was to visit one of the lakes where they recorded some scenes for the Norwegian movie “The lake of the dead” (1958). This is one of my favourite stories. The movie is based on a book written by Bernard Borge alias André Bjerke. While shooting the movie they actually used three different lakes in order to portray the one in the book. The most iconic scene was filmed at a rather small lake called Skomakertjernet. We managed to get there by using the subway and walking the rest of the way. Although we choose the shortest route it was quite a challenging hike. The sun was blazing and there was plenty of mosquitoes. In our backpacks we carried bottles of water, a packed lunch and sunscreen. In addition to all this I bought with me a long nightgown. For those of you not familiar with the story this might seem like a strange item to carry on a long hike, but this is exactly the outfit worn in the most iconic scene of the film. The character is drawn to the lake in the middle of the night (hence the outfit). She walks from the cabin in the direction of the dark water.

Så var vi nede ved vannet. Det virket svært levende med massevis av små fisk, øyestikkere og andre insekter. Etter den varme turen hadde vi blitt ganske svette, og kleggen var nokså plagsom.

Det var faktisk en litt skummel stemning ved dette tjernet, til tross for det strålende sommerværet. Kanskje var det bare fordi vannet har en forbindelse til denne mystiske historien. Akkurat som i fortellingen var tjernet dekket av massevis av hvite vannliljer. De lå spredt utover nærmest som et heklet teppe. Under vårt lille opphold ved tjernet møtte vi nesten ingen mennesker. Dette bidro nok til den litt rare følelsen jeg gikk og kjente på.

The lake was hunting, yet very alive and beautiful. After our hike we were both hot and sweaty. The lake and the forest surrounding it, gave me a rather strange feeling. This might be the result of its connection to the fictional story. Just as in the book the lake was covered with white waterlilies.  

Ved tjernet tittet vi etter en helt spesiell liten odde. Det er her karakteren (Lilian) går ut mot tjernet i sin hvite gjennomsiktige nattkjole. Jeg hadde håpet å selv kunne gjenskape dette ikoniske bildet, men stien rundt tjernet var nesten helt grodd igjen. Dette var litt synd, men det fristet ikke å bane seg vei i denne varmen. Likevel ble det en del fotografering + filming ved og rundt vannet. Når myggen og varmen ble for plagsom gikk vi bort til Tryvannstua der vi kjøpte litt å drikke og en is. På turen tilbake tok vi veien fra Tryvann til Frognerseteren stasjon. Dette var definitivt en hyggeligere opplevelse, selv om vi savnet skyggen fra trærne.

By the lake we were looking for a particular place alone the water. This is where a female character called Lilian walks toward the lake in the middle of the night. Only wearing a somewhat see-through nightgown. I had hoped to recreate this screen for this blog post, but the path along the water was very overgrown. We still got some great shoots of the lake and its surroundings. Before walking back to the subway, we got ourselves a cold drink and ice cream at Tryvannstua.

#dedødestjern #dødestjern #film #svarthvitt #skog #tryvann #tryvannstua #andrebjerke #bernhardborge #vannlilje #nøkken #tjern #skomakertjern #nordmarka #marka #oslo #tur #blackandwhite #lakeofthedead #lake #forest #woods #hike #nattkjole #nightgown #mysikk #sagn #fortelling #fiksjon #oslo #sol

Nå skal jeg vise dere resultatet av en uplanlagt liten shoppingtur. Jeg har ikke vært helt i form i det siste, så her forleden forsøkte jeg å finne på en grunn til å komme meg ut av huset. Selv om jeg ikke var på utkikk etter noe spesielt tok jeg turen innom en vintagebutikk her i byen. Etter en liten halvtime kom jeg ut med en pose full av nye (gamle) skatter. Sånn kan det gå!

The items photographed in this blogpost are the result of a spontaneous shopping trip. I’ve been feeling quite poorly for a while now and I needed an excuse to leave the house. Although I was not looking for anything in particular, I visited a large vintage shop here in town. After half an hour I came out with a bag full of new (old) treasures.

Det første jeg fant var denne spesielle kjolen. Den hang faktisk ikke på mitt faste stativ, men på det ved siden av. Plagget har ingen merker eller lapper som kan fortelle noe om hvor eller når det ble laget. Dette gjør den nokså vanskelig å plassere. Uansett ligger det et enormt arbeid bak denne kjolen. Den har masse stilige detaljer og sirlige små sting. Den har også lange ermer noe som nok blir praktisk i tiden fremover. Et fint plagg til høst- og vinterhalvåret.

The first item I found was this unique dress. The garment has no labels or anything that can tell me where or when it was made. Anyway, there is a huge amount of work behind this dress. It has lots of stylish details and little stitches. It also has long sleeves which will be very practical in the colder months.

Etter et tips fra en nær venninne fant jeg disse søte skoene. Jeg har lenge vært på utkikk etter ett par lyse sko. Akkurat denne modellen er basert på Oxford sko som var spesielt populære på 30- og 40-tallet. De jeg kjøpte er i ekte skinn og kostet mindre enn 200 kr. Jeg er veldig glad i å bygge opp matchende tilbehørsett. Derfor gikk jeg like godt til innkjøp av et par beige hansker med det samme.

Following a tip from a close friend, I found these cute shoes. I have been looking for a pair of white/cream colored ones for a long time. This model is based on Oxford shoes which were especially popular in the 30s and 40s. The ones I bought are real leather and cost less than 200 Norwegian kroners. I am very fond of collecting matching sets of accessories. For this reason, I also bought a par of matching gloves.

På vår jentetur i Stockholm kjøpte jeg en liten brun veske på butikken Old Touch. Da jeg fant en matchende brun hatt på denne shoppingrunden fikk den være med meg hjem. Jeg gleder meg til å sette sammen nye antrekk og vise de til dere.

During our trip to Stockholm, I bought a small brown bag at a store called Old Touch. When I found a matching hat this time around, I had to bring it home with me. I look forward to putting together new outfits and showing them to you all.

#vintage #retro #ootd #dagensantrekk #retro #gjenbruk #secondhand #stil #style #shopping #nyefunn #skatter #handletur #brukt #bruktbutikk #beige #brun #brown #kjole #dress #1940 #1950 #vintagestyle

Her kommer en liten bildeserie som forteller om søndagens gåtur i Solveien her på Nordstrand. Langs denne smale og svingete veien ligger vakre gamle boliger som perler på en snor. Ut mot gaten voktes de historiske eiendommene av hvitmalte stakittgjerder og porter i smijern. Min egen oldemor var en av mange som kom utenbys fra og som fikk jobb i ett av disse storslåtte husene. Der arbeidet hun som barnepike for en stor søskenflokk. Også i denne gaten har høsten meldt sin ankomst. Bladene gulner sakte, mens temperaturene fortsetter å synke nedover. Forrige søndag var likevel unntaket fra regelen. Mens vi gikk langs veien føltes det nærmest som om det lå vår i luften. Man ble lurt av solen som varmet en i ryggen og småfuglene som kvitret lykkelige blant trekronene. I de bratte bakkene ble jeg til og med nødt til å kaste jakken.

In this blogpost I wanted to share some photos from our Sunday walk. We mostly followed a lovely street called Solveien close to where I live. Along this narrow and winding road lie many beautiful old homes. White picket fences and dark iron gates guard these historical properties. As a young lady my great grandmother traveled here from a small valley in search of work. She ended up getting employed as a nanny in one of these large houses. Autumn has also gotten to this street. Slowly the leaves are turning yellow, while the temperatures continue to drop. This Sunday was somewhat an exception from the rule. It almost felt like spring was in the air. We were fooled by the warmth of the sun and the birds chirping happily in the trees. During our walk I even had to remove my jacket at one point.

Før jakken kom av.

Before I removed my jacket.

Skoene jeg har på meg er de samme som jeg brukte under Tweed run i Fredrikstad. De er nyproduserte, men har den klassiske stilen til gammeldagse Oxfords. Denne stilen av sko har vært populær i flere tiår. Kjolen jeg har på ble kjøpt på butikken “Kollektivet” i Kristiansand. Ifølge selgeren ble plagget laget på 40-tallet. Siden kjolen gir meg en slik autentisk silhuett, er den blant favorittene i garderoben. Stoffet plagget er laget av er også utrolig behagelig mot huden. Jeg tenker at det kanskje er bomull som er blitt brukt.

The shoes I was wearing this Sunday are the same ones I used during Tweed Run in Fredrikstad. They are newly made but have the classical style of old-fashioned Oxfords. This style of shoe has been popular for several decades. The dress I’m wearing was bought at a store called “Kollektivet” in Kristiansand. According to the seller, the garment was made in the 1940s. Since the dress gives such an authentic silhouette, it is one of my favorites. The fabric that the dress is made of makes it incredibly comfortable to wear.

Hatten jeg valgte denne søndagen er ny for meg. Min mormor var så heldig å finne denne (+en til) på et loppemarked til fem kroner stk. Det var jo litt av et funn! Før bruk har jeg børstet, festet noen løse tråder og likende. Hattene ble raskt gode som nye og vil få et nytt liv i min besittelse.

The hat I chose to wear this Sunday is new to me. My grandmother was lucky enough to find this (+ one more) at a flea market for five Norwegian kroners each. It was a very lucky find indeed. With a few small fixes they both became good as new. The little hats will have a new life in my possession.

#vintage #gjenbruk #secondhand #kjole #antrekk #ootd #dagensantrekk #hatt #40s #40tallet #1940 #vintagestyle #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #smile #style #truevintage #hat

Film nederst i innlegget!

 

Fredag:

For to uker siden tilbrakte jeg og en del av min familie en langhelg oppe ved Storsjøen i Rendalen kommune. Dette var vår bursdagsgave til min bestefar som han nå fikk innkassert. Mamma og jeg var de første til å dra oppover. Målet var handle det vi måtte trenge for oppholdet, samt å gjøre hytta litt i stand før resten av følge dukket opp. Bilturen gikk mye raskere enn forventet. Vi kjørte langs lange strekninger med skog på begge sider, kun brutt av mindre tettsteder. I lengre perioder så vi ikke et eneste hus. Etter storhandel på Koppang ankom vi hytta vi skulle leie. Denne lå helt nede ved vannet og ble brukt som overnattingsted for mannfolka som arbeidet med å fløte tømmer over Storsjøen. Vi hadde bilen full av sengetøy, mat, pynt og andre ting. Det ble en del turer frem og tilbake mellom huset og bilen før vi var ferdige. Vi la så på duk på langbordet, satte maten i kjøleskapet og blåste opp ballonger. På middagsmenyen denne første dagen hadde vi satt opp grønnkålsuppe og biffsalat. Ingrediensene til disse ble lagt frem på den korte kjøkkenbenken. Mens jeg pyntet bordet gledet jeg meg til at vi alle skulle sitte rundt det. De andre kom ganske raskt etterpå og fylte hytta med latter og smil. Sengene ble redd opp, vi tente masse lys og middagen ble servert. Dette var vår første kveld ved Storsjøen. Får jeg la meg tok jeg med kameraet ut i den mørke natten for å ta et par bilder av stjernene.

 

Friday:

Two weeks ago a few family members and I spent a long weekend at a cottage by a long and narrow lake (Storsjøen). This trip was part of our birthday present to my grandfather. Mom and I were the first one to arrive at the cabin. The plan was to get everything in order before the rest of the group showed up. The three-hour car ride went much faster than I first anticipated. For the most part we drove though wooded areas or farmland with few houses. Our cottage for the weekend was situated very close to the lake. In the olden days the building was used by men which worked with timber floating. Our car was full to the brim with birthday decorations, food, bedding for 8 and so on. It took a few trips back and forth to get everything indoors. We then proceeded to set up the table and fill the fridge with the food we had bought. While I decorated the table, I was looking forward to seeing everyone gathered around it for our first meal together. The others arrived quite quickly, and the cabin was filled with smile and laughter. This was our first night by the great lake. After dinner I went outside with my camera to photograph the night sky.

Lørdag:

Da vi hadde stått opp, testet fiskelykken og fått i oss en stor frokost var vi klare for nok en dag. Det var lørdagen vi hadde satt av til den virkelige feiringen. Faktisk markerte vi da en 150 årsdag (bestefar ble 80 i sommer og hans bror ble nettopp 70 år). Dagens overraskelse var en privat tur med DS «Storsjø». En vakker dampslepebåt som hadde sin jomfrutur i 1912. Båten ble brukt for å trekke tømmer over den lange og dype Storsjøen. Denne trafikken fortsatte helt frem til 1984. Vi fikk æren av å være de siste passasjerene for sesongen. Det var en del vind, men vi storkoste oss på turen. Som gave fra mannskapet fikk bursdagsbarna også hver sin bok med historien til både båten og området rundt. Dette var en flott og uventet presang!

 

Saturday:

When we got up the next day, we prepared a large breakfast. We had decided that Saturday was the be day for the real birthday celebration. In fact, we were celebrating two birthdays in one. My grandfather turned 80 years old this summer and his brother just turned 70. Our first planned surprise for the day was a ride on an old boat called DS “Storsjø”. She is a beautiful steam powered tugboat that had her maiden voyage on the lake in 1912. Despite the wind and somewhat chilly weather it was a wonderful experience. As a gift from the crew the birthday boys received a signed copy of a large book detailing the history of the boat and the surrounding areas.

Neste stopp for halvparten av følget var å hente dagens andre overraskelse: en stor bløtkake bestilt på Kiwi i Koppang. Før vi returnerte var vi innom et lite marked der det ble solgt håndarbeid og lokale produkter. Jeg kom tilbake med et gammelt melkespann, honning, samt rabarbra- og rognebærgele.  Dagen før hadde jeg nemlig vært oppi skogen bak hytta. Der var det tett i tett med tyttebær. Det fine gamle melkespannet passet perfekt til bærplukking. Etter lunsj bar det opp i skogen med både spann og bøtte. Spannet ble fort fullt av bær. Disse 3 ½ literne skal etter planen bli tyttebærsyltetøy. Dagen ble avsluttet med tapas etterfulgt av kake, sjokolade og hjemmelagde cookies.

 

After the boat ride we went to pick up the second surprise of the day: A large birthday cake. Before returning to the cottage we visited a small marked where locally made products were sold. I got an old milk bucket, honey, as well as two types of jam. The plan was to use the milk bucket to pick lingonberries. In no time we managed to fill the bucket to the brim. The day ended with tapas followed by cake, chocolate and homemade cookies.

Søndag:

Søndagen markerte vår siste dag på hytta. Vi nøt en lang frokost og prøvde fiskelykken nok en gang. Det ble dessverre ikke store fangsten på oss, men det var gøy å få dreisen på å kaste og sveive inn. Resten av formiddagen ble brukt på å pakke og rydde etter oss. Det var litt vemodig å forlate dette stedet. Vi hadde hatt et koselig opphold med hygge, deilig mat og godt i glasset. Håper det blir flere slike turer i fremtiden.

 

Sunday:

Sunday marked our last day in the cabin. We enjoyed a long breakfast and tried our luck at fishing. The rest of the morning was spent packing and tidying up. The weekend went by so fast compared to the amount of time put into planning and organizing everything. It was a bit sad to leave this place so soon. We had a pleasant weekend with a cozy atmosphere and delicious meals. I’m hoping for more experiences like this in the future.

#hyttetur #cabin #trip #eventyr #norge #storsjøen #storsjø #vann #innsjø #lake #natur #nature #tyttebær #bursdag #birthday #fiske #fishing #båttur #tugboat #cake #berries #norway