Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.
Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.
Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.
I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat.
De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.
The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.
Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).
My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows).
Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.
The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween.
Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.
The photos in this post were taken at a beach close to where I live.
For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.
To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called). For color, I added dandelion and small pinkish flowers.
I følge mamma har jeg alltid plukket blomster. På ustø barnebein slapp jeg alt jeg hadde i hendene når jeg fikk øye på en liten hestehov i grøftekanten. Da jeg ble litt større var en av sommerens favorittaktiviteter å lage store og fyldige blomsterkranser. Selv ikke bestefar og lillebror turde protestere når de ble tildelt dette fargerike hodeplagget. Siden den gang har jeg jobbet litt i blomsterbutikk og blitt en ivrig samler av grønne inneplanter. Også i mine kunstprosjekter kommer denne fascinasjonen til uttrykk. Det var ved en slik anledning at jeg oppdaget det viktorianske blomsterspråket. Dette er i realiteten en perfekt kombinasjon av min historieinteresse og gleden ved vakre vekster.
According to my mom, I’ve always enjoyed picking flowers. As a child I would drop everything as soon as I spotted something I could combine into a bouquet. Another one of my favorite activities was to make grand flower crowns. Even my grandfather and little brother didn’t dare protest when I placed my creations on their heads. My love of flowers tend to be prominent even in my art. It was through this that I discovered the language of the flowers. Specifically the version used in Victorian England (1837–1901).
Så mellom avlyste arrangementer, permitteringsvarsler og dystre nyhetssendinger begynte tankene å rulle. Mens tåken dekket Oslogryta i et tykt teppe, satte jeg meg ved skrivebordet. Målet var å gjennomføre noe som kunne tilsette litt kulør til denne nye og fargeløse hverdagen. Midt oppi de stadig høyere tallene på smittede og døde, opplevde jeg et behov for oppmuntring og lyse fremtidstanker. Hva er vel da bedre enn både å få en bukett og et fysisk brev i postkassen? Med slike tanker og med regn hamrende på ruta ble prosjektet #nabobuketten til.
I wanted to create something that could bring a little colour into this dull and uncertain time we’re living in. I myself, felt the need for some encouragement and happy thoughts. What is better than receiving a flower bouquet and a letter in your postbox, when feeling down? This is how the project #nabobukett came to be. The title is put together by the two norwegian words for:
“Nabo” – Neighbour
“Bukett” – Bouquet
Ved hjelp av en gammel bok om blomsterspråket i viktoriatiden kom jeg frem til bukettens sammensetning. Den gangen utviklet det seg en trend rundt dette å tilegne vekster og blomster en symbolsk betydning. Gjennom buketter og overrekkelsen av disse kunne man sende beskjeder uten å si et eneste ord. Denne praksisen kan nærmest minne om vår tids sms og chat. På den ferdige tegningen kan dere finne vekstene Liljekonvall, Timian, Tusenfryd, Zinnia og Magnolia. Hver og en av disse representere et ord eller en følelse som passer til situasjonen vi nå befinner oss i. Nedenfor har jeg lagt ved skrivet som hører til tegningen. Dette dokumentet inneholder min tenkte fremgangsmåte for gjennomføringen av prosjektet.
With the help on an old victorian book I ended up with five different plants/ flowers in my bouquet. Each of these represent a word or an emotion suitable for the situation we’re all in. In the flower arrangement you can find Thyme, Daisies, Zinnia, Magnolias and Lily of the valley. Further down I’ve written the instructions for the projects and what each flower represent.
Mens jeg skriver dette går printeren for fullt her hjemme. Jeg har kjøpt store konvolutter som skal fylles med hver sin utskrift av tegningen og den medfølgende fremgangsmåten. For hver tur jeg går rundt i nabolaget skal jeg legge noen konvolutter i postkassene. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme der du bor (selvsagt kan prosjektet også deles gjennom e-post og på sosiale medier). La oss se hvor langt vi kan sende dette oppmuntrende budskapet. La oss pynte både vinduer, dører og husvegger med blomster. Del gjerne også din bukett via hashtagen #nabobuketten.
At the moment I’m printing copies of the flower bouquet, as well as the instructions. My plan is to delivers these in envelopes each time I’m out for a stroll in my neighbourhood. I encourage you to do the same where you live. If you prefer you can also share the project via email or social media. Let’s decorate our windows, doors and walls with flowers. Please share your bouquet and use the hashtag #nabobuketten.
Håper mitt lille kreative bidrag kan spre litt glede både her og der.
I hope my little project can spread some joy and positivity where needed.
Nedenfor ser dere skrivet jeg har lagt i konvoluttene.
Lily of the valley – Return of happiness
Thyme – Courage, strength
Daisy – Hope
Zinnia – Thoughts of absent friends
Magnolia – Love of nature
THE STEPS ARE SIMPLE:
Colour in the drawing. Feel free to choose the colors you like the best.
Hang the finished artwork in your window/ on your door. Feel free to take a picture of the bouquet and share the project on social media. Send the drawing to those who are contributing in this strange situation and/ or are in need of a little extra encouragement. Use the hashtag: #nabobuketten
Talk about what the different flowers represent. Why do you think these were chosen?
Remind each other that things will change for the better.
Her kommer en liten påskepost fra meg med ønske om en god påskeferie. Håper alt er bra med deg og alle de rundt deg. På bildene i dette innlegget har jeg pyntet bakgrunnen med litt hjemmelaget påskepynt. De ulike eggene er laget av kartong i forskjellige farger. Endelig fikk jeg bruk for arkene i oransje og gult. Disse var med i tidligere kjøpte pakker med mangefarget kartong. Likevel var det først nå at jeg fant et passende prosjekt.
I just wanted to write a little post to wish everyone a Happy Easter. I hope you and those around you are well. For this photo series I’ve decorated the background with some homemade Easter decorations. The eggs are made from a thin cardboard. I finally found a great use for the sheets of yellow and orange paper, I had laying around.
Grunnet til at jeg laget alle disse eggene var for å glede de andre naboene i blokka. Midt på dagen snek jeg meg ned for å pynte vårt felles inngangsparti. I tillegg fikk alle hvert sitt lille egg på dørmatta. På eggene skrev jeg en liten oppmuntrende påskehilsen. Et slikt fargesprakende og morsomt prosjekt passer ekstra fint i år, synes jeg.
My main reason for making these eggs was to spread some joy to those around me. After my photoshoot I used them to decorate the main entrance in our apartment building.
Tiden vi nå befinner oss i føles merkelig og uvant. Det som før var viktig spiller liksom ingen rolle lenger. Likevel må man jo forsøke å forholde seg rolig og rette blikket fremover. Komme seg ut av pysjen og gå seg en rolig tur i naturen. Jeg er permittert fra mine to deltidsjobber og inspirasjonen til å starte kreative prosjekter befinner seg på et nokså lavt nivå. For å muntre meg selv opp har jeg forsøkt å gjøre ting som jeg ellers ikke har så god tid til: Gamle kjoler blir vasket, hull blir sydd igjen og sko pusses blanke. Jeg har også tittet igjennom min samling av vintage plagg og tilbehør i håp om å kunne sette sammen noen nye antrekk. Ett av resultatene ser dere nedenfor. Jeg må innrømme at det føltes ganske rart å pynte seg slik uten noe sted å gå.
Hva driver dere med i denne rare tiden? Håper alt er bra med deg og dine.
The situation we’re in now feels strange and unfamiliar. What used to be important doesn’t seem to matter anymore. Still, we have to stay calm and look towards the future. We have to get out of our pajamas and go for a stroll in nature. I’m temporarily laid off from my two part-time jobs. At the same time I’m lacking inspiration to start a new creative project. To cheer myself up, I’ve tried to do things I normally don’t have enough time for: Old dresses are being washed, holes mended and shoes polished. I’ve also looked through my collection of vintage garments and accessories in hopes of putting together some new outfits. I must admit that it was fairly strange to get all dolled up with no place to go.
Denne lille søte blondejakken/blusen har jeg hatt en stund. Siden den var litt medtatt og manglet ett par knapper fikk jeg den svært billig på UFF. Likevel har jeg gjort noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg har latt den ligge alene i en skuff uten å ha tatt noen steg for å fikse den. Når jeg ryddet i kommoden min her forleden oppdaget jeg plutselig at inne i foret på jakken var det festet to ekstra knapper. Hvor fantastisk er ikke dette?! Det var jo nettopp det antallet knapper som manglet. På grunn av blondene hadde jeg ikke sett disse knappene tidligere. Denne lille oppdagelsen var det som skulle til for å motivere meg til å endelig vaske og sy jakken. Det vakre silkeforet og de mørke blondene passer perfekt til finere anledninger. Er dere ikke enige?
I’ve had this little cute jacket for a while now. Since it was somewhat damaged and had a couple of buttons missing, I got it for next to nothing. Nevertheless, I’ve done something I rarely do. I’ve left it alone in a drawer without taking any steps to mend it. When I was tidying my dresser here the other day, I suddenly noticed that inside the lining of the jacket, there were two extra buttons attached. This was precisely the number of buttons missing. Because of the lace, I had not seen these previously. This little discovery was exactly what I needed in order to start fixing this jacket. The beautiful silk lining and dark lace are perfect for any special occasion. Don’t you think?
Jeg begynte med å sprette opp stingene som festet de ekstra knappene. Så var det bare å sy de på plass slik at de passet til de rette knapphullene. Neste steg var å fjerne og feste noen løse tråder. Etter en liten runde i vasken med Milo var jakken så god som ny!
I started by removing the stitches that attached the extra buttons to the lining. Next step was to sew them in place. Before washing the garment, I cut of and removed some loose threads. Then the jacket was as good as new!
På bildene i dette innlegget har jeg satt sammen et lite antrekk. Dette er et forslag til hvordan jakken kan styles. Her har jeg kombinert blondejakken sammen med et skjørt jeg har arvet etter mormor. Jeg gikk for en stilig look med litt ekstra sølv og glitter. Hva synes dere om antrekket og jakken?
Here is a suggestion on how to style this garment. I’ve put the jacket together with a skirt I inherited from my grandmother. I went for a stylish look with some extra silver and glitter. What do you think of the outfit and top?
Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.
Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.
Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project.
The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.
Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.
After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake.
Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.
Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.
Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.
Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.
All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.
For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.
Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?
What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?
En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….
Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910. Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.
My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.
I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.
The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.
Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver. På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).
The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.
For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!
To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!
Tusen takk for responsen på mitt siste innlegg. Det var fantastisk og inspirerende at så mange tok seg tid til å kommentere + dele sine tanker. Et av spørsmålene som ble stilt var knyttet til hva som inspirerer meg + hvilke mennesker har bidratt til å forme meg og mine interesser.
Thank you all so much for the response on my latest blogpost. It was so inspiring that so many of you took the time to comment and share some of your thoughts. One of the questions asked was related to where I find my inspiration.
Den største kilden til inspirasjon i forhold til hår, sminke og stil er definitivt gamle bilder. Mine favoritter er personlige fotografier hentet fra private fotoalbum. Her kan man få innblikk i hverdagslige hendelser og spesielle anledninger som skjedde for lenge siden. Noen bilder har både hakk og sår som vitner om det livet det enkelte fotografiet har levd. Bilder tatt av den svenske fotografen Gunnar Lundh er definitivt blant mine favoritter. Jeg er spesielt glad i hans fargebilder som virker veldig forfriskende midt i alle sort-hvitt fotografiene.
My biggest source of inspiration in relation to hair, makeup and style is definitely old pictures. My favorites are personal photos from private collections. They invite you in to everyday events as well as more special happenings. Pictures taken by the Swedish photographer Gunnar Lundh are among my favorites.
Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet
Gamle Hollywood filmer og norske klassikere står også høyt oppe på listen. Nedenfor har jeg skrevet opp noen av mine favoritter i tilfeldig rekkefølge.
Movies from both Norway and Hollywood are of course on my list of inspiration. Down below I’ve listed some of my favorites.
Lån meg din kone (1958)
De dødes tjern (1958)
Ugler i mosen (1959)
På solsiden (1956)
Millionær for en aften (1960)
Døden er et kjærtegn (1949)
Sun Valley Serenade (1941)
Gone with the Wind (1939)
Meet Me in St. Louis (1944)
The Third Man (1949)
Singin’ in the Rain (1952)
The Apartment (1960)
Some Like It Hot (1959)
Et annet medium som gir mye inspirasjon er min samling av gamle aviser, blader og andre dokumenter. Det er noe helt spesielt med å forsiktig vende om de gule knitrende sidene. Magasinene som hovedsakelig var rettet mot kvinner er fulle av fargerike reklameannonser for blant annet Nivea og nylonstrømper. Man får også masse tips om temaer som: hvordan man skal være en god vertinne og hvordan man skal holde seg oppdatert på de «nyeste» bademotene. Begge disse er jo ting som kan komme godt med 😉
Another medium that I find quite fascinating is my own collection of old newspapers, magazines and other documents. There is something truly special about turning the old and yellow pages. The magazines are full of colorful ads for moisturizers, nylon stockings etc.
Hva gir deg inspirasjon i en ellers ensformig hverdag?
What gives you inspiration in an otherwise grey week?
Flere har spurt meg om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å fortsette med denne bloggen. Det tar jo så lang tid sier de. Er det virkelig så mange som er interessert i det du gjør? Svaret på slike spørsmål er som oftest nei. Det jeg driver med er definitivt en nisje. Likevel tror og håper jeg at det jeg deler her kan bidra til ny kunnskap og nye interesser hos mange. Samt muligheten til å lese om temaer som ikke handler om behandling av cellulitter, hvilken brunkrem som er best og reklame for ting du ikke egentlig har råd til. Dette er overskrifter jeg ser overalt, inkludert i bloggverdenen. Er dette virkelig det eneste vi damer er interessert i? (Menn også for så vidt). Er det slike forbilder vi ønsker for andre og oss selv? På min egen måte forsøker jeg å dele ting fra min noe alternative verden. Som forresten er milevis unna de som ligger på bloggtoppen. Det ironiske er jo at det som opptar meg egentlig er i vinden: Gjenbruk, gjør det selv – prosjekter, handling på bruktbutikker, oppussing osv. Likevel er måten jeg velger å pakke det hele inn på, noe spesiell.
I to perioder i min ungdomstid førsøkte jeg å være en annen. Gjennom skolen fikk jeg nye venninnegrupper som jeg alltid var sammen med. Endringene begynte uten at jeg egentlig la merke til dem. Sakte begynte jeg å skifte stil, min musikksmak endret seg, jeg begynte å trene og var mer bevisst på hva jeg spiste. Nå i ettertid ser jeg tydelig at disse forandringen ble gjort for å passe bedre inn. Dette er i realiteten en skremmende tanke. Jeg som allerede på barneskolen leste gamle bøker om Oslos historie, mens mine klassekamerater leste Donaldblader. Jeg som i åttende klasse kjøpte mine første gammeldagse sko. Vintage- kjolene og blondeblusene ble byttet ut med stramme jeans og mørke farger. Da det skjedde, var det hele nytt og spennende. Problemet var at dette ikke var meg.
Tenk deg alle overskriftene vi ser i løpet av en dag. Over halvparten av dem handler om hvordan vi skal endre oss. Nesten alle mål for det nye året handler om det samme. Vi skal legge inn nye treningsrutiner, spare penger til kosmetiske inngrep og reiser, shoppe mindre enn tidligere osv. Det er selvsagt ikke alle trender og aktiviteter som det er noe galt med, men noe jeg ser lite av er hvorfor vi velger å gjøre slike endringer. Hva er motivet? Vil dette gjøre oss til bedre mennesker, mer lykkelige? Eller er dette enda et steg som tas for å passe inn og følge trendene? Etter egen erfaring er det noe som kan bidra til å bryte oss ned og miste kontakt med oss selv. Vi følger automatisk etter den som går foran helt uvitende om alt annet som skjer rundt oss.
Så hvis du kjenner noen som kunne være interessert i det jeg driver med, del gjerne linken til bloggen min. Legg igjen en kommentar og la meg høre din historie. Fortell barnet ditt som ikke helt passer inn på skolen at det finnes andre alternativer. Kle deg slik at jeg kan se hvem du er, vær den i gjengen som tørr å dyrke andre interesser, tenk godt igjennom hvilke valgt du tar og hvordan dette vil påvirke deg. Så kjære lesere: I jungelen av lavkarbodietter, silikon og falske vipper finnes det faktisk noen som forsøker å bane opp sin egen sti. Kanskje kan nettopp du hjelpe meg med dette?
