I vår okkupasjon historie finnes det en del ubelyste områder. Ett av disse er knyttet til norske kvinners opplevelser og innsats under andre verdenskrig. Flere enn vi er klar over satte både liv og helse på spill i løpet av de fem årene. De tok del i transport av flyktninger, illegal presse, sabotasje og annen virksomhet knyttet til motstandsarbeidet. Til jul i fjor fikk jeg en bok som bidrar til å fylle dette tomrommet.

When it comes to retelling our war history, there are a number of areas that are poorly covered. One of these are related to Norwegian women’s experiences and contributions during World War II. These ladies took part in the transport of refugees, assisted during sabotage missions, as well as other resistance related activities. For Christmas last year, I received a book that helps filling in this void.

Boken «Norske kvinner i krig 1939 til 1945» skrevet av historiker Mari Jonassen, løfter frem de til nå ukjente historiene. De bortgjemte og støvdekkede arkivene får igjen se dagslys. Allerede på første side trer det frem et langt mer sammensatt bilde av krigshistorien enn jeg tidligere har forholdt meg til. I de mannlige heltefortellingene har kvinnene en tendens til å stå i bakgrunnen. De er viktige, men stille medhjelpere som står i mannens skygge. De deler ut flygeblader, skjuler ting i strømpebåndet, vasker klær, leger sår og lar motstandsfolk ta i bruk leilighetene sine.

The book “Norske kvinner i krig 1939 til 1945” (“Norwegian women in war 1939 to 1945”) written by historian Mari Jonassen highlights these unknown stories. From page one we are introduced to a more complex picture of resistance.

Det finnes fremdeles store mørketall når det kommer til kvinners deltagelse under krigen. Da freden kom skulle man ikke snakke om det man hadde gjort. Tausheten ble en ærefull byrde som flere kvinner levde med livet ut. Flere følte også at sin egen innsats var såpass ubetydelig at det ikke var nødvendig med en gjenfortelling. Etterkrigstidens kjønnsrollemønster bidro også til denne fortielsen. Skytetrening, tortur og heltehistorier passet i grunn dårlig sammen med 50-tallets husmorideal.

There are still a lot of undiscovered fates regarding women’s participation during the war. The post-war gender role pattern also contributed to this concealment. Target practice, torture and tales of bravery didn’t match the ideals of the 1950s housewife.

Sigrid Nitter Baalsrud var en av få kvinner som ble invitert til paraden foran slottet i juni 1945. Der skulle hun og mange andre motstandsfolk bli hedret for sin innsats. Sigrid takket imidlertidig nei til å delta. Til tross for rollen som milorg-jeger hadde hun ikke blitt tildelt en uniform. Det eneste hun hadde var en slitt gammel kjole. Et plagg som ikke ville passe inn blant nyvaskede uniformer og blankpussede sko. En annen som ikke fullt ut fikk nyte jubelbruset fra paraden var Eva Jørgensen. Selv om hun hadde fungert som leder for milorg – gruppe D25 på Hedemarken, ble hun nektet å delta. Likevel møtte hun opp denne sommerdagen. Fra sidelinjen ble hun vitne til hvordan mange menn, men også del kvinner mottok kongens hyllest.

Sigrid Nitter Baalsrud was one of the few women invited to the parade in front of the royal palace in June 1945. There she and many other resistance fighters were to be honored for their efforts. Sigrid declined to participate in the celebrations. Despite her important role on the homefront, she had not been assigned a uniform. The only formal attire in her possession was a worn out old dress. A garment that would not fit in with freshly washed uniforms and polished shoes. Another who did not fully enjoy the jubilation from the parade was Eva Jørgensen. Although she had served as leader of milorg – group D25 at Hedemarken, she was not allowed to participate. From the sideline she had to witness how many other men and women received the king’s tribute.

Mens jeg skriver dette innlegget har jeg «Norske kvinner i krig»- boken ved min side. Jeg har ikke kommet så langt i den ennå, men ser frem til å lære disse ukjente krigsheltene å kjenne. Måtte fremtiden avdekke flere av disse modige og beundringsverdige kvinnene.

While I’m writing this post, I’ve the before mentioned book by my side. I’ve just started reading it, but I’m looking forward to getting to know these unknown war heroes. May the future reveal more of these brave and admirable women.

#40tallet #1940 #hjemmefronten #milorg #kvinnedagen #8mars #krigshelter #kvinnerikrig #norskekvinnerikrig #kvinnerskrigshistorie #althvamødreneharkjempet #hjemmefrontmuseet #forsvarsmuseet #krigogfred #norskkrigshistorie #andreverdenskrig #binders #snø

#norwegianhomefront #norway #1940s #theresistance #womensday #women #internationalwomensday #inspiration #march #norwegianwarhistory #ww2 #1940sstyle #1940sfashion

Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.

Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.

Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.

Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull

Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet

Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr

Solbriller: Kaibosh

Sko og hansker: UFF vintage

#1940 #1940-tallet #40tallet #strikk #ull #antrekk #dagensantrekk #vintage #retro #nordstrand #ljan #historie #lokalhistorie #høst #hæler #skinnsko #slangeskinnsveske #hatt #rundesolbriller #krøller #hansker #høstblader #høstfarger

I den siste tiden har jeg vært ganske heldig i forhold til vintage-funn. På UFF kom jeg forleden over tre lekre sommerkjoler fra 40- og 50-tallet. Alle er gode eksempler på flott utførte hjemmesydde plagg. Selv om høsten for alvor har meldt sin ankomst, er jeg strålende fornøyd med nye tilskudd til sommergarderoben. Forhåpentligvis vil jeg få brukt kjolene ett par ganger før det blir for kaldt. På bildene i dette innlegget kan dere se en av de nye plaggene med matchende tilbehør. Denne gangen gikk jeg for både hatt, brosje og veske i brunt. Det beste med denne kjolen er mangfoldet av farger i mønsteret. Dette gjør det enkelt å matche med ulike tilbehør.

Lately, I’ve been pretty lucky in terms of vintage finds. At UFF vintage the other day I came across three gorgeous summer dresses from the 40s and 50s. Although it’s getting colder each day, I’m pleased with the new additions to my summer wardrobe. In this post you can see one of them matched with brown accessories. I love the colorful pattern on this dress. It makes finding matching accessories so much easier. 

Kjole // dress: UFF vintage, Oslo

Hatt // hat: UFF vintage, Oslo

Brosje // brooch: Fått av bestemor // Gift from my grandma

Sko // shoes: Evergreen vintage, Göteborg // Gothenburg 

Hattenål // hatpin: Old touch, Stockholm

På dagen disse fotografiene ble tatt hadde jeg og min bror planlagt en hyggelig dag sammen. Etter at jeg var ferdig på jobb skulle vi titte litt i butikker og spise ute. For en luksus! Med både maske og Antibac i veska var vi klare for en liten bytur. I forbindelsen med et tidligere jobbintervju hadde jeg nærmest snublet over Sogn kolonihage. En lite oase flankert av motorveien på den ene siden og t-banen på den andre.

On the day these photos were taken, my brother and I had planned to spend the whole day together. After I finished work, we were going to do some shopping and eat at a restaurant. Activities that feel like a luxury in these strange times. To ensure a safe trip I packed enough facemasks and antibac for the both of us.

Allerede da så jeg for meg hvordan dette stedet kunne utgjøre en nydelig bakgrunn for mine bloggbilder. Med en slik fargerik kjole og idyllisk lokasjon var det ikke noe problem å fange flotte antrekksbilder. Vi vandret litt opp og ned de smale grusveiene. Mellom massevis av fargerike små hus og vakre overgrodde hager.

The site of this little photoshoot is called Sogn kolonihage. It’s a beautiful location in the middle of our bustling city. With such a colourful dress and idyllic scene, capturing lovely photos became an easy task. While doing so we also explored the garden along it’s gravel paths.

Etter at vi hadde gått igjennom kolonihagen, snudd vi nesa ned mot sentrum igjen. For å skape litt ekstra moro holdt jeg stedet vi skulle spise hemmelig for min bror. Det ble ikke avslørt før vi sto foran inngangsdøra. Jeg hadde nemlig booket bord på Nighthawk Diner på Grünerløkka her i Oslo. Dette er en typisk amerikansk diner, der man blant annet får servert gode burgere og milkshake. Interiøret er utrolig sjarmerende med en klassisk touch av femtitallets Amerika. I tillegg til oss var det kun to andre familier i lokalet. Jeg kunne derfor har spart meg tiden det tok å booke bord på forhånd.

After walking through the garden, we traveled down to the city center. In order to surprise my brother I kept the place we’re going to eat a secret. I had booked a table at Nighthawk Diner at Grünerløkka here in Oslo. This is a typical American diner, where you can get the traditional burger and milkshake. The interior is incredibly charming with a classic touch of 50s America. In addition to us, there were only two other families. I could therefore have saved myself the time it took to book a table in advance.

Har deres besøkt Sogn kolonihage eller spist på en diner før?

Have you ever visited Sogn kolonihage or had dinner at a diner before? 

Seop Singers til fjells! 

21.08 – 23.08.

Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.

Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination. 

Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.

Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.

The view from our hotel.

Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.

In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner. 

Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.

Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.

I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.

 

I løpet av disse merkelige månedene har min stakkars blogg blitt noe nedprioritert. Det å skrive om nye innkjøp, gjenbruk, historie og opplevelser, føltes ikke så viktig lengre. Likevel har både venner og bekjente etterlyst innholdet jeg vanligvis deler på denne plattformen. Kanskje føles det forfriskende å lese om noe annet enn smittetall, vaksiner og munnbind? Derfor har jeg igjen satt meg ned ved mitt tastatur. For å komme i gang med blogg-skrivingen, tenkte jeg å dele noen bilder og innlegg fra sommeren. En årstid som for meg blant annet har bestått av utforskning av nærområdet, bading i fjorden, korseminar på fjellet, samt en liten hyttetur. La oss like gjerne begynne med sistnevnte.

Den siste uka i juli var det nemlig duket for en jentetur til bestefars hytte. Dette høye og rare huset fylt av barndommens sommerminner. Når en bygning er blitt over 100 år finnes det masse historie i veggene. Akkurat dette huset har blant annet blitt brukt som fiskebutikk, skomakerverksted og sommerbolig. Da huset ble pusset opp da min mamma var liten, fant de flere gjenstander fra de tidligere eierne. En forseglet pakke med sigaretter, gamle aviser og et tomt medisinglass for å nevne noe. På fotografiet ovenfor ser dere forresten mine nyinnkjøpte solbriller fra det bergenske merket Kaibosh.

Før vi spiste lunsj satte vi oss som mål å lage en stor blomsterbukett. Vi gikk litt rundt huset og ved de omkringliggende åkrene. Dagens lunsj besto forresten av en chevresalat med spekeskinke, valnøtter vendt i honning og små cherrytomater.

I løpet av oppholdet gikk vi også en tur bort til Tomb Videregående skole. Dette er en internatskole som fokuserer på natur- og landbruk. I området rundt skolen ligger en vakker park med stier, kanaler og hvitmalte broer.

Vi måtte selvsagt også bort for å hilse på dyrene.

Et annet mål for jenteturen var å tilbringe en dag i Fredrikstad. Hovedsakelig den vakre Gamlebyen med sine fargerike hus og brosteinsveier. Fra sentrum ankommer man denne eldre delen ved hjelp av en gratis ferje. Siden Fredrikstad er min oldemors fødeby, har jeg alltid følt en sterk tilknytning til området. Her kan jeg gå forbi steder hvor mine forfedre har arbeidet, levd, handlet og studert. På akkurat denne turen oppsøkte vi blant annet plassene der min tippoldefar og min oldemors bror drev sine frisørsalonger. Undres hva de hadde tenkt om at jeg selv bruker metoder og klær fra deres tid.

Etter litt vandring i solen ble vi fort både sultne og tørste. Vi endte tilfeldigvis opp i hagen ved Gamlebyen kulturhus. Der var jeg så heldig å få et nydelig glutenfritt smørbrød med eggerøre og spekeskinke. Selve brødet (som viste seg å være fra Råde bakeri) var utrolig godt og saftig!

Da jeg trippet frem på de brosteinsbelagte fortauene ble jeg stoppet av en dame på sykkel. Hun synes jeg passet så godt inn blant rosehekkene og de gamle trehusene. Kanskje observerte hun at jeg gikk med en liten følelsen av å ha kommet til mitt andre hjem.

#vintage #retro #gjenbruk #secondhand #dress #1940s #40-tallet #antrekk #kjole #ootd #redesign #blomstrete #solbriller #sunglasses #kaibosh #kaibosheyewear #fredrikstad #gamlebyen #byferje #brostein #slekt #hytta #råde #gamlebyenkulturhus #smørbrød #sommer #sommerferie #sol #holiday #glutenfri #visitfredrikstad #tomb #tombvideregående

Endelig kan jeg dele to prosjekter som jeg har drevet med i den siste tiden. Under min første lille shoppingtur etter at korona-situasjonen oppsto gjorde jeg tre god funn. Ett par nydelige kjoler og en sommerlig veske fikk være med meg hjem fra favorittbutikken UFF Vintage Heaven. Hele kjøpet ble nokså billig da plaggene hadde noen feil og mangler.

For å gi kjolen nummer 1 en bedre passform flyttet jeg midjen opp ett par cm. Jeg la også opp skjørtet på kjolen, da den var noe ujevn. Av de avklipte restene lagde jeg et matchende belte.

Min nye veske trengte også litt hjelp. Treverket var gulnet og hadde flere hakk og sår etter tidligere bruk. For å forbedre dens utseende valgte jeg først å pusse ned de ulike delene. Deretter ble de lakket i flere omganger. Metalldetaljene pusset jeg raskt blanke med litt metallpuss og en fille.

Den største utfordringen var å rengjøre vesken. Løsningen ble å bruke en gammel tannbørste og en q-tip for å komme inn i alle kriker og kroker.

Bildene i innlegget dokumenterer kjolen og veskens første bytur etter deres lille makeover. Jeg ble veldig fornøyd med begge disse prosjektene. Har dere gjort noe liknende med møbler, klær eller tekstiler?

Short translation: Here are some of my latest finds from my favorite store UFF Vintage Heaven. Both the dress and the handbag needed to be mended and washed. What do you think of the changes I made? Do you guys have any similar projects?

#vintage #retro #gjenbruk #secondhand #dress #1940s #40-tallet #antrekk #kjole #ootd #redesign #blomstrete #skopuss #festningen #akershusfestning #uffvintage #uffvintageheaven #lakk #sandpapir #sommersko #nylonstrømpa

Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.

Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.

Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.

I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat. 

Liker du antrekket?
How do you find this outfit?

#minstil #40-tallet #1940 #truevintage #vintage #grønn #retro #trenchcoat #gjenbruk #retro #secondhand #gloves #hat #1940sstyle #40sfashion #redlipstick #krøller #pincurls #spring #jacobhøst #kollektivet #tur #gåtur #nordstrand #katten

Denne lille søte blondejakken/blusen har jeg hatt en stund. Siden den var litt medtatt og manglet ett par knapper fikk jeg den svært billig på UFF. Likevel har jeg gjort noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg har latt den ligge alene i en skuff uten å ha tatt noen steg for å fikse den. Når jeg ryddet i kommoden min her forleden oppdaget jeg plutselig at inne i foret på jakken var det festet to ekstra knapper. Hvor fantastisk er ikke dette?! Det var jo nettopp det antallet knapper som manglet. På grunn av blondene hadde jeg ikke sett disse knappene tidligere. Denne lille oppdagelsen var det som skulle til for å motivere meg til å endelig vaske og sy jakken. Det vakre silkeforet og de mørke blondene passer perfekt til finere anledninger. Er dere ikke enige?

I’ve had this little cute jacket for a while now. Since it was somewhat damaged and had a couple of buttons missing, I got it for next to nothing. Nevertheless, I’ve done something I rarely do. I’ve left it alone in a drawer without taking any steps to mend it. When I was tidying my dresser here the other day, I suddenly noticed that inside the lining of the jacket, there were two extra buttons attached. This was precisely the number of buttons missing. Because of the lace, I had not seen these previously. This little discovery was exactly what I needed in order to start fixing this jacket. The beautiful silk lining and dark lace are perfect for any special occasion. Don’t you think?

Ser dere knappene på bildet ovenfor?

Are you able to see the buttons?

Jeg begynte med å sprette opp stingene som festet de ekstra knappene. Så var det bare å sy de på plass slik at de passet til de rette knapphullene. Neste steg var å fjerne og feste noen løse tråder. Etter en liten runde i vasken med Milo var jakken så god som ny!

I started by removing the stitches that attached the extra buttons to the lining. Next step was to sew them in place. Before washing the garment, I cut of and removed some loose threads. Then the jacket was as good as new!

På bildene i dette innlegget har jeg satt sammen et lite antrekk. Dette er et forslag til hvordan jakken kan styles. Her har jeg kombinert blondejakken sammen med et skjørt jeg har arvet etter mormor.  Jeg gikk for en stilig look med litt ekstra sølv og glitter. Hva synes dere om antrekket og jakken?

Here is a suggestion on how to style this garment. I’ve put the jacket together with a skirt I inherited from my grandmother. I went for a stylish look with some extra silver and glitter. What do you think of the outfit and top?

Nå skal jeg vise dere resultatet av en uplanlagt liten shoppingtur. Jeg har ikke vært helt i form i det siste, så her forleden forsøkte jeg å finne på en grunn til å komme meg ut av huset. Selv om jeg ikke var på utkikk etter noe spesielt tok jeg turen innom en vintagebutikk her i byen. Etter en liten halvtime kom jeg ut med en pose full av nye (gamle) skatter. Sånn kan det gå!

The items photographed in this blogpost are the result of a spontaneous shopping trip. I’ve been feeling quite poorly for a while now and I needed an excuse to leave the house. Although I was not looking for anything in particular, I visited a large vintage shop here in town. After half an hour I came out with a bag full of new (old) treasures.

Det første jeg fant var denne spesielle kjolen. Den hang faktisk ikke på mitt faste stativ, men på det ved siden av. Plagget har ingen merker eller lapper som kan fortelle noe om hvor eller når det ble laget. Dette gjør den nokså vanskelig å plassere. Uansett ligger det et enormt arbeid bak denne kjolen. Den har masse stilige detaljer og sirlige små sting. Den har også lange ermer noe som nok blir praktisk i tiden fremover. Et fint plagg til høst- og vinterhalvåret.

The first item I found was this unique dress. The garment has no labels or anything that can tell me where or when it was made. Anyway, there is a huge amount of work behind this dress. It has lots of stylish details and little stitches. It also has long sleeves which will be very practical in the colder months.

Etter et tips fra en nær venninne fant jeg disse søte skoene. Jeg har lenge vært på utkikk etter ett par lyse sko. Akkurat denne modellen er basert på Oxford sko som var spesielt populære på 30- og 40-tallet. De jeg kjøpte er i ekte skinn og kostet mindre enn 200 kr. Jeg er veldig glad i å bygge opp matchende tilbehørsett. Derfor gikk jeg like godt til innkjøp av et par beige hansker med det samme.

Following a tip from a close friend, I found these cute shoes. I have been looking for a pair of white/cream colored ones for a long time. This model is based on Oxford shoes which were especially popular in the 30s and 40s. The ones I bought are real leather and cost less than 200 Norwegian kroners. I am very fond of collecting matching sets of accessories. For this reason, I also bought a par of matching gloves.

På vår jentetur i Stockholm kjøpte jeg en liten brun veske på butikken Old Touch. Da jeg fant en matchende brun hatt på denne shoppingrunden fikk den være med meg hjem. Jeg gleder meg til å sette sammen nye antrekk og vise de til dere.

During our trip to Stockholm, I bought a small brown bag at a store called Old Touch. When I found a matching hat this time around, I had to bring it home with me. I look forward to putting together new outfits and showing them to you all.

#vintage #retro #ootd #dagensantrekk #retro #gjenbruk #secondhand #stil #style #shopping #nyefunn #skatter #handletur #brukt #bruktbutikk #beige #brun #brown #kjole #dress #1940 #1950 #vintagestyle

Her kommer en liten bildeserie som forteller om søndagens gåtur i Solveien her på Nordstrand. Langs denne smale og svingete veien ligger vakre gamle boliger som perler på en snor. Ut mot gaten voktes de historiske eiendommene av hvitmalte stakittgjerder og porter i smijern. Min egen oldemor var en av mange som kom utenbys fra og som fikk jobb i ett av disse storslåtte husene. Der arbeidet hun som barnepike for en stor søskenflokk. Også i denne gaten har høsten meldt sin ankomst. Bladene gulner sakte, mens temperaturene fortsetter å synke nedover. Forrige søndag var likevel unntaket fra regelen. Mens vi gikk langs veien føltes det nærmest som om det lå vår i luften. Man ble lurt av solen som varmet en i ryggen og småfuglene som kvitret lykkelige blant trekronene. I de bratte bakkene ble jeg til og med nødt til å kaste jakken.

In this blogpost I wanted to share some photos from our Sunday walk. We mostly followed a lovely street called Solveien close to where I live. Along this narrow and winding road lie many beautiful old homes. White picket fences and dark iron gates guard these historical properties. As a young lady my great grandmother traveled here from a small valley in search of work. She ended up getting employed as a nanny in one of these large houses. Autumn has also gotten to this street. Slowly the leaves are turning yellow, while the temperatures continue to drop. This Sunday was somewhat an exception from the rule. It almost felt like spring was in the air. We were fooled by the warmth of the sun and the birds chirping happily in the trees. During our walk I even had to remove my jacket at one point.

Før jakken kom av.

Before I removed my jacket.

Skoene jeg har på meg er de samme som jeg brukte under Tweed run i Fredrikstad. De er nyproduserte, men har den klassiske stilen til gammeldagse Oxfords. Denne stilen av sko har vært populær i flere tiår. Kjolen jeg har på ble kjøpt på butikken “Kollektivet” i Kristiansand. Ifølge selgeren ble plagget laget på 40-tallet. Siden kjolen gir meg en slik autentisk silhuett, er den blant favorittene i garderoben. Stoffet plagget er laget av er også utrolig behagelig mot huden. Jeg tenker at det kanskje er bomull som er blitt brukt.

The shoes I was wearing this Sunday are the same ones I used during Tweed Run in Fredrikstad. They are newly made but have the classical style of old-fashioned Oxfords. This style of shoe has been popular for several decades. The dress I’m wearing was bought at a store called “Kollektivet” in Kristiansand. According to the seller, the garment was made in the 1940s. Since the dress gives such an authentic silhouette, it is one of my favorites. The fabric that the dress is made of makes it incredibly comfortable to wear.

Hatten jeg valgte denne søndagen er ny for meg. Min mormor var så heldig å finne denne (+en til) på et loppemarked til fem kroner stk. Det var jo litt av et funn! Før bruk har jeg børstet, festet noen løse tråder og likende. Hattene ble raskt gode som nye og vil få et nytt liv i min besittelse.

The hat I chose to wear this Sunday is new to me. My grandmother was lucky enough to find this (+ one more) at a flea market for five Norwegian kroners each. It was a very lucky find indeed. With a few small fixes they both became good as new. The little hats will have a new life in my possession.

#vintage #gjenbruk #secondhand #kjole #antrekk #ootd #dagensantrekk #hatt #40s #40tallet #1940 #vintagestyle #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #smile #style #truevintage #hat