I dette lille innlegget vil jeg vise dere en ny kjole. Det vil si, den har allerede hengt i mitt klesskap i rundt 10 måneder. Innen plagget var vasket og ordnet hadde høsten for alvor meldt sin ankomst. På grunn av dette måtte den fargerike sommerkjolen vente til neste sesong.
In this short post I want to show you a new dress. That is, it has already hung in my closet for about 10 months. By the time I was finished washing and mending it, the summer was already over. Due to this circumstance the colourful dress had to wait until next season.
Da det ble varmere i været igjen, begynte jeg å planlegge hva jeg skulle ha til kjolen. I mønsteret er det både gult, grønt, hvitt, blått og brunt. Derfor sto jeg ganske fritt i mitt valg av tilbehør. Fremfor kun å holde meg til èn farge, gikk jeg for en kombinasjon av hvitt og brunt.
When it started to get warmer again, I began to plan my summer outfits. The pattern on the new dress consists of yellow, green, blue and brown shapes. Therefore, I was quite free in my choice of accessories. Rather than sticking to just one color, I went for a combination of white and brown.
Jeg møtte lillebror en dag etter jobb. Han var snill nok til å hjelpe meg med å fotografere antrekket. Endelig skulle den sommerlige kjolen bli dokumentert og vist frem. Akkurat som mitt “gult på gult-antrekk” er også dette antrekket satt sammen av elementer fra land i Norden.
I met my little brother after work. He was kind enough to help me photograph the outfit. Just like my “yellow outfit”, this outfit is also composed of different items from countries in Scandinavia.
Kjole / dress: UFF vintage (Oslo)
Veske / handbag: Old Touch (Stockholm)
Hansker / gloves: Arvet fra mammas danske venninne /inherited from a danish friend of my mother
Etter fotograferingen tok vi en tur innom Fretex på St.hanshaugen. Jeg hadde rent glemt hvor stor og fin denne butikken er. Etter litt shopping kjøpte vi oss en velfortjent iskrem.
After the photoshoot, we took a trip to Fretex at St. Hanshaugen. I had completely forgotten how big this store is. After some shopping, we bought ourselves a well-deserved ice cream.
Har dere noen ubrukte plagg hengende i skapet?
Do you have any unused garments hanging in your closet?
En gjenganger når det kommer til stilhistorie fra 40- og 50-tallet er matching: Tilbehøret skulle helst være i samme fargepalett eller så lik som mulig. Hadde man på seg en rød hatt, skulle gjerne skoene også være i denne fargen. I første omgang gjaldt dette ofte veske og hansker, men det kunne også inkludere kuløren i sminken eller neglelakken.
A recurring theme when it comes to fashion in the 40s and 50s is color coordinating. According to the “rules” one should always wear accessories in the same color palette or as similar as possible. When wearing a red hat, the shoes should preferably be the in same shade. This could apply to everything from handbags, gloves, shoes and hats, as well as nail polish.
I min samling har jeg flere slike sett med tilbehør i samme farge. Med inspirasjon i denne delen av motehistorien ønsket jeg å gjennomføre et lite eksperiment. Hva hvis jeg velger meg ut en farge og lar denne inspirere et helt antrekk? Til ære for solen og sommeren falt valget på fargen gul.
I have several of these sets of accessories in my vintage collection. For this blogpost I wanted to take inspiration from this specific part of fashion history. My goal was to conduct a little experiment. I wanted to pick just one color and let this inspire an entire outfit. In honor of the season I choose yellow.
Kjole / dress: Beyond Retro (Stockholm) Hatt / hatt: Carmen (København) Sko / shoes: Evergreen vintage (Gøteborg) Veske / handbag: Loppemarked / flea market Brosje / brooch: Norsk emalje, Hans Myhre, Antikkvarehuset (Oslo) Underskjørt / petticoat: Pop Boutique (Gøteborg)
Resultatet ble et nærmest «nordisk-antrekk» med vintage kjøpt i flere av de skandinaviske landene. Kjolen er blant en av mine sommer-favoritter. Jeg har døpt den «Malin» etter en karakter i Astrid Lindgrens “Saltkråkan”. Når jeg prøvde den på for første gang, sa en ansatt i butikken at jeg liknet på en gammel filmstjerne. Da måtte den selvsagt være med hjem.
The result was a cute outfit with pieces bought in several of the Scandinavian countries. The yellow dress is one of my favorites for summer. I named it after “Malin” a character in one of Astrid Lindgren’s children’s books.
Som enda et matchende tilbehør kjøpte jeg inn sitroner. Disse skal jeg forvandle til en deilig og frisk lemonade. Den perfekte leskedrikk på en varm sommerdag.
As another matching accessory, I bought a bunch of lemons. My plan is to turn these into lemonade.
Hva synes dere om mitt lille eksperiment? What do you think of my little experiment?
Hvilken farge ville dere ha gått for? Which colors would you pick?
I vår okkupasjon historie finnes det en del ubelyste områder. Ett av disse er knyttet til norske kvinners opplevelser og innsats under andre verdenskrig. Flere enn vi er klar over satte både liv og helse på spill i løpet av de fem årene. De tok del i transport av flyktninger, illegal presse, sabotasje og annen virksomhet knyttet til motstandsarbeidet. Til jul i fjor fikk jeg en bok som bidrar til å fylle dette tomrommet.
When it comes to retelling our war history, there are a number of areas that are poorly covered. One of these are related to Norwegian women’s experiences and contributions during World War II. These ladies took part in the transport of refugees, assisted during sabotage missions, as well as other resistance related activities. For Christmas last year, I received a book that helps filling in this void.
Boken «Norske kvinner i krig 1939 til 1945» skrevet av historiker Mari Jonassen, løfter frem de til nå ukjente historiene. De bortgjemte og støvdekkede arkivene får igjen se dagslys. Allerede på første side trer det frem et langt mer sammensatt bilde av krigshistorien enn jeg tidligere har forholdt meg til. I de mannlige heltefortellingene har kvinnene en tendens til å stå i bakgrunnen. De er viktige, men stille medhjelpere som står i mannens skygge. De deler ut flygeblader, skjuler ting i strømpebåndet, vasker klær, leger sår og lar motstandsfolk ta i bruk leilighetene sine.
The book “Norske kvinner i krig 1939 til 1945” (“Norwegian women in war 1939 to 1945”) written by historian Mari Jonassen highlights these unknown stories. From page one we are introduced to a more complex picture of resistance.
Det finnes fremdeles store mørketall når det kommer til kvinners deltagelse under krigen. Da freden kom skulle man ikke snakke om det man hadde gjort. Tausheten ble en ærefull byrde som flere kvinner levde med livet ut. Flere følte også at sin egen innsats var såpass ubetydelig at det ikke var nødvendig med en gjenfortelling. Etterkrigstidens kjønnsrollemønster bidro også til denne fortielsen. Skytetrening, tortur og heltehistorier passet i grunn dårlig sammen med 50-tallets husmorideal.
There are still a lot of undiscovered fates regarding women’s participation during the war. The post-war gender role pattern also contributed to this concealment. Target practice, torture and tales of bravery didn’t match the ideals of the 1950s housewife.
Sigrid Nitter Baalsrud var en av få kvinner som ble invitert til paraden foran slottet i juni 1945. Der skulle hun og mange andre motstandsfolk bli hedret for sin innsats. Sigrid takket imidlertidig nei til å delta. Til tross for rollen som milorg-jeger hadde hun ikke blitt tildelt en uniform. Det eneste hun hadde var en slitt gammel kjole. Et plagg som ikke ville passe inn blant nyvaskede uniformer og blankpussede sko. En annen som ikke fullt ut fikk nyte jubelbruset fra paraden var Eva Jørgensen. Selv om hun hadde fungert som leder for milorg – gruppe D25 på Hedemarken, ble hun nektet å delta. Likevel møtte hun opp denne sommerdagen. Fra sidelinjen ble hun vitne til hvordan mange menn, men også del kvinner mottok kongens hyllest.
Sigrid Nitter Baalsrud was one of the few women invited to the parade in front of the royal palace in June 1945. There she and many other resistance fighters were to be honored for their efforts. Sigrid declined to participate in the celebrations. Despite her important role on the homefront, she had not been assigned a uniform. The only formal attire in her possession was a worn out old dress. A garment that would not fit in with freshly washed uniforms and polished shoes. Another who did not fully enjoy the jubilation from the parade was Eva Jørgensen. Although she had served as leader of milorg – group D25 at Hedemarken, she was not allowed to participate. From the sideline she had to witness how many other men and women received the king’s tribute.
Mens jeg skriver dette innlegget har jeg «Norske kvinner i krig»- boken ved min side. Jeg har ikke kommet så langt i den ennå, men ser frem til å lære disse ukjente krigsheltene å kjenne. Måtte fremtiden avdekke flere av disse modige og beundringsverdige kvinnene.
While I’m writing this post, I’ve the before mentioned book by my side. I’ve just started reading it, but I’m looking forward to getting to know these unknown war heroes. May the future reveal more of these brave and admirable women.
Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
I den siste tiden har jeg vært ganske heldig i forhold til vintage-funn. På UFF kom jeg forleden over tre lekre sommerkjoler fra 40- og 50-tallet. Alle er gode eksempler på flott utførte hjemmesydde plagg. Selv om høsten for alvor har meldt sin ankomst, er jeg strålende fornøyd med nye tilskudd til sommergarderoben. Forhåpentligvis vil jeg få brukt kjolene ett par ganger før det blir for kaldt. På bildene i dette innlegget kan dere se en av de nye plaggene med matchende tilbehør. Denne gangen gikk jeg for både hatt, brosje og veske i brunt. Det beste med denne kjolen er mangfoldet av farger i mønsteret. Dette gjør det enkelt å matche med ulike tilbehør.
Lately, I’ve been pretty lucky in terms of vintage finds. At UFF vintage the other day I came across three gorgeous summer dresses from the 40s and 50s. Although it’s getting colder each day, I’m pleased with the new additions to my summer wardrobe. In this post you can see one of them matched with brown accessories. I love the colorful pattern on this dress. It makes finding matching accessories so much easier.
Kjole // dress: UFF vintage, Oslo
Hatt // hat: UFF vintage, Oslo
Brosje // brooch: Fått av bestemor // Gift from my grandma
Sko // shoes: Evergreen vintage, Göteborg // Gothenburg
Hattenål // hatpin: Old touch, Stockholm
På dagen disse fotografiene ble tatt hadde jeg og min bror planlagt en hyggelig dag sammen. Etter at jeg var ferdig på jobb skulle vi titte litt i butikker og spise ute. For en luksus! Med både maske og Antibac i veska var vi klare for en liten bytur. I forbindelsen med et tidligere jobbintervju hadde jeg nærmest snublet over Sogn kolonihage. En lite oase flankert av motorveien på den ene siden og t-banen på den andre.
On the day these photos were taken, my brother and I had planned to spend the whole day together. After I finished work, we were going to do some shopping and eat at a restaurant. Activities that feel like a luxury in these strange times. To ensure a safe trip I packed enough facemasks and antibac for the both of us.
Allerede da så jeg for meg hvordan dette stedet kunne utgjøre en nydelig bakgrunn for mine bloggbilder. Med en slik fargerik kjole og idyllisk lokasjon var det ikke noe problem å fange flotte antrekksbilder. Vi vandret litt opp og ned de smale grusveiene. Mellom massevis av fargerike små hus og vakre overgrodde hager.
The site of this little photoshoot is called Sogn kolonihage. It’s a beautiful location in the middle of our bustling city. With such a colourful dress and idyllic scene, capturing lovely photos became an easy task. While doing so we also explored the garden along it’s gravel paths.
Etter at vi hadde gått igjennom kolonihagen, snudd vi nesa ned mot sentrum igjen. For å skape litt ekstra moro holdt jeg stedet vi skulle spise hemmelig for min bror. Det ble ikke avslørt før vi sto foran inngangsdøra. Jeg hadde nemlig booket bord på Nighthawk Diner på Grünerløkka her i Oslo. Dette er en typisk amerikansk diner, der man blant annet får servert gode burgere og milkshake. Interiøret er utrolig sjarmerende med en klassisk touch av femtitallets Amerika. I tillegg til oss var det kun to andre familier i lokalet. Jeg kunne derfor har spart meg tiden det tok å booke bord på forhånd.
After walking through the garden, we traveled down to the city center. In order to surprise my brother I kept the place we’re going to eat a secret. I had booked a table at Nighthawk Diner at Grünerløkka here in Oslo. This is a typical American diner, where you can get the traditional burger and milkshake. The interior is incredibly charming with a classic touch of 50s America. In addition to us, there were only two other families. I could therefore have saved myself the time it took to book a table in advance.
Har deres besøkt Sogn kolonihage eller spist på en diner før?
Have you ever visited Sogn kolonihage or had dinner at a diner before?
Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.
Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.
Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.
I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat.
De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.
The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.
Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).
My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows).
Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.
The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween.
Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.
The photos in this post were taken at a beach close to where I live.
For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.
To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called). For color, I added dandelion and small pinkish flowers.
Tiden vi nå befinner oss i føles merkelig og uvant. Det som før var viktig spiller liksom ingen rolle lenger. Likevel må man jo forsøke å forholde seg rolig og rette blikket fremover. Komme seg ut av pysjen og gå seg en rolig tur i naturen. Jeg er permittert fra mine to deltidsjobber og inspirasjonen til å starte kreative prosjekter befinner seg på et nokså lavt nivå. For å muntre meg selv opp har jeg forsøkt å gjøre ting som jeg ellers ikke har så god tid til: Gamle kjoler blir vasket, hull blir sydd igjen og sko pusses blanke. Jeg har også tittet igjennom min samling av vintage plagg og tilbehør i håp om å kunne sette sammen noen nye antrekk. Ett av resultatene ser dere nedenfor. Jeg må innrømme at det føltes ganske rart å pynte seg slik uten noe sted å gå.
Hva driver dere med i denne rare tiden? Håper alt er bra med deg og dine.
The situation we’re in now feels strange and unfamiliar. What used to be important doesn’t seem to matter anymore. Still, we have to stay calm and look towards the future. We have to get out of our pajamas and go for a stroll in nature. I’m temporarily laid off from my two part-time jobs. At the same time I’m lacking inspiration to start a new creative project. To cheer myself up, I’ve tried to do things I normally don’t have enough time for: Old dresses are being washed, holes mended and shoes polished. I’ve also looked through my collection of vintage garments and accessories in hopes of putting together some new outfits. I must admit that it was fairly strange to get all dolled up with no place to go.
Denne lille søte blondejakken/blusen har jeg hatt en stund. Siden den var litt medtatt og manglet ett par knapper fikk jeg den svært billig på UFF. Likevel har jeg gjort noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg har latt den ligge alene i en skuff uten å ha tatt noen steg for å fikse den. Når jeg ryddet i kommoden min her forleden oppdaget jeg plutselig at inne i foret på jakken var det festet to ekstra knapper. Hvor fantastisk er ikke dette?! Det var jo nettopp det antallet knapper som manglet. På grunn av blondene hadde jeg ikke sett disse knappene tidligere. Denne lille oppdagelsen var det som skulle til for å motivere meg til å endelig vaske og sy jakken. Det vakre silkeforet og de mørke blondene passer perfekt til finere anledninger. Er dere ikke enige?
I’ve had this little cute jacket for a while now. Since it was somewhat damaged and had a couple of buttons missing, I got it for next to nothing. Nevertheless, I’ve done something I rarely do. I’ve left it alone in a drawer without taking any steps to mend it. When I was tidying my dresser here the other day, I suddenly noticed that inside the lining of the jacket, there were two extra buttons attached. This was precisely the number of buttons missing. Because of the lace, I had not seen these previously. This little discovery was exactly what I needed in order to start fixing this jacket. The beautiful silk lining and dark lace are perfect for any special occasion. Don’t you think?
Ser dere knappene på bildet ovenfor?
Are you able to see the buttons?
Jeg begynte med å sprette opp stingene som festet de ekstra knappene. Så var det bare å sy de på plass slik at de passet til de rette knapphullene. Neste steg var å fjerne og feste noen løse tråder. Etter en liten runde i vasken med Milo var jakken så god som ny!
I started by removing the stitches that attached the extra buttons to the lining. Next step was to sew them in place. Before washing the garment, I cut of and removed some loose threads. Then the jacket was as good as new!
På bildene i dette innlegget har jeg satt sammen et lite antrekk. Dette er et forslag til hvordan jakken kan styles. Her har jeg kombinert blondejakken sammen med et skjørt jeg har arvet etter mormor. Jeg gikk for en stilig look med litt ekstra sølv og glitter. Hva synes dere om antrekket og jakken?
Here is a suggestion on how to style this garment. I’ve put the jacket together with a skirt I inherited from my grandmother. I went for a stylish look with some extra silver and glitter. What do you think of the outfit and top?
