På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.
For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.
I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.
Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.
Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.
Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?
Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?
Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.
Fikk du ikke med deg del 1 av prosjektet kan du les mer her!
“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”
Fra 11.juli til september er kjolen å se utstilt i tjenesteboligen ved Amundens hus på Svartskog. I anledning av polfarerens bursdag blir det holdt afternoon tea mm. på Svartskog kolonial, 16.juli.
Min største utfordring med å gjenskape Sydpolskjolen var mangelen på informasjon. Det eneste jeg hadde å forholde meg til var beskrivelsen, samt den svært enkle skissen. Disse sa ingenting om de faktiske stoffene som skulle brukes eller hvordan de ulike lagene skulle henge sammen. Jeg forsøkte å være tro mot den originale skissen, men måtte likevel legge inn en del kreative løsninger.
The biggest challenge in recreating this dress was the lack of information. I only had the description and the simple drawing from the newspaper to base my design on. Although I tried to be true to the original illustration, I had to get quite creative.
Til grunnkjolen brukte jeg et Simplicity-mønster fra min samling. Dette er riktignok fra 70-tallet, men fasongen var ganske tidsriktig også for 1912. Kjolen måtte ha et såkalt empire snitt, der sømmen på forstykket ligger over den naturlige midjen. Denne fasongen har vært svært populær i flere historiske epoker. Mange av de norske budnadene har eksempelvis et slikt snitt.
I started by usinga Simplicity pattern I found in my collection. The base dress had to have an empire design, where the seam on the front piece lies over the natural waist.
Under mitt besøk på Polarmuseet i Tromsø for noen år siden, rullet en helt spesiell film over en av veggene. Klippene ble filmet i løpet av selve sydpolekspedisjonen. De bevegelige bildene viser blant annet herlige møter mellom mannskapet og et viktig element i mitt prosjekt: Nemlig pingvinen. På tegningen av kjolen ser fuglene små og lubne ut, mens de i filmen er mer standhaftige og slanke. Grunnet denne oppdagelsen gjorde jeg noen endringer i mitt pingvin-design.
During my visit to thePolar Museum in Tromsø a few years ago, I got to see a movie that was shot during the expedition to the South Pole. The penguins on the illustration looks quite different from the ones in the film. This observation made me alter my design ever so slightly.
Roald Amundsen sin sydpolsfilm: Her! (Pingvinene dukker opp rundt 3 min)
Pingvin-designet består av tre ulike fugler som går igjen i en bord rundt kjolen. Hver pingvin ble først klippet ut i papir. Jeg laget to varianter av hvert design: En til omrisset og en til detaljene inne i selve formen. Papirmalen for omrisset ble festet på filten ved hjelp av knappenåler og klippet ut. Mal nummer to ble festet på de første siluettene. Ved hjelp av små kniver og liten broderisaks fikk jeg skåret ut det endelige designet.
The design consists of three different penguins that are repeated around the bottom of the dress. Each penguin was first cut out in paper. I made two variations of each design: one for the outline and one for the details inside the shape itself.
Min tanke med denne kjolen var at hvert lag skulle være tynnere og lettere enn det forrige. Etter å ha studert bilder av kjoler fra rundt 1910, oppdaget jeg raskt hvordan designerne ofte lekte seg med ulike stoffer og teksturer. Til lag nummer to ønsket jeg å gå for et silkeaktig og blankt stoff. Dette ville gi en god kontrast til det tunge kjolestoffet under.
After studying images of different garments from around 1910, I quickly discovered how designers often played with different fabric and textures. For layer number two, I wanted to go for a silky and shiny fabric. This would provide a good contrast to the heavy fabric underneath.
“Jakken” var nok det mest kompliserte med prosjektet. Jeg arbeidet helt uten mønster, men hadde mye hjelp i å drapere stoffet over en byste. Da laget var sydd ferdig skulle det dekoreres. Her var det duket for både snøballer, paljetter og istapper. Sistnevnte lagde jeg ved å kombinere fire perler i ulik størrelse. Størst øverst og minst nederst. Perlene er forresten tsjekkiske glassperler som skinner vakkert når lyset treffer dem.
The “jacket” was probably the most complicated part of this project. I worked completely without a pattern, but got the right shape by draping the fabric. This layer was also quite enjoyable to work with. I got to make icicles out of glass beads and fake snowballs by using yarn.
I beskrivelsen fra Aftenposten trengte man ikke noen innviklet hårpynt. Man kunne velge mellom et sølvbånd eller en laurbærkrans i sølv. Min opprinnelige tanke var å bruke et tynt metall som for eksempel aluminum til dette formålet, men for å ikke gjøre det for komplisert kjøpte jeg kunstige blader i stedet. Disse ble klippet til slik at de ligner laubærblader. Denne prosessen er å se i filmen over.
In the description from Aftenposten, you could choose between a ribbon or a silver laurel wreath to complete the look. My original idea was to use a thin metal such as aluminum for this purpose, but I opted to buy artificial silvery leaves instead.
Hva synes dere om den endelige kjolen?
Er det noen som skal være med på feiringen av Amundsen?
Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.
I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”
Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:
“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”
Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.
De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.
The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.
Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).
My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows).
Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.
The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween.
Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.
The photos in this post were taken at a beach close to where I live.
For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.
To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called). For color, I added dandelion and small pinkish flowers.
Her kommer en liten påskepost fra meg med ønske om en god påskeferie. Håper alt er bra med deg og alle de rundt deg. På bildene i dette innlegget har jeg pyntet bakgrunnen med litt hjemmelaget påskepynt. De ulike eggene er laget av kartong i forskjellige farger. Endelig fikk jeg bruk for arkene i oransje og gult. Disse var med i tidligere kjøpte pakker med mangefarget kartong. Likevel var det først nå at jeg fant et passende prosjekt.
I just wanted to write a little post to wish everyone a Happy Easter. I hope you and those around you are well. For this photo series I’ve decorated the background with some homemade Easter decorations. The eggs are made from a thin cardboard. I finally found a great use for the sheets of yellow and orange paper, I had laying around.
Grunnet til at jeg laget alle disse eggene var for å glede de andre naboene i blokka. Midt på dagen snek jeg meg ned for å pynte vårt felles inngangsparti. I tillegg fikk alle hvert sitt lille egg på dørmatta. På eggene skrev jeg en liten oppmuntrende påskehilsen. Et slikt fargesprakende og morsomt prosjekt passer ekstra fint i år, synes jeg.
My main reason for making these eggs was to spread some joy to those around me. After my photoshoot I used them to decorate the main entrance in our apartment building.
Noe å feste kransen med (strips, sikkerhetsnåler, bånd ol.)
Når man skal på et stilig sykkelløp, handler det virkelig om de små detaljene. Når mamma og jeg hadde planlagt våre antrekk besluttet jeg at syklene våre også trengte litt pynt. Så her kommer enda et lite innlegg med en forbindelse til Tweed run nå til lørdag. Det første diy-prosjektet i dette innlegget er fremgangsmåten på en dekorativ blomsterkrans som kan festes foran på sykkelkurven (se tegning ovenfor). Her står man helt fritt til å velge blomstertyper og fargeskala. Til denne anledningen har jeg laget kranser som matcher det mamma og jeg skal ha på oss. Mamma har sommerlige blomster med grønne blader, men jeg har høstfarger med bær laget av fimo-leire. Første steg er å måle hvor lang blomsterdekorasjonen skal være. Målet man får brukes til å lage en stripe av stoff. Dette blir kransens base.
Før jeg begynte å sy på blomster og blader la jeg de utover gulvet. På denne måten får man en forhåndsvisning av hvordan det endelige resultatet vil se ut. På bildet nedenfor kan dere se fimo-bærene før de ble stekt. Når bærene var herdet i ovnen påførte jeg et lag med blank neglelakk. Dette ga en fin glans.
Tilbake til stoffstykket: Jeg la rett mot rett, sydde en søm langs kanten med en symaskin og vrengte deretter den lange remsen. Jeg festet så en og en blomst både ved hjelp av lim og tråd. Når alt satt godt og limet hadde tørket klippet jeg ut nok en remse av samme stoff. Denne var tynnere og fungerer som en «holder» for stripsen jeg skulle tre inni (ble laget på samme måte som den første). Dette gjorde jeg for å gjøre kransen litt mer stiv. Jeg endte opp med å bruke tre strips som jeg teipet sammen. Den tynne remsen ble sydd på baksiden av den første med blomstene. Så var det bare å tre stripsen inni og sy igjen endene. Selve blomsterkransen kan festes med sikkerhetsnål, strips eller snorer. Her i innlegget ser dere forslag til ulike designmuligheter/ fargekombinasjoner av kranser.
Sykkeldekorasjon nummer to er en trekasse som kan festes bakpå sykkelen. Siden Tweed run avsluttes med en piknik tenkte jeg det var lurt å ha ekstra oppbevaringsmuligheter. Det er jo viktig at vi får med oss det vi trenger. Jeg fikk denne ideen fra en av fjorårets deltaker. Denne personen hadde en gammel kasse fra en eller annen fabrikk i Fredrikstad. Siden jeg selv er Oslojente føltes det mer naturlig å ha et selskap med en forbindelse til hovedstaden. Fremfor å bruke masse tid og penger på å finne en original boks (hadde selvsagt vært stiligst, men …) valgte jeg å gå for en boks jeg allerede hadde. Denne kjøpte jeg på Ikea for noen år tilbake og den har faktisk allerede gjort en opptreden her på bloggen (se innlegg her).
Etter å ha tenkt en god stund endte jeg opp med å velge sjokoladefabrikken Freia. Jeg har selv besøkt fabrikken flere ganger og sjokoladen Walters mandler har lenge vært favoritten. Derfor føltes dette valget helt naturlig. På google fant jeg bildet av en gammel trekasse med logo. Denne kopierte jeg over på min IKEA-kasse ved hjelp av en blyant og litt maling. Rundt boksen lagde jeg dekorative remmer i litt skinn jeg hadde liggende. I hver ende brukte jeg en hulltang og presset så inn gullfargede maljer. I morgen tenker jeg å teste ut hvordan kassen kan festes ordentlig på sykkelen.
Hva synes dere om sykkeldekorasjonene?
Short translation: This is one of several posts where I share my preparations for Tweed run in Fredrikstad this Saturday. In the past few weeks I have mostly focused on planning my outfit for the day, but this week I wanted to shift the focus over to decorating my bicycle (as well as my mom’s bike).This idea resulted in two diy-project where I’ve made a couple of floral bands and decorated a wooden crate with paint and leather.
