Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.
I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”
Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:
“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”
Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.
For to uker siden tilbrakte jeg og en del av min familie en langhelg oppe ved Storsjøen i Rendalen kommune. Dette var vår bursdagsgave til min bestefar som han nå fikk innkassert. Mamma og jeg var de første til å dra oppover. Målet var handle det vi måtte trenge for oppholdet, samt å gjøre hytta litt i stand før resten av følge dukket opp. Bilturen gikk mye raskere enn forventet. Vi kjørte langs lange strekninger med skog på begge sider, kun brutt av mindre tettsteder. I lengre perioder så vi ikke et eneste hus. Etter storhandel på Koppang ankom vi hytta vi skulle leie. Denne lå helt nede ved vannet og ble brukt som overnattingsted for mannfolka som arbeidet med å fløte tømmer over Storsjøen. Vi hadde bilen full av sengetøy, mat, pynt og andre ting. Det ble en del turer frem og tilbake mellom huset og bilen før vi var ferdige. Vi la så på duk på langbordet, satte maten i kjøleskapet og blåste opp ballonger. På middagsmenyen denne første dagen hadde vi satt opp grønnkålsuppe og biffsalat. Ingrediensene til disse ble lagt frem på den korte kjøkkenbenken. Mens jeg pyntet bordet gledet jeg meg til at vi alle skulle sitte rundt det. De andre kom ganske raskt etterpå og fylte hytta med latter og smil. Sengene ble redd opp, vi tente masse lys og middagen ble servert. Dette var vår første kveld ved Storsjøen. Får jeg la meg tok jeg med kameraet ut i den mørke natten for å ta et par bilder av stjernene.
Friday:
Two weeks ago a few family members and I spent a long weekend at a cottage by a long and narrow lake (Storsjøen). This trip was part of our birthday present to my grandfather. Mom and I were the first one to arrive at the cabin. The plan was to get everything in order before the rest of the group showed up. The three-hour car ride went much faster than I first anticipated. For the most part we drove though wooded areas or farmland with few houses. Our cottage for the weekend was situated very close to the lake. In the olden days the building was used by men which worked with timber floating. Our car was full to the brim with birthday decorations, food, bedding for 8 and so on. It took a few trips back and forth to get everything indoors. We then proceeded to set up the table and fill the fridge with the food we had bought. While I decorated the table, I was looking forward to seeing everyone gathered around it for our first meal together. The others arrived quite quickly, and the cabin was filled with smile and laughter. This was our first night by the great lake. After dinner I went outside with my camera to photograph the night sky.
Lørdag:
Da vi hadde stått opp, testet fiskelykken og fått i oss en stor frokost var vi klare for nok en dag. Det var lørdagen vi hadde satt av til den virkelige feiringen. Faktisk markerte vi da en 150 årsdag (bestefar ble 80 i sommer og hans bror ble nettopp 70 år). Dagens overraskelse var en privat tur med DS «Storsjø». En vakker dampslepebåt som hadde sin jomfrutur i 1912. Båten ble brukt for å trekke tømmer over den lange og dype Storsjøen. Denne trafikken fortsatte helt frem til 1984. Vi fikk æren av å være de siste passasjerene for sesongen. Det var en del vind, men vi storkoste oss på turen. Som gave fra mannskapet fikk bursdagsbarna også hver sin bok med historien til både båten og området rundt. Dette var en flott og uventet presang!
Saturday:
When we got up the next day, we prepared a large breakfast. We had decided that Saturday was the be day for the real birthday celebration. In fact, we were celebrating two birthdays in one. My grandfather turned 80 years old this summer and his brother just turned 70. Our first planned surprise for the day was a ride on an old boat called DS “Storsjø”. She is a beautiful steam powered tugboat that had her maiden voyage on the lake in 1912. Despite the wind and somewhat chilly weather it was a wonderful experience. As a gift from the crew the birthday boys received a signed copy of a large book detailing the history of the boat and the surrounding areas.
Neste stopp for halvparten av følget var å hente dagens andre overraskelse: en stor bløtkake bestilt på Kiwi i Koppang. Før vi returnerte var vi innom et lite marked der det ble solgt håndarbeid og lokale produkter. Jeg kom tilbake med et gammelt melkespann, honning, samt rabarbra- og rognebærgele. Dagen før hadde jeg nemlig vært oppi skogen bak hytta. Der var det tett i tett med tyttebær. Det fine gamle melkespannet passet perfekt til bærplukking. Etter lunsj bar det opp i skogen med både spann og bøtte. Spannet ble fort fullt av bær. Disse 3 ½ literne skal etter planen bli tyttebærsyltetøy. Dagen ble avsluttet med tapas etterfulgt av kake, sjokolade og hjemmelagde cookies.
After the boat ride we went to pick up the second surprise of the day: A large birthday cake. Before returning to the cottage we visited a small marked where locally made products were sold. I got an old milk bucket, honey, as well as two types of jam. The plan was to use the milk bucket to pick lingonberries. In no time we managed to fill the bucket to the brim. The day ended with tapas followed by cake, chocolate and homemade cookies.
Søndag:
Søndagen markerte vår siste dag på hytta. Vi nøt en lang frokost og prøvde fiskelykken nok en gang. Det ble dessverre ikke store fangsten på oss, men det var gøy å få dreisen på å kaste og sveive inn. Resten av formiddagen ble brukt på å pakke og rydde etter oss. Det var litt vemodig å forlate dette stedet. Vi hadde hatt et koselig opphold med hygge, deilig mat og godt i glasset. Håper det blir flere slike turer i fremtiden.
Sunday:
Sunday marked our last day in the cabin. We enjoyed a long breakfast and tried our luck at fishing. The rest of the morning was spent packing and tidying up. The weekend went by so fast compared to the amount of time put into planning and organizing everything. It was a bit sad to leave this place so soon. We had a pleasant weekend with a cozy atmosphere and delicious meals. I’m hoping for more experiences like this in the future.
