Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.

A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.

Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.
Feiring av 30-årsdagen.
Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.

Noe av det vi fant på turen.

Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.

I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think. 

Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.

On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.

Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.

Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.

Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.

Jeg håper dere vil være med på denne prosessen <3

Hope you’ll join me in this journey <3

I vår okkupasjon historie finnes det en del ubelyste områder. Ett av disse er knyttet til norske kvinners opplevelser og innsats under andre verdenskrig. Flere enn vi er klar over satte både liv og helse på spill i løpet av de fem årene. De tok del i transport av flyktninger, illegal presse, sabotasje og annen virksomhet knyttet til motstandsarbeidet. Til jul i fjor fikk jeg en bok som bidrar til å fylle dette tomrommet.

When it comes to retelling our war history, there are a number of areas that are poorly covered. One of these are related to Norwegian women’s experiences and contributions during World War II. These ladies took part in the transport of refugees, assisted during sabotage missions, as well as other resistance related activities. For Christmas last year, I received a book that helps filling in this void.

Boken «Norske kvinner i krig 1939 til 1945» skrevet av historiker Mari Jonassen, løfter frem de til nå ukjente historiene. De bortgjemte og støvdekkede arkivene får igjen se dagslys. Allerede på første side trer det frem et langt mer sammensatt bilde av krigshistorien enn jeg tidligere har forholdt meg til. I de mannlige heltefortellingene har kvinnene en tendens til å stå i bakgrunnen. De er viktige, men stille medhjelpere som står i mannens skygge. De deler ut flygeblader, skjuler ting i strømpebåndet, vasker klær, leger sår og lar motstandsfolk ta i bruk leilighetene sine.

The book “Norske kvinner i krig 1939 til 1945” (“Norwegian women in war 1939 to 1945”) written by historian Mari Jonassen highlights these unknown stories. From page one we are introduced to a more complex picture of resistance.

Det finnes fremdeles store mørketall når det kommer til kvinners deltagelse under krigen. Da freden kom skulle man ikke snakke om det man hadde gjort. Tausheten ble en ærefull byrde som flere kvinner levde med livet ut. Flere følte også at sin egen innsats var såpass ubetydelig at det ikke var nødvendig med en gjenfortelling. Etterkrigstidens kjønnsrollemønster bidro også til denne fortielsen. Skytetrening, tortur og heltehistorier passet i grunn dårlig sammen med 50-tallets husmorideal.

There are still a lot of undiscovered fates regarding women’s participation during the war. The post-war gender role pattern also contributed to this concealment. Target practice, torture and tales of bravery didn’t match the ideals of the 1950s housewife.

Sigrid Nitter Baalsrud var en av få kvinner som ble invitert til paraden foran slottet i juni 1945. Der skulle hun og mange andre motstandsfolk bli hedret for sin innsats. Sigrid takket imidlertidig nei til å delta. Til tross for rollen som milorg-jeger hadde hun ikke blitt tildelt en uniform. Det eneste hun hadde var en slitt gammel kjole. Et plagg som ikke ville passe inn blant nyvaskede uniformer og blankpussede sko. En annen som ikke fullt ut fikk nyte jubelbruset fra paraden var Eva Jørgensen. Selv om hun hadde fungert som leder for milorg – gruppe D25 på Hedemarken, ble hun nektet å delta. Likevel møtte hun opp denne sommerdagen. Fra sidelinjen ble hun vitne til hvordan mange menn, men også del kvinner mottok kongens hyllest.

Sigrid Nitter Baalsrud was one of the few women invited to the parade in front of the royal palace in June 1945. There she and many other resistance fighters were to be honored for their efforts. Sigrid declined to participate in the celebrations. Despite her important role on the homefront, she had not been assigned a uniform. The only formal attire in her possession was a worn out old dress. A garment that would not fit in with freshly washed uniforms and polished shoes. Another who did not fully enjoy the jubilation from the parade was Eva Jørgensen. Although she had served as leader of milorg – group D25 at Hedemarken, she was not allowed to participate. From the sideline she had to witness how many other men and women received the king’s tribute.

Mens jeg skriver dette innlegget har jeg «Norske kvinner i krig»- boken ved min side. Jeg har ikke kommet så langt i den ennå, men ser frem til å lære disse ukjente krigsheltene å kjenne. Måtte fremtiden avdekke flere av disse modige og beundringsverdige kvinnene.

While I’m writing this post, I’ve the before mentioned book by my side. I’ve just started reading it, but I’m looking forward to getting to know these unknown war heroes. May the future reveal more of these brave and admirable women.

#40tallet #1940 #hjemmefronten #milorg #kvinnedagen #8mars #krigshelter #kvinnerikrig #norskekvinnerikrig #kvinnerskrigshistorie #althvamødreneharkjempet #hjemmefrontmuseet #forsvarsmuseet #krigogfred #norskkrigshistorie #andreverdenskrig #binders #snø

#norwegianhomefront #norway #1940s #theresistance #womensday #women #internationalwomensday #inspiration #march #norwegianwarhistory #ww2 #1940sstyle #1940sfashion

Tusen takk for responsen på mitt siste innlegg. Det var fantastisk og inspirerende at så mange tok seg tid til å kommentere + dele sine tanker. Et av spørsmålene som ble stilt var knyttet til hva som inspirerer meg + hvilke mennesker har bidratt til å forme meg og mine interesser.

Thank you all so much for the response on my latest blogpost. It was so inspiring that so many of you took the time to comment and share some of your thoughts. One of the questions asked was related to where I find my inspiration. 

Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet

Den største kilden til inspirasjon i forhold til hår, sminke og stil er definitivt gamle bilder. Mine favoritter er personlige fotografier hentet fra private fotoalbum. Her kan man få innblikk i hverdagslige hendelser og spesielle anledninger som skjedde for lenge siden. Noen bilder har både hakk og sår som vitner om det livet det enkelte fotografiet har levd. Bilder tatt av den svenske fotografen Gunnar Lundh er definitivt blant mine favoritter. Jeg er spesielt glad i hans fargebilder som virker veldig forfriskende midt i alle sort-hvitt fotografiene.

My biggest source of inspiration in relation to hair, makeup and style is definitely old pictures. My favorites are personal photos from private collections. They invite you in to everyday events as well as more special happenings.  Pictures taken by the Swedish photographer Gunnar Lundh are among my favorites.

Gunnar Lundh (1898–1960) – Nordiska museet

Gamle Hollywood filmer og norske klassikere står også høyt oppe på listen. Nedenfor har jeg skrevet opp noen av mine favoritter i tilfeldig rekkefølge.

Movies from both Norway and Hollywood are of course on my list of inspiration. Down below I’ve listed some of my favorites.

  • Lån meg din kone (1958)
  • De dødes tjern (1958)
  • Ugler i mosen (1959)
  • På solsiden (1956)
  • Millionær for en aften (1960)
  • Døden er et kjærtegn (1949)
  • Sun Valley Serenade (1941)
  • Gone with the Wind (1939)
  • Meet Me in St. Louis (1944)
  • The Third Man (1949)
  • Singin’ in the Rain (1952)
  • The Apartment (1960)
  • Some Like It Hot (1959)

Et annet medium som gir mye inspirasjon er min samling av gamle aviser, blader og andre dokumenter. Det er noe helt spesielt med å forsiktig vende om de gule knitrende sidene. Magasinene som hovedsakelig var rettet mot kvinner er fulle av fargerike reklameannonser for blant annet Nivea og nylonstrømper. Man får også masse tips om temaer som: hvordan man skal være en god vertinne og hvordan man skal holde seg oppdatert på de «nyeste» bademotene. Begge disse er jo ting som kan komme godt med 😉

Another medium that I find quite fascinating is my own collection of old newspapers, magazines and other documents. There is something truly special about turning the old and yellow pages. The magazines are full of colorful ads for moisturizers, nylon stockings etc. 

Hva gir deg inspirasjon i en ellers ensformig hverdag?

What gives you inspiration in an otherwise grey week?

 

Har du en gammel film du liker?

Is there an old movie that you like?