Old touch

8.juni – 13.juni

Søndag kl.11:46 sto vi reiseklare på plattformen på Oslo sentralstasjon. Ved tidligere Stockholms-turer har vi brukt både fly og tog som fremkomstmiddel. Ofte har vi også variert mellom tilreise og retur. Denne gangen gikk vi for tog begge veier, noe som var veldig behagelig. Likevel ble det store problemer med oppbevaring av bagasjen. Selve togsettet var helt merkelig designet i forhold til denne problematikken. Allerede som tredje par på toget i begge retninger, så var det ingen plass til våre kofferter. Dere er herved advart hvis dere skal foreta samme reise.

Sunday at 11:46 AM, we were ready to travel, standing on the platform at Oslo Central Station. On previous trips to Stockholm, we’ve used both planes and trains. Often, we’ve mixed it up between the journey there and the return. This time, we chose to travel by train both ways, which was very comfortable. However, we ran into major issues with luggage storage.

I min koffert var det selvsagt lagt ned velplanlagte og matchende antrekk for turen. Det å pakke som vintagedame er alltid en øvelse av både stilsans og tålmodighet. Etter litt styr med koffertene sto vi endelig på Stockholms centralstation. Vårt hotell Kungsträdgården lå med bare 15 minutters gangavstand. Midt i hjertet av byen og like ved siden av det kongelige slottet. Som alltid var et av målene for turen å jakte litt vintage skatter. Jeg kan allerede nå avsløre at denne reisen resulterte i en utrolig god fangst (dette kommer i et senere innlegg).

Naturally, my suitcase contained carefully planned and matching outfits for the trip. Packing as a vintage lady is always a true exercise in both style and patience. After wrestling with the luggage, we finally arrived at Stockholm Central Station. Our hotel, Kungsträdgården, was just a 15-minute walk away—right in the heart of the city and next to the Royal Palace. As always, one of the goals of the trip was to hunt for vintage treasures. I can already reveal that this trip resulted in an incredible haul.

Siden vi ankom søndag kveld, ble mandagen vår første fulle dag. Butikken “Old Touch” sto høyest oppe på prioriteringslisten for turen. Dette er en nydelig butikk som vi har besøkt en rekke ganger tidligere. Her kan man finne alt fra håndbroderte duker og porselen til antikke sko og vesker. “Old Touch” er en butikk hvor det er lurt å beregne god tid. Siden lokalene er så innholdsrike med skatter er det lurt å gå flere runder.

Since we arrived on Sunday evening, Monday was our first full day. The shop “Old Touch” topped the priority list for this trip. It’s a beautiful store that we’ve visited many times before. Here you can find everything from hand-embroidered tablecloths and porcelain to antique shoes and handbags. “Old Touch” is a place where it’s wise to set aside plenty of time.

Nedenfor ser dere noe av det som ble med hjem til Norge for “Old Touch”.

Down below you can see some of the items that came home to Norway from “Old Touch.”

Neste dag var det duket for en liten utflukt. Vi skulle besøke en dahlia/ georgine- hage laget av frivillige entusiaster. Dette ble en liten bomtur da det viste seg å være for tidlig i sesongen. Heldigvis for oss var det en nydelig parsellhage ved siden av som sto i full blomst. Her ble det mange fine bilder både med mobil og kamera.

The next day was set aside for a little outing. We were planning to visit a dahlia garden created by enthusiasts. Unfortunately, it turned out to be a bit of a disappointment since it was still too early in the season. Luckily for us, there was a beautiful allotment garden next to it, in full bloom.

Siden “Agnes vintage store” lå i samme del av byen, planla vi et besøk etter hagevandringen. Butikken ligger med kort avstand til Bandhagen t-bane stopp. Før shoppingen tok vi oss litt fika og en kopp kaffe. Det var lurt fordi det skulle vise seg at Agnes sin butikk var rene skattekisten for en vintage entusiast. Her skulle jeg finne plagg både fra århundreskiftet, samt fra min favorittepoke 40-/ 50-tallet. Det ble en real handel med tre store poser. Jeg gleder meg sånn til å dokumentere det hele og dele alt.

Since “Agnes Vintage Store” was closeby, we included a visit on our agenda. The shop is located a short walk from Bandhagen subway station. Before shopping, we had a little fika and a cup of coffee. That turned out to be a good idea because Agnes’s store was a real treasure chest for a vintage enthusiast. I found pieces from the turn of the century, as well as from my favorite decade.

Onsdagen etter ble en noe regntung opplevelse. Etter en god hotellfrokost startet vi dagen med å besøke en helt fantastisk forretning. “Sekelskifte” på Karlavägen 7 er en interiørbutikk litt utenom det vanlige. Her ligger fokuset hovedsakelig på nyproduserte gjenstander, men som alle henter sin inspirasjon fra tidligere tider. Det legges også vekt på håndverk og god kvalitet. I butikken kan man finne alt fra badekar og lamper til tapet og dørhåndtak.

The following Wednesday turned out to be a rather rainy experience. After a great hotel breakfast, we began the day by visiting an absolutely amazing shop. “Sekelskifte,” located at Karlavägen 7, is a home interior store unlike most others. It focuses primarily on newly made items, all inspired by the past. There’s a strong emphasis on craftsmanship and quality. In the shop, you can find everything from bathtubs and lamps to wallpaper and door handles.

Noe som er litt utenfor det normale mønsteret er at vi tittet litt i herrebutikker også. Jeg skal nok avsløre mer om bakgrunnen for dette i fremtiden. “A Marchesan” er en nydelig butikk med et fantastisk utvalg og elegante lokaler. Betjeningen var utrolig hjelpsomme, noe som var fint siden vi ikke er så vel bevandret når det kommer til herreklær. Jeg fikk også tips om en tidligere ukjent bruktbutikk i Gamla Stan hvor jeg senere skulle finne et par nydelige sko.

Something a bit outside our usual pattern was that we browsed some men’s stores too. “A Marchesan” is a beautiful shop with a fantastic selection and elegant premises. The staff was incredibly helpful, which was great since we’re not very well-versed in men’s fashion.

På torsdagen hadde vi planlagt en dag på Sødermalm. Dette er en bydel som kan minne om Grünerløkka i Oslo. Her finnes det en rekke spesielle nisjebutikker som man ikke finner så mange av. En vi var innom var “Folckers snörmakeri” på Hornsgatan. En liten butikk som kun spesialiserer seg på bånd og dusker.

On Thursday, we had planned a day on Södermalm. This district is somewhat reminiscent of Grünerløkka in Oslo. There are many unique niche shops that you don’t find just anywhere. One we visited was “Folckers Snörmakeri” on Hornsgatan—a small shop that specializes exclusively in ribbons and tassels.

Da det var tid for lunsj ble vi litt rådville. Stedet vi først tenkte på åpnet ikke før om en god time. Vi tittet litt rundt i området etter et alternativ. Det var da vi kom over kafeen “Älskade traditioner” som med sitt retrointeriør ble en sikker vinner. Plassen har spesialisert seg på matvafler med masse godt i. All røren er glutenfri og de fleste vaflene har en type ost i miksen. Jeg gikk for “Starka Pippi” som hadde en røre basert på potet og cheddarost. Vaffelen var fylt med marinert kylling med yoghurtdressing, chili, lime og koriander. Beste jeg har smakt på lenge.

When lunchtime came, we found ourselves a bit unsure. The place we originally had in mind wouldn’t open for another hour. We wandered the area looking for an alternative and stumbled upon the café “Älskade Traditioner,” which—with its retro interior—was an instant winner. The place specializes in savory waffles filled with delicious ingredients. All the batter is gluten-free, and most waffles include a type of cheese in the mix.

Etter lunsjen måtte vi selvsagt innom “Lisa Larsson Second Hand”. Men jeg var nok litt lei av shopping på dette tidspunktet etter min store fangst hos Agnes. Det ble faktisk min mor som handlet denne gangen. I løpet av Stockholmsturen var vi også innom flere bruktbutikker som kan minne om Fretex. Disse er morsomme å besøke, men det skal vanskelig gjøres å finne noe ordentlig gammelt. Da må man nok ha litt flaks.

After lunch we had to stop by “Lisa Larsson Second Hand”. But by then, I was probably a bit shopped out after my big haul at Agnes. This time it was my mom who did the shopping. During our Stockholm trip, we also visited several thrift shops reminiscent of “Fretex”. They’re fun to browse, but finding anything truly old is a bit of a challenge.

På fredagen som var vår siste dag i Stockholm tok vi det litt mer med ro. Vi vandret langs kaien ved det kongelige slott, tok litt bilder, besøkte Gamla Stan igjen og tittet i noen butikker underveis. Vi spiste en god lunsj før vi hentet koffertene og beveget oss i retning Centralstationen. Det var dags for å vende nesen hjemover til Norge. Dog med ny vintage shopping rekord som del av bagasjen. Gleder meg masse til å dele alt med dere.

On Friday, our last day in Stockholm, we took things a bit more slowly. We strolled along the waterfront by the Royal Palace, snapped a few photos, revisited Gamla Stan, and browsed a few more shops. After a nice lunch, we picked up our suitcases and made our way towards the Central Station. It was time to head home to Oslo—though now with a new personal record in vintage shopping packed in our luggage. I can’t wait to share it all.

3 kommentarer

09.11.202410.11.2024

En kjole av merket “Carma” / A dress from the brand “Carma”

Min vintage garderobe

Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.

What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

*Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget*

I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?

Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?

Jentetur til Stockholm

Sommerens vintagefunn

Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.

If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.

«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.

“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.

*Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer:* *Her!*

«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.

“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.

Tilbake til restaureringen:

Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.

It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.

På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.

On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.

Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.

The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.

Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.

Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.