Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”
Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm
Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.
Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.
Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg
Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.
Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.
Merkelapp inni: Modes Enid, Stockholm
To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”
Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.
“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt
Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.
Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer
BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen
I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.
Her er noe av alt det fine jeg fikk
Hvilket plagg er din favoritt?
Which find is your favorite?
Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.
Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.
In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.
Forrige helg var det duket for Fæbrikstad-festivalen i Vikingskipet på Hamar. Tusenvis av mennesker møtte opp for å sette et fokus på håndverk, søm, gjenbruk og vintage. Festivalen ble arrangert for andre året på rad. Vikingskipet som ble bygget i anledning OL på Lillehammer i 1994 ble fylt med 100 utstillere, samt debatter, foredrag og workshoper. Videre følger vår opplevelse av det hele:
Vi var litt sent ute med å bestille billetter, så det ble til at vi kjørte bilen opp. Tidlig lørdag morgen sto vi klare for å dra. Mamma pakket piknikkurv med frokost og kaffe på termos. Vi tenkte å finne oss en rasteplass og spise under åpen himmel. Etter å ha kjørt en times tid stoppet vi på en liten plass med flott utsikt over Mjøsa. Nærmere bestemt Langset rett etter brua ved Minnesund. Frokosten var veldig god og solen skinte, men vi merket begge at høsten nå står for tur.
Da vi gikk inn dørene rundt kl. 10:30 hadde jeg allerede lagt en slagplan. Den var basert på plassene jeg anså ville ha mest gamle greier. Første mål var Snobb vintage med fine Guro. Hun skulle selge bluser, skjørt, festkjoler, jakker og hatter fra egen samling. I det norske vintage miljøet er hun bedre kjent under tilnavnet Georgie Glamour. Vi deler begge en entusiasme for glamouren fra gamle Hollywood.
Opplevelsen ved førstnevnte bod var noe stressende. Det var førstemann til mølla og litt trangt mellom stativene. Likevel fant jeg utrolig mye fint og min stakkars mamma måtte hjelpe meg å holde det hele. Heldigvis fikk vi etter hvert assistanse av de søte damene som jobbet ved boden. Det jeg ønsket å kjøpe ble brettet og lagt ned i papirposer underveis. Søte Guro spurte hva jeg var ute etter og fant frem saker til meg. Det ble til slutt fire poser med godsaker. Både hatter, kjoler, drakter og en kåpe fikk være med hjem.
Neste stopp var hos kunnskapsrike Camilla fra Tidstypisk. Camilla har en butikk på Sinsen for dere som er interesserte. Der selger hun både møbler, porselen, pyntegjenstander, kunst, klær og tekstiler. Blant de bugnende stativene fant jeg en stripete 40-talls kjole og en transparent festkjole fra 1930. Det var en overlykkelig liten dame med røde skinner som la posene i bagasjerommet.
Antrekket for dagen slang jeg sammen kvelden før. Bevisst valgte jeg å fokusere på gammelt norsk design. Synes det virket passende for anledningen.
Hatt: “Bjarne Asker”, kjøpt for 20 kr på loppemarked av min mormor
Jakke: Sydd ved “Viko konfeksjonsfabrikk” i Sykkylven, kjøpt på UFF vintage
Brosje: Norsk emalje, designet av “Hans Myhre/ Prydz”
Kjole: “Lisa Larsson secondhand”, Stockholm
Strømpebukse: “What Katie did”, Emm K, Gamlebyen i Fredrikstad
Sko: Kjøpt nye for lange år siden
Solbriller: “Kaibosh”, norsk design
Vi tok et lite pitstop ved bilen og gikk inn i Vikingskipet igjen. Kl. 14.00 skulle Camilla fra Tidstypisk holde foredrag om vintage og merkelapper. Det måtte vi selvsagt få med oss. Vi passet på å få gode plasser langt frem.
Etter foredraget ville vi prøve å få oss noe mat. Det skulle være en del matboder på plassen og vi så oss litt rundt. På forhånd var jeg noe skuffet over manglende oversikt i forhold til allergener. Som en person med cøliaki, så jeg liker å titte på den slags informasjon på forhånd. Vi ble stående i over 45 minutter i matkø. Dette er veldig lenge når man kjenner på sulten. Til slutt ble det mat på oss og vi nøt den oppe fra tribunen. Her hadde vi god oversikt over hallen og kunne planlegge vårt neste stopp.
Etter måltidet tok vi en siste runde mellom bodene. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne begge to og begynte å tenke på hjemveien. Siste utstiller vi var innom ble Bunadstrikk. Disse damene strikker nydelige kofter som matcher ulike bunader. De selger også mønster til dem som kan strikke selv. Nydelige og vellagde jakker hang utstilt på rekke og rad. Definitivt noe jeg kan ønske meg til jul og bursdag.
Så vendte vi nesa sydover. Kvelden ble avsluttet med en god middag hjemme hos mine foreldre. Gleder meg til å vise dere alle skattene jeg skal innlemme i samlingen. Jeg har allerede begynt på vaske de fleste av plaggene, så følg med videre!
Var noen av dere på Fæbrikstad forrige helg? Fant dere i så fall noe fint?
English summary: Last weekend, the Fæbrikstad Festival took place at Vikingskipet in Hamar, focusing on crafts, sewing, reuse, and vintage. We arrived early and explored booths, finding treasures like vintage dresses and hats. I attended a lecture on vintage labels and had some challenges with food options due to celiac disease. Despite the wait, we enjoyed the meal and wrapped up the day visiting Bunadstrikk, where they knit jackets matching traditional Norwegian bunads. It was a great experience, and I’m so excited to share the vintage items I brought home!
For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.
About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.
Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja
Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.
There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.
Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!
It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!
Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.
Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:
“Ta sin hatt og gå”
“Få så hatten passer”
“Nå var han ikke høy i hatten”
“Så med luen i hånda”
I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.
Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.
Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with.
Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.
In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.
Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.
I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few.
Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?
Do you have a favorite hat among those presented in the post?
Neste kapittel i oppussingsagaen handler om å få orden på gjesterommet. Dette arealet vil først og fremst fungere som et kunst-/ hobbyrom, men også til eventuelle overnattingsgjester. Inspirasjonen denne gang er hentet fra den danske tv-serien Badehotellet. Handlingen utspiller seg på et avsidesliggende sommerhotell mellom sanddynene. Hvert værelse har sin egen duse fargeskala med blomstrende tapeter og møbler malt i matchende farger. I min stue/ spisestue lå fokuset på mørke dype farger, mens for gjesteværelse skal stemningen være lys og lett. Noen nøkkelord er botaniske illustrasjoner, lyse tekstiler og dekorative gullrammer. Som med ethvert oppussingsprosjekt må man starte med det mer kjedelige arbeidet først.
Armene mine er fremdeles vonde, men heldigvis var dette innlegget så og si ferdig. Størsteparten av prosessen med gjesterommet ble gjennomført i løpet av sommeren 2023.
Prosessbilder: Gammel tapet på vei nedBilder fra mobilen tatt underveis i prosessen.Pusset og grunnet, klar for tapet
Veggene på bestemors gjesterom var dekket med en tykk teksturert tapet. Som liten hjalp jeg henne å velge farger for dette rommet og kjøkkenet. Dessverre viste det seg at tapeten var et mareritt å sette opp. Resultatet ble deretter. Min første oppgave ble derfor å få den gamle tapeten ned. Etter den langtekkelige prosessen med veggene i stua, var ikke dette noe jeg så frem til. Heldigvis var denne tapeten mye enklere å fjerne.
Et jevnt og slett underlag er viktig for videre tapesering. Det ble derfor en hel del sparkling, pussing og grunning. Videre malte jeg to lag i taket, på taklistene og rundt vinduene. Eikelistene langs gulvet ble pusset godt ned og deretter lakkert ett par ganger (se bildet nedenfor). Før jeg kunne begynne med selve tapetseringen malte jeg over veggene med en heftgrunning. Dette er en hvitpigmentert grunning som jevner ut overflater som tidligere har vært tapetsert med papirtapet.
Endelig var det tid for et mer givende steg i prosessen, nemlig tapeten. Også denne gang valgte jeg tapet fra det svenske merket Borås. Versjonen til gjesterommet heter “Acanthus” og tilhører serien “Vårt arkiv”. Mønsteret ble laget i blokktrykk ved Kåbergs Tapetfabrik allerede på 1850-tallet. Den kommer i flere nyanser. Jeg var vågal nok til å velge varianten i gul. Valget her var inspirert av Radioteatrets hørespill “Døde menn går i land” fritt etter André Bjerke sin bok. Historien forteller om en hjemsøkt herregård på Sørlandet og et soverom der det en gang bodde en utspekulert kaperkaptein.
Tapet: Borås, Acanthus, gul
Gardin: Kid, Mali fløyel, offwhite
Gardinoppheng med dusk: Jotex, JUNA duskbånd, lys beige
Min bestefar som tidligere var smed har laget disse krokene. Jeg spraymalte dem gull, slik at de skulle passe bedre inn i interiøret.
Selve kronjuvelen på gjesterommet er sminkebordet mitt fra 1920. Dette har allerede gjort flere gjesteopptredener her på bloggen. Trekket på den tilhørende krakken var også en inspirasjonskilde. Etter å ha flyttet møblet litt rundt fant jeg til slutt en god plassering. Alt ble så vasket og polert over. Det blir nemlig en del støv av å helsparkle vegger. Gjenstandene på sminkebordet kom så på plass. Det ble ganske likt som jeg har hatt det tidligere, med unntak av nye brikker.
Mye av den resterende dekoren hadde jeg planlagt på forhånd. En del av rammene og de botaniske tegningene har jeg fra tiden min i Kristiansand.
For å planlegge en av bildeveggene brukte jeg en egenutviklet metode. Til dette trenger man et stort ark, en tommestokk/ linjal og noe å tegne med. Deretter samler man det man ønsker å henge opp. Alt legges utover arket og flyttes rundt til man blir fornøyd. Så er det bare å tegne rundt rammene. Så måler og markerer jeg opp hvor opphenget er på de ulike tingene. Med dette slipper man unødvendige hull i den dyre tapeten.
Underveis.
I tillegg til å fungere som gjesterom skal arealet benyttes som atelie. Det føltes derfor naturlig å oppbevare alt av utstyr i samme rom. Nedenfor kan dere se en foreløpig organisering av materialet. Hvis jeg skal oppholde meg mye i rommet, må nok både system og arbeidsplass utbedres.
Resultatet
Til venstre i bildet ser dere en sukkertønne jeg har arvet etter mormor. Hvor unik og spesiell er ikke den?
Her har jeg foreløpig stilt ut en del av mine favorittvesker. De fleste er fra 30- eller 40-tallet.Botaniske illustrasjoner i gamle rammer pryder flere av veggene.
Her er så langt jeg har kommet foreløpig. Hva synes dere om rommet?
Translation: In this chapter of the renovation saga, the focus shifts to redecorating the guest room, intended to double as an art and hobby room. Inspired by the Danish TV series ‘Badehotellet,’ the goal is to recreate the serene ambiance of a secluded summer hotel with soft, blooming wallpapers and matching furniture. Transforming the room included tedious wallpaper removal, painting of the ceiling and windows, amongst other projects. Incorporating elements like botanical illustrations, light textiles, and decorative gold frames. The process was time-consuming, but rewarding. Balancing renovation efforts with a hectic work schedule has been quite challenging.
The highlight of the room is my 1920s vanity, a cherished piece of furniture. As the room serves dual purposes, organizing and optimizing the space for creative pursuits remains a work in progress. How do you like the room so far?
Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.
For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.
Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.
Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør
Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.
Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.
Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.
Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.
Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.
Før/etter restaurering av salongen
Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.
Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.
Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.
Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.
Prosessen med boksskapet
Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.
Ting begynner å komme på plass i spisestua
Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.
Antikk Karlsen i Skjeberg
Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!
Resultatet
Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.
For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.
Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen
Før og etter: Møbler og lampene kom på plass
Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).
Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt. Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.
Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process.
This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period. Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself.
The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away.
Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.
Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.
Jakke/ jacket: Retrolykke
Kjole / dress: UFF vintage
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: UFF vintage
Veske/ purse: Old touch, Stockholm
Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne
Strømper / stockings: Manillusion
Sko/ shoes: Moderne/ modern
Hva synes dere om antrekket?
Har dere noen faste sommertradisjoner?
Translation: The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.
Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.
På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.
At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.
Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)
Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).
After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.
Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.
The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet.
Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.
This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection.
Hva synes dere om mitt funn? What do you guys think?
Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før? Have you bought something incredible at a flea market before?
Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.
Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.
Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.
Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!
Hvilken er din favoritt? Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?
Translation: Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?
I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.
In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.
Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.
As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.
Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.
For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.
Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage
Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.
Brosje / brooch: Laget av meg / me-made
Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier
Liten opplysning før vi begynner: Neida, jeg skal ikke gifte meg / No, i’m not getting married 😉
På Dianas salonger kom jeg over en utrolig vakker skatt. Kjolen er en brudekjole skreddersydd i Paris i 1945. Den så svært liten ut i størrelsen. Så jeg prøvde den på, nærmest for moro skyld. Spent trakk jeg opp glidelåsen i siden og kneppet igjen alle de stofftrukne knappene. Til min overraskelse satt kjolen som støpt. Min alltid trofaste bestevenninne overtalte meg til å kjøpe den, selv om jeg synes prisen var noe stiv. Mye høyere enn jeg til vanligvis ville ha brukt på vintageplagg.
Recently I found a beautiful treasure at a vintage store called “Dianas Salonger”. The garment is a tailored wedding dress made in Paris in 1945. The dress looked quite small, yet I felt the need to try it on. I closed the metal zipper and buttoned up all the little buttons. To my surprise the dress fit me just right. My best friend persuaded me to buy it, even though the price was much higher than what I usually would spend on vintage.
Likevel vil denne kjolen være en juvel i min samling. Bare det at jeg vet når og hvor plagget kommer fra, får mitt lille vintage-hjerte til å hoppe. Hvordan endte denne vakre kreasjonen opp i en vintagebutikk på Løkka? Var bruden eller brudgommen fra Frankrike eller møttes de der nede grunnet krigen? Flere opplysninger enn de jeg allerede besitter er vanskelig å finne, men fantasien har som kjent ingen grenser.
Still I think this dress is worth it. Just the fact that I know where and when it was made is absolutely amazing. I keep fantasizing on how the garment ended up here, as well as the previous owner.
Brudekjolen var nyvasket og nærmest fri for flekker. Likevel var det en del problemområder som måtte takles. Dette omfattet blant annet en lengre rift ovenfor høyre hofte, noen stoffknapper uten“innmaten”, samt manglende paljetter. Siden flere av paljettene var løse, valgte jeg å gå over og feste alle sammen. Dette tok meg omtrent to uker. Det fine var at paljettene var doble enkelte steder. Ved å ta vare på de ekstra fikk jeg fullført de radene hvor paljettene hadde falt.
The wedding dress was freshly washed by the shop owners. Nevertheless, there were quite a few problem areas. This included a tear above the right hip, some missing buttons, as well as some loose sequins.
Allerede i det gamle Egypt ble paljetter brukt for å dekorere klær. Disse var da laget av metall og skulle vise bæreren sin rikdom. Ordet på engelsk (“sequins”) kommer fra det arabiske ordet “sikka”. Dette oversettes til “mynt” eller “stemplet som ble brukt til myntproduksjon”. På 30-tallet ble det laget paljetter av behandlet gelatin, som jo er mye lettere enn metallvarianten. Problemet med disse var at de kunne smelte hvis de ble utsatt for vann og/eller varme. En dansepartners hånd var nok til å ødelegger paljettene på daten sin kjole.
Already in ancient Egypt, sequins were used to decorate clothing. These were then made of metal and were a symbol of wealth. The word sequins comes from the Arabic word “sikka” which translates to “coin”. In the 1930s, sequins were made from gelatin, which naturally is much lighter than the metal ones. The problem with these was that they could melt if exposed to water and/or heat.
Paljettene på brudekjolen er nok av et annet materiale. Damene i butikken fortalte at de hadde vasket kjolen gjentatte ganger, før den ble hengt ut. Siden paljettene fremdeles sitter på, er de nok laget av en tidlig form for plast.
The sequins on my wedding dress are more likely made from an early form of plastic.
Det er forresten Elingård herregård i Fredrikstad som utgjør den vakre bakgrunnen for bildeserien.
