Bilder tatt av meg eller mamma Trine, hvis ikke annet er oppgitt.
Det finnes dager som allerede før de inntreffer, bærer en viss forventning ved seg. Nå som våren har kommet til hovedstaden, har også byen kledd seg opp for denne spesielle anledningen. Søndag 10.mai var det nemlig duket for den tredje World Hatwalk i Oslo. I år ble oppmøteplassen endret fra Slottstrappen til Kirkeristen bak Domkirken. Oslo Hatwalk har allerede rukket å få sin egen rytme, en årlig vandring gjennom byen, der hatten blir mer enn bare et tilbehør.
There are days that, even before they arrive, carry a sense of anticipation. Not as pressure, but as a kind of expectancy in the air. Now that spring has come to the capital, the city too has dressed itself for this special occasion. On Sunday 10 of May, the third edition of World Hat Walk took place in Oslo. This year, the meeting point was changed from the Palace Steps to Kirkeristen behind the Domkirken. Oslo Hat Walk has already established its own rhythm, an annual walk through the city where the hat becomes more than just an accessory.
Nå som de forrige gangene gjennomføres paraden i flere byer over hele verden. Felles er en enighet om å hylle hatten som et noe glemt tilbehør. Og samtidig et ønske om å gjeninnføre litt av fortidens eleganse. Paraden viser at det fremdeles finnes rom for lekenhet, det overdrevne, det historiske og det moderne, side om side.
Now, as in previous years, the hatwalk is being held in multiple locations around the world. What they all share is an agreement to celebrate the hat as a somewhat forgotten accessory, along with a desire to reintroduce some of the elegance of the past. The parade shows that there is still room for playfulness, the extravagant, the historical, and the modern, side by side.
Hatteparade 2025 og 2026. 📷 Nils-Petter Aaland
For meg har hatteparaden fått en helt spesiell personlig betydning. Det var nemlig her, under fjorårets parade, at jeg møtte en person som har blitt utrolig viktig for meg. Dette gjorde hatteparaden anno 2026 ekstra spesiell.
For me, the hat parade has taken on a very special personal meaning. It was here, during last year’s parade, that I met someone who has become incredibly important to me. This made the 2026 hat parade especially meaningful.
2025 vs 2026. Bilde 1: 📷 – Ingeborg Kristine Gulbrandsen
Mitt antrekk / My outfit (2026)
Drakt/suit:Agnes vintage, Stockholm
Bluse/blouse: Arvet av tidligere korvenninne Marit / Inherited from Marit
Hatt/ hat: Agnes vintage, Stockholm
Veske/bag:Ebay
Sko/ shoes: Evergreen secondhand, Gøteborg
Øredobber/ earrings: David Andersen, emalje
Fra Kirkeristen gikk vi oppover Karl Johan på rekke og rad. Vi tok bilder ved universitetet, etterfulgt av det tradisjonelle gruppebildet på Slottstrappen. Vi endte årets parade ved Kunstnernes hus, bak Slottsparken. Her ble det reservert flere langbord, noe som åpnet for et godt måltid og fine samtaler.
From Kirkeristen, we walked up the main street. We took several photographs by the university, followed by the traditional group photo on the Palace steps. We concluded this year’s parade at «Kunstnernes hus», behind The Royal Palace. Several tables had been reserved there, allowing for an excellent meal and pleasant conversation.
📷 Nils-Petter AalandModistene og arrangørene Ellen Thommessen og Gunn Rosnes i tilfeldig matchende farge. 📷 Nils-Petter Aaland
Det er kanskje lett å tro at det å bære hodeplagg kun handler om det estetiske, men det er sjeldent hele bildet. Hatter har noe fortellende ved seg. De rammer inn brukeres ansikt og avslører noe om eieren. Tidligere kunne hodeplagget fortelle om hvilket yrke og status man hadde i samfunnet. Det er kanskje derfor denne paraden føles så spesiell, fordi den åpner opp for historier som ofte ikke får plass i vår ellers travle hverdag.
It may be easy to assume that wearing headwear is purely an aesthetic matter, but that is rarely the whole story. Hats have always carried something narrative about them. They frame the wearer’s face and reveal something about their owner. In earlier times, one’s headwear could indicate both occupation and social standing. Perhaps that is why this parade feels so special: it creates space for stories that often go unheard in our otherwise busy everyday lives.
📷Ellen Thommessen
Det var fantastisk å se mangfoldet av årets ulike hodeplagg og antrekk. Hvordan de forskjellige silhuettene tegnet seg opp mot vårlyset. Som alltid var det de små detaljene som fanget meg mest. Det var disse som fikk meg til å stoppe opp og komme i snakk med andre deltagere. Kanskje er det nettopp slike øyeblikk paraden handler om. Å gå i samlet flokk, mens byen blir våre kulisser. Man samles i noe som er iscenesatt og ekte på samme tid.
It was wonderful to see the diversity of this year’s headwear and outfits, and the way the different silhouettes stood out against the spring light. As always, it was the small details that captivated me the most. They were what made me pause and strike up conversations with other participants. And perhaps it is precisely such moments that the parade is about: walking together as a group while the city becomes our backdrop. One gathers around something that feels both staged and entirely genuine at the same time.
Det begynner sjeldent med et innfall, snarere med en notis på kalenderen. I løpet av vårmånedene står arrangementene oppført som perler på en snor. Flere av disse har en historisk forankring, noe som nærmest krever et velplanlagt antrekk. Som en frøken med lidenskap for den slags, inngår det naturlig nok en del tid til planlegging. Når datoen nærmer seg må et passende antrekk koordineres. Ikke i lys av vår tids normer, men som en hyllest til den tiden arrangementet springer ut fra.
It rarely begins on a whim, but rather with a note on the calendar. During the spring months, events are lined up in a row. Several of these have a historical connection, which almost demands a carefully planned outfit. As a young lady with a passion for such things, it naturally involves a fair amount of planning. As the date approaches, a suitable ensemble must be coordinated, not in accordance with modern norms, but as a tribute to the era from which the event originates.
Det er her noe av det mest givende trer frem. Det handler ikke bare om å kle seg i eldre plagg, men å i all stillhet gjøre en liten hommage til de som vandret før oss. Å la seg inspirere av snitt, materialer og detaljer slik de en gang gjorde.
This is where some of the most rewarding aspects emerge. It’s not merely about dressing in garments of an earlier period, but quietly paying a small homage to those who walked before us. Allowing oneself to be inspired by cuts, materials, and details as they once were.
På Mamma pizza før konserten. De har veldig god glutenfri pizza forresten.
Denne våren var det særlig én anledning som jeg ønsker å fremvise som et eksempel på denne prosessen: Gallakonserten med The Jazzistocrats på Sentralen, 19.april. For en slik festaften bør ingenting være tilfeldig. Kvelden ble fylt med glamour, god musikk og gjesteartister, alt anno 1929. En aften som pekte tilbake mot en tid der både musikk og det visuelle uttrykket hadde en tydeligere form. Forestillingen var utformet som en tidsriktig radiosending og ble faktisk også sendt direkte på flere frekvenser på FM og AM.
This spring, there is one occasion in particular that I wish to present as an example of this process: The gala concert with “The Jazzistocrats” at “Sentralen”, in mid-April. For such a festive evening, nothing ought to be left to chance. The night was filled with glamour, fine music, and guest performers, all in the style of 1929. An evening that clearly looks back to a time when both music and visual expression possessed a more defined form.
Mobilbilder fra konsertenDen sorte silkekjolen som ble kjøpt for noen år tilbake. Her ser dere noen av innkjøpene dokumentert på hotellrom gulvet
I ukene før konserten, gjenoppdaget jeg en passende kjole som har vært i min besittelse i over to år. Plagget ble kjøpt på en Stockholmstur med min mor i 2024. Det er en original fra 1930-årene som lenge hadde ventet på å bli tilbakeført til en mer helhetlig stand. Prosjektet føltes i første omgang helt uoverkommelig, da nesten alle sømmene var helt morkne. Stoffet i seg selv bar lite preg av tidens tann, med unntak av noen små hull her og der.
In the weeks leading up to the concert, I rediscovered a dress that I’ve had in my possession for over two years. The garment was purchased during a trip to Stockholm with my mother in 2024. It’s an original piece from the 1930s that had long been waiting to be restored. At first, the project felt entirely overwhelming, as nearly all the seams were weakened. The fabric itself, however, showed little sign of the passage of time, aside from a few small holes here and there.
Jeg har fjernet, men tatt vare på det lyse stoffet rundt halslinningen
Med varsomme hender og tålmodighet ble problemområdene sakte bearbeidet. Underveis ble mange tanker vekket til live. Først og fremst erkjennelsen av at plagget allerede har levd et langt liv. Samt ansvaret for å gjøre et godt og grundig arbeid, slik at kjolens levetid blir forlenget. Det handler ikke bare om en restaureringsprosess. Man inntrer samtidig rollen som forvalter av en liten flik av fortiden.
With patience, the problem areas were gradually attended to. Along the way, many thoughts were stirred. Above all, the realization that the garment already has lived a long life, along with the responsibility to carry out the work with care, so that the its life may be extended. It’s not merely a process of restoration. One simultaneously becomes a guardian of history.
Samme kjole med ulikt tilbehør
Vårmånedene har allerede bydd på flere anledninger for velplanlagte antrekk. Og flere skal det bli. Det har vært helger med loppemarkeder, show med Dita von Teese, bursdagsselskap mm.
The spring months have already offered several occasions for carefully planned outfits: Weekends filled with flea markets, a show with Dita von Teese, as well as more private gatherings.
Klare for bursdagsselskap på Sommerro
Selv om jeg har egen blogg og Instagram, har jeg lenge følt at mine interesser lett kan bli smale i sin utbredelse. Det finnes relativt få naturlige rom for deling av denne formen for fordypning. Det var en av grunnene til at jeg opprettet gruppen “Oslo vintage venner”. Denne er for øvrig fylt ett år. Responsen har vært mye bedre enn forventet, likevel har jeg gått flere runder med meg selv. Dette som flere av mine andre prosjekter krever mye tid og planlegging.
Although I have my own blog and Instagram, I have long felt that my interests can easily seem rather niche in their reach. There are few natural spaces for sharing this kind of deep engagement. This was one of the reasons I created the group “Oslo vintage venner” (“Oslo Vintage Friends,”) which, by the way, has just turned one year. The response has been far better than expected, even though I have wrestled with myself over it several times. Like many of my other projects, it demands a great deal of time and planning.
Gruppen ble ikke dannet som et sted for perfeksjon, men som et samlingspunkt. Et rom der man kan dele arrangementer og kanskje møtes ute i den virkelige verden. Akkurat på slike eventer som de tidligere nevnte. Alt ligger der som en åpen invitasjon. Med et stille håp om å finne likesinnede med de samme lidenskapene som en selv.
The group was not created as a space for perfection, but as a gathering point. A place where one can share events and perhaps meet in real life. Precisely at the kinds of occasions mentioned earlier in this blogpost. Everything is laid out as an open invitation, with a quiet hope of finding like-minded people who share the same passions.
Etter en lang pause fra oppussingen var det endelig tid for å starte opp med et nytt prosjekt: Nemlig hovedsoverommet. Det hele startet med en utskiftning av møblementet. Etter min bestemor hadde jeg arvet et sett med møbler laget sent på 50-tallet. Dette var blant de første møblene som mine besteforeldre kjøpte etter at de giftet seg. Settet er nydelig og i god stand, men har ikke helt riktig stil i forhold til hva jeg kunne tenke meg. En annen faktor er at sengene ikke har standardmål, noe som gjør at både sengetøy og eventuelt nye madrasser kan bli en utfordring. Heldigvis kunne mamma og pappa overta møblene til deres gjesterom. På denne måten holder det seg i familien. Noe som føles både fint og riktig.
After a long break from renovating, it’s finally time to start a new project: The master bedroom. It all began with replacing the furniture. From my grandmother, I had inherited a set of furniture made in the late 1950s. This was among the first pieces my grandparents bought after getting married. The set is beautiful and in good condition, but it doesn’t quite match the style I’m aiming for. Another issue is that the beds are non-standard sizes, which makes finding bedding – and potentially new mattresses – a bit of a challenge. Fortunately, my mum and dad were able to take the furniture for their guest room. That way, it stays in the family, which feels nice.
Over til noe mer spennende: Valg av tapet. Etter mye frem og tilbake falt valget på Blomslinga fra Boråstapeter. Tapeten er av samme produsent som den jeg har i stua og på gjesterommet. Jeg burde jo snart bli sponset. Blomslinga er en vakker storblomstrete tapet, originalt produsert av Göteborgs Tapetfabrik i 1862. Tapeten representerer datidens storslåtte og eksklusive formspråk, skriver produsenten på sine egne sider. Den forteller historien om industrialiseringen og hvordan håndmalte tapeter måtte vike for varianter laget med valse. Endringen gjorde at papirtapeter ble mer tilgjengelig for folk flest. Blomslinga finnes i flere fargekombinasjoner, men for å gi rommet en lun og varm følelse ble det den med brun bunn.
Now onto something a bit more exciting: Choosing the wallpaper. After much back and forth, I finally decided on Blomslinga from Boråstapeter. It’s from the same brand as the wallpaper I have in the living room and the guest room. Honestly, I should be getting sponsored by now. Blomslinga has a beautiful, large floral print, originally produced by Göteborgs Tapetfabrik in 1862. According to the manufacturer, the wallpaper reflects the grand and exclusive design language of the era. It tells the story of industrialisation and how hand-painted wallpapers gave way to versions produced by printing. This shift made it more accessible to the general public. Blomslinga comes in several colour combinations, but to give the room a cosy and warm feel, I chose the one with a brown base.
Fra tidligere av hadde jeg fullført noe av grunnarbeidet i rommet. Dør-, vinduskarmer og taklister hadde fått ett par strøk med hvitmaling. Gardiner i mørkeblå fløyel hadde også kommet på plass. Heldigvis passet de til den nye tapeten. Mine foreldre og jeg foretok så sengebyttet: De fikk det gamle settet etter bestemor og jeg fikk min “ungdomsseng” tilbake. Dette er en nyprodusert håndmalt smijernseng fra Irland. En sengetype som passer bedre til min tiltenkte epoke.
Some of the prep work in the room had already been done. The door and window frames, as well as the ceiling mouldings, had received a couple of coats of white paint. I had also sewn curtains that luckily matched the wallpaper I ended up with. We then switched around the beds with my parents: They took the old set I had inherited, and I got the bed I had as a teenager. This is a newly made, hand-painted metal bedframe from Ireland, a style that fits much better with the historical period I had in mind.
Til soverommet hentes inspirasjonen fra starten av 1900-tallet. Dette vil matche mitt kjære sminkebord fra 1920, som skal flyttes inn fra gjesterommet. Før tapetseringen og dekoren (som er det morsomste) måtte mer grunnarbeid gjennomføres. Jeg startet med å ta av gulvlistene. Disse ble så pusset og lakket med to strøk blank gulvlakk. Så var det tid for å preppe veggene for tapet. Både under oppussingen av stua og gjesterommet måtte jeg skrape vekk gammel tapet. Dette fordi den hadde mye tekstur, noe som lett kan synes igjennom. Fjerning av gammel tapet er en langtekkelig og grisete jobb. Jeg testet underlaget på soverommet ved å sette opp en prøve av den nye tapeten. Selv med litt tekstur under så det ikke ut som den gamle ville synes. Jeg tok derfor sjansen. Neste steg var å sparkle over skjøter og hull i den gamle tapeten. Dette gjentok jeg to ganger, før jeg gikk over med pussemaskin.
The inspiration for the bedroom comes from the early 1900s. This will tie in nicely with my beloved dressing table from the 1920s, which will be moved in from the guest room. Before getting to the wallpapering and decorating (the fun part) more prep work had to be done. I started by removing the skirting boards. These were sanded down and given two coats of high-gloss varnish. Then it was time to prepare the walls for wallpapering. When renovating both the living room and the guest room, I had to scrape off the old wallpaper because it had a lot of texture, which could easily show through. Removing old wallpaper is a time-consuming and messy job. To test the base in the bedroom, I put up a sample of the new wallpaper. Even though there was still a bit of texture underneath, it didn’t look like it would show through — so I decided to take the risk. The next step was to fill in the seams and any holes in the old wallpaper, before sanding.
Lysekronen blir montert
Til soverommet hadde jeg også lagt planer for ny belysning. Under påskeferien i fjor fant jeg en nydelig lysekrone på en bruktbutikk i Gøteborg. Fra Holmens Marknad fikk lampen bli med hjem. Ledningene i den var moden for utskiftning. Jeg startet med å fjerne alle krystallene for å gjøre ledningsskiftet enklere. Prismene trengte dessuten en vask. Jeg har i lengre tid hatt et ønske om å flytte takpunktet på soverommet, da denne var noe merkelig plassert. Vi slo dermed to fluer i en smekk. Selv om det fristet å henge på alle prismene med det samme, måtte taket males først. Lysekronens skjelett ble derfor pakket forsiktig inn i plast.
I had also planned new lighting for the bedroom. During last year’s Easter holiday, I found a beautiful chandelier at a second-hand shop in Gothenburg. The lamp came home with me from Holmens Marknad. The wiring was in need of replacement. I started by removing all the crystals to make rewiring easier. They also needed a good clean. Although I was tempted to hang all the crystals straight away, the ceiling had to be painted first. The chandelier’s frame was carefully wrapped in plastic to protect it.
Preppet og klart for maling av tak
Før tapetseringen malte jeg veggene med en heftgrunn. Denne transparente melkeaktig malingen forbereder veggene for nytt lag med tapet. Deretter var alt klar for neste steg. Jeg var litt nervøs for tapetseringen siden det var en stund siden sist. Heldigvis kom jeg fort inn i det igjen. Så var det bare å jobbe seg fra vegg til vegg med god hjelp fra Marcus. Da tapeten var satt opp, ble gulvlistene igjen montert.
Before wallpapering, I painted the walls with a primer. This translucent, milky white paint prepares the walls for the new layer of wallpaper. After that, everything was ready for the next step. I was a bit nervous about the wallpapering since it had been a while since I last did it. Fortunately, I quickly got back into the swing of things. Then it was just a matter of working from wall to wall with great help from Marcus. Once the wallpaper was up, the skirting boards were reinstalled.
Før og etter
Smijernsengen har detaljer i gull. Fargen var litt slitt enkelte steder. Denne ble raskt frisket opp med litt ny maling. Jeg gikk for en gullfarge med en mer antikk finish.
I touched up the gold details on the bed with a bit of paint, choosing a gold colour with a more antique finish.
Et lite prosjekt jeg har hatt liggende lenge, var ideen om et DIY-hattestativ. Det hele begynte med en trelysestake jeg fikk gratis fra NMS gjenbruk på Karlshus. En stund etter kjøpte jeg en trekule som antagelig har vært på en gardinstang fra Antikkvarehuset. Disse to ble limt sammen. Videre pusset jeg over med et fint sandpapir for å forberede for maling. Jeg gikk for en linoljefarge i mørkeblå. Dermed har man ett perfekt lite hattestativ.
A small project I’d been meaning to do for a while was the idea of a DIY hat stand. It all started with a wooden candlestick I got for free from the NMS store in Karlshus. I later bought a wooden ball that had probably been part of a curtain rod from Antikkvarehuset. I glued the two pieces together, then sanded them down with fine sandpaper before painting. I chose a dark blue linseed oil paint. And just like that,I had the most perfect little hat stand.
Så var det tid for å flytte inn litt møbler. Det første som skulle inn var mitt vakre sminkebord fra 1920. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli seende ut mot den nye tapeten. Dekoren oppå bordet har jeg samlet over lang tid. Til stadighet kommer det nye tilskudd. Noe er arvet, mens andre ting er kjøpt på loppemarkeder og bruktbutikker.
Then it was time to move some furniture in. The first piece to go in was my beautiful dressing table from the 1920s. I was really excited to see how it would look against the new wallpaper. The items on top of the table I have collected over a long time. New additions keep coming in regularly. Some are inherited, while others things have been bought at flea markets and second-hand shops.
Nydelig oppheng med speil jeg fant billig på Fretex, samt en liten kommode kjøpt på FinnSamlingen av mørke vintage vesker kom opp på veggen
Til rommet hadde jeg samlet mulig dekor i en boks. Her var det bilderammer i gull, gamle oljemalerier, gardinoppheng mm. De fleste av disse tingene var samlet og restaurert uten en fastsatt plan. Min opprinnelige visjon for rommet var å ha blått som tema. Dette gikk jeg bort i fra med valg av tapet. Likevel ønsket jeg å hedre min originale ide ved å introdusere detaljer i denne fargen. Som nevnt beholdt jeg gardinene og tok blant annet opp blåfargen gjennom vegghengt dekor.
For the room, I had gathered different bits and bobs in a box. Inside were gold picture frames, old oil paintings, curtain hooks, and more. Most of these items had been collected and restored without a fixed plan. My original vision for the room was to have blue as the main theme. I moved away from that with the choice of wallpaper, but I still wanted to honour my original idea by introducing details in that colour. As mentioned, I kept the curtains and incorporated the blue through wall-mounted décor.
Rommet fremstår nå som ferdig, eneste som mangler er en liten panelovn under vinduet. Lampen og lampeskjermen på nattbordet hadde jeg i boden. Disse er arvet etter mine bestemødre. Det er alltid så fint at de på et vis er med meg gjennom disse gamle gjenstandene.
The room is now finished; the only thing missing is a small panel heater under the window. I found the lamp and lampshade on the nightstand in storage. They are inherited from my grandmothers. It’s always so nice to feel that they are, in a way, with me through these old items.
Denne sommeren må vintage gudene ha sett ned på meg fra oven. Jeg har vært utrolig heldig med mine funn. Spesielt med tanken på innkjøpene fra Stockholm. Dette er absolutt en ny rekord når det gjelder god fangst. Alt jeg skal vise i dette innlegget er fra tre ulike destinasjoner i Stockholm. Old Touch, Statsmissionen i Gamla Stan og min nye favoritt Agnes Vintage Store. Denne gangen ble det også med en del klær fra tidligere epoker enn normalt. Det var desidert hos sistnevnte at jeg gjorde de største funnene. Her fant jeg ting jeg faktisk har lett etter i lengre tid. Vi oppholdt oss i Agnes vakre butikk i nærmere tre timer. I løpet av denne perioden prøvde jeg sikkert nærmere 70% av alt i butikken. Heldigvis for lommeboken var en del for smått i størrelse. Likevel gikk vi ut døren med tre poser med skatter fra første halvdel av forrige århundre.
This summer, the vintage gods must have been smiling down on me. I’ve been incredibly lucky with my finds – especially when it comes to my purchases from Stockholm. This is without a doubt a new record in terms of a successful haul. Everything I’ll be showing in this post comes from three different shops in Stockholm: “Old Touch”, “Stadsmissionen” in Gamla Stan, and my new favourite, “Agnes Vintage Store”. This time, I even picked up several pieces from earlier eras than what I usually go for. It was definitely at the latter that I made the biggest discoveries. I found items I’ve actually been searching for over a long period of time. We spent nearly three hours in Agnes’ beautiful shop, and during that time I probably tried on close to 70% of everything in there. Luckily for my wallet, quite a few things were too small in size. Still, we walked out the door with three whole bags of treasures from the first half of the last century.
Etter tips fra en ansatt i herrebutikken A Marchesan besøkte vi Statsmissionen i Gamla Stan. Her har vi faktisk ikke vært før. Butikken kan minne om vår Fretex og har alt fra kjøkkenutstyr til klær. Hos Statsmissionen fant jeg et par nyproduserte skinnsko i 40-talls stil (de fremste til venstre).
Following a tip from a staff member at the men’s shop “A Marchesan”, we visited “Statsmissionen” in Gamla Stan — a place we actually hadn’t been to before. The shop is reminiscent of our own “Fretex”, offering everything from kitchenware to clothing. At “Statsmissionen”, I found a pair of newly made leather shoes in a 1940s style.
Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store
En av favorittene er dette tredelte settet fra 40-tallet. Drakten ble kjøpt på Agnes Vintage Store. Den består av et skjørt, en vest og en jakke. Alt i et tykt mørkeblått stoff med matchende knapper. Med sine tre ulike deler kan man skape uendelige nye antrekk. Veldig spennende.
The first outfit is this three-piece set from the 40s. The suit was purchased at “Agnes Vintage Store.” It consists of a skirt, a vest, and a jacket—all made from thick dark blue fabric. With its three distinct pieces, it offers endless possibilities for creating new outfits.
Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store
Som en selverklært hatte-elsker føler man alltid at man trenger flere hodeplagg. Selv om jeg egentlig forsøker å unngå fargen sort, så var denne lille hatten et unikum. Den er helt uten krone og settes nærmest på som en tiara. Jeg hadde den på under selve Stockholmsoppholdet og ble stoppet flere ganger av folk som kom med komplimenter.
As a self-proclaimed hat lover, one always feels the need for more hats. Although I generally try to avoid the colour black, this little hat was truly one of a kind. It has no crown at all and is worn almost like a tiara. I wore it during my stay in Stockholm and was stopped several times by people offering compliments.
50-talls kjole fra Agnes vintage store50-talls kjole fra Agnes vintage store
Det er ofte enklere å finne sommerlige klær når man handler vintage. Kanskje fordi den nordiske sommeren er så uforutsigbar. Av denne grunn er slike plagg kanskje mindre slitt. Selv om ingenting kan slå en nydelig sommerkjole, så har jeg aktivt gått inn for å finne varmere klær. Derfor ble det kun kjøpt inn én sommerlig kjole. Denne er til gjengjeld utrolig søt. Kjolen er en av de få med merkelapp. På denne står det at plagget er en Bengtsson modell.
It is often easier to find summer clothes when shopping for vintage. Perhaps this is because the Nordic summer is so unpredictable. For this reason, such garments may be less worn? Although nothing can beat a beautiful summer dress, I have deliberately focused on finding warmer clothes. Therefore, I only bought one such dress. On the other hand, it is incredibly cute.
50-talls kåpe fra Agnes vintage store
Høyt oppe på ønskelisten for vinterlige klær var en god og tykk kåpe. Fra før av har jeg en nydelig 40-talls modell kjøpt fra Snobb Vintage under Fæbrikstad i fjor. Hos Agnes skulle jeg finne en nydelig jakke fra tiåret etter. En klassisk kåpe i prinsessesnitt med god vidde. Det er inget merke fra produsenten, men en lapp langs siden som forteller om materialene og opprinnelse: “Guaranteed pure wool and angora (made in England)”.
High on my wishlist for winter clothes was a good, thick coat. I already own a beautiful 1940s model purchased from “Snobb Vintage” at “Fæbrikstad” last year. At Agnes, I found a lovely coat from the 1950s. A classic princess-cut coat. The jacket has no manufacturer’s label, but a tag along the side detailing materials and country of origin: “Guaranteed pure wool and angora (made in England).’”
50-talls kåpe fra Agnes vintage store
Baseplagg er også noe jeg alltid ser etter. Jeg ble derfor svært glad når jeg fant denne rustrøde dressjakken. På merkelappen står det: Salon fashion, tailored by Crawford. Jakken er også fra Agnes sin flotte butikk.
Basics are also something I’m always on the lookout for. So I was very pleased when I came across this rust-red blazer. The label reads: Salon Fashion, tailored by Crawford.
Et annet favorittfunn var denne klassiske og fargerike koften. Den har allerede fått tilnavnet «turteldue-genseren» siden det sitter et par fugler vendt mot hverandre langs borden.
One of my favourite finds was this classic and colourful cardigan. It has already been nicknamed the “lovebird jumper”, as there’s a pair of birds facing each other along the border pattern.
Når man er interessert i historisk mote så kan man også sette pris på andre epoker enn “sin egen”. Det kan virke som om jeg selv beveger meg stadig bakover i tid. Alle de følgende kjøpene er fra Agnes vintage store. Først ut er denne sorte vesken fra århundreskiftet. Både formen og låsen kan minne om en bunadsveske. I kant med veskens åpning står det inngravert et navn med sirlig løkkeskrift. Det er noe vanskelig å tyde, men jeg tror det står: “Alice Appelquist”.
When one is interested in historical fashion, it’s possible to appreciate periods beyond one’s “own”. One example from my recent acquisitions is this black handbag from the turn of the century. Both its shape and clasp are reminiscent of a traditional Norwegian bunad bag. Along the edge of the opening, a name is engraved in elegant cursive script. It’s somewhat difficult to decipher, but I believe it reads: “Alice Appelquist”.
Av de eldre og mer unike funnene har man denne hatten fra tidlig 1900. Den er i fløyel dekorert med fjær. Innsiden må det ordnes litt med, men ellers er hatten i god stand med tanke på alderen.
Among the older and more unique finds is this hat from the early 1900s. It’s made of velvet and decorated with feathers. The inside needs a bit of attention, but otherwise, the hat is in good condition considering its age.
Med til gruppen klær fra århundreskiftet har jeg også kjøpt denne sorte blusen fra 1910. For å få en autentisk silhuett fra epoken kreves det riktige underklær. Dette er noe som foreløpig mangler i min samling.
As part of the group of garments from the turn of the century, I’ve also acquired this blouse from 1910. To achieve the correct silhouette from the period, the appropriate undergarments are required. This is something my collection is currently lacking.
Nydelig fløyelsjakke fra Old Touch
Fra en av mine yndlingsbutikker Old Touch gjorde jeg flere funn fra 20- / 30-tallet. Det ble to par unike sko i brunt skinn. I det ene paret står det Ramlösa tror jeg. Noe annet jeg også kom over var en enkel sort fløyelsjakke med hvitt for (se bilder over og under). Jeg har i lengre tid savnet noe litt penere å bruke over aftenkjolene. Så denne kommer nok godt med. Ellers fra Old Touch ble det med litt blandet drops: Et par hårkammer, reisesett til negler, samt en rekke ting til herre.
From one of my favourite shops, “Old Touch”, I found several treasures from the 1920s and 1930s. I ended up with two pairs of unique brown leather shoes. One of the pairs is marked “Ramlösa” — or at least I think it says that. I also came across a simple black velvet jacket with a white lining. I’ve been missing something a bit more elegant to wear over evening dresses, so this one will definitely come in handy. From “Old Touch” I also picked up a mixed bag of small items: a pair of hair combs, a travel manicure set, and a number of things for men.
Jakten etter varmt tøy er alltid noe jeg har i bakhodet. Planen er at dette tilsynelatende umulige foremålet skal oppsummeres i et fremtidig blogginnlegg. Hos Agnes ble det flere funn som kan bidra til dette prosjektet. Heldigvis for meg hadde hun ikke pakket vekk vintertøyet helt ennå. Med denne enkle lysegrå strikkevesten kan man sikkert lage mange spennende antrekk.
The search for warm clothing is always something I keep in the back of my mind. The plan is for this seemingly impossible project to be summarised in a future blog post. Fortunately, I found several pieces at Agnes’s that can contribute to this project. Luckily for me, she hadn’t quite packed away her winter clothes yet. With this simple light grey knitted vest, I’m sure one could put together many interesting outfits.
Det eldste plagget som fikk være med hjem fra Stockholm var denne kappen. Ifølge Agnes skal den være fra 1890-1900. Den er utrolig tung, forseggjort og nydelig dekorert. Litt må gjøres med foret og med detaljene i pels, men det er jo ikke så rart med tanke på kappens alder.
The oldest garment that came home with me from Stockholm was this cape. According to Agnes, it dates from 1890–1900. It is incredibly heavy, beautifully made, and decorated. A bit of work is needed both on the lining and the fur details, but that’s hardly surprising given the garment’s age.
Søndag kl.11:46 sto vi reiseklare på plattformen på Oslo sentralstasjon. Ved tidligere Stockholms-turer har vi brukt både fly og tog som fremkomstmiddel. Ofte har vi også variert mellom tilreise og retur. Denne gangen gikk vi for tog begge veier, noe som var veldig behagelig. Likevel ble det store problemer med oppbevaring av bagasjen. Selve togsettet var helt merkelig designet i forhold til denne problematikken. Allerede som tredje par på toget i begge retninger, så var det ingen plass til våre kofferter. Dere er herved advart hvis dere skal foreta samme reise.
Sunday at 11:46 AM, we were ready to travel, standing on the platform at Oslo Central Station. On previous trips to Stockholm, we’ve used both planes and trains. Often, we’ve mixed it up between the journey there and the return. This time, we chose to travel by train both ways, which was very comfortable. However, we ran into major issues with luggage storage.
Noen av turens antrekk
I min koffert var det selvsagt lagt ned velplanlagte og matchende antrekk for turen. Det å pakke som vintagedame er alltid en øvelse av både stilsans og tålmodighet. Etter litt styr med koffertene sto vi endelig på Stockholms centralstation. Vårt hotell Kungsträdgården lå med bare 15 minutters gangavstand. Midt i hjertet av byen og like ved siden av det kongelige slottet. Som alltid var et av målene for turen å jakte litt vintage skatter. Jeg kan allerede nå avsløre at denne reisen resulterte i en utrolig god fangst (dette kommer i et senere innlegg).
Naturally, my suitcase contained carefully planned and matching outfits for the trip. Packing as a vintage lady is always a true exercise in both style and patience. After wrestling with the luggage, we finally arrived at Stockholm Central Station. Our hotel, Kungsträdgården, was just a 15-minute walk away—right in the heart of the city and next to the Royal Palace. As always, one of the goals of the trip was to hunt for vintage treasures. I can already reveal that this trip resulted in an incredible haul.
Mobilbilde
Siden vi ankom søndag kveld, ble mandagen vår første fulle dag. Butikken “Old Touch” sto høyest oppe på prioriteringslisten for turen. Dette er en nydelig butikk som vi har besøkt en rekke ganger tidligere. Her kan man finne alt fra håndbroderte duker og porselen til antikke sko og vesker. “Old Touch” er en butikk hvor det er lurt å beregne god tid. Siden lokalene er så innholdsrike med skatter er det lurt å gå flere runder.
Since we arrived on Sunday evening, Monday was our first full day. The shop “Old Touch” topped the priority list for this trip. It’s a beautiful store that we’ve visited many times before. Here you can find everything from hand-embroidered tablecloths and porcelain to antique shoes and handbags. “Old Touch” is a place where it’s wise to set aside plenty of time.
“Old Touch”
Nedenfor ser dere noe av det som ble med hjem til Norge for “Old Touch”.
Down below you can see some of the items that came home to Norway from “Old Touch.”
Full pose fra “Old Touch”
Neste dag var det duket for en liten utflukt. Vi skulle besøke en dahlia/ georgine- hage laget av frivillige entusiaster. Dette ble en liten bomtur da det viste seg å være for tidlig i sesongen. Heldigvis for oss var det en nydelig parsellhage ved siden av som sto i full blomst. Her ble det mange fine bilder både med mobil og kamera.
The next day was set aside for a little outing. We were planning to visit a dahlia garden created by enthusiasts. Unfortunately, it turned out to be a bit of a disappointment since it was still too early in the season. Luckily for us, there was a beautiful allotment garden next to it, in full bloom.
Siden “Agnes vintage store” lå i samme del av byen, planla vi et besøk etter hagevandringen. Butikken ligger med kort avstand til Bandhagen t-bane stopp. Før shoppingen tok vi oss litt fika og en kopp kaffe. Det var lurt fordi det skulle vise seg at Agnes sin butikk var rene skattekisten for en vintage entusiast. Her skulle jeg finne plagg både fra århundreskiftet, samt fra min favorittepoke 40-/ 50-tallet. Det ble en real handel med tre store poser. Jeg gleder meg sånn til å dokumentere det hele og dele alt.
Since “Agnes Vintage Store” was closeby, we included a visit on our agenda. The shop is located a short walk from Bandhagen subway station. Before shopping, we had a little fika and a cup of coffee. That turned out to be a good idea because Agnes’s store was a real treasure chest for a vintage enthusiast. I found pieces from the turn of the century, as well as from my favorite decade.
“Agnes vintage store”
Onsdagen etter ble en noe regntung opplevelse. Etter en god hotellfrokost startet vi dagen med å besøke en helt fantastisk forretning. “Sekelskifte” på Karlavägen 7 er en interiørbutikk litt utenom det vanlige. Her ligger fokuset hovedsakelig på nyproduserte gjenstander, men som alle henter sin inspirasjon fra tidligere tider. Det legges også vekt på håndverk og god kvalitet. I butikken kan man finne alt fra badekar og lamper til tapet og dørhåndtak.
The following Wednesday turned out to be a rather rainy experience. After a great hotel breakfast, we began the day by visiting an absolutely amazing shop. “Sekelskifte,” located at Karlavägen 7, is a home interior store unlike most others. It focuses primarily on newly made items, all inspired by the past. There’s a strong emphasis on craftsmanship and quality. In the shop, you can find everything from bathtubs and lamps to wallpaper and door handles.
Mobilbilder
Noe som er litt utenfor det normale mønsteret er at vi tittet litt i herrebutikker også. Jeg skal nok avsløre mer om bakgrunnen for dette i fremtiden. “A Marchesan” er en nydelig butikk med et fantastisk utvalg og elegante lokaler. Betjeningen var utrolig hjelpsomme, noe som var fint siden vi ikke er så vel bevandret når det kommer til herreklær. Jeg fikk også tips om en tidligere ukjent bruktbutikk i Gamla Stan hvor jeg senere skulle finne et par nydelige sko.
Something a bit outside our usual pattern was that we browsed some men’s stores too. “A Marchesan” is a beautiful shop with a fantastic selection and elegant premises. The staff was incredibly helpful, which was great since we’re not very well-versed in men’s fashion.
“A Marchesan”
På torsdagen hadde vi planlagt en dag på Sødermalm. Dette er en bydel som kan minne om Grünerløkka i Oslo. Her finnes det en rekke spesielle nisjebutikker som man ikke finner så mange av. En vi var innom var “Folckers snörmakeri” på Hornsgatan. En liten butikk som kun spesialiserer seg på bånd og dusker.
On Thursday, we had planned a day on Södermalm. This district is somewhat reminiscent of Grünerløkka in Oslo. There are many unique niche shops that you don’t find just anywhere. One we visited was “Folckers Snörmakeri” on Hornsgatan—a small shop that specializes exclusively in ribbons and tassels.
“Folckers snörmakeri”
Da det var tid for lunsj ble vi litt rådville. Stedet vi først tenkte på åpnet ikke før om en god time. Vi tittet litt rundt i området etter et alternativ. Det var da vi kom over kafeen “Älskade traditioner” som med sitt retrointeriør ble en sikker vinner. Plassen har spesialisert seg på matvafler med masse godt i. All røren er glutenfri og de fleste vaflene har en type ost i miksen. Jeg gikk for “Starka Pippi” som hadde en røre basert på potet og cheddarost. Vaffelen var fylt med marinert kylling med yoghurtdressing, chili, lime og koriander. Beste jeg har smakt på lenge.
When lunchtime came, we found ourselves a bit unsure. The place we originally had in mind wouldn’t open for another hour. We wandered the area looking for an alternative and stumbled upon the café “Älskade Traditioner,” which—with its retro interior—was an instant winner. The place specializes in savory waffles filled with delicious ingredients. All the batter is gluten-free, and most waffles include a type of cheese in the mix.
Etter lunsjen måtte vi selvsagt innom “Lisa Larsson Second Hand”. Men jeg var nok litt lei av shopping på dette tidspunktet etter min store fangst hos Agnes. Det ble faktisk min mor som handlet denne gangen. I løpet av Stockholmsturen var vi også innom flere bruktbutikker som kan minne om Fretex. Disse er morsomme å besøke, men det skal vanskelig gjøres å finne noe ordentlig gammelt. Da må man nok ha litt flaks.
After lunch we had to stop by “Lisa Larsson Second Hand”. But by then, I was probably a bit shopped out after my big haul at Agnes. This time it was my mom who did the shopping. During our Stockholm trip, we also visited several thrift shops reminiscent of “Fretex”. They’re fun to browse, but finding anything truly old is a bit of a challenge.
På fredagen som var vår siste dag i Stockholm tok vi det litt mer med ro. Vi vandret langs kaien ved det kongelige slott, tok litt bilder, besøkte Gamla Stan igjen og tittet i noen butikker underveis. Vi spiste en god lunsj før vi hentet koffertene og beveget oss i retning Centralstationen. Det var dags for å vende nesen hjemover til Norge. Dog med ny vintage shopping rekord som del av bagasjen. Gleder meg masse til å dele alt med dere.
On Friday, our last day in Stockholm, we took things a bit more slowly. We strolled along the waterfront by the Royal Palace, snapped a few photos, revisited Gamla Stan, and browsed a few more shops. After a nice lunch, we picked up our suitcases and made our way towards the Central Station. It was time to head home to Oslo—though now with a new personal record in vintage shopping packed in our luggage. I can’t wait to share it all.
Stor takk til både Ingeborg og mamma, som tok flere av bildene <3
Søndag 27. april var det endelig duket for et arrangement jeg har gledet meg til i lengre tid. «World Hatwalk» er en verdensomspennende feiring av hatten og andre hodeplagg. Vår lille hovedstad deltar også, som en av nærmere 50 andre “Norske Modister og Hattedesignere” gjentok fjorårets suksess og inviterte igjen til et strålende event. Fjorårets arrangement resulterte i masse gode minner og i år var programmet utvidet og mer innholdsrikt.
World Hatwalk is a global celebration of hats and other headwear. Our little town also participated, as one of nearly 50 others. “Norske Modister og Hattedesignere” repeated last year’s success and once again hosted a splendid event. Last year’s gathering created so many fond memories.
📷 Nils-Petter Aaland
Hatteparaden er et gratis arrangement som fungerer som et samlingspunkt for både hatteelskere og kreative sjeler. Alle former for hodeplagg er velkomne, fra diskrete små hatter til overdådige kreasjoner pyntet med fjær og bånd.
The Hat Parade is a free event that serves as a meeting point for both hat enthusiasts and creative souls. All forms of headwear are welcome, from discreet little hats to extravagant creations adorned with feathers and ribbons.
Selv brukte jeg flere timer på å planlegge dagens antrekk. Sånn er det gjerne når mesteparten av garderoben er nærmere 80 år gammel. Det er alltid noen hull som må fikses eller en knapp som har falt av. Jeg laget også nye blomstrende brosjer for anledningen, inspirert av fargene i antrekket mitt og stemningen i mitt lille moodboard.
I spent several hours planning my outfit for the day. That tends to happen when most of your wardrobe is nearly 80 years old. There are always holes to mend or a button that has fallen off. I also made some new floral brooches for the occasion, inspired by the colors in my outfit and my little moodboard.
Antrekk / Outfit:
Drakt/suit: Fæbrikstad av merket/brand Anco
Kåpe/coat: UFF vintage, Jill jr
Hatt/ hat: Lisa Larsson secondhand, Stockholm, av merke Enid
Solbriller/ Sunglasses: Kaibosh
Veske/bag: Bruktbutikk, thrift store
Sko/ shoes: Moderne/ New
For dere som følger meg på andre plattformer, har dere kanskje fått med dere at jeg nylig startet en liten forening: Oslo Vintage Venner. Dette er en gruppe for oss som elsker historisk mote, med et særlig hjerte for 1900-tallets stilretninger. Den ble opprettet tidlig i april, og finnes nå både på Facebook og Instagram. Målet er å dele ulike arrangementer som vil gi muligheten til å møte likesinnede. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne se noen kjente ansikter fra OVV.
For those of you who follow me on other platforms, you might have noticed that I recently started a small group: Oslo Vintage Venner (venner=friends in Norwegian). It’s a group for those of us who love historical fashion, especially styles from the 20th century. It was established in April, 2025. The goal is to share various events that offer the chance to meet like-minded individuals. I was therefore very curious to see if any members would join in the parade.
Vi møttes nå som i fjor på Slottsplassen, ved den store trappen. I tillegg til flere nye bekjente fra Oslo vintage venner, var det også mange kjente ansikter fra fjorårets event. Her var det både unge og gamle i de lekreste kreasjoner. Oslo Hatwalk startet med et gruppebilde av alle deltagerne med slottet i bakgrunnen. Så var det både taler og korsang før selve paraden startet. I tillegg til endret rute var det også andre tilskudd til programmet. «Hatwalk-en» endte på Teaterkjelleren på Centralteateret hvor det var mulighet for å kjøpe seg noe godt i baren.
Just like last year, we met at Slottsplassen. In addition to new acquaintances from Oslo Vintage Venner, many familiar faces from last year’s event were also present. There were both young and old dressed in the most exquisite creations. Oslo Hatwalk began with a group photo of all the participants, with the royal palace in the background. There were speeches and a choir singing before the actual parade began. In addition to a new route, the program also featured other additions. The “Hatwalk” ended at Teaterkjelleren at the Centralteateret, where you could grab a drink at the bar.
Deretter ble vi underholdt av en sjarmerende trubadur og en «hattalk», samt en pop-up-utstilling. Dette utgjorde en perfekt ramme for samtaler om stil, modistfaget og historie. Utrolig spennende. World Hatwalk finner sted i over femti byer verden over, og det føltes nesten høytidelig å vite at vi, i våre forskjellige tidssoner og kulturer, likevel blir samlet i kjærlighet til hatten. I paraden var vi nærmest som en levende katalog over et noe glemt tilbehør, et lite stykke kulturarv, vandrende gjennom byens gater.
We were then entertained by a charming troubadour and a “hat talk,” along with a pop-up exhibition. This created the perfect setting for conversations about style, the craft of millinery, and history. Truly fascinating. World Hatwalk takes place in over fifty cities across the globe, and it felt almost ceremonial to know that, in our different time zones and cultures, we are still united in our love for hats. During the parade, we were almost like a living catalogue of a somewhat forgotten accessory—a small piece of cultural heritage walking through the city streets.
Noen av oss spiste middag etter paraden
Så: Dette er en invitasjon. Ikke bare til et arrangement, men også til å prøve noe nytt. Alle kler jo hatt, men ikke alle kler alle typer hatter. Tenk om du fant en som passet nettopp deg? Å bære hatt kan gjøre en mer rak i ryggen og mer bevisst på ganglaget. Det handler ikke nødvendigvis om å være ekstravagant. Det handler om å uttrykke seg selv – med et nikk til historien, og et smil til fremtiden.
So: This is an invitation. Not just to an event, but to try something new. Everyone looks good in a hat—but not everyone suits every kind of hat. Imagine if you found one that was just right for you? Wearing a hat can make you walk taller and become more aware of your posture. It’s not necessarily about being extravagant. It’s about expressing yourself—with a nod to the past, and a smile toward the future.
Håper flere tar steget og blir med til neste år! Hope more of you will take the leap and join next year!
Flere av dere virket veldig nysgjerrige på hva jeg kjøpte under Fæbrikstad-festivalen i september i fjor. Endelig har jeg fått satt sammen et innlegg om nettopp dette. Beklager forsinkelsen. Det er ikke til å nekte for at jeg kom hjem med en del poser. Sånn er det når man samler på mer unike klær og gjenstander. Da må man gripe muligheten når den presenterer seg. Faktisk fant jeg ting jeg har lett etter nesten like lenge som jeg har samlet på vintage. Det er jo stas.
I løpet av de siste årene har jeg opplevd et skifte i min klesstil. Bakgrunnen for dette er muligens et ønsket om en noe mer voksen stil, selv om jeg fremdeles er glad i de ungdommelige og sukkersøte sommerkjolene fra 50-tallet. Den klassiske drakten bestående av jakke og skjørt er et godt alternativ i forhold til tematikken ovenfor. Slike plagg har derfor stått høyt oppe på ønskelisten. Med en vellsydd drakt fra 40-/50-tallet føler man seg alltid elegant.
Fullt bagasjerom etter Fæbrikstad
Under fjorårets tur til Stockholm var drakter noe jeg lette etter, men da uten hell. Til gjengjeld var jeg heldig under Fæbrikstad-festivalen. Her kom jeg over både en rosa og en rød drakt. Flere av plaggene som ble med hjem trenger litt kjærlighet i form av nål og tråd. Klærne i dette innlegget er derfor på ulike stadier i «restaureringsprosessen».
Det var hos Guro ved boden “Snobb Vintage” at jeg gjorde flest funn. Først ut er denne kåpen fra “Boggs & Buhl”, Pennsylvania. En klassisk innsvingt jakke med pelskrage og silkefor. “Boggs & Buhl” var en stor butikk med seks etasjer, etablert i 1869. De holdt det gående helt frem til 1958.
Neste plagg ut er denne vinrøde kreasjonen. Jakken har en fantastisk siluett med en markert midje og brede skuldre. Inspirasjonen til snittet er hentet fra uniformer fra andre verdenskrig. Legg spesielt merke til den spennende plasseringen av knappene.
“Lane Bryant” står det på merkelappen inne i denne spesielle amerikanske kjolen. Den har en fargekombinasjon som er typisk 40-talls, men som man kanskje ikke hadde funnet frem til selv. Lena (som hun egentlig het) var en immigrant fra Litauen og en driftig dame. Etter ektemannens død startet hun egen bedrift i 1904. Hennes selskap var tidlig ute med å produsere klær til gravide, samt et bredt utvalg av større størrelser.
Et klassisk todelt strikkesett er noe jeg har lett etter lenge. Fra tidligere har jeg en strikkeskjole fra «Lass of Scotland». Dette er en kjole med matchende belte i 100% ull. Mitt nye strikkesett er fra merket “Bullocks”. Igjen et plagg i denne dype rødtonen som visst kler meg godt. På merkelappen står det «sportswear», så kanskje jeg må klaske litt tennis eller liknende i nærmeste fremtid.
Her er den første av draktene jeg kjøpte under Fæbrikstad. Dette rosa settet er fra merke “Anco”. Drakten kommer til å bli veldig fin til vår- og sommersesongen. Som flere av funnene kan også denne drakten brukes til både hverdag og fest. Helt avhengig av tilbehøret.
Selv om jeg tidligere har hatt et noe anstrengt forhold til rosa, så kommer det her enda et plagg i denne valøren. Nå med striper i rosa og hvitt. Sommerlig og søt.
Siste plagg ut fra “Snobb Vintage” er igjen en drakt. Dette er et supert funn, men har også en del ting som må fikses. Drakten av merket “Olds, Wortman and King”, ble solgt i en butikk i Portland, Oregon. Jeg har alltid ønsket meg en rød drakt. Et av problemene her er at den er litt trang. Jakken kan fint brukes åpen, men skjørtet må tilpasses noe før bruk.
Snille Guro fant frem flere hatter til meg også. Fra før av har jeg mange 40-/ 50-talls hatter som sitter tett mot hodet. Derfor har jeg i senere tid søkt hatter med høyere krone og/ eller bred brem. Skal man først gå med hatt er det ekstra moro med en som faktisk synes. Denne brune hatten er i likhet med de fleste andre funnene produsert i USA. Inni står det “Merrimac, USA.”
Neste hatt er laget i New York og er av merket «Valerie Modes». Denne søte lille blomsterbuketten av en hatt måtte bli med hjem.
Siste hatt fra Fæbrikstad kommer opprinnelig fra vårt naboland, nærmere bestemt Gøteborg. På den prydelige merkelappen står det “Marguerite”. Hatten er litt sprø i designet og minner om hattemakeren fra “Alice i eventyrland.” Hatten har en mørkegrønn farge, som ikke kommer frem på bildet.
Hos Camilla fra “Tidstypisk” ble det også kjøpt noen kjoler. Ingen av disse har merkelapp, men er gamle og i god stand. Først ut er denne svarte og transparente festkjolen i silkecrepe. Da jeg opprinnelig prøvde den på, hadde jeg hvit underkjole. Her poserer jeg med svart, som er mye bedre.
Nydelige detaljer Nyvasket og mangler for øyeblikket sine knapper
Det andre plagget jeg fant hos “Tidstypisk” var enda en stripete kjole. Denne gangen i oransje-rød og svart. Ifølge Camilla er denne laget av viskose/rayon. Denne blir stilig med en av alle mine svarte hatter. Kjolen er for øyeblikket nyvasket og mangler derfor sine knapper.
Hvilket av funnene er deres favoritt? Var dere eller noen dere kjenner på Fæbrikstad-festivalen?
Translation and summary:Many of you seemed curious to see what I bought at Fæbrikstad. For this blogpost I finally managed to photograph and document everything. As you can see I came home with several pieces, including suits, jackets and hats mainly from the 40s and 50s. Many of the items require minor adjustments and mending, like washing, reattaching buttons etc. “Snobb vintage” and “Tidstypisk” stands were definitely the highlight of my Fæbrikstad experience.
Did you or someone you know visit Fæbrikstad? Which item of clothing is your favorite?
Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”
Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm
Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.
Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.
Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg
Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.
Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.
Merkelapp inni: Modes Enid, Stockholm
To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”
Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.
“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt
Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.
Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer
BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen
I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.
Her er noe av alt det fine jeg fikk
Hvilket plagg er din favoritt?
Which find is your favorite?
Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.
Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.
In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.
Forrige helg var det duket for Fæbrikstad-festivalen i Vikingskipet på Hamar. Tusenvis av mennesker møtte opp for å sette et fokus på håndverk, søm, gjenbruk og vintage. Festivalen ble arrangert for andre året på rad. Vikingskipet som ble bygget i anledning OL på Lillehammer i 1994 ble fylt med 100 utstillere, samt debatter, foredrag og workshoper. Videre følger vår opplevelse av det hele:
Vi var litt sent ute med å bestille billetter, så det ble til at vi kjørte bilen opp. Tidlig lørdag morgen sto vi klare for å dra. Mamma pakket piknikkurv med frokost og kaffe på termos. Vi tenkte å finne oss en rasteplass og spise under åpen himmel. Etter å ha kjørt en times tid stoppet vi på en liten plass med flott utsikt over Mjøsa. Nærmere bestemt Langset rett etter brua ved Minnesund. Frokosten var veldig god og solen skinte, men vi merket begge at høsten nå står for tur.
Da vi gikk inn dørene rundt kl. 10:30 hadde jeg allerede lagt en slagplan. Den var basert på plassene jeg anså ville ha mest gamle greier. Første mål var Snobb vintage med fine Guro. Hun skulle selge bluser, skjørt, festkjoler, jakker og hatter fra egen samling. I det norske vintage miljøet er hun bedre kjent under tilnavnet Georgie Glamour. Vi deler begge en entusiasme for glamouren fra gamle Hollywood.
Opplevelsen ved førstnevnte bod var noe stressende. Det var førstemann til mølla og litt trangt mellom stativene. Likevel fant jeg utrolig mye fint og min stakkars mamma måtte hjelpe meg å holde det hele. Heldigvis fikk vi etter hvert assistanse av de søte damene som jobbet ved boden. Det jeg ønsket å kjøpe ble brettet og lagt ned i papirposer underveis. Søte Guro spurte hva jeg var ute etter og fant frem saker til meg. Det ble til slutt fire poser med godsaker. Både hatter, kjoler, drakter og en kåpe fikk være med hjem.
Neste stopp var hos kunnskapsrike Camilla fra Tidstypisk. Camilla har en butikk på Sinsen for dere som er interesserte. Der selger hun både møbler, porselen, pyntegjenstander, kunst, klær og tekstiler. Blant de bugnende stativene fant jeg en stripete 40-talls kjole og en transparent festkjole fra 1930. Det var en overlykkelig liten dame med røde skinner som la posene i bagasjerommet.
Antrekket for dagen slang jeg sammen kvelden før. Bevisst valgte jeg å fokusere på gammelt norsk design. Synes det virket passende for anledningen.
Hatt: “Bjarne Asker”, kjøpt for 20 kr på loppemarked av min mormor
Jakke: Sydd ved “Viko konfeksjonsfabrikk” i Sykkylven, kjøpt på UFF vintage
Brosje: Norsk emalje, designet av “Hans Myhre/ Prydz”
Kjole: “Lisa Larsson secondhand”, Stockholm
Strømpebukse: “What Katie did”, Emm K, Gamlebyen i Fredrikstad
Sko: Kjøpt nye for lange år siden
Solbriller: “Kaibosh”, norsk design
Vi tok et lite pitstop ved bilen og gikk inn i Vikingskipet igjen. Kl. 14.00 skulle Camilla fra Tidstypisk holde foredrag om vintage og merkelapper. Det måtte vi selvsagt få med oss. Vi passet på å få gode plasser langt frem.
Etter foredraget ville vi prøve å få oss noe mat. Det skulle være en del matboder på plassen og vi så oss litt rundt. På forhånd var jeg noe skuffet over manglende oversikt i forhold til allergener. Som en person med cøliaki, så jeg liker å titte på den slags informasjon på forhånd. Vi ble stående i over 45 minutter i matkø. Dette er veldig lenge når man kjenner på sulten. Til slutt ble det mat på oss og vi nøt den oppe fra tribunen. Her hadde vi god oversikt over hallen og kunne planlegge vårt neste stopp.
Etter måltidet tok vi en siste runde mellom bodene. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne begge to og begynte å tenke på hjemveien. Siste utstiller vi var innom ble Bunadstrikk. Disse damene strikker nydelige kofter som matcher ulike bunader. De selger også mønster til dem som kan strikke selv. Nydelige og vellagde jakker hang utstilt på rekke og rad. Definitivt noe jeg kan ønske meg til jul og bursdag.
Så vendte vi nesa sydover. Kvelden ble avsluttet med en god middag hjemme hos mine foreldre. Gleder meg til å vise dere alle skattene jeg skal innlemme i samlingen. Jeg har allerede begynt på vaske de fleste av plaggene, så følg med videre!
Var noen av dere på Fæbrikstad forrige helg? Fant dere i så fall noe fint?
English summary: Last weekend, the Fæbrikstad Festival took place at Vikingskipet in Hamar, focusing on crafts, sewing, reuse, and vintage. We arrived early and explored booths, finding treasures like vintage dresses and hats. I attended a lecture on vintage labels and had some challenges with food options due to celiac disease. Despite the wait, we enjoyed the meal and wrapped up the day visiting Bunadstrikk, where they knit jackets matching traditional Norwegian bunads. It was a great experience, and I’m so excited to share the vintage items I brought home!
For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.
About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.
Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja
Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.
There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.
Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!
It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!
Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.
Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:
“Ta sin hatt og gå”
“Få så hatten passer”
“Nå var han ikke høy i hatten”
“Så med luen i hånda”
I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.
Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.
Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with.
Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.
In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.
Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.
I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few.
Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?
Do you have a favorite hat among those presented in the post?
