Sommeren 2021 har vært en ganske så god periode. I alle fall når det kommer til heldige vintage-funn. Jeg har kommet over ting jeg har sett etter lenge, samt ting jeg ikke visste at jeg trengte. Når det kommer til det å gjøre gode bruktfunn, er det svært vanskelig å planlegge. Det gjelder å være flink til å spare slik at man har dekning hvis muligheten skulle melde seg.

The summer of 2021 has been a pretty good period. At least when it comes to lucky vintage finds. I have come across things I have been looking for, as well as things I did not know I needed. 

1.Sort drakt med dekorerte lommer: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Denne holdt både mamma og jeg å gå rett forbi. Hadde det ikke vært for at jeg oppdaget en glitrende lomme mellom de andre klærne på stativet. Både jakken og skjørtet er laget av et nydelig sort stoff. Det vakreste er likevel lommene som er dekorert med skinnende tråd og sorte blanke perler.  Jeg gleder meg til å sette sammen et antrekk med drakten som midtpunkt.

The black suit: At one of my favorite shops in Fredrikstad, I found this beautiful black suit. It is made of the most luxurious fabric. The pockets on the jacket are decorated with shiny thread and glittering black beads. After mending the jacket and letting out the skirt it is now ready to wear. I look forward to putting together an outfit with the suit as the main focus. 

2. Perle-vesken

Denne vesken var en gave fra en av våre snille naboer på hytta. Den skal ha tilhørt en av hennes slektninger. Inne i vesken står det at den ble laget i Tsjekkoslovakia, et land som ikke lenger eksisterer. Jeg mistenker at vesken er dekorert med tsjekkiske glassperler. Istappene på min Sydpolkjole er også laget av glassperler fra Tsjekkia. Det er så fantastisk at jeg nå skal få passe på denne lille vakre vesken.

This wonderful little bag was gifted to me by one of our neighbours at our cabin. It says on the inside that it was made in Czechoslovakia. It feels like such an honor to take care of it.

3. Fedora hatten: NobleVintageClothier

Denne ikoniske 40-talls modellen bestilte jeg gjennom en butikk på nettsiden Etsy. De gangene jeg har handlet vintage på nettet kan jeg telle på en hånd. Hovedgrunnen er at meg og størrelser kan være litt vanskelig. Derfor er det bedre for meg å handle i fysiske butikker som tilbyr prøverom. Hatter og vesker er det heldigvis enklere med. Tv-serien Atlantic crossing bidro til å forsterke min fascinasjon for de europeiske kongehusene. Derfor har jeg siden premieren vært på jakt etter en “kronprinsesse Märtha hatt”. En slik som hun bærer på utallige svart-hvitt fotografier, samt i seriens promobilder. Ett helt år skulle gå før jeg lykkedes. Hatten er forresten laget på Fifth Avenue, i New York av Brewster.

I ordered this iconic 40’s hat through a store on Etsy. I rarely buy vintage online, so this was definitely an exception. After watching a Norwegian show about our royal family during the war years, I have been looking for a particular hat. Crown princess Märtha owned several different fedora type hats. It has sort of become her trademark. A whole year went by before I found a similar looking hat. The one I ended up with was made on Fifth Avenue in New York by Brewster.

4. Hatteboksene: Tise

Etter tips fra en god venninne kom jeg over disse fantastiske hatteboksene. Min venninnen var en knupp og ordnet med både betaling og overtagelse. Jeg var selv bortreist akkurat den helgen. Nå som jeg har funnet så mange hatter, vil disse sannelig komme godt med. Selgeren av boksene skal skal ha sagt at hun håpet de ville gå til noen som virkelige ville sette pris på dem. Sånn sett har de endt opp på rett sted.

A good friend of mine helped me get these hat boxes. Since I have found so many new hats, the timing could not have been better. The seller hoped that the boxes would go to someone who would appreciate them. They certainly have!

5. + 6. To hatter: Antikk og nostalgi, Gamlebyen i Fredrikstad

Jeg gjorde flere gode funn i Fredrikstad. To nydelige hatter fikk også være med meg hjem til hovedstaden. Den første jeg fant var en tilsynelatende vanlig stråhatt. Denne hang i samme rom som den sorte drakten beskrevet ovenfor. Stråhatten er i svært god stand og har en dobbel brem. Jeg hoppet nesten av overraskelse da jeg oppdaget merkelappen inni. Jakob Høst sto med med sirlige bokstaver. Den trofaste leser husker kanskje et tidligere innlegg, der jeg beskrev ønsket om å eie en grønn hatt: Om det å være piken i den grønne hatten. Stråhatten og den lille grønne har nemlig samme produsent. Fikk du ikke med deg innlegget om sistnevnte hatt, finner du linken her! 

In addition to the suit I also found two hats at the same store. The first one was a seemingly ordinary straw hat. It has the same manufacturer as my green hat (Jacob Høst). The second one has no label, but I suspect it is slightly older than the first.

Det var sommerens fine funn. Har jeg ikke vært utrolig heldig? I skrivende stund blir det vasket, strøket og pusset på de nye medlemmene av samlingen. Jeg kan neste ikke vente med å ta alt i bruk.

That concludes my findings.  I can not wait to wear everything!

Har dere kjøpt dere noe fint i sommer?
Have you bought anything new this summer, vintage or otherwise?

Seop Singers til fjells! 

21.08 – 23.08.

Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.

Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination. 

Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.

Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.

The view from our hotel.

Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.

In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner. 

Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.

Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.

I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.

 

Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.

Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.

Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.

I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat. 

Liker du antrekket?
How do you find this outfit?

#minstil #40-tallet #1940 #truevintage #vintage #grønn #retro #trenchcoat #gjenbruk #retro #secondhand #gloves #hat #1940sstyle #40sfashion #redlipstick #krøller #pincurls #spring #jacobhøst #kollektivet #tur #gåtur #nordstrand #katten

Vogt dig, Barn, for Tjernets Strømme.  

Farligt, farligt der at drømme!  

Nøkken lader som han sover,

Liljer leger ovenover.

Henrik Ibsen

 

Målet for denne utflukten var å besøke et av tjernene der de spilte inn scener til filmen De dødes tjern (1958).  Dette er en av mine favorittfortellinger både i filmform og i radioteaterets utgave. De er begge basert på en roman skrevet av Bernard Borge alias André Bjerke. I filmen skal de ha benyttet seg av tre forskjellige tjern. Den mest ikoniske scenen ble spilt inn ved Skomakertjernet som ligger rett nedenfor slalåmbakkene ved Tryvann. For å komme oss dit gikk vi av på Voksenkollen t-banestasjon. Fra stoppestedet fulgte vi en nokså knotete sti som både gikk opp og ned. Det tok oss omtrent 40 minutter å komme ned til vannet. Selv om dette skulle være den raskeste veien var den noe utfordrende i den stekende solen. Det ble med andre ord en annen vei når vi skulle dra tilbake. I hver vår sekk hadde vi drikke, lunsj og solkrem. I tillegg til dette hadde jeg med meg en lang og lys nattkjole. For dere som ikke kjenner historien virker dette sikkert litt merkelig, men i en av de mest kjente scenene går en av karakteren i en slik kjole. Nærmest hypnotisert av tjernets forbannelse dras hun mot vannet midt på natten. Sakte går hun som en søvngjenger ned fra hytta og mot det blanke speilet. Det er det mystiske dragsuget og hennes egen forbindelse til tjernets sagn som driver henne fremover.

The goal of our little hike was to visit one of the lakes where they recorded some scenes for the Norwegian movie “The lake of the dead” (1958). This is one of my favourite stories. The movie is based on a book written by Bernard Borge alias André Bjerke. While shooting the movie they actually used three different lakes in order to portray the one in the book. The most iconic scene was filmed at a rather small lake called Skomakertjernet. We managed to get there by using the subway and walking the rest of the way. Although we choose the shortest route it was quite a challenging hike. The sun was blazing and there was plenty of mosquitoes. In our backpacks we carried bottles of water, a packed lunch and sunscreen. In addition to all this I bought with me a long nightgown. For those of you not familiar with the story this might seem like a strange item to carry on a long hike, but this is exactly the outfit worn in the most iconic scene of the film. The character is drawn to the lake in the middle of the night (hence the outfit). She walks from the cabin in the direction of the dark water.

Så var vi nede ved vannet. Det virket svært levende med massevis av små fisk, øyestikkere og andre insekter. Etter den varme turen hadde vi blitt ganske svette, og kleggen var nokså plagsom.

Det var faktisk en litt skummel stemning ved dette tjernet, til tross for det strålende sommerværet. Kanskje var det bare fordi vannet har en forbindelse til denne mystiske historien. Akkurat som i fortellingen var tjernet dekket av massevis av hvite vannliljer. De lå spredt utover nærmest som et heklet teppe. Under vårt lille opphold ved tjernet møtte vi nesten ingen mennesker. Dette bidro nok til den litt rare følelsen jeg gikk og kjente på.

The lake was hunting, yet very alive and beautiful. After our hike we were both hot and sweaty. The lake and the forest surrounding it, gave me a rather strange feeling. This might be the result of its connection to the fictional story. Just as in the book the lake was covered with white waterlilies.  

Ved tjernet tittet vi etter en helt spesiell liten odde. Det er her karakteren (Lilian) går ut mot tjernet i sin hvite gjennomsiktige nattkjole. Jeg hadde håpet å selv kunne gjenskape dette ikoniske bildet, men stien rundt tjernet var nesten helt grodd igjen. Dette var litt synd, men det fristet ikke å bane seg vei i denne varmen. Likevel ble det en del fotografering + filming ved og rundt vannet. Når myggen og varmen ble for plagsom gikk vi bort til Tryvannstua der vi kjøpte litt å drikke og en is. På turen tilbake tok vi veien fra Tryvann til Frognerseteren stasjon. Dette var definitivt en hyggeligere opplevelse, selv om vi savnet skyggen fra trærne.

By the lake we were looking for a particular place alone the water. This is where a female character called Lilian walks toward the lake in the middle of the night. Only wearing a somewhat see-through nightgown. I had hoped to recreate this screen for this blog post, but the path along the water was very overgrown. We still got some great shoots of the lake and its surroundings. Before walking back to the subway, we got ourselves a cold drink and ice cream at Tryvannstua.

#dedødestjern #dødestjern #film #svarthvitt #skog #tryvann #tryvannstua #andrebjerke #bernhardborge #vannlilje #nøkken #tjern #skomakertjern #nordmarka #marka #oslo #tur #blackandwhite #lakeofthedead #lake #forest #woods #hike #nattkjole #nightgown #mysikk #sagn #fortelling #fiksjon #oslo #sol