Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.

What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.

Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget

I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?

Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?

Jentetur til Stockholm

Sommerens vintagefunn

Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.

If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.

Bildelenke

«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.

“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.

Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer: Her!

«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.

“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.

Bildelenke

Tilbake til restaureringen:

Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.

It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.

Mobilfoto fra prosessen

På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.

On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.

Ser du hvem som er kopi og original?

Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.

The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.

Før ny elastikk kom på plass…

Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.

Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.

For at dere virkelig skal få et inntrykk av plagget har jeg satt sammen et antrekk med matchende tilbehør. Hva synes dere om prosjektet og antrekket?

To give you a true impression of the garment, I’ve put together a look. What do you guys think about the restoration and the outfit?

Kjole: Lisa Larsson Second Hand, Stockholm

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Veske: Old Touch, Stockholm

Sko: Softwalk, kjøpt nye for flere år siden

Stockholm: “Lisa Larsson Secondhand”

English translation at the bottom of the post. 

Funnene fra Fæbrikstad-festivalen kommer samlet et eget innlegg.

Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”

Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm

Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.

Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.

Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg

Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.

Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.

Merkelapp inni: Modes Enid, Stockholm

To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”

Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.

“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt

Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.

Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer

BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen

I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.

Her er noe av alt det fine jeg fikk

Hvilket plagg er din favoritt?

Which find is your favorite?

Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.

Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.

In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.

Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.

Link til forrige innlegg, her!

For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.

Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.

Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør

Bilde 1, Bilde 2,  Bilde 3,  Bilde 4,  Bilde 5

Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.

Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.

 

Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.

Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.

Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.

Før/etter restaurering av salongen

Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.

Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.

Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.

Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.

Prosessen med boksskapet

Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.

Ting begynner å komme på plass i spisestua

Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.

Antikk Karlsen i Skjeberg

Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!

Resultatet

Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.

For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.

Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen

Før og etter: Møbler og lampene kom på plass

Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).

Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt.
Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.

Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process. 

This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period.  Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself. 

The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away. 

What do you think of the transformation?

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe. 

I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.

In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.

FØR / BEFORE

Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.

The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.

Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?

After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?

Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.

I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.

Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.

With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.

FØR OG ETTER

Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.

This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.  

Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt?
Hva synes dere om før og etter bildene?

Would you dare to start such a project yourself?
What do you think about the changes I made?

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

 

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.

Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.

Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.

Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.

Andre innlegg med hatten fra Jacob Høst:

En kjole fra Steen og Strøm

Jenta med den grønne hatten

Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!

Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?

Translation:
Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?

I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.

In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.

Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.

As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.

Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.

For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.

Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage

Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier

Veske/ purse: UFF vintage

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Liker dere antrekket?

What do you guys think of my outfit?

An outfit in blue and brown

I dette lille innlegget vil jeg vise dere en ny kjole. Det vil si, den har allerede hengt i mitt klesskap i rundt 10 måneder. Innen plagget var vasket og ordnet hadde høsten for alvor meldt sin ankomst. På grunn av dette måtte den fargerike sommerkjolen vente til neste sesong.

In this short post I want to show you a new dress. That is, it has already hung in my closet for about 10 months. By the time I was finished washing and mending it, the summer was already over. Due to this circumstance the colourful dress had to wait until next season.  

Da det ble varmere i været igjen, begynte jeg å planlegge hva jeg skulle ha til kjolen. I mønsteret er det både gult, grønt, hvitt, blått og brunt. Derfor sto jeg ganske fritt i mitt valg av tilbehør. Fremfor kun å holde meg til èn farge, gikk jeg for en kombinasjon av hvitt og brunt.

When it started to get warmer again, I began to plan my summer outfits. The pattern on the new dress consists of yellow, green, blue and brown shapes. Therefore, I was quite free in my choice of accessories. Rather than sticking to just one color, I went for a combination of white and brown.

Jeg møtte lillebror en dag etter jobb. Han var snill nok til å hjelpe meg med å fotografere antrekket. Endelig skulle den sommerlige kjolen bli dokumentert og vist frem. Akkurat som mitt “gult på gult-antrekk” er også dette antrekket satt sammen av elementer fra land i Norden.

I met my little brother after work. He was kind enough to help me photograph the outfit. Just like my “yellow outfit”, this outfit is also composed of different items from countries in Scandinavia.

Kjole / dress: UFF vintage (Oslo)

Veske / handbag: Old Touch (Stockholm)

Hansker / gloves: Arvet fra mammas danske venninne /inherited from a danish friend of my mother

Etter fotograferingen tok vi en tur innom Fretex på St.hanshaugen. Jeg hadde rent glemt hvor stor og fin denne butikken er. Etter litt shopping kjøpte vi oss en velfortjent iskrem.

After the photoshoot, we took a trip to Fretex at St. Hanshaugen. I had completely forgotten how big this store is. After some shopping, we bought ourselves a well-deserved ice cream.

Har dere noen ubrukte plagg hengende i skapet?

Do you have any unused garments hanging in your closet?

9. juni til 12. juni

Med små kofferter og fulladet kamera suste vi opp mot Gardermoen med flytoget. Vår endelige destinasjon var Bergen by. Her skulle lillebror og jeg kose oss fra fredag til mandag. Ved hjelp av fly og bybanen kom vi oss frem til vårt hotell. Denne gangen skulle vi bo på Grand hotel Terminus som ligger rett ved togstasjonen. Overnattingsstedet går også under navnet Bergens «Grand Old Lady». Et klassisk og nyoppusset hotell som åpnet i 1928. Slitne etter reisen hadde vi vår første middag i hotellets bar. Denne har nylig fått navnet Bar Amundsen. Det var her eventyreren Roald Amundsen holdt sin siste pressekonferanse før han forsvant i isødet under en aksjon for å redde italieneren Nobile. Her var det null problem å få både glutenfri middag og dessert. Like greit var det til frokosten, da både glutenfritt knekkebrød og brød lå klart.

After a short flight and a train ride my brother and I had reached our final destination. We were going to enjoy the city of Bergen from Friday to Monday. We were staying at The Grand Hotel Terminus.  A classic and newly renovated hotel that opened in 1928. Tired after the trip, we had our first dinner in the hotel bar.

Lørdagen brukte vi til å titte rundt i ulike butikker og bli litt mer kjent i byen. Vi vandret gjennom smale gater med masse fargerike og søte hus. Før avreisen hadde jeg sett meg ut to vintage/antikk-butikker jeg gjerne ville innom. Dessverre ble det ingen funn i noen av disse.

Etter å ha spist lunsj i sentrum, dro vi tilbake til hotellet. Turklærne kom på og vi gikk i retning av Fløibanen. Under hele dagen lå det et mørk og tungt skylokk over byen. Heldigvis ødela dette ikke for den fine utsikten. Turen opp gikk helt fint, men det ble verre når vi skulle ned mot byen igjen. Da ble vi stående i en veldig lang kø. Det kom stadig kalde vindgufs som fikk meg til å fryse.

Our first day was spent shopping and getting to know the town a bit better. After having a meal in the city center we returned to our hotel. We put on our hiking gear and started walking in the direction of a tourist attraction called Fløibanen. This is a funicular railway that connects the city center with the mountain of Fløyen. I am quite sure that this is one of Bergen’s most popular attractions.

Etter en lang dag med mange skritt var vi nokså slitne. Vi valgte derfor å avslutte dagen med tapas og film på hotellrommet.

After a long day with plenty of walking we were pretty tired. For this reason we settled for tapas and a movie in our hotel room. 

På søndagen hadde jeg bestilt to billetter til Akvariet i Bergen. Vi sto opp ekstra tidlig for å komme raskt avgårde. På grunn av korona-situasjonen var det begrenset antallet besøkende av gangen. Med forhåndsbestilte billetter og et tidlig oppmøte håpet vi på å unngå kø. Jeg gledet meg naturlig nok mest til å se pingvinene. Etter at jeg startet arbeidet med Amundsens Sydpolkjole har jeg vært svært opptatt av denne svømmedyktige fuglen. Selv om akvariet var mindre enn forventet, var det masse spennende å se på.

Our plan for Sunday was to visit the famous Aquarium in Bergen. I had pre ordered our tickets so we had no problem with getting in. Naturally, I was most looking forward to seeing the penguins. After I started working on my South Pole dress, I have been very interested in this strange creature. 

Etter turen til Akvariet gikk vi tilbake til hotellet. Igjen skiftet vi til turklær. Sekken ble pakket med snacks og drikke. Vårt mål denne gangen var å gå en tur opp mot Isdalen og innsjøen Svartediket.

After the trip to the Aquarium we went back to the hotel. Again we changed into hiking clothes. We filled our backpack with water and snacks for the trip. Our goal this time was to walk up to a valley called Isdalen.

Bare 45 minutter ut av Bergen sentrum ble omgivelsene straks mer majestetiske. Rundt den kunstige anlagte innsjøen var det laget en fin og bred grusvei. Her gikk vi nærmest alene, mens fjellene så ut til å vokse på alle kanter. Mellom trærne så vi Svartediket glitre fra de små solstrålene som trengte seg gjennom skyene. Med en dyp mørk farge er navnet på sjøen svært passende.

Just a short walk out of the city center, the surroundings immediately became more majestic. Down in the valley there is a large artificial lake. Around it is a nice and wide gravel road that we followed.

Jeg hadde selvsagt med meg kameraet for å dokumentere det hele.

Først på vår siste dag i Bergen fikk vi se blå himmel og sol. Vi benyttet anledningen til å være skikkelige turister. Vi spiste is på den bergenske bryggen, besøkte festningen og tok noen runder med pariserhjulet. Bildet ovenfor er tatt fra toppen. Selv om jeg var noe skuffet over Bergens gjenbruksbutikker, vil jeg likevel trekke frem Fretex-en i Lars Hilles gate. Der fant både lillebror og jeg noen nye gamle skatter. Før vi skulle hoppe på Bergensbane hjemover til Oslo, måtte vi ha en rask lunsj. Vi endte opp på en restaurant kalt Holy cow. Her fikk vi veldig gode burgere med glutenfritt brød til meg.

On our last day in Bergen we finally had some sun and clear weather. We used this opportunity to be “real” tourists. We ate ice cream on the famous pier, visited the fortress and took a ride on a huge ferris wheel. Before our train ride home to Oslo, we had lunch at a restaurant called Holy cow. They served wonderful and tasty burgers with gluten free buns.

Selv om togturen er på nærmere 7 timer gikk den overraskende fort. Vi hadde kjøpt med god mat og drikke, samt lastet ned både podcaster og serier. Jeg hadde også med meg strikketøy, da dette var noe mamma og jeg gjorde sist vi tok Bergensbanen. Jeg håper at Bergenstur med strikketøy i veska kan bli en ny tradisjon.

The train ride from Bergen to Oslo takes almost 7 hours. By keeping ourselves occupied with podcasts, netflix and knitting (for me) it went surprisingly fast.

Takk for nå Bergen!

#bergen #norge #norgesferie #byferie #flytoget #norwegian #bybanen #fløien #fløibanen #bryggen #bryggenibergen #vintage #retro #akvariet #akvarietibergen #pingvin #pingviner #isdalen #svartediket #grandhotelterminus #bergensbane #baramundsen #burger #glutenfri #glutenfrimatpåtur #fretex #gjenbruk #brukt #strikketøy