blomst

15-17.august

Midt i august var det duket for et stort arrangement på Glomdalsmuseet på Elverum. Jeg og andre interesserte i historisk mote var invitert. Vi skulle bidra med å fylle museet med liv. I historiske kostymer og tidsriktig hår skulle vi krydre de besøkendes opplevelse av det hele. Jeg var på forhånd litt nervøs. Det var mye nytt jeg skulle forholde meg til. Det desidert største var at jeg skulle ikle meg et antrekk fra et annet århundre. Tidsepoken var 1800-1814, også kjent som empire.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

In mid-August, a major event took place at Glomdalsmuseet in Elverum. I, along with others with an interest in historical fashion, had been invited. We were to help bring the museum to life. Dressed in historical costumes and with period-appropriate hairstyles, we were there to add an extra dimension to the visitors’ experience. I was a little nervous beforehand. There was a great deal that was new to me. By far the most interesting was the prospect of wearing an outfit from another century. The era in question was 1800–1814, also known as Regency.

Med min lille rullekoffert løp jeg ned til toget rett fra jobb. Vi skulle starte vår reise opp mot Elverum. Det var duket for to togturer, samt en kort biltur frem til vårt overnattingssted. Vi var så heldige å få bo på gården til Marit og Ruben. En herlig kunnskapsrik og lidenskapelig duo med en levende interesse for historie og håndverk. To typer som alltid har en god historie eller fakta på lur. Marit jobber på museet hvor vi skulle være frivillige aktører.

With my little suitcase, I ran to the train straight from work. Our journey towards Elverum was about to begin. We had to take two trains, followed by a short drive to our accommodation. We were fortunate enough to stay at the farm of Marit and Ruben. A delightful, knowledgeable, and passionate duo with a vibrant interest in history and craftsmanship. Marit works at the museum where we would be volunteering.

*Mobilbilder fra turen oppover. Som alltid var Marcus og jeg de stiligste på toget*

Siden jeg manglet tidsriktige klær for perioden skulle jeg få låne av museet. Denne nydelige hvite kjolen med blå blomster er sydd av en museumsansatt, som jeg fikk møte dagen etter. Det var noe usikkert om hvor vidt kjolen ville passe meg, men med egen skredder i hus ble det intet problem. Etter litt tilpasning satt kjolen tilfredsstillende nok. Så ble håret krøllet opp før vår første museumsdag. Vi sto tidlig opp for å gjøre oss klare. Kjolen kom på og det var tid for å fikse håret. Jeg brukte i utgangspunktet samme teknikk som jeg pleier. Med unntak av at krøller ikke ble gredd ut og at håret var i midtskill. I denne perioden lot man ofte korketrekkere omkranse ansiktet. Av Marit fikk jeg låne både et stoffstykke og en nydelig brosje. Stoffet skulle draperes over skuldrene og så stappes ned i utringningen.

As I was lacking period-appropriate clothing, I was going to borrow an outfit from the museum. The dress had been sewn by a staff member, whom I had the pleasure of meeting the following day. There was some uncertainty about whether the dress would fit, but with a tailor on hand, it was no problem at all. Then my hair was set in curlers before our first day at the museum. We got up early to get ready. The dress went on, and it was time to do the hair. I basically worked with the same technique as usual, except that the curls weren’t brushed out and my hair was parted in the middle. During this period, it was common to have tight curls framing the face. Marit lent me both a piece of fabric and a beautiful brooch. The fabric was to be draped over the shoulders and then tucked into the dress.

Etter en koselig, men rask frokost hoppet vi i bilen. Marit ville være på museet før kl.8 og vi fikk sitte på. Vi fikk våre aktørbevis i skranken og fulgte med på en runde for å låse opp noen av husene. Til slutt viste hun oss veien til det som skulle bli vårt hus for helgen. Dette var opprinnelig ett av våningshusene på en stor jord- og skogeiendom i Åmot i Østerdalen. Huset ble bygget i 1795 og skal ha vært et av de første med to etasjer i området. Byggherren var Ole Olsen (1767-1825) som var gift med Anne Tollevsdatter (1772-1844). På sin kroningsferd til Trondheim overnattet selveste Karl Johan i huset. Naturligvis i det største og flotteste soverommet. Huset ble flyttet til museet i 1927.

After a lovely, but quick breakfast, we jumped in the car. Marit wanted to be at the museum before 8 a.m., so we joined her. We followed along while she unlocked some of the buildings, before showing us the way to what would be our «home» for the weekend. This was originally one of the farmhouses on a large estate in Åmot, Østerdalen. The house was built in 1795 and is said to have been one of the first two-storey buildings in the area. The owners were Ole Olsen (1767–1825) and Anne Tollevsdatter (1772–1844), who were running the farm at the time. During his coronation journey to Trondheim, Karl Johan stayed in the house. Naturally, he had the largest and finest bedroom. The building was moved to the museum in 1927.

Vårt rom for helgen skulle være finstua i første etasje. Rommet er dekket med rosa panel med små stensilerte blomster malt rett på veggene. Vi gjorde oss til rette med alt vårt sy-, tegne- og maleutstyr: Alle historiske gjøremål som ville passe inn i tidsbildet. Vi fikk lov til å sitte i de gamle møblene, men naturligvis med forsiktighet. To for meg nye bekjentskaper kom til etter hvert. Vi var alle på plass før museet åpent kl. 10. Vi hadde også litt lett servering i løpet av dagen. I form av te, jordbær og makroner.

Our room for the weekend was to be the finest sitting room. The room is decorated with pink paneling, adorned with small stenciled flowers painted directly on the walls. We settled in with all our sewing and art supplies. Things to pass the time, yet keeping within the spirit of the era. We were allowed to sit in the old furniture, but of course, with great care. Two new acquaintances joined us after a while. We were all in place before the museum opened at 10 a.m. We also had some light refreshments during the day, in the form of tea, strawberries, and macarons.

Timene gikk fort med koselig prat og kreative gjøremål, mens de besøkende fikk titte inn i vårt historiske tableau. Jeg fikk besøk av mammas kusine Mette og hennes familie som bor i nærområdet. Det var utrolig hyggelig at de stakk innom. I løpet av de to dagene fikk vi også mulighet til å utforske museumsområdet. Vi byttet på å gå ut, slik at det alltid var liv i stua vår. Så stilige par som vi var, ble vi stoppet hele tiden av folk som ønsket å ta bilder. Det ble til og med tatt bilde til lokalavisa.

The hours flew by with pleasant conversation and creative activities. The visitors got to peek into our historical tableau. I received a visit from my mother’s cousin Mette and her family, who live nearby. It was really lovely that they stopped by. Over the course of the weekend, we also had the chance to explore the museum grounds. We took turns, so there was always someone in our sitting room. Looking as stylish as we did, we were constantly stopped by people wanting to take pictures of us. We were even photographed for the local newspaper.

Glomdalsmuseet er det tredje største friluftsmuseet i Norge. Etterfulgt av Folkemuseet på Bygdø og Maihaugen på Lillehammer. Et besøk hit kan absolutt anbefales. Området oppleves både stort og luftig i motsetning til de tidligere nevnte museene.

Glomdal Museum is the third largest open-air museum in Norway, after the Norwegian Folk Museum on Bygdøy and Maihaugen in Lillehammer. A visit here is definitely recommended. The area felt spacious and airy, in contrast to the other museums I mentioned.

Helgens opplevelser vil jeg tenke tilbake på med glede. Tiden på museet var fylt av sol, historie, fine folk, masse komplimenter og hyggelige samtaler. Utenfor huset fikk vi oppleve markedsboder, teltcamper fra ulike tiår, veteranbiler, gamle trehus og musikk fra spillemannslag. Alt var helt perfekt. For en drøm å kunne jobbe på en slik plass.

I will look back on the experiences of the weekend with great joy. The time at the museum was filled with sunshine, history, wonderful people, lots of compliments, and pleasant conversations. Outside the house, we got to experience markets, tent camps from different decades, vintage cars, old wooden houses, and traditional Norwegian folk music. Everything was just perfect. What a dream it would be to work in such a place.

2 kommentarer

06.08.202506.08.2025

Gamle skatter fra Stockholm / Vintage Treasures from Stockholm

Min vintage garderobe

Denne sommeren må vintage gudene ha sett ned på meg fra oven. Jeg har vært utrolig heldig med mine funn. Spesielt med tanken på innkjøpene fra Stockholm. Dette er absolutt en ny rekord når det gjelder god fangst. Alt jeg skal vise i dette innlegget er fra tre ulike destinasjoner i Stockholm. Old Touch, Statsmissionen i Gamla Stan og min nye favoritt Agnes Vintage Store. Denne gangen ble det også med en del klær fra tidligere epoker enn normalt. Det var desidert hos sistnevnte at jeg gjorde de største funnene. Her fant jeg ting jeg faktisk har lett etter i lengre tid. Vi oppholdt oss i Agnes vakre butikk i nærmere tre timer. I løpet av denne perioden prøvde jeg sikkert nærmere 70% av alt i butikken. Heldigvis for lommeboken var en del for smått i størrelse. Likevel gikk vi ut døren med tre poser med skatter fra første halvdel av forrige århundre.

This summer, the vintage gods must have been smiling down on me. I’ve been incredibly lucky with my finds – especially when it comes to my purchases from Stockholm. This is without a doubt a new record in terms of a successful haul. Everything I’ll be showing in this post comes from three different shops in Stockholm: “Old Touch”, “Stadsmissionen” in Gamla Stan, and my new favourite, “Agnes Vintage Store”. This time, I even picked up several pieces from earlier eras than what I usually go for. It was definitely at the latter that I made the biggest discoveries. I found items I’ve actually been searching for over a long period of time. We spent nearly three hours in Agnes’ beautiful shop, and during that time I probably tried on close to 70% of everything in there. Luckily for my wallet, quite a few things were too small in size. Still, we walked out the door with three whole bags of treasures from the first half of the last century.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter tips fra en ansatt i herrebutikken A Marchesan besøkte vi Statsmissionen i Gamla Stan. Her har vi faktisk ikke vært før. Butikken kan minne om vår Fretex og har alt fra kjøkkenutstyr til klær. Hos Statsmissionen fant jeg et par nyproduserte skinnsko i 40-talls stil (de fremste til venstre).

Following a tip from a staff member at the men’s shop “A Marchesan”, we visited “Statsmissionen” in Gamla Stan — a place we actually hadn’t been to before. The shop is reminiscent of our own “Fretex”, offering everything from kitchenware to clothing. At “Statsmissionen”, I found a pair of newly made leather shoes in a 1940s style.

*Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store*

En av favorittene er dette tredelte settet fra 40-tallet. Drakten ble kjøpt på Agnes Vintage Store. Den består av et skjørt, en vest og en jakke. Alt i et tykt mørkeblått stoff med matchende knapper. Med sine tre ulike deler kan man skape uendelige nye antrekk. Veldig spennende.

The first outfit is this three-piece set from the 40s. The suit was purchased at “Agnes Vintage Store.” It consists of a skirt, a vest, and a jacket—all made from thick dark blue fabric. With its three distinct pieces, it offers endless possibilities for creating new outfits.

Som en selverklært hatte-elsker føler man alltid at man trenger flere hodeplagg. Selv om jeg egentlig forsøker å unngå fargen sort, så var denne lille hatten et unikum. Den er helt uten krone og settes nærmest på som en tiara. Jeg hadde den på under selve Stockholmsoppholdet og ble stoppet flere ganger av folk som kom med komplimenter.

As a self-proclaimed hat lover, one always feels the need for more hats. Although I generally try to avoid the colour black, this little hat was truly one of a kind. It has no crown at all and is worn almost like a tiara. I wore it during my stay in Stockholm and was stopped several times by people offering compliments.

*50-talls kjole fra Agnes vintage store*

Det er ofte enklere å finne sommerlige klær når man handler vintage. Kanskje fordi den nordiske sommeren er så uforutsigbar. Av denne grunn er slike plagg kanskje mindre slitt. Selv om ingenting kan slå en nydelig sommerkjole, så har jeg aktivt gått inn for å finne varmere klær. Derfor ble det kun kjøpt inn én sommerlig kjole. Denne er til gjengjeld utrolig søt. Kjolen er en av de få med merkelapp. På denne står det at plagget er en Bengtsson modell.

It is often easier to find summer clothes when shopping for vintage. Perhaps this is because the Nordic summer is so unpredictable. For this reason, such garments may be less worn? Although nothing can beat a beautiful summer dress, I have deliberately focused on finding warmer clothes. Therefore, I only bought one such dress. On the other hand, it is incredibly cute.

Høyt oppe på ønskelisten for vinterlige klær var en god og tykk kåpe. Fra før av har jeg en nydelig 40-talls modell kjøpt fra Snobb Vintage under Fæbrikstad i fjor. Hos Agnes skulle jeg finne en nydelig jakke fra tiåret etter. En klassisk kåpe i prinsessesnitt med god vidde. Det er inget merke fra produsenten, men en lapp langs siden som forteller om materialene og opprinnelse: “Guaranteed pure wool and angora (made in England)”.

High on my wishlist for winter clothes was a good, thick coat. I already own a beautiful 1940s model purchased from “Snobb Vintage” at “Fæbrikstad” last year. At Agnes, I found a lovely coat from the 1950s. A classic princess-cut coat. The jacket has no manufacturer’s label, but a tag along the side detailing materials and country of origin: “Guaranteed pure wool and angora (made in England).’”

Baseplagg er også noe jeg alltid ser etter. Jeg ble derfor svært glad når jeg fant denne rustrøde dressjakken. På merkelappen står det: Salon fashion, tailored by Crawford. Jakken er også fra Agnes sin flotte butikk.

Basics are also something I’m always on the lookout for. So I was very pleased when I came across this rust-red blazer. The label reads: Salon Fashion, tailored by Crawford.

Et annet favorittfunn var denne klassiske og fargerike koften. Den har allerede fått tilnavnet «turteldue-genseren» siden det sitter et par fugler vendt mot hverandre langs borden.

One of my favourite finds was this classic and colourful cardigan. It has already been nicknamed the “lovebird jumper”, as there’s a pair of birds facing each other along the border pattern.

Når man er interessert i historisk mote så kan man også sette pris på andre epoker enn “sin egen”. Det kan virke som om jeg selv beveger meg stadig bakover i tid. Alle de følgende kjøpene er fra Agnes vintage store. Først ut er denne sorte vesken fra århundreskiftet. Både formen og låsen kan minne om en bunadsveske. I kant med veskens åpning står det inngravert et navn med sirlig løkkeskrift. Det er noe vanskelig å tyde, men jeg tror det står: “Alice Appelquist”.

When one is interested in historical fashion, it’s possible to appreciate periods beyond one’s “own”. One example from my recent acquisitions is this black handbag from the turn of the century. Both its shape and clasp are reminiscent of a traditional Norwegian bunad bag. Along the edge of the opening, a name is engraved in elegant cursive script. It’s somewhat difficult to decipher, but I believe it reads: “Alice Appelquist”.

Av de eldre og mer unike funnene har man denne hatten fra tidlig 1900. Den er i fløyel dekorert med fjær. Innsiden må det ordnes litt med, men ellers er hatten i god stand med tanke på alderen.

Among the older and more unique finds is this hat from the early 1900s. It’s made of velvet and decorated with feathers. The inside needs a bit of attention, but otherwise, the hat is in good condition considering its age.

Med til gruppen klær fra århundreskiftet har jeg også kjøpt denne sorte blusen fra 1910. For å få en autentisk silhuett fra epoken kreves det riktige underklær. Dette er noe som foreløpig mangler i min samling.

As part of the group of garments from the turn of the century, I’ve also acquired this blouse from 1910. To achieve the correct silhouette from the period, the appropriate undergarments are required. This is something my collection is currently lacking.

Fra en av mine yndlingsbutikker Old Touch gjorde jeg flere funn fra 20- / 30-tallet. Det ble to par unike sko i brunt skinn. I det ene paret står det Ramlösa tror jeg. Noe annet jeg også kom over var en enkel sort fløyelsjakke med hvitt for (se bilder over og under). Jeg har i lengre tid savnet noe litt penere å bruke over aftenkjolene. Så denne kommer nok godt med. Ellers fra Old Touch ble det med litt blandet drops: Et par hårkammer, reisesett til negler, samt en rekke ting til herre.

From one of my favourite shops, “Old Touch”, I found several treasures from the 1920s and 1930s. I ended up with two pairs of unique brown leather shoes. One of the pairs is marked “Ramlösa” — or at least I think it says that. I also came across a simple black velvet jacket with a white lining. I’ve been missing something a bit more elegant to wear over evening dresses, so this one will definitely come in handy. From “Old Touch” I also picked up a mixed bag of small items: a pair of hair combs, a travel manicure set, and a number of things for men.

Jakten etter varmt tøy er alltid noe jeg har i bakhodet. Planen er at dette tilsynelatende umulige foremålet skal oppsummeres i et fremtidig blogginnlegg. Hos Agnes ble det flere funn som kan bidra til dette prosjektet. Heldigvis for meg hadde hun ikke pakket vekk vintertøyet helt ennå. Med denne enkle lysegrå strikkevesten kan man sikkert lage mange spennende antrekk.

The search for warm clothing is always something I keep in the back of my mind. The plan is for this seemingly impossible project to be summarised in a future blog post. Fortunately, I found several pieces at Agnes’s that can contribute to this project. Luckily for me, she hadn’t quite packed away her winter clothes yet. With this simple light grey knitted vest, I’m sure one could put together many interesting outfits.

Det eldste plagget som fikk være med hjem fra Stockholm var denne kappen. Ifølge Agnes skal den være fra 1890-1900. Den er utrolig tung, forseggjort og nydelig dekorert. Litt må gjøres med foret og med detaljene i pels, men det er jo ikke så rart med tanke på kappens alder.

The oldest garment that came home with me from Stockholm was this cape. According to Agnes, it dates from 1890–1900. It is incredibly heavy, beautifully made, and decorated. A bit of work is needed both on the lining and the fur details, but that’s hardly surprising given the garment’s age.

Hvilket plagg/ innkjøp er deres favoritt?

2 kommentarer

02.05.2025

En hyllest til hatten – World Hatwalk 2025

Hverdag og fest

Stor takk til både Ingeborg og mamma, som tok flere av bildene <3

Søndag 27. april var det endelig duket for et arrangement jeg har gledet meg til i lengre tid. «World Hatwalk» er en verdensomspennende feiring av hatten og andre hodeplagg. Vår lille hovedstad deltar også, som en av nærmere 50 andre “Norske Modister og Hattedesignere” gjentok fjorårets suksess og inviterte igjen til et strålende event. Fjorårets arrangement resulterte i masse gode minner og i år var programmet utvidet og mer innholdsrikt.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

World Hatwalk is a global celebration of hats and other headwear. Our little town also participated, as one of nearly 50 others. “Norske Modister og Hattedesignere” repeated last year’s success and once again hosted a splendid event. Last year’s gathering created so many fond memories.

📷 Nils-Petter Aaland

Hatteparaden er et gratis arrangement som fungerer som et samlingspunkt for både hatteelskere og kreative sjeler. Alle former for hodeplagg er velkomne, fra diskrete små hatter til overdådige kreasjoner pyntet med fjær og bånd.

The Hat Parade is a free event that serves as a meeting point for both hat enthusiasts and creative souls. All forms of headwear are welcome, from discreet little hats to extravagant creations adorned with feathers and ribbons.

Selv brukte jeg flere timer på å planlegge dagens antrekk. Sånn er det gjerne når mesteparten av garderoben er nærmere 80 år gammel. Det er alltid noen hull som må fikses eller en knapp som har falt av. Jeg laget også nye blomstrende brosjer for anledningen, inspirert av fargene i antrekket mitt og stemningen i mitt lille moodboard.

I spent several hours planning my outfit for the day. That tends to happen when most of your wardrobe is nearly 80 years old. There are always holes to mend or a button that has fallen off. I also made some new floral brooches for the occasion, inspired by the colors in my outfit and my little moodboard.

Antrekk / Outfit:

Drakt/suit: Fæbrikstad av merket/brand Anco

Kåpe/coat: UFF vintage, Jill jr

Hatt/ hat: Lisa Larsson secondhand, Stockholm, av merke Enid

Solbriller/ Sunglasses: Kaibosh

Veske/bag: Bruktbutikk, thrift store

Sko/ shoes: Moderne/ New

For dere som følger meg på andre plattformer, har dere kanskje fått med dere at jeg nylig startet en liten forening: Oslo Vintage Venner. Dette er en gruppe for oss som elsker historisk mote, med et særlig hjerte for 1900-tallets stilretninger. Den ble opprettet tidlig i april, og finnes nå både på Facebook og Instagram. Målet er å dele ulike arrangementer som vil gi muligheten til å møte likesinnede. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne se noen kjente ansikter fra OVV.

For those of you who follow me on other platforms, you might have noticed that I recently started a small group: Oslo Vintage Venner (venner=friends in Norwegian). It’s a group for those of us who love historical fashion, especially styles from the 20th century. It was established in April, 2025. The goal is to share various events that offer the chance to meet like-minded individuals. I was therefore very curious to see if any members would join in the parade.

Vi møttes nå som i fjor på Slottsplassen, ved den store trappen. I tillegg til flere nye bekjente fra Oslo vintage venner, var det også mange kjente ansikter fra fjorårets event. Her var det både unge og gamle i de lekreste kreasjoner. Oslo Hatwalk startet med et gruppebilde av alle deltagerne med slottet i bakgrunnen. Så var det både taler og korsang før selve paraden startet. I tillegg til endret rute var det også andre tilskudd til programmet. «Hatwalk-en» endte på Teaterkjelleren på Centralteateret hvor det var mulighet for å kjøpe seg noe godt i baren.

Just like last year, we met at Slottsplassen. In addition to new acquaintances from Oslo Vintage Venner, many familiar faces from last year’s event were also present. There were both young and old dressed in the most exquisite creations. Oslo Hatwalk began with a group photo of all the participants, with the royal palace in the background. There were speeches and a choir singing before the actual parade began. In addition to a new route, the program also featured other additions. The “Hatwalk” ended at Teaterkjelleren at the Centralteateret, where you could grab a drink at the bar.

Deretter ble vi underholdt av en sjarmerende trubadur og en «hattalk», samt en pop-up-utstilling. Dette utgjorde en perfekt ramme for samtaler om stil, modistfaget og historie. Utrolig spennende. World Hatwalk finner sted i over femti byer verden over, og det føltes nesten høytidelig å vite at vi, i våre forskjellige tidssoner og kulturer, likevel blir samlet i kjærlighet til hatten. I paraden var vi nærmest som en levende katalog over et noe glemt tilbehør, et lite stykke kulturarv, vandrende gjennom byens gater.

We were then entertained by a charming troubadour and a “hat talk,” along with a pop-up exhibition. This created the perfect setting for conversations about style, the craft of millinery, and history. Truly fascinating. World Hatwalk takes place in over fifty cities across the globe, and it felt almost ceremonial to know that, in our different time zones and cultures, we are still united in our love for hats. During the parade, we were almost like a living catalogue of a somewhat forgotten accessory—a small piece of cultural heritage walking through the city streets.

*Noen av oss spiste middag etter paraden*

Så: Dette er en invitasjon. Ikke bare til et arrangement, men også til å prøve noe nytt. Alle kler jo hatt, men ikke alle kler alle typer hatter. Tenk om du fant en som passet nettopp deg? Å bære hatt kan gjøre en mer rak i ryggen og mer bevisst på ganglaget. Det handler ikke nødvendigvis om å være ekstravagant. Det handler om å uttrykke seg selv – med et nikk til historien, og et smil til fremtiden.

So: This is an invitation. Not just to an event, but to try something new. Everyone looks good in a hat—but not everyone suits every kind of hat. Imagine if you found one that was just right for you? Wearing a hat can make you walk taller and become more aware of your posture. It’s not necessarily about being extravagant. It’s about expressing yourself—with a nod to the past, and a smile toward the future.

Håper flere tar steget og blir med til neste år!
Hope more of you will take the leap and join next year!

6 kommentarer

09.11.202410.11.2024

En kjole av merket “Carma” / A dress from the brand “Carma”

Min vintage garderobe

Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.

What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.

*Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget*

I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?

Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?

Jentetur til Stockholm

Sommerens vintagefunn

Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.

If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.

«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.

“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.

*Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer:* *Her!*

«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.

“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.

Tilbake til restaureringen:

Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.

It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.

På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.

On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.

Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.

The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.

Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.

Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.

For at dere virkelig skal få et inntrykk av plagget har jeg satt sammen et antrekk med matchende tilbehør. Hva synes dere om prosjektet og antrekket?

To give you a true impression of the garment, I’ve put together a look. What do you guys think about the restoration and the outfit?

Kjole: Lisa Larsson Second Hand, Stockholm

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Veske: Old Touch, Stockholm

Sko: Softwalk, kjøpt nye for flere år siden

3 kommentarer

08.10.202408.10.2024

Noen av sommerens vintagefunn / Vintage finds of the summer

Hverdag og fest

English translation at the bottom of the post.

Funnene fra Fæbrikstad-festivalen kommer samlet et eget innlegg.

Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”

*Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm*

Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.

Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.

*Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg*

Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.

Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.

To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”

Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.

*“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt*

Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.

*Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer*

*BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen*

I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.

Hvilket plagg er din favoritt?

Which find is your favorite?

Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.

Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.

In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.

2 kommentarer

21.01.202425.01.2024

Ett steg nærmere drømmeleiligheten – Stue/spisestue

DIY, Drømmeleilighet

Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Link til forrige innlegg, her!

For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.

Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.

*Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør*

Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5

Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.

Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.

Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.

Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.

Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.

Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.

*Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.*

Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.

Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.

Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.

*Ting begynner å komme på plass i spisestua*

Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.

Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!

Resultatet

Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.

For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.

*Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen*

*Før og etter: Møbler og lampene kom på plass*

Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).

Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt.
Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.

Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process.

This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period. Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself.

The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away.

What do you think of the transformation?

6 kommentarer

06.09.2023

Brunt og blomstrende i Gamlebyen

Hverdag og fest

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe.

4 kommentarer

22.09.2022

Utstillingshodet får en makeover // mannequin head makeover

DIY

I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.

In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.

FØR / BEFORE

Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.

The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.

Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?

After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?

Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.

I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.

Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.

With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.

FØR OG ETTER

Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.

This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.

Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt?
Hva synes dere om før og etter bildene?

Would you dare to start such a project yourself?
What do you think about the changes I made?

2 kommentarer

17.07.202218.07.2022

Gebursdag for herr Amundsen!

DIY, Hverdag og fest

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.

3 kommentarer

11.05.202212.05.2022

Innkjøp fra Ekebergmarkedet

Hverdag og fest, Min vintage garderobe

Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.

Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.

Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.

Andre innlegg med hatten fra Jacob Høst:

En kjole fra Steen og Strøm

Jenta med den grønne hatten

Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!

Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?

Translation:
Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?

4 kommentarer

Stikkord: blomst

Liv i stuene på Glomdalsmuseet

Gamle skatter fra Stockholm / Vintage Treasures from Stockholm

En hyllest til hatten – World Hatwalk 2025

En kjole av merket “Carma” / A dress from the brand “Carma”

Noen av sommerens vintagefunn / Vintage finds of the summer

Ett steg nærmere drømmeleiligheten – Stue/spisestue

Brunt og blomstrende i Gamlebyen

Utstillingshodet får en makeover // mannequin head makeover

Gebursdag for herr Amundsen!

Innkjøp fra Ekebergmarkedet