Neste kapittel i oppussingsagaen handler om å få orden på gjesterommet. Dette arealet vil først og fremst fungere som et kunst-/ hobbyrom, men også til eventuelle overnattingsgjester. Inspirasjonen denne gang er hentet fra den danske tv-serien Badehotellet. Handlingen utspiller seg på et avsidesliggende sommerhotell mellom sanddynene. Hvert værelse har sin egen duse fargeskala med blomstrende tapeter og møbler malt i matchende farger. I min stue/ spisestue lå fokuset på mørke dype farger, mens for gjesteværelse skal stemningen være lys og lett. Noen nøkkelord er botaniske illustrasjoner, lyse tekstiler og dekorative gullrammer. Som med ethvert oppussingsprosjekt må man starte med det mer kjedelige arbeidet først.

Armene mine er fremdeles vonde, men heldigvis var dette innlegget så og si ferdig. Størsteparten av prosessen med gjesterommet ble gjennomført i løpet av sommeren 2023.

Prosessbilder: Gammel tapet på vei ned
Bilder fra mobilen tatt underveis i prosessen.
Pusset og grunnet, klar for tapet

Veggene på bestemors gjesterom var dekket med en tykk teksturert tapet. Som liten hjalp jeg henne å velge farger for dette rommet og kjøkkenet. Dessverre viste det seg at tapeten var et mareritt å sette opp. Resultatet ble deretter. Min første oppgave ble derfor å få den gamle tapeten ned. Etter den langtekkelige prosessen med veggene i stua, var ikke dette noe jeg så frem til. Heldigvis var denne tapeten mye enklere å fjerne.

Et jevnt og slett underlag er viktig for videre tapesering. Det ble derfor en hel del sparkling, pussing og grunning. Videre malte jeg to lag i taket, på taklistene og rundt vinduene. Eikelistene langs gulvet ble pusset godt ned og deretter lakkert ett par ganger (se bildet nedenfor). Før jeg kunne begynne med selve tapetseringen malte jeg over veggene med en heftgrunning. Dette er en hvitpigmentert grunning som jevner ut overflater som tidligere har vært tapetsert med papirtapet.

Endelig var det tid for et mer givende steg i prosessen, nemlig tapeten. Også denne gang valgte jeg tapet fra det svenske merket Borås. Versjonen til gjesterommet heter “Acanthus” og tilhører serien “Vårt arkiv”. Mønsteret ble laget i blokktrykk ved Kåbergs Tapetfabrik allerede på 1850-tallet. Den kommer i flere nyanser. Jeg var vågal nok til å velge varianten i gul. Valget her var inspirert av Radioteatrets hørespill “Døde menn går i land” fritt etter André Bjerke sin bok. Historien forteller om en hjemsøkt herregård på Sørlandet og et soverom der det en gang bodde en utspekulert kaperkaptein.

Tapet: Borås, Acanthus, gul

Gardin: Kid, Mali fløyel, offwhite

Gardinoppheng med dusk: Jotex, JUNA duskbånd, lys beige

Min bestefar som tidligere var smed har laget disse krokene. Jeg spraymalte dem gull, slik at de skulle passe bedre inn i interiøret.

Selve kronjuvelen på gjesterommet er sminkebordet mitt fra 1920. Dette har allerede gjort flere gjesteopptredener her på bloggen. Trekket på den tilhørende krakken var også en inspirasjonskilde. Etter å ha flyttet møblet litt rundt fant jeg til slutt en god plassering. Alt ble så vasket og polert over. Det blir nemlig en del støv av å helsparkle vegger. Gjenstandene på sminkebordet kom så på plass. Det ble ganske likt som jeg har hatt det tidligere, med unntak av nye brikker.

Mye av den resterende dekoren hadde jeg planlagt på forhånd. En del av rammene og de botaniske tegningene har jeg fra tiden min i Kristiansand.

For å planlegge en av bildeveggene brukte jeg en egenutviklet metode. Til dette trenger man et stort ark, en tommestokk/ linjal og noe å tegne med. Deretter samler man det man ønsker å henge opp. Alt legges utover arket og flyttes rundt til man blir fornøyd. Så er det bare å tegne rundt rammene. Så måler og markerer jeg opp hvor opphenget er på de ulike tingene. Med dette slipper man unødvendige hull i den dyre tapeten.

Underveis.

I tillegg til å fungere som gjesterom skal arealet benyttes som atelie. Det føltes derfor naturlig å oppbevare alt av utstyr i samme rom. Nedenfor kan dere se en foreløpig organisering av materialet. Hvis jeg skal oppholde meg mye i rommet, må nok både system og arbeidsplass utbedres.

Resultatet

Til venstre i bildet ser dere en sukkertønne jeg har arvet etter mormor. Hvor unik og spesiell er ikke den?

Her har jeg foreløpig stilt ut en del av mine favorittvesker. De fleste er fra 30- eller 40-tallet.
Botaniske illustrasjoner i gamle rammer pryder flere av veggene.

Her er så langt jeg har kommet foreløpig. Hva synes dere om rommet?

Translation: In this chapter of the renovation saga, the focus shifts to redecorating the guest room, intended to double as an art and hobby room. Inspired by the Danish TV series ‘Badehotellet,’ the goal is to recreate the serene ambiance of a secluded summer hotel with soft, blooming wallpapers and matching furniture. Transforming the room included tedious wallpaper removal, painting of the ceiling and windows, amongst other projects. Incorporating elements like botanical illustrations, light textiles, and decorative gold frames. The process was time-consuming, but rewarding. Balancing renovation efforts with a hectic work schedule has been quite challenging.

The highlight of the room is my 1920s vanity, a cherished piece of furniture. As the room serves dual purposes, organizing and optimizing the space for creative pursuits remains a work in progress. How do you like the room so far?

Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.

På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.

At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.

Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)

Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).

After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.

Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.

The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet. 

Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.

This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection. 

Hva synes dere om mitt funn?
What do you guys think?

Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før?
Have you bought something incredible at a flea market before?

Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.

My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.

Før / before

Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.

To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.

Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.

The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.

Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.

My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.

I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.

In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.

Etter / After

Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.

When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes. 

Hva synes dere om sminkebord oppgraderingen?

Har dere selv noe små prosjekter på gang?

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

 

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.

Den isnende vinden kom i kast over den langstrakte vidden. Tykke skyer spredte seg over himmelen og hindret solens stråler å trenge igjennom. Det eneste man hører er blafringen av flagget og lyden av den knitrende snøen når støvlene treffer underlaget. Isen og det hvite skylaget visker ut landskapets konturer. Det er ikke lenger klart hvor denne uendelig isen slutter og himmelen begynner. Hva tenkte disse mennene der de sto i denne enorme ørkenen? På et punktet i alt det hvite der ingen tidligere hadde satt sin fot.

 

I dag er det akkurat 109 år siden Amundsen og hans menn vant kappløpet om sydpolen. I følge førstnevntes Slædedagbok ble seieren feiret med et festmåltid bestående av “…ett lite stykke selkjøtt på vær.” Etter et par dager var ekspedisjonsmedlemmene klare for å starte på tilbakeveien. Det geografiske polpunktet som tidligere ikke hadde vist tegn på liv, var nå prydet av flere menneskeskapte gjenstander. Nordmennene satte blant annet igjen en slede og et tremannstelt toppet med det norske flagget, samt en “Fram-vimpel”. Amundsen selv skriver i sin dagbok “Å så farvel, kjære pol – vi sees nåkk ikke mer.”

Amundsens ekspedisjon til sydpolen skapte mye engasjement. I 1912 foreslo Aftenposten en egen Sydpolskjole for å hedre de norske seierherrene:

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Avisartikkelen ovenfor ble lagt ut av Roald Amundsens hus Uranienborg på deres Facebook-side i sommer (5. juni 2020). Min første reaksjon etter lesningen var selvsagt: Denne må jeg lage meg! Jeg tok et screenshot og satt meg straks ned med skisseblokken. Dette skulle vise seg å bli et nokså utfordrende prosjekt. Det eneste jeg hadde å arbeide ut i fra var den enkle skissen og den noe korte beskrivelsen fra avisen. På det nåværende tidspunktet befinner jeg meg rundt halvveis i prosessen med å ferdigstille min Sydpolskjole. Siden jeg nå sjonglerer hele fire jobber, kan jeg vanskelig si når plagget blir ferdig. Jeg håper likevel at dere vil følge med videre på mitt lille umulighetsprosjekt.

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenpost

Endelig kan jeg dele to prosjekter som jeg har drevet med i den siste tiden. Under min første lille shoppingtur etter at korona-situasjonen oppsto gjorde jeg tre god funn. Ett par nydelige kjoler og en sommerlig veske fikk være med meg hjem fra favorittbutikken UFF Vintage Heaven. Hele kjøpet ble nokså billig da plaggene hadde noen feil og mangler.

For å gi kjolen nummer 1 en bedre passform flyttet jeg midjen opp ett par cm. Jeg la også opp skjørtet på kjolen, da den var noe ujevn. Av de avklipte restene lagde jeg et matchende belte.

Min nye veske trengte også litt hjelp. Treverket var gulnet og hadde flere hakk og sår etter tidligere bruk. For å forbedre dens utseende valgte jeg først å pusse ned de ulike delene. Deretter ble de lakket i flere omganger. Metalldetaljene pusset jeg raskt blanke med litt metallpuss og en fille.

Den største utfordringen var å rengjøre vesken. Løsningen ble å bruke en gammel tannbørste og en q-tip for å komme inn i alle kriker og kroker.

Bildene i innlegget dokumenterer kjolen og veskens første bytur etter deres lille makeover. Jeg ble veldig fornøyd med begge disse prosjektene. Har dere gjort noe liknende med møbler, klær eller tekstiler?

Short translation: Here are some of my latest finds from my favorite store UFF Vintage Heaven. Both the dress and the handbag needed to be mended and washed. What do you think of the changes I made? Do you guys have any similar projects?

#vintage #retro #gjenbruk #secondhand #dress #1940s #40-tallet #antrekk #kjole #ootd #redesign #blomstrete #skopuss #festningen #akershusfestning #uffvintage #uffvintageheaven #lakk #sandpapir #sommersko #nylonstrømpa

GOD LØRDAG!

De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.

The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.

Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).

My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows). 

Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.

The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween. 

Link – Vintage Halloween

Bildene er hentet fra: 1234 – 56 7 8.

Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.

The photos in this post were taken at a beach close to where I live.

For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.

To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called).  For color, I added dandelion and small pinkish flowers.

Hva synes dere om min nye kjole?

What do you guys think about my new dress?

#minstil #40-tallet #gjenbruk #egetdesign #syselv #håndsøm #søm #pinaforte #grønn #blomster #blomsterkrans #40sfashion #1940 #1940sstyle #sewing #sew #diy #design #summerdress #vintage #retro #secondhand #flower #flowercrown

DEL 1!    //   Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project. 

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of ​​recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake. 

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to  cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!

 

 

 

Fjorårets innlegg: Da Maud kom hjem

Følelsene som oppstår når man avslutter et stort kunstprosjekt er ofte nokså blandende. Naturlig nok opplever man en voldsom glede for at tegningen, trykket, skulpturen eller maleriet er ferdig. På samme tid er sluttfasen til en slik prosess litt trist. Midt i all den overveldende gleden opplever jeg ofte en følelse av tomhet. Hva i all verden skal jeg finne på nå? Hva skal bli mitt neste kreative prosjekt? Likevel er det hovedsakelig positive følelser som settes i sving når slike arbeider er fullført. I oktober i fjor gikk jeg til innkjøpt av gullrammen etterfulgt av et lerret som passet inni. På dette tidspunktet var jeg midt i arbeidet med mitt masterprosjekt. Av denne grunn måtte maleriet komme i andre rekke. Jeg arbeidet kun med det når jeg hadde overskudd eller følte et behov for å gjøre noe helt annet.

The feelings that may arise when you finish a large art project are often quite mixed. Naturally, one experiences a great happiness that the drawing, print, sculpture or painting is completed. At the same time, the final phase of such a process is somewhat sad. Amid all the overwhelming joy, I often feel a sense of emptiness. What on earth shall I do now? What will be my next creative project? Nevertheless, there are mainly positive emotions to be felt when works such as this painting is done. In October last year I went shopping for the gold frame and canvas to match. At the time, I was in the middle of working on my master thesis. For this reason, the painting was not my priority. I worked on it when I had the time or felt a need to do something completely different.

Flere av dere kjenner kanskje igjen motivet maleriet er inspirert av. Fotografiet som jeg har tatt utgangspunkt i viser meg på stranden nedenfor Roald Amundsens hus på Svartskog. Min skikkelse står med ryggen mot fotografen. Jeg er iført en lang og lys vintagekjole som på grunn av lengden berører den kalde sanden. På hodet balanseres en hvit bredbremmet hatt som jeg selv har dekorert med blomster i blått og fiolett. Jeg står der så rak jeg kan, mens hælene mine synker ned i det bløte underlaget. Både dette maleriet og det originale fotografiet er en hyllest til skipet som er å se i øvre del av motivet. Dette er Amundsen skip som fikk navnet Maud. Da bildet ble tatt hyllet skuta sin tidligere eier og hans hjem. Etter nesten 90 år under is og vann var det stort å kunne oppleve hennes tilbakekomst.

Several of you might recognize the picture that inspired this painting. The photograph that I based this work on shows little me on the beach below Roald Amundsen’s house on Svartskog. I’m standing with my back to the photographer. I’m wearing a long and light vintage dress that, due to its length, touches the cold sand. On my head there is a wide-brimmed hat that I decorated with blue and purple flowers. Both this painting and the original photo is my tribute to a magnificent ship: Amundsen’s vessel named Maud. When the photo was taken, the ship paid tribute to its former owner and his home. After almost 90 years in ice and cold water, I felt privileged to experience her return.

Arbeidet med å fikse den gamle rammen / fixing the old frame.

Allerede da jeg overførte bildene fra denne spesielle dagen så jeg flere av fotografiene som potensielle motiver for et maleri. Spenningene som lå der mellom min egen tid, mine interesser, stedet jeg befant meg på, båten og antrekket kunne være spennende å utforske videre. Lerretet jeg valgte denne gangen har et format på 50×70 cm.

When I was uploading the photos from this special day, I saw several of the photographs as potential candidates for a painting. The connections that existed between my own time, my interests, the location, the boat and my outfit was very interesting. The canvas I chose this time is 50×70 cm.

Jeg har som jeg pleier valgt å bruke akrylmaling. Selv om jeg ikke kopierte fotografiet direkte, ble det en del utfordringer underveis. Jeg har for eksempel prøvd å male havet 4 ganger før jeg ble helt fornøyd. Arbeidet med dette maleriet har vært en svært lang prosess. Både masteren og sykdom har forhindret fremgangen. Nå som jeg endelig er ferdig føles det nokså bra. Den gullfargede rammen som jeg kjøpte på en bruktbutikk på Grünerløkka, bidrar virkelig til å løfte helhetsinntrykket. Den neste problematikken jeg nå står ovenfor er å finne et passende sted hvor maleriet kan henge. Siden jeg nå har flyttet tilbake inn på pikeværelsen er plassen noe begrenset. Satser likevel på at jeg finner en løsning.

Per usual I have chosen to use acrylic paint. Although I didn’t copy the photograph directly, there were some challenges along the way. For example, I had to paint the ocean 4 times before I was completely satisfied. The processes with finishing this painting has been a very long one. Both my master thesis and ill health has been hurdles to overcome. Now that I’m finally done it feels pretty good. The gold-colored frame that I bought at a second-hand shop on Grünerløkka really helps to lift the overall impression. The next problem I’m facing is to find a suitable place for the painting to hang. Since I’ve now moved back to my parents, space is somewhat limited. I’ sure I can find a solution though.

Hva synes dere om det ferdige maleriet?

Har noen av dere et kreativt prosjekt på gang?

 

What do you think of the finished painting?

Do any of you have a creative project underway?

 

#amundsen #svartskog #maleri #kunst #minkunst #ferdig #akryl #akrylmaling #vintage #historisk #roaldamundsen #oppegård #natur #hav #lerret #ramme #gullramme #kreativ #prosjekt #skip #maud #polarskutamaud #polarskipetmaud #flagg #vimpel