Selv om første sommerdag var for en stund tilbake, er det først nå den virkelige sommervarmen har kommet. Lengselen etter lyse kvelder, timer på stranden og brune barbeinte føtter skulle endelig bli oppfylt. Etter mørke og regntunge dager var det duket for ankomsten av min favoritt årstid. Jeg benyttet anledningen til å fotografere et av sommer-antrekkene jeg nylig har satt sammen.

I’ve been longing for bright evenings and hours on the beach for so long now. Finally it seems like the warmer temperatures are here to stay. I used this opportunity to photograph an outfit that I put together not too long ago.

Kjolen på bildene er kanskje kjent for den faste leser. Denne fant jeg på UFF på høsten i fjor. På grunn av dette har plagget hengt nokså uforstyrret i garderoben. Det fargerike stoffet gjør kjolen til å drøm å style. Med blomster både i blått, gult, rosa og rødt står man nærmest fritt i forhold til å velge tilbehør. Forrige gang kjolen ble fotografert gikk jeg for både hatt og brosje i brunt. Til denne bildeserien falt valget på rødt og rosa tilbehør.

The dress in these photos may look familiar to some of you. I found it at a store called UFF vintage last autumn. The colorful fabric makes the garment extremely easy to style. Last time the dress was photographed, I went for accessories in dark brown. This time I ended up choosing pink and red.

Kjole // dress: UFF vintage (Oslo)

Hatt // hat: Piko, Etsy – Jacquie Vintage

Hansker // gloves: Arvet av kor-venninne Marit // Inherited by Marit from my choir

Brosje // brooch: Laget av meg // Made by me

Sko // shoes: Swedish Hasbeens,  Judith (Stockholm)

Bildene er tatt på badestranden Katten som ligger like ved der jeg bor. Dette er en del av barndommens paradis med varme svaberg og skvulpende bølger. Både fotografen (lillebror) og jeg ble fristet til å ta oss en dukkert, men det ble med tanken.

These photographs were taken on the beach “Katten” which is close to where I live. Both my brother and I were tempted to go for a swim, but we hadn’t brought our swimwear. 

Har noen av dere tatt årets første bad?

Hva synes dere om antrekket?

#vintage #retro #vintagestyle #1940 #1940s #1940sfashion #fashion #vintageclothing #antique #vintagefashion #handmade#ootd #secondhand #antiques #nature #preloved #vintageblog #vintagestyle #flowers #floral #beach #summer #hairnet #gjenbruk #brukt #gjenbruksglede #egenstil #katten #nordstrand #oslo #oslofjorden #badestrand #sommer #hårnett #stupebrett #sandaler

Kan man kjøpe en hatt etter å ha hørt en sang? Ja, det har i alle fall jeg gjort! Denne spesifikke sangen har samme tittel som dette innlegget. Første gang jeg hørte melodien var i filmen “Mrs. Henderson Presents” fra 2005. Etter noen google-søk oppdaget jeg at sangen originalt er fra 30-tallet. Etter å se sett filmen, følte jeg et veldig stort behov for å være jenta med den lille grønne hatten.

Can you buy a hat because of a song? Well, I did! The first time I heard the tune was in the movie “Mrs. Henderson Presents” from 2005. I later discovered that it actually was an original from the 1930s. After this I felt a desperate need to be the girl in the little green hat.

Jeg fant drømmehatten på Kollektivet i Kristiansand i 2018. Merkelig nok var dette hodeplagget fra Kongensgate 25, her i Oslo. Siden den gang har både hatten og jeg vendt tilbake til hjembyen. Inni hatten står det også navnet Jacob Høst, med sirlig skrift. Han skal ha vært den stolte eieren av en av de mest fornemme hatteforretningene i Oslo. Her produserte de egne hatter, men solgte også importerte varer fra utlandet. Vesken jeg har valgt å matche hatten med er fra 40-tallet. Basen er et lerret-lignende stoff dekorert med velour i grønt, oransje og rosa. En ganske så unik liten sak.

I found my dream hat at Kollektivet in Kristiansand in 2018. Strangely, this hat was from Kongensgate 25 here in Oslo. Since then, both the hat and I have returned to our hometown. My handbag is a modell from the 1940s and a perfect match for my favorite hat. 

Liker du antrekket?
How do you find this outfit?

#minstil #40-tallet #1940 #truevintage #vintage #grønn #retro #trenchcoat #gjenbruk #retro #secondhand #gloves #hat #1940sstyle #40sfashion #redlipstick #krøller #pincurls #spring #jacobhøst #kollektivet #tur #gåtur #nordstrand #katten

DEL 1!    //   Part 1!

Her kommer resultatet av en spennende, men samtidig utfordrende prosess. Tusen takk til alle nysgjerrige sjeler som har kommentert, likt og delt det første innlegg knyttet til dette prosjektet.

Herregården som lå på Hvervenbukta har alltid vært et myteomspunnet bygg for meg. Her jeg bor har flere av gatene fått navn etter herregårdens tidligere eiere. Som liten bladde jeg gjennom historiske bøker samtidig som jeg så for meg scener fra deres liv. Det var nok fasinasjonen for stedet og menneskene som ga meg ideen om å gjenskape bygget i en pepperkakeversjon. Nedenfor har jeg satt sammen en film som viser alle de ulike delene av prosessen.

Here is the the result of an exciting, yet challenging process. Thank you so much to everyone for commenting, liking and sharing the first post related to this project. 

The manor house which was located on Hvervenbukta, has always been somewhat mysterious to me. Several of the streets close to where I live are named after former owners of the house. It was probably the fascination for this place and it’s people that gave me the idea of ​​recreating the building in gingerbread. I’ve put together a short movie showing the different parts of the process.

Etter å ha forsikret meg om at alle pappmalene passet sammen organiserte jeg alt i et tallsystem. Dette var lurt da antallet deler nærmet seg 80. Deretter var det bare å skjære ut alt i pepperkakedeig. I oppskriften sto det at man skulle steke pepperkakene i 6-8 minutter, men siden dette huset kun skulle stå på utstilling endret jeg steketiden til 10. Gjennom dette blir kakene tørrere, noe som forlenger holdbarheten. Det ble nesten bare smuler igjen av kiloen med pepperkakedeig jeg startet med.

After making sure that all the cardboard templates would fit together, I organized everything into a self-made system. This was a good move since the number of pieces were close to 80. Then I just needed to recreate everything in gingerbread. Since this house was made for display only I chose to prolong the baking time (6-8 minutes) to 10 minutes. By doing this most of the moisture was removed from the cake. 

Før basen ble satt sammen klippet jeg til gelatinplater. Disse skulle fungere som vindusglass. Jeg passet på slik at mønsteret ble nogenlunde likt i alle vinduene. Fremfor å bruke “spiselig lim” som knekk og royal icing valgte jeg heller superlim. Jeg visste jo allerede at huset ikke skulle spises. I tillegg ble det mye enklere å lime sammen alle de små delene som takvinduene og trappene.

Before gluing the main parts together I prepared gelatin sheets for the windows. Instead of using “edible glue” like royal icing, I chose to put my trust in super glue. This resulted in a somewhat smoother process.

Før taket ble satt på la jeg lyslenken nedi huset. For å skjule den svarte ledningen og samtidig dempe lyset la jeg over et lag med hvitt silkepapir. Da taket og alt annet var kommet på plass var det tid for neste steg.

Before I secured the roof, I put the lights inside. By placing white tissue paper over the fairy lights I managed to  cover the black wire as well as dim the light. After the roof was glued on I was ready for the next step.

All dekorasjon og pynt på huset ble laget av en blanding av eggehviter, melis og sitronsaft (royal icing). Der jeg ønsket å gi miksen en annen farge blandet jeg litt kakaopulver sammen med melisen. For å få den rette konsistensen på blandingen måtte jeg gjøre en del eksperimentering. Melisen måtte være fast nok til å lage mønsteret jeg ønsket, men ikke for hard. Dette ville gjøre det vanskelig å sprøytet den gjennom munnstykket på sprøyteposen. Til melisblandingen brukte jeg 3 ulike tupper. To med stjerneformet åpning og en med en liten rund en.

For the decoration of the house I made quite a few batches of royal icing. This is a mixture of egg whites, lemon juice and icing sugar. Where I wanted a darker colour I added a few spoonfuls of cocoa powder to the mix. The icing had to be firm enough to make the pattern I wanted. Yet I needed to be able to press it through the nozzle of the piping bag.

Hva synes dere om det endelige huset? Har dere laget pepperkakehus i år?

What do you guys think? Have you made a gingerbread house this year?

En kilo pepperkakedeig, tre bokser melis, 63 vinduer, rundt 80 deler og ti meter med lyslenke….

Når jeg først får en kreativ ideen, føler jeg et enormt behov for å gjennomføre prosjektet. Ideen til denne førjulsaktiviteten dukket opp for ett par måneder siden. Jeg ventet dog med selve arbeidet til det nærmet seg desember. Som vanlig gjennomfører jeg en rekke kreative prosjekter i forbindelse med denne høytiden. En av de mest sentrale er ofte planlegging, design, montering og dekorering av årets pepperkakehus. Til pepperkakehus-prosjektet anno 2019 har jeg virkelig lagt lista høyt. Årets pepperkakehus er inspirert av en bygning som virkelig har eksistert. Dette huset var en herregården som lå ved Hvervenbukta og som gikk tapt i en brann i 1913. Bygningen ble kalt Stubljan etter en tidligere eier. Det har stått flere bygninger på denne tomten, men jeg har hovedsaklig basert mitt design på slik herregården så ut i 1910.  Altså tre år før den skjebnesvangre brannen. Mens flammene slikket oppover veggene forsøkte både de ansatte og menn fra brannvesenet å redde ut husets mange verdifulle skatter. En del sølv, glass, malerier og møbler ble berget. Til tross for innsatsen gikk ilden av med seieren denne gangen. Varmen og flammene jevnet hele bygget med jorden. Det som en gang hadde vært et praktfullt våningshuset ble aldri gjenoppbygd.

My first project in Desember consist of: 1 kilogram of gingerbread dough, 3 boxes of icing sugar, 63 windows, 80 separate pieces and 10 meters of fairy lights. My gingerbread house for this year is lighty based on a building that once stood close to where I live. This house was a beautiful manor house that was lost in a fire in 1913. I took most of my inspirasjon from a photo that was taken three years before that fateful day.

I dag er det bare den overgrodde grunnmuren, badehuset, portnerboligene og den lange alléen som vitner om en glemt storhetstid. Så lenge jeg kan huske har jeg følt en forbindelsen til stedet og dets historie. Hvervenbukta var destinasjon for både klasseturer og varme sommerdager med gode venner. Som liten historieinteresserte og fantasifullt skoleelev så jeg den vakre herregården reise seg fra ruinene. Midt i restene av grunnmuren med lukkede øyne ble jeg transportert tilbake i tid. I lange skjørter og med oppsatt hår vandret jeg i herregårdens lange korridorer. I andre scenarioer var det fest i ballsalen med latter, krystallglass og utallige stearinlys. En kjekk og mørk kavaler svingte meg over den blanke parketten. Årets pepperkakehus skulle altså bringe meg enda nærmere dette mitt barndoms paradis.

The overgrown foundations of the manor house and a couple of smaller buildings are all that remains. For as long as I can remember I’ve felt connected to this special place. Hvervenbukta (as the area is now called) was for me both a destination for field trips and a place where I spent many a summers day with my friends. As a child I would imagine the walls rising up from the ruins around me. By closing my eyes I was transported back in time. In my mind I pictured long dark corridors, parties in the ballroom and dinners by candlelight. This years gingerbread house takes me back to the paradise I envisioned as a child.

Første steg i prosjektet var å lete frem gamle malerier og fotografier av bygget. Jeg bladde en del i den godt brukte boken om Ljan («Fint folk i bratte bakker»). Blikket mitt saumfarer også utallige internettsidene og digitale arkiver.  På flere gamle og uskarpe fotografier kunne jeg se hvordan huset endret seg opp igjennom årene. Til tross for byggets storslåtte design fant jeg overraskende få bilder. De fotografiene jeg fant ga meg kun oversikt over forsiden ut mot sjøen, samt siden som vender mot portnerstuene. Partiene som ikke var avbildet er til dags dato et mysterium for meg. Under arbeidet med pepperkakehuset ble jeg derfor nødt til å bruke fantasien til å fylle inn det som manglet. Basert på en kombinasjon av fotografier, malerier og kart skisset jeg opp husets design (se de digitale tegningene).

The first step for this project was to do a bit of research. I spent hours looking through old pictures, drawings, paintings and articles. Despite its importance I found surprisingly few photographs of the building. There were quite a few taken from the seaside (front), yet only one showing the side/back of the house. In other words I had to do a bit of guesswork to fill in the blanks.

For å forsikre meg om at de ulike delene skulle passe valgte jeg å lage “førsteutkastet” i papp. Disse bitene fungerte senere som mal til pepperkakeversjonen. I bakgrunnen av flere av bildene her kan dere se disse pappmalene. For å holde styr på de ulike delene utviklet jeg et slags tallsystem (se første bildet for oversikt). Malene var til stor hjelp både når det gjaldt visualiseringen av bygget og planleggingen av hele prosjektet. I neste steg og i neste innlegg finner jeg frem juleforkle og kjevlen i marmor. Håper dere vil følge med meg videre!

To make sure that all the individual pieces would fit together I started by making a mockup in cardboard. The different sections were later taken apart and used as templates. In the background of the photos in this blog post you can see some of the cardboard pieces. In my next post I’ll be putting on my christmas apron and rolling out the dough. Hope to see you then!