Det finnes dager som allerede før de inntreffer, bærer en viss forventning ved seg. Nå som våren har kommet til hovedstaden, har også byen kledd seg opp for denne spesielle anledningen. Søndag 10.mai var det nemlig duket for den tredje World Hatwalk i Oslo. I år ble oppmøteplassen endret fra Slottstrappen til Kirkeristen bak Domkirken. Oslo Hatwalk har allerede rukket å få sin egen rytme, en årlig vandring gjennom byen, der hatten blir mer enn bare et tilbehør.
There are days that, even before they arrive, carry a sense of anticipation. Not as pressure, but as a kind of expectancy in the air. Now that spring has come to the capital, the city too has dressed itself for this special occasion. On Sunday 10 of May, the third edition of World Hat Walk took place in Oslo. This year, the meeting point was changed from the Palace Steps to Kirkeristen behind the Domkirken. Oslo Hat Walk has already established its own rhythm, an annual walk through the city where the hat becomes more than just an accessory.
Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4
Nå som de forrige gangene gjennomføres paraden i flere byer over hele verden. Felles er en enighet om å hylle hatten som et noe glemt tilbehør. Og samtidig et ønske om å gjeninnføre litt av fortidens eleganse. Paraden viser at det fremdeles finnes rom for lekenhet, det overdrevne, det historiske og det moderne, side om side.
Now, as in previous years, the hatwalk is being held in multiple locations around the world. What they all share is an agreement to celebrate the hat as a somewhat forgotten accessory, along with a desire to reintroduce some of the elegance of the past. The parade shows that there is still room for playfulness, the extravagant, the historical, and the modern, side by side.
For meg har hatteparaden fått en helt spesiell personlig betydning. Det var nemlig her, under fjorårets parade, at jeg møtte en person som har blitt utrolig viktig for meg. Dette gjorde hatteparaden anno 2026 ekstra spesiell.
For me, the hat parade has taken on a very special personal meaning. It was here, during last year’s parade, that I met someone who has become incredibly important to me. This made the 2026 hat parade especially meaningful.
Mitt antrekk / My outfit (2026)
Drakt/suit: Agnes vintage, Stockholm
Bluse/blouse: Arvet av tidligere korvenninne Marit / Inherited from Marit
Hatt/ hat: Agnes vintage, Stockholm
Veske/bag: Ebay
Sko/ shoes: Evergreen secondhand, Gøteborg
Øredobber/ earrings: David Andersen, emalje
Fra Kirkeristen gikk vi oppover Karl Johan på rekke og rad. Vi tok bilder ved universitetet, etterfulgt av det tradisjonelle gruppebildet på Slottstrappen. Vi endte årets parade ved Kunstnernes hus, bak Slottsparken. Her ble det reservert flere langbord, noe som åpnet for et godt måltid og fine samtaler.
From Kirkeristen, we walked up the main street. We took several photographs by the university, followed by the traditional group photo on the Palace steps. We concluded this year’s parade at «Kunstnernes hus», behind The Royal Palace. Several tables had been reserved there, allowing for an excellent meal and pleasant conversation.
Det er kanskje lett å tro at det å bære hodeplagg kun handler om det estetiske, men det er sjeldent hele bildet. Hatter har noe fortellende ved seg. De rammer inn brukeres ansikt og avslører noe om eieren. Tidligere kunne hodeplagget fortelle om hvilket yrke og status man hadde i samfunnet. Det er kanskje derfor denne paraden føles så spesiell, fordi den åpner opp for historier som ofte ikke får plass i vår ellers travle hverdag.
It may be easy to assume that wearing headwear is purely an aesthetic matter, but that is rarely the whole story. Hats have always carried something narrative about them. They frame the wearer’s face and reveal something about their owner. In earlier times, one’s headwear could indicate both occupation and social standing. Perhaps that is why this parade feels so special: it creates space for stories that often go unheard in our otherwise busy everyday lives.
Det var fantastisk å se mangfoldet av årets ulike hodeplagg og antrekk. Hvordan de forskjellige silhuettene tegnet seg opp mot vårlyset. Som alltid var det de små detaljene som fanget meg mest. Det var disse som fikk meg til å stoppe opp og komme i snakk med andre deltagere. Kanskje er det nettopp slike øyeblikk paraden handler om. Å gå i samlet flokk, mens byen blir våre kulisser. Man samles i noe som er iscenesatt og ekte på samme tid.
It was wonderful to see the diversity of this year’s headwear and outfits, and the way the different silhouettes stood out against the spring light. As always, it was the small details that captivated me the most. They were what made me pause and strike up conversations with other participants. And perhaps it is precisely such moments that the parade is about: walking together as a group while the city becomes our backdrop. One gathers around something that feels both staged and entirely genuine at the same time.
Kunne dere tenke å være med til neste år?
Want to join us next year?
