Inn fra havet blåste en kald oktobervind. De kraftige vindkastene truet med å stjele den sorte hatten min. Målet for dagen er å dokumentere antrekket jeg hadde satt sammen kvelden før. Jeg fikk overtalt min bror til å stille opp som fotograf til dette formålet. Rolig vandret vi gjennom vårt eget nabolag. Mellom de mektige villaene med sine stakittgjerder og gamle bærbusker. Vi var på utkikk etter et område som kunne gi bildene en varm og høstaktig bakgrunn. Under skoene våre knaste det i tørt løv.
Dette med å ta bilder utendørs er fremdeles noe jeg synes er litt ubehagelig. Selv etter å ha arbeidet med bloggen min i nærmere fem år. Av ren nysgjerrighet har folk en tendens til å stirre bort mot det som foregår. Dette skjedde også denne gangen. I en gate som vanligvis er nokså tom, kom det i løpet av tre minutter hele tre par, en dame og hund, spaserende. Det siste paret smilte ekstra til meg og kommenterte hvordan bakgrunnen nesten så helt tidsriktig ut. Mannen lo i det han forsøkte å hekte av den moderne postkassen på gjerdet bak meg. Med latteren hengende i luften fortsatte de videre på sin formiddagstur.
Vi rakk kun å knipse ett par bilder, før de to kom små løpende tilbake igjen. Kvinnen fortalte at de kjente mannen som bodde i den røde villaen vi sto ved. Kanskje vi kunne få låne sommerpaviljongen nede i hagen? På de små hælene mine trippet jeg nedover for å holde tritt med kvinnen. Vi rakk ned til eieren akkurat før han skulle til å sette seg i bilen. Låne paviljongen var absolutt ikke noe problem, sa han. Det moderne utemøblementet ble flyttet inn i huset og ledninger ble gjemt bak hjørnet. Både lillebror og jeg var redd for å være til bry, men eieren synes bare det var koselig at sommerstua ble tatt i bruk.
Det var så stas å få en slik fin bakgrunn: Et lite trehus fra slutten av 1800-tallet med utsikt over fjorden. Rundt huset var det flere eldre frukttrær som raslet med sine fargerike blader.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, 100% ull
Veske: Veske i slangeskinn fra 30-tallet
Hatt: Hatt kjøpt av mormor på loppemarked til 20 kr
Som så mye annet blir også korøvelser påvirket av koronaen. Situasjoner der deling av noter og store åpne munner er normen, fungerer i grunn dårlig i disse tider. Etter måneder med øvelser over Zoom og et par oppe på Ekebergsletta, begynte motivasjonen å synke. Den nærmeste fremtid var svært mangelfull når det kom til både sommerkonserter, seminarer og nye sanger. Likevel jobbet vi mot å få til en liten helgetur i Norge, da vår opprinnelig plan om kortur til Berlin ble kansellert.
Like most things, our choir has also been affected by the coronavirus. Situations that gather people in song, is at the moment not ideal. After months trying to learn new songs by using Zoom, I felt a lack of motivation. Plus we had no future plans for any concerts or seminars. One event we tried to plan for though, was spending a weekend together somewhere in Norway. We ended up choosing a place in the mountains called Hornsjø. It was quite a journey before we finally arrived at our destination.
Gjennom kontakter i koret ble det endelige målet for reisen Hornsjø og høyfjellshotellet der. Med GPS-en på mobilen og en fullpakket bil startet turen oppover. Reisen gikk gjennom både små og større steder før vi endte opp nesten 900 meter over havet. De siste par kilometerne sneglet vi oss frem i tåke, der vi kun så 5 meter av veien fremfor oss.
Utsikten fra hotellet ned mot Hornsjø.
The view from our hotel.
Med strenge restriksjoner om avstand og fulle flasker med antibac, satte vi i gang. Det var i begynnelsen svært uvant å ikke kunne støtte seg på sidemannen. Man hørte nesten bare sin egen stemme og måtte derfor stole fullt på den. Reglene for korsang på det daværende tidspunktet var blant annet at vi skulle sitte med 1,5 m mellom hver deltager, samt 2 m til raden bak. Selv om vi bare var rundt 20 korister, hadde vi behov for et nokså stort lokale.
In order to make this whole trip possible we had to take a lot of precautions. Strict restrictions had to be followed. One official advice at the time of our trip was that we had to have 1,5 meter between each member, as well as 2 meters to the next row. We went through a lot of soap and antibac, as well as having the same seating arrangement during dinner.
Siden vi nærmest var de eneste på hele hotellet var det ellers nok av plass. Mellom sangene ble det tid til kaffepauser, bading i bassenget, samt korte turer i naturen rundt.
Jeg tok selvsagt med kameraet for å dokumentere hele opplevelsen. Både for min egen del, men også for koristene som ikke hadde anledning til å være med. I denne høyden føles det nærmest som om man befinner seg i en annen verden. Det eneste man hører er vinden, en klukkende bekk og bjellen til en ku eller en sau. Selv om vi var noe uheldige med været fikk vi noen glimt av sola, samt et par regnbuer.
I obviously had to bring my camera in order to document the whole experience. In addition to all the singing, we also made time for exploring our surroundings. We were somewhat unlucky with the weather, but we got a bit of sun and a couple of rainbows in the end.
Endelig kan jeg dele to prosjekter som jeg har drevet med i den siste tiden. Under min første lille shoppingtur etter at korona-situasjonen oppsto gjorde jeg tre god funn. Ett par nydelige kjoler og en sommerlig veske fikk være med meg hjem fra favorittbutikken UFF Vintage Heaven. Hele kjøpet ble nokså billig da plaggene hadde noen feil og mangler.
For å gi kjolen nummer 1 en bedre passform flyttet jeg midjen opp ett par cm. Jeg la også opp skjørtet på kjolen, da den var noe ujevn. Av de avklipte restene lagde jeg et matchende belte.
Min nye veske trengte også litt hjelp. Treverket var gulnet og hadde flere hakk og sår etter tidligere bruk. For å forbedre dens utseende valgte jeg først å pusse ned de ulike delene. Deretter ble de lakket i flere omganger. Metalldetaljene pusset jeg raskt blanke med litt metallpuss og en fille.
Den største utfordringen var å rengjøre vesken. Løsningen ble å bruke en gammel tannbørste og en q-tip for å komme inn i alle kriker og kroker.
Bildene i innlegget dokumenterer kjolen og veskens første bytur etter deres lille makeover. Jeg ble veldig fornøyd med begge disse prosjektene. Har dere gjort noe liknende med møbler, klær eller tekstiler?
Short translation: Here are some of my latest finds from my favorite store UFF Vintage Heaven. Both the dress and the handbag needed to be mended and washed. What do you think of the changes I made? Do you guys have any similar projects?
De fleste av dere vet at jeg liker å sette sammen nye antrekk av det jeg allerede har. Denne merkelige tiden har gjort dette til noe jeg må gjøre, hvis jeg ønsker en ny look. Og jeg er definitivt ikke redd for en slik utfordring! Antrekket her er satt sammen av ting jeg har hatt i lang tid. Selv med dagens restriksjoner og påbud, kan man heldigvis fremdeles pynte seg med røde lepper og store hatter. Om enn man bare skal en liten tur på butikken. Nedenfor har jeg lyst til å dele litt av plaggene og tilbehørets historie med dere.
If you’ve been following me for a while, you might know that I like to create new outfits from what I already have in my wardrobe. These strange times we’re in has turned this onto something I must do, if I want a new look that is. I’m definitely not afraid of such a challenge! My outfit here is made up of several items that I’ve had for a long time. Despite all the new restrictions and guidelines, one can still get all dressed up. In this post I want to share the history of each item I’m wearing.
Hatten: Høy oppe på min liste over favoritter finner man denne hatten. Hodeplagget er av merket Piko og ble produsert en gang mellom midten av 40-årene til begynnelsen 50-tallet (ifølge Etsy-selgeren Jacquie Vintage). Etter litt Google-søk på merket ble jeg ikke særlig klokere, men på lappen inni står det at de hadde forretninger både i Paris og New York.
This is definitely one of my favorite hats. It is by the brand Piko and was produced sometime between the mid-40s to early 50s (according to the Etsy seller Jacquie Vintage). I don’t know much about this brand, but on the label inside it says that they had shops in both Paris and New York.
Kjole og bolero: Kjolen ble kjøpt på Kollektivet i Kristiansand i 2017. Kollektivet er en unik butikk hvor flere små bedrifter har kommet sammen for å gi de besøkende en unik shoppingopplevelse. Her kan du finne alt fra designede silkesjal, smykker, bøker, såper, vintage og retro møbler. Jeg mener å huske at det opprinnelig var 13 forskjellige gründere, kunstnere og designere som gikk sammen om å drive butikken. Kjolen og den matchende boleroen er fra Grandma´s Wardrobe. I denne delen av butikken kan du “bla” deg igjennom stativer med autentiske klær fra 1930-1980. Er du i Kristiansand må du ta turen innom deres nye butikk i Markens gate 31. Ifølge selgeren skal kjolen og boleroen være fra 40-tallet.
This dress was purchased at Kollektivet in Kristiansand in 2017. Kollektivet is a unique shop where several small businesses have come together to give visitors a rather unique shopping experience. Here you can find everything from silk shawls, jewelry, books, soaps, vintage and retro furniture. The dress and it’s matching bolero are from Grandma’s Wardrobe. According to the seller, the dress was made in the 1940s.
Blomsterbrosjen: Denne lille sommerlige brosjen er av eget design. Jeg har fått litt dilla på å sette sammen slike, må jeg innrømme. Derfor vil det definitivt komme flere av disse her på bloggen. Som base bruker jeg et stykke plast. Det som i utgangspunktet var lokket til en rømmeboks f. eks., får nytt liv. Det utskårne plaststykket dekker jeg så med grønt stoff/ filt. Gjennom årene har jeg skaffet meg et lite lager med kunstige blomster. Fra disse velger jeg de jeg liker best og setter så sammen et design. I dette tilfellet ble det epleblomster og grønne blader.
This flower corsage is also one of my own creations. For the base I often reuse some plastic and covered it in green fabric. Artificial flowers are then glued and sewed on.
Øredobbene: Disse har jeg laget selv av noe som heter Fimo-leire. Denne kan minne om barndommens plastilina og kan enkelt formes slik man vil. De ferdige kreasjonene blir så stekt i ovnen.
These I’ve also made myself from something called Fimo (polymer clay).
Det sorte beltet: Dette er et såkalt strikkbelte. Beltet har reddet mangt et antrekk ved å gi inntrykk av en mer markert midje. På bildet ovenfor ser det litt av låsen bak. Akkurat dette beltet har jeg fått av min mormor.
I’ve inherited this stretchy black belt from my grandmother.
Sandalene: Disse herlige sandalene av tre og skinn ble kjøpt i Stockholm på vintagebutikken Judith. Skoene er fra det svenske merket Swedish Hasbeens. De har et helt fantastisk utvalg av design og farger. Noe for enhver smak vil jeg si.
These lovely wooden and leather sandals were bought in Stockholm at a vintage store called Judith. The shoes are from the brand Swedish Hasbeens. They produce an incredible number of beautiful models in every color you can imagine.
Håndvesken: Denne søte røde vesken ble også kjøpt i Stockholm, men to år før skoene. Jeg fant vesken på favorittbutikken Old Touch. Denne butikken er et herlig lokale fullt av antikke, vintage og retro gjenstander/ tekstiler.
This cute purse was also bought in Stockholm, but two years before the shoes. I found the bag at my favorite vintage store, Old Touch.
De siste ukenes solfylte dager og høye temperaturer inspirerte meg til en oppdatering av sommergarderobe. Jeg tok derfor et dypdykk ned i kassen med små og (litt) større stoffrester. Oppi denne esken er det et sammensurium av stoffer jeg har arvet og kjøpt på brukt- og stoffbutikker. Til prosjektet valgte jeg meg ut et vårlig og grønt stoff. Dette skulle i løpet av noen dager bli forvandlet til en ny sommerkjole. Som vanlig hentet jeg inspirasjon fra fortiden. Jeg baserte mitt design på 40-tallets “pinaforte” – eller forklekjoler. Lenger ned i innlegget kan dere se mine inspirasjonskilder.
The sunny days and high temperatures of the past few weeks have inspired me to update my summer wardrobe. I started by diving into my box of fabrics, that I’ve collected over the years. For my project I chose a vibrant and green fabric. Over a few days I transformed this into a lovely summer dress. As per usual I drew my inspiration for the past. I mostly based my design on the pinaforte dresses from the 1940s.
Mitt enkle design består hovedsakelig av et langt rektangel med hull til hodet og to trapesformede deler til skjørtet. Som lukkemekanisme brukte jeg trykknapper og remser med stoff (knyttet til sløyfer på hver side).
My simple design mainly consist of a long rectangle and two pieces for the skirt. As a closing mechanism I used sew on metal snaps and strips of fabric (the bows).
Blusen under min hjemmesydde kjole har jeg hatt en god stund. Originalt ble denne kjøpt da jeg skulle kle meg ut som Snøhvit. Dette var til en Halloweenfest med jentene i klassen, i 2015.
The blouse I’m wearing underneath was purchased when I was dressing up as Snow White for Halloween.
Det er badestranden Katten som utgjør den vakre bakgrunnen på disse bildene. På en av mine gåturer oppdaget jeg hvordan flere av trærne allerede sto i full blomst.
The photos in this post were taken at a beach close to where I live.
For å virkelig få en vårlig følelse ønsket jeg å lage meg en blomsterkrans. Selve basen er grener av epleblomster og Hegg (tror jeg). For å tilføre litt farge vevde jeg inn løvetann og lyse blomster som minner om sukkertopper.
To complete the look I wanted to make myself a flower crown. The base consisted of branches from apple trees and bird cherry (I think it’s called). For color, I added dandelion and small pinkish flowers.
Med ordspråket over bør det herske liten tvil om hva dette årlige sykkelløpet handler om. Som beskrevet i tidligere blogginnlegg kan liknende arrangementer oppleves over hele verden (blant annet i London, Paris, Stockholm, København, New York, Toronto og Sydney). I 2017 fikk også lille Fredrikstad innpass på listen over disse metropolene. Denne historiske byen ved Glommas utløp gjør nok at turen får et mer idyllisk og landlig preg enn et sykkelløp midt i Londons travle gater. Under løpet er det også flere pauser hvor man kan oppleve teservering, levende musikk, hyggelig ferjekø og servering av kald drikke og litt fingermat. Det hele avsluttes med fest og piknik i Commandanthagen i Gamlebyen.
With the saying above, it’s quite clear what this bike race is all about. As described in previous blog posts, similar events can be experienced all over the world (including London, Paris, Stockholm, Copenhagen, New York, Toronto and Sydney). The little Norwegian town of Fredrikstad joined the list in 2017. This historical city by the river Glomma probably provides the rider with more of an idyllic and rural experience then the cities already mentioned. During the run there are several stops along the way where you’ll be served tea while listening to live music. The event ends with a picnic in Commandanthagen in the oldest part of town.
Kl. 12:30: Sto mamma og jeg klar utenfor Quality hotell midt i Fredrikstad sentrum med syklene våre. Siden min sykkel er så tung, valgte vi løsningen med bil og sykkelstativ fremfor togtur. Ved en liten disk utenfor hotellets inngang fikk vi registrert oss. Her ble vi også tildelt nummererte lapper og armbind. Når klokken nærmest seg 13, sto vi klare til start. Alle de påmeldte syklistene spilte på ringeklokkene sine, mens vi hadde felles nedtelling. Dette løpet er jo et som går i et behagelig tempo, men likevel merket jeg en viss spenning når vi sto slik på startstreken. Vi ønsket hverandre god tur og satte i vei. Etter en liten sløyfe over Glomma og bort til Isegran fort endte vi opp i domkirkeparken. Ved paviljongen var det teservering med godt utvalg, søte porselenskopper og levende stemningsfull musikk. Vi benyttes også anledningen til å ta noen bilder av de nøye koordinerte antrekkene våre.
At 12:30 pm: My mom and I stood outside Quality hotel in the middle of Fredrikstad city center with our bikes. Since my bike is quite heavy, we decided to travel by car instead of taking the train. At a small table outside the hotel entrance we got registered. We also received numbered slips of paper to hang on our bikes as well as armbands. As the clock approached one, we were ready to start. This race is one that runs at a comfortable pace, but still I felt quite excited when we stood waiting to begin. We wished each other a pleasant rideand set off. After a little loop over Glomma and over to Isegran fortress we ended up in the park by a big church. At the pavilion there was tea ready to be served in sweet porcelain cups. We also took the opportunity to take some pictures of our carefully coordinated outfits.
Mitt antrekk:
Hatt/hat- Hatteholm
Skjorte/shirt- Hm
Vest/sweater vest– Uff Vintage Heaven
Bukse/trousers- Uff Vintage Heaven
Strømpebukse/tights- Pierre Robert
Veske og sekk/purse and backpack– Fretex og fått av bestefar (grandpa)
Etter dette lille stoppet, syklet vi videre langs Glommastien utover mot Lisleby. Denne etappen var hovedsakelig preget av grusstier, små søte hus og masse trær. Enkelte steder smalnet veien, noe som førte til at man var nødt til å senke farten. Siden jeg ennå ikke er så godt kjent med sykkelen min og i tillegg var tungt lastet ble jeg til tider litt nervøs. Det var lett og slett vanskelig å holde balansen når tempoet var lavt. Likevel følte jeg at jeg stadig fikk mer kontroll jo lengre vi satt på sykkelen. Ved Lisleby sto det ekstra ferjer som skulle frakte oss og syklene over til den andre siden. Mens vi ventet, var musikantene fra domkirkeparken igjen på plass for å holde stemningen oppe. Etter en liten båttur ble det oppsamling på Sellebakk torg hvor det var mulighet for kjøp av litt forfriskninger og fingermat. Siden vi nå var på den «rette siden» av elva var det bare å fortsette nedover i retning Gamlebyen. Pikniken skulle foregå i Kommandantens hage under de gamle epletrærne. Under vårt siste opphold i Gamlebyen i oktober i fjor tok vi også turen innom denne parken. Da visste vi ikke at vi skulle sitte her med piknikmat og i tweedantrekk ett år senere.
After this little pitstop, we cycled along Glommastien out towards Lisleby. This part was mainly characterized by gravel paths, small cute houses and lots of trees. In some places the road narrowed a bit, which meant that you had to slow down. Since I am not yet well acquainted with my bike and in addition was carrying a lot, I was somewhat nervous. Still, I felt more in control later on. At Lisleby there were extra ferries to transport us and our bikes to the other side of the river. While we waited, the musicians from the park were there to provide the right mood. After a small boat trip, we gathered at Sellebakk torg where we had the option to buy some refreshments and food. Since we now were on the “right side” of the river, we could continue down in the direction of the Old Town. The picnic was to take place in Commandanthagen under the old apple trees. During our stay here in October last year, we also took a walk around this park. At that time, we had no idea that we would be having picnic and tweed run there in about a year.
Som dere kan se av filmen hadde jeg forberedt masse god mat (altfor masse) til turen. På menyen hadde vi små paier med kylling og spinat, salat på glass, kjeks, sjokolade og saltekringler. Til drikke hadde vi vann og hjemmelaget limonade som jeg helte over på pene glassflasker. Noe av målet var å ha minst mulig plast på turen. Commandanthagen og Gamlebyen er virkelig et passende endepunkt for et slikt sykkelløp. Husene er gamle og fargerike, over alt er det pyntet med blomster og veiene er belagt med brostein. Også mot slutten var det underholdning med premieutdeling og sang. Det var engelskmannen Mr. B The Gentleman Rhymer som hadde tatt turen over. Han fremfører såkalt «chap-hop» en variant av hip hop, men med en nærmest overdreven britisk aksent. Sangene handler blant annet om fine leveregler, påkledning med stil, god oppførsel, etikette og tweed. Veldig morsomme og fengende låter.
As you can see from the film clips, I had prepared lots of good food (too much) for the trip. On the menu there were small pies with chicken and spinach, salad, biscuits, chocolate and salt pretzels. For drinks we had water and homemade lemonade. One of the goals was to have as little plastic as possible on this trip. Commandanthagen and the old part of the city were really a suitable end point for such a bike ride. The houses are old and colorful, everywhere was decorated with flowers and the roads are paved with cobblestones. Also, towards the end there was entertainment and music. It was the Englishman Mr. B The Gentleman Rhymer who had taken the trip over. He performs so-called “chap-hop” a variation of hip hop, but with a strong British accent. The songs are about fine living, dressing up in style, good behavior, etiquette and tweed.
Etter den lange turen på sykkel og de mange forberedelsene vi hadde holdt på med i forkant var vi nokså slitne. Vi spiste opp piknikmaten, dansen litt til Mr. B og tok flere bilder i de fine omgivelsene. Vi fikk også hilst og snakket litt med flere vintage-damer før vi tok kvelden. Fremfor å ta turen hjem valgte vi heller å overnatte på bestefars hytte i Råde. På veien var vi innom butikken og kjøpte inn litt middag. Vi var fremme ved hytta rundt halv 10. Som avslutning på den fine dagen ble det biff med béarnaise og svingende toner fra bestefars His Master’s Voice sveivegrammofon.
After the long bike ride and all the preparations, we had done beforehand, we were pretty tired. We ate the picnic food, danced a little to Mr. B and took more photos in the nice surroundings. We also greeted and talked to several vintage ladies before packing our things. Instead of going home, we chose to spend the night at my grandfather’s cabin in Råde. On the way there we went to the store and bought some dinner. We arrived at the cabin around half past 9. The day ended on a high note with a good steak and music from grandpa’s His Master’s Voice crank gramophone.
2009 skulle bli starten på en årlig tradisjon som i dag kan oppleves i flere verdensdeler. Fra sin oppstart i London har arrangementet bidratt til å spre sin eleganse til både store og små byer verden over. Deltagerne til dette uvanlige sykkelløpet skal helst komme iført et stilig antrekk med inspirasjon fra tidligere tider. Som navnet tilsier er det tweed og den klassiske engelske stilen som gjelder. I 2017 var vi så heldig å få vår egen versjon av dette sykkelløpet i Fredrikstad. Hvordan jeg selv aldri har hørt om dette arrangementet er dog litt merkelig. Så da en annonse dukket opp et eller annet sted bestilte jeg raskt to billetter (til mamma og meg selv). Etter at påmeldingen var i boks, kom neste punkt på listen: Hva i all verden skulle vi ha på oss?
Tweed run – the most stylish of bike rides. This tradition started in London in 2009. The aim for this somewhat unusual bike ride was to celebrate tweed and traditional British fashion. Since then this event has spread its elegance all over the world. The participants of this race should preferably wear a sophisticated outfit inspired by the past. In 2017 a couple of stylish gentlemen made it possible for us Norwegian to join in on the fun. After ordering the tickets, the next point on the list was to figure out what to wear.
Det sto hovedsakelig mellom to stiler som på hver sin måte var avhengig av været. Egentlig kunne jeg jo velge og vrake i hele min sommergarderobe, men samtidig var jeg nysgjerrig på å prøve noe litt annet for en gangs skyld. Jeg begynte å søke litt rundt på nettet. Nærmest tilfeldig kom jeg inn på temaet: Kvinner som var forutfor sin egen tid. Damer som var modige og brøt med de usynlige grensene som samfunnet hadde lagt på dem. Flere av kvinnene dere kan se på moodboard-et nedenfor var nok slike damer. De utforsket ruiner i de egyptiske sanddynene (bilde nr. 2) dro på ekspedisjoner eller satte rekorder innen flygning (bilde nr. 5 og 10). Det alle disse ulike kvinnene hadde til felles var at de valgte praktiske og komfortable klær fremfor det som kanskje var ventet av dem. Mitt eget sykkelløpetantrekk er svært inspirert av disse fantastiske og stilige damene.
For this special occasion I had two quite different outfits in mind. The easiest option would have been just to put something together with the vintage items I already own, yet I really wanted to try something different. As you might have noticed from my moodboard I’ve studied women who were ahead of their time. Ladies who were brave and broke with the invisible boundaries that society had imposed on them. What all these different women had in common was that they chose practical and comfortable clothing rather than what might have been expected. My own cycling outfit is very much inspired by these wonderful and stylish ladies.
Av denne grunn har jeg faktisk besluttet å investere i et par «nye» bukser. Det vil sikkert overraske flere av dere. Nå kan jeg ikke lengre si at jeg kun eier ett par benklær, men to. Denne og resten av antrekket vil bli “avduket” nå til lørdag. Dette samme gjelder mammas antrekk og styling. Om vi går for et sommerlig antrekk eller et likende som det jeg har skissert ovenfor er veldig avhengig av været. Likevel holder jeg en knapp på den sistnevnte stilen.
Because of this I’ve invested in a pair of “new” trousers. I’m now the official owner of the grand total of two pants. The rest of the outfit will be revealed on the day of the race. The same goes for mum’s outfit and styling. Whether we go for a summerly look or something similar to my drawing (on the top of this post) is very dependent on the weather.
Hvilket antrekk ville dere ha valgt for anledningen?
Denne sorte kjolen ble kjøpt hos Epok vintage i løpet av vår Stockholmstur. Selgeren selv mente at plagget var fra 40-tallet, men jeg er noe usikker på denne dateringen. Likevel er det en del ting som kan støtte opp om denne teorien. Kjolen har blant annet disse karakteristiske brede skuldrene. Dette er et trekk som visstnok hentet inspirasjon fra datidens uniformer og den maskuline silhuetten de ga. Midjen er tydelig markert og skjørtet går ned over kneet. Alt dette er noe som ofte går igjen i 40-tallets motebildet.
This black dress was purchased at Epok vintage during our trip to Stockholm. The seller stated that the garment was made in the 40s, but I’m somewhat uncertain. Still, there are some points that can support this theory. The dress has, among other things, these characteristic broad shoulders. This is a trait that supposedly drew inspiration from the uniforms at the time and the masculine silhouette they gave when worn. The waist is clearly defined, and the skirt goes down below the knee. All of the above are good examples of the fashion in the 1940s.
Den snirklete applikasjonen som dere ser på plaggets forside, er likevel det mest ikoniske. På engelsk blir denne teknikken kalt for soutache trim. Noen som tilfeldigvis kjenner til det norske navnet? Med denne teknikken kan man lage flere dekorative mønster. Akkurat denne typen har jeg tidligere sett på både hatter, vesker og andre plagg laget på 40-tallet. Går man lengre tilbake i historien kan man finne igjen en mer stram variant på gamle uniformsjakker. Selve båndet blir laget ved å snurre tråd rundt og i mellom to parallelle tykkere tråder (snører) til disse er helt dekket. Denne formen for applikasjon kan også lages med perler og brukes i smykkedesign.
However, the somewhat squiggly applications that you see on the front of this garment is the most iconic. In English, this technique is called soutache trim. Anyone who happens to know the Norwegian name? With this technique you can create several decorative patterns. This exact version I’ve seen on both hats, bags and other garments made in the 40’s. Going further back in the history of fashion you can find a different type of this technique on military jackets and coats. The ribbon itself is made by weaving a decorative thread around and in between two parallel cords until these are completely covered. This kind of application can also be made with beads and be used in jewelry design.
