Akkurat som i innlegget med kjolen fra merket “Carma” inviteres dere igjen inn i mitt “reparasjonsverkstedet”. Prosjektet denne gang er en av fjorårets julegaver. Dette lille sybordet ble kjøpt på en lokal bruktbutikk på Ljan. Et antikt sybord har lenge stått på min ønskeliste, så dette var en perfekt julegave fra min mamma.
Once again you are invited into my “repair workshop.” The project this time around is one of my Christmas gifts from last year. This little antique sewing table was bought at a local thrift store. A sewing table has long been on my wishlist, so this was a perfect gift from my mom.
Sybord var et vanlig møbel i borgerlige hjem på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Populariteten blomstret opp igjen i etterkrigstiden. Kanskje har du selv en bestemor eller en annen slektning som eier et slikt møbel? Sybord kommer i utallige ulike varianter, men er ofte nette med mindre rom eller skuffer for oppbevaring av sysaker. På mitt sybord kan selve bordplaten løftes opp slik at man får tilgang til de små avlukkene.
Sewing tables were common furniture in bourgeois homes in the 19th century. Their popularity bloomed again after the Second World War. Perhaps you have a grandmother or another relative who owns such a piece of furniture. There are many different variations regarding the design. A common feature are small compartments or drawers for storing sewing supplies.
Stillbilder fra Instagram-reel
Mitt nyeste møbel er allerede i god stand, men trenger litt små fiksing og polering. Første steg var å pakke ut bordet. Det var pakket godt inn for at det skulle komme trygt frem. Da all plasten var fjernet tørket jeg over bordet med en klut og mildt såpevann. Lokket var litt løst. Dette ble enkelt ordnet ved å stramme skruene.
My newest piece of furniture is already in good condition, but it’s in need of some fixing and polishing. The first step was to unpack the table. After removing all the bubble wrap, I wiped the table down with a damp cloth. The lid, which can be lifted, was a little loose. This was easily fixed by tightening the screws.
Akkurat som med den gamle salongen gikk jeg forsiktig over med litt beis. Dette mørkner og blender inn lyse områder på møblet. Der treverket f.eks. har fått skader eller riper. Med litt møbelpuss og polering fikk sybordet tilbake sin originale glans.
I then carefully went over some parts with some wood stain. This darkens and blends in lighter areas, where the wood has suffered damage or scratches. With a little furniture polish and buffing, the sewing table regained its original shine.
Selvlagde bokser som passer til rommeneGamle bokser for drops, tobakk ol. kan bli fin fin oppbevaring
Siste steg var å gå igjennom alle sysakene. Når man har arvet utstyr etter to håndarbeidsglade bestemødre har det jo blitt en del. Det siste steget ble derfor det mest krevende. I organiseringen ønsket jeg å prioritere det utstyret som oftest er i bruk. Når man driver på med vintage bør sysakene alltid være i nærheten.
The final step was to go through all my sewing supplies. When you inherit stuff from two craft-loving grandmas, there is certainly a lot accumulated. The last step was therefore the most time consuming. In the process, I wanted to prioritize the supplies that I use the most. When you are wearing vintage, sewing supplies should always be nearby.
Antrekk
Hatt – Lisa Larsson Second Hand, Stockholm
Drakt – Kjøpt på Fæbrikstad av Snobb vintage
Sko – Moderne, kjøpt for flere år siden
Hva synes dere om bordet og den lille prosessen med å sette det i stand? Har dere en ønskeliste for møbler og annet til hjemmet?
What do you think of the table and the little process of restoring it? Do you have a wishlist for furniture and other items for your home?
Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.
What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.
Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget
I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?
Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?
Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.
If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.
«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.
“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.
Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer: Her!
«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.
“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.
Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.
It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.
Mobilfoto fra prosessen
På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.
On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.
Ser du hvem som er kopi og original?
Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.
The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.
Før ny elastikk kom på plass…
Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.
Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.
For at dere virkelig skal få et inntrykk av plagget har jeg satt sammen et antrekk med matchende tilbehør. Hva synes dere om prosjektet og antrekket?
To give you a true impression of the garment, I’ve put together a look. What do you guys think about the restoration and the outfit?
