Bilder tatt av meg eller mamma Trine, hvis ikke annet er oppgitt.
Det finnes dager som allerede før de inntreffer, bærer en viss forventning ved seg. Nå som våren har kommet til hovedstaden, har også byen kledd seg opp for denne spesielle anledningen. Søndag 10.mai var det nemlig duket for den tredje World Hatwalk i Oslo. I år ble oppmøteplassen endret fra Slottstrappen til Kirkeristen bak Domkirken. Oslo Hatwalk har allerede rukket å få sin egen rytme, en årlig vandring gjennom byen, der hatten blir mer enn bare et tilbehør.
There are days that, even before they arrive, carry a sense of anticipation. Not as pressure, but as a kind of expectancy in the air. Now that spring has come to the capital, the city too has dressed itself for this special occasion. On Sunday 10 of May, the third edition of World Hat Walk took place in Oslo. This year, the meeting point was changed from the Palace Steps to Kirkeristen behind the Domkirken. Oslo Hat Walk has already established its own rhythm, an annual walk through the city where the hat becomes more than just an accessory.
Nå som de forrige gangene gjennomføres paraden i flere byer over hele verden. Felles er en enighet om å hylle hatten som et noe glemt tilbehør. Og samtidig et ønske om å gjeninnføre litt av fortidens eleganse. Paraden viser at det fremdeles finnes rom for lekenhet, det overdrevne, det historiske og det moderne, side om side.
Now, as in previous years, the hatwalk is being held in multiple locations around the world. What they all share is an agreement to celebrate the hat as a somewhat forgotten accessory, along with a desire to reintroduce some of the elegance of the past. The parade shows that there is still room for playfulness, the extravagant, the historical, and the modern, side by side.
Hatteparade 2025 og 2026. 📷 Nils-Petter Aaland
For meg har hatteparaden fått en helt spesiell personlig betydning. Det var nemlig her, under fjorårets parade, at jeg møtte en person som har blitt utrolig viktig for meg. Dette gjorde hatteparaden anno 2026 ekstra spesiell.
For me, the hat parade has taken on a very special personal meaning. It was here, during last year’s parade, that I met someone who has become incredibly important to me. This made the 2026 hat parade especially meaningful.
2025 vs 2026. Bilde 1: 📷 – Ingeborg Kristine Gulbrandsen
Mitt antrekk / My outfit (2026)
Drakt/suit:Agnes vintage, Stockholm
Bluse/blouse: Arvet av tidligere korvenninne Marit / Inherited from Marit
Hatt/ hat: Agnes vintage, Stockholm
Veske/bag:Ebay
Sko/ shoes: Evergreen secondhand, Gøteborg
Øredobber/ earrings: David Andersen, emalje
Fra Kirkeristen gikk vi oppover Karl Johan på rekke og rad. Vi tok bilder ved universitetet, etterfulgt av det tradisjonelle gruppebildet på Slottstrappen. Vi endte årets parade ved Kunstnernes hus, bak Slottsparken. Her ble det reservert flere langbord, noe som åpnet for et godt måltid og fine samtaler.
From Kirkeristen, we walked up the main street. We took several photographs by the university, followed by the traditional group photo on the Palace steps. We concluded this year’s parade at «Kunstnernes hus», behind The Royal Palace. Several tables had been reserved there, allowing for an excellent meal and pleasant conversation.
📷 Nils-Petter AalandModistene og arrangørene Ellen Thommessen og Gunn Rosnes i tilfeldig matchende farge. 📷 Nils-Petter Aaland
Det er kanskje lett å tro at det å bære hodeplagg kun handler om det estetiske, men det er sjeldent hele bildet. Hatter har noe fortellende ved seg. De rammer inn brukeres ansikt og avslører noe om eieren. Tidligere kunne hodeplagget fortelle om hvilket yrke og status man hadde i samfunnet. Det er kanskje derfor denne paraden føles så spesiell, fordi den åpner opp for historier som ofte ikke får plass i vår ellers travle hverdag.
It may be easy to assume that wearing headwear is purely an aesthetic matter, but that is rarely the whole story. Hats have always carried something narrative about them. They frame the wearer’s face and reveal something about their owner. In earlier times, one’s headwear could indicate both occupation and social standing. Perhaps that is why this parade feels so special: it creates space for stories that often go unheard in our otherwise busy everyday lives.
📷Ellen Thommessen
Det var fantastisk å se mangfoldet av årets ulike hodeplagg og antrekk. Hvordan de forskjellige silhuettene tegnet seg opp mot vårlyset. Som alltid var det de små detaljene som fanget meg mest. Det var disse som fikk meg til å stoppe opp og komme i snakk med andre deltagere. Kanskje er det nettopp slike øyeblikk paraden handler om. Å gå i samlet flokk, mens byen blir våre kulisser. Man samles i noe som er iscenesatt og ekte på samme tid.
It was wonderful to see the diversity of this year’s headwear and outfits, and the way the different silhouettes stood out against the spring light. As always, it was the small details that captivated me the most. They were what made me pause and strike up conversations with other participants. And perhaps it is precisely such moments that the parade is about: walking together as a group while the city becomes our backdrop. One gathers around something that feels both staged and entirely genuine at the same time.
Det er alltid litt som å tre inn i en annen verden når man går innover i retning av “Ekebergmarkedet”. Vårsolen tittet så vidt frem fra skyene. Selv om vinden var litt sur, kunne man merke at våren virkelig var i anmarsj. Det var allerede ganske folksomt da vi dukket opp rundt kl. 09. Vi gikk arm i arm mellom rader av bildeler, porselen, krystall og militæreffekter.
There is always something a little surreal about stepping into the world of the «Ekebergmarkedet». The sun was just barely peeking through the clouds. Even though the wind still carried a chill, you could feel that spring was truly on its way. It was already quite crowded when we arrived around 9 AM. We walked arm in arm between rows of car parts, porcelain and military collectibles.
Det er noe helt eget med akkurat “Ekebergmarkedet”. Arrangementet ser ut til å samle en meget sammensatt gruppe mennesker. Siden det er “Norsk veteranvognklubb” som arrangerer, krydde det selvsagt av bil- og motorsykkelentusiaster, men det var også foreldre og barn, trendy ungdommer og folk lidenskapelig opptatt av eldre gjenstander. Man drar ikke nødvendigvis på “Ekebergmarkedet” for å storhandle, men kanskje for å drømme seg litt bort. Tiden går langsommere og man får lyst til å titte ekstra godt på de ulike bodene. Kanskje er det nettopp der i kaoset av ting at man kan gjøre et godt funn.
There is something truly unique about the «Ekebergmarkedet». The event seems to attract a wonderfully diverse mix of people. Since it is organized by «Norsk veteranvognklubb», there were naturally plenty of car and motorcycle enthusiasts around. There were parents with children, fashionable young people, and those passionately interested in antiques and historical objects. You do not necessarily go to Ekebergmarkedet to shop extensively, but perhaps more to drift away for a little while. Time seems to move more slowly there, and you feel drawn to take a closer look at the different stalls. Perhaps it is precisely in the middle of that chaos that you might stumble upon a hidden treasure.
Likevel skal det sies at vi ikke gikk helt tomhendte hjem. Dagens morsomste funn var to oppbevaringsskuffer fulle av masse småting. Jeg kjøpte disse for en billig penge uten helt å undersøke det egentlig innholdet. Eskene viste seg å inneholde flere gamle skatter. I det minste for en historienerd som meg. Det som utgjorde største delen av innholdet var uåpnede pakker med gamle hårnåler i ulike farger. Etter litt googlesøk viste det seg at de fleste stammer fra begynnelsen av 1900-tallet. Flere av nålene hadde for meg et helt ukjent design.
Still, it must be said that we did not return home empty-handed. The most amusing find of the day was two drawers filled with countless tiny objects. I bought them for a very small sum without really examining what they contained. As it turned out, the boxes held several old treasures. At least for a history enthusiast like myself. Most of the content consisted of unopened packages of antique hairpins in various colors. After a bit of Googling, it appeared that most of them dated back to the early 1900s. Several featured designs that were completely unfamiliar to me.
Mellom pakkene med hårnåler lå det diverse syutstyr, mansjettknapper og skyttler til å lage nupereller med. Jeg elsker sånne rare funn. Jeg kan sitte og studere tingene i en halv evighet. Jeg undersøker logoer og design i et forsøk på å avdekke blant annet alder og produksjonssted. Det som gjør disse hverdagslige gjenstandene så spennende er at de forteller noe om menneskene som en gang eide dem. Man kan se for seg gjenstandene i bruk og fantasere om hvordan alt endte opp i disse to boksene.
Among the packages of hairpins were various sewing supplies, cufflinks, and tatting shuttles. I absolutely adore these kinds of strange little discoveries and can spend what feels like an eternity studying them. I examine logos and designs in an attempt to uncover details such as their age and place of production. What makes these everyday objects so fascinating is the way they tell stories about the people who once owned them. One can almost picture the things being used and imagine how everything eventually ended up inside those two drawers.
Som sedvanlig ble vi stoppet av flere nysgjerrige mennesker med komplimenter, spørsmål om klesstilen og med et ønske om å få ta bilder. Disse interaksjonene er som oftest hyggelige, men det er likevel noe absurd med det hele. Det kan være at folk lengter etter elegansen og sansen for detaljer som man finner i tidligere tiders mote.
As usual, we were stopped by several curious people offering compliments, asking about our style of dress, and wanting to take photographs. These interactions are usually very pleasant, though there is still something slightly absurd about it all. Perhaps people long for the elegance and attention to detail that can be found in the fashions of earlier times.
Da vi omsider dro hjemover med våre nye innkjøp, var jeg både glad og litt sliten. “Ekebergmarkedet” skuffer sjeldent. Det er alltid spennende å gå på skattejakt, se på vakre biler og komme i snakk med nye mennesker. Med lørdagsjobbing som en del har turnusen var det en del år siden sist. Jeg var derfor veldig fornøyd med at det nå klaffet. Arrangementer som dette minner meg på hvorfor jeg elsker denne livsstilen. At den ekte skjønnheten finnes i ting som allerede har levd et liv og som har en historie å fortelle.
When we finally headed home with our new purchases, I felt both happy and slightly exhausted. Ekebergmarkedet rarely disappoints. There is always something exciting about treasure hunting, admiring beautiful cars, and striking up conversations with new people. Since working Saturdays has long been part of my schedule, it had been several years since I last had the opportunity to go. I was therefore very pleased that everything finally worked out this time. Events like this remind me why I love this lifestyle so much. That true beauty can be found in things that already have lived a life and still have stories left to tell.
Noen av favorittfunnene
Nå ligger de nye skattene utover spisebordet her hjemme, mens kveldssolen fremdeles titter inn gjennom vinduene. Jeg gleder meg til å ser mer på alt vi fant.
Now the newly found treasures are spread across the dining table at home while the evening sun still shines softly through the windows. I am looking forward to taking a closer look at everything we found.
Det duftet så godt av vafler på markedet, så vi måtte lage en glutenfri variant når vi kom hjem.
Har dere vært på loppemarked eller noe liknende i helgen?
Have any of you visited a flea market or something similar this weekend?
Det begynner sjeldent med et innfall, snarere med en notis på kalenderen. I løpet av vårmånedene står arrangementene oppført som perler på en snor. Flere av disse har en historisk forankring, noe som nærmest krever et velplanlagt antrekk. Som en frøken med lidenskap for den slags, inngår det naturlig nok en del tid til planlegging. Når datoen nærmer seg må et passende antrekk koordineres. Ikke i lys av vår tids normer, men som en hyllest til den tiden arrangementet springer ut fra.
It rarely begins on a whim, but rather with a note on the calendar. During the spring months, events are lined up in a row. Several of these have a historical connection, which almost demands a carefully planned outfit. As a young lady with a passion for such things, it naturally involves a fair amount of planning. As the date approaches, a suitable ensemble must be coordinated, not in accordance with modern norms, but as a tribute to the era from which the event originates.
Det er her noe av det mest givende trer frem. Det handler ikke bare om å kle seg i eldre plagg, men å i all stillhet gjøre en liten hommage til de som vandret før oss. Å la seg inspirere av snitt, materialer og detaljer slik de en gang gjorde.
This is where some of the most rewarding aspects emerge. It’s not merely about dressing in garments of an earlier period, but quietly paying a small homage to those who walked before us. Allowing oneself to be inspired by cuts, materials, and details as they once were.
På Mamma pizza før konserten. De har veldig god glutenfri pizza forresten.
Denne våren var det særlig én anledning som jeg ønsker å fremvise som et eksempel på denne prosessen: Gallakonserten med The Jazzistocrats på Sentralen, 19.april. For en slik festaften bør ingenting være tilfeldig. Kvelden ble fylt med glamour, god musikk og gjesteartister, alt anno 1929. En aften som pekte tilbake mot en tid der både musikk og det visuelle uttrykket hadde en tydeligere form. Forestillingen var utformet som en tidsriktig radiosending og ble faktisk også sendt direkte på flere frekvenser på FM og AM.
This spring, there is one occasion in particular that I wish to present as an example of this process: The gala concert with “The Jazzistocrats” at “Sentralen”, in mid-April. For such a festive evening, nothing ought to be left to chance. The night was filled with glamour, fine music, and guest performers, all in the style of 1929. An evening that clearly looks back to a time when both music and visual expression possessed a more defined form.
Mobilbilder fra konsertenDen sorte silkekjolen som ble kjøpt for noen år tilbake. Her ser dere noen av innkjøpene dokumentert på hotellrom gulvet
I ukene før konserten, gjenoppdaget jeg en passende kjole som har vært i min besittelse i over to år. Plagget ble kjøpt på en Stockholmstur med min mor i 2024. Det er en original fra 1930-årene som lenge hadde ventet på å bli tilbakeført til en mer helhetlig stand. Prosjektet føltes i første omgang helt uoverkommelig, da nesten alle sømmene var helt morkne. Stoffet i seg selv bar lite preg av tidens tann, med unntak av noen små hull her og der.
In the weeks leading up to the concert, I rediscovered a dress that I’ve had in my possession for over two years. The garment was purchased during a trip to Stockholm with my mother in 2024. It’s an original piece from the 1930s that had long been waiting to be restored. At first, the project felt entirely overwhelming, as nearly all the seams were weakened. The fabric itself, however, showed little sign of the passage of time, aside from a few small holes here and there.
Jeg har fjernet, men tatt vare på det lyse stoffet rundt halslinningen
Med varsomme hender og tålmodighet ble problemområdene sakte bearbeidet. Underveis ble mange tanker vekket til live. Først og fremst erkjennelsen av at plagget allerede har levd et langt liv. Samt ansvaret for å gjøre et godt og grundig arbeid, slik at kjolens levetid blir forlenget. Det handler ikke bare om en restaureringsprosess. Man inntrer samtidig rollen som forvalter av en liten flik av fortiden.
With patience, the problem areas were gradually attended to. Along the way, many thoughts were stirred. Above all, the realization that the garment already has lived a long life, along with the responsibility to carry out the work with care, so that the its life may be extended. It’s not merely a process of restoration. One simultaneously becomes a guardian of history.
Samme kjole med ulikt tilbehør
Vårmånedene har allerede bydd på flere anledninger for velplanlagte antrekk. Og flere skal det bli. Det har vært helger med loppemarkeder, show med Dita von Teese, bursdagsselskap mm.
The spring months have already offered several occasions for carefully planned outfits: Weekends filled with flea markets, a show with Dita von Teese, as well as more private gatherings.
Klare for bursdagsselskap på Sommerro
Selv om jeg har egen blogg og Instagram, har jeg lenge følt at mine interesser lett kan bli smale i sin utbredelse. Det finnes relativt få naturlige rom for deling av denne formen for fordypning. Det var en av grunnene til at jeg opprettet gruppen “Oslo vintage venner”. Denne er for øvrig fylt ett år. Responsen har vært mye bedre enn forventet, likevel har jeg gått flere runder med meg selv. Dette som flere av mine andre prosjekter krever mye tid og planlegging.
Although I have my own blog and Instagram, I have long felt that my interests can easily seem rather niche in their reach. There are few natural spaces for sharing this kind of deep engagement. This was one of the reasons I created the group “Oslo vintage venner” (“Oslo Vintage Friends,”) which, by the way, has just turned one year. The response has been far better than expected, even though I have wrestled with myself over it several times. Like many of my other projects, it demands a great deal of time and planning.
Gruppen ble ikke dannet som et sted for perfeksjon, men som et samlingspunkt. Et rom der man kan dele arrangementer og kanskje møtes ute i den virkelige verden. Akkurat på slike eventer som de tidligere nevnte. Alt ligger der som en åpen invitasjon. Med et stille håp om å finne likesinnede med de samme lidenskapene som en selv.
The group was not created as a space for perfection, but as a gathering point. A place where one can share events and perhaps meet in real life. Precisely at the kinds of occasions mentioned earlier in this blogpost. Everything is laid out as an open invitation, with a quiet hope of finding like-minded people who share the same passions.
Det finnes ingen større lettelse enn når man er ferdig med et oppussingsprosjekt. Likevel skjer det ting i livet som krever visse endringer. Det “Gule værelse”, også kjent som gjesterommet, pusset jeg opp i løpet av sommeren 2023. Jeg legger ved en lenke nedenfor for dere som måtte være interessert i den prosessen, men nå som det har flyttet inn en moteintressert skredder må det noen grep og kreative løsninger til.
There is no relief greater than that which follows the completion of a renovation. Yet life, in its course, brings with it occasions that demand certain alterations. The “Yellow Room,” otherwise known as the guestroom, was refurbished during the summer of 2023. I have put a link below for those who may take an interest in that undertaking. Now that a fashion-minded tailor has taken up residence, some creative changes have become necessary.
Legg merke til fargeforskjellen på døren. Med og uten møbelolje
Alle våre gjøremål og hobbyer krever en del plass. Etter å ha fulgt med på Finn og diverse Facebook-sider i en periode kom vi over en nydelig Jugend-buffé. En skjenk/skap med utskårede blomstermotiver fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette passer godt inn i rommet både med tanke på tidsalder og dekor. Møblet er i solid eik og det var blytungt å få opp alle trappene. Etter å ha stått på lager over lengre tid, trengte skapet litt kjærlighet. Det ble vask, møbelolje og polering av metallbeslagene. Enkelte av de små trelistene hadde falt av eller mangler helt. Tanken er å lage kopier av disse på et senere tidspunkt.
All our pursuits and pastimes require a fair amount of space. After keeping watch over Finn and various Facebook pages for some time, we came upon the most beautiful Jugend furniture. A cabinet adorned with carved floral motifs, dating from the early years of the twentieth century. It suits the room admirably, both in period and in ornamentation. The piece is fashioned from solid oak and proved heavy to haul up the many flights of stairs. After having stood in storage for a considerable length of time, the cabinet was in need of a little care. It was cleaned, treated with furniture oil, and the metal fittings were carefully polished. Some of the smaller wooden mouldings had come loose, or were missing altogether. It is my intention to fashion replacements for these at a later date.
Bildene med nytt oppheng
Et annet viktig møbel for en skredder er et klippebord. Jeg var litt usikker på hvordan dette ville passe inn i det L-formede rommet, men man må jo arbeide med det man har. Heldigvis har dette bordet en del oppbevaring under. Over klippebordet fikk åtte gamle motetegninger henge både til pynt og til inspirasjon.
Another piece of furniture of great importance to a tailor is the cutting table. I was somewhat uncertain if it would fit in such a strangely shaped room, yet one must make do. Luckily it worked out in the end. Above the cutting table, eight old fashion plates were hung, serving both as ornament and as a source of inspiration.
Et møbel jeg arvet etter min mormor var en gammel symaskin av merket Singer. Vi har funnet ut at akkurat denne modellen heter 201K. Basert på instruksjonsmanualen som lå i den ene skuffen antar jeg at den ble produsert en gang på 30-tallet. Min mormor som var vel bevandret på loppemarkeder brukte dette funnet som entremøbel. Under hvert familieselskap og besøk slengte vi fra oss votter, luer og vesker på nettopp dette bordet. Over det hang et smijernspeil som min bestefar hadde laget.
A piece of furniture I inherited from my grandmother was an old Singer sewing machine. We have discovered that this particular model is called the 201K. Based on the instruction manual that was found in one of the drawers, I assume it was manufactured sometime in the 1930s. My grandmother, who was very familiar with flea markets, used this find as a hall table. At every family gathering and visits, we would throw our mittens, hats and handbags onto this very table. Above it hung a wrought-iron mirror made by my grandfather.
Så vidt jeg vet har mormor aldri brukt maskinen selv. Etter ytterlige to år i min bod var den både skitten og støvete. Håpet var å se om det var mulig å få liv i den igjen etter alle disse årene. Etter mye rens og ny smørning går den nå som bare det. Mormor hadde sikkert syntes at dette var kjempestas.
As far as I know, my grandmother never used the machine herself. After a further two years in my storage unit, it was both dirty and dusty. The hope was to see whether it might be possible to bring it back to life after all these years. After a great deal of cleaning and re-oiling, it now runs beautifully. My grandmother would surely have thought this was absolutely delightful.
Et problem vi raskt avdekket med rommet var mangelen på belysning. Det er jo ganske essensielt når man arbeider med ulike prosjekter. I lengre tid har jeg ønsket meg en klassisk skomakerlampe, men manglet en plass hvor en slik ville passe inn. Nå som gjesterommet er blitt omgjort til arbeidsværelse ga dette den perfekte muligheten. Lampen skulle være en julegave til skredderen fra meg og våre mødre. Under påskudd av å hjelpe min mor med forberedelser til julen, kjørte vi mot Hvitsten en sen kveld. Skredderens mor hadde funnet en passende lampe på Finn og vi dro ned for å hente den. Lampens tidligere eier viste seg å bo i et hus hvor selveste Theodor Kittelsen en gang holdt til. Han er en av mine favorittkunstnere, så det ble ekstra stas. Til monteringen fikk jeg hjelp av min lillebror som er elektriker.
One problem we quickly discovered with the room was the lack of lighting, which is, of course, essential when working on various projects. For a long time, I had wanted a classic cobbler’s lamp, but I hadn’t had a place where one would fit. Now that the guest room has been converted into a workspace, this provided the perfect opportunity. The lamp was meant to be a Christmas present for the tailor, from me and our mothers. Under the pretext of helping my mother with Christmas preparations, we drove towards Hvitsten late one evening. The tailor’s mother had found a suitable lamp on Finn, and we went down to collect it. The lamp’s previous owner turned out to live in a house where Theodor Kittelsen had once resided. He is one of my favourite artists, so that made it all the more special. I had help from my younger brother, who is an electrician, when it came to installing it.
Andre viktige grep som ble gjort i rommet var organisering av både sy- og kunstutstyr. Knapper ble sortert, sømmønstre gjennomgått, tørre tusjer ble kastet osv. Det meste av utstyret er oppbevart i jugendskapet, men vi arvet også en liten kommode fra skredderens besteforeldre.
Other important measures taken in the room included organising both sewing and art supplies. Buttons were sorted, sewing patterns were reviewed, dried-out felt-tip pens were discarded, and so on. Most of the equipment is stored in the new cabinet, but we also inherited a small chest of drawers from the tailor’s grandparents.
Det meste av dekoren på veggene ble værende, men enkelte bilder ble flyttet for bedre å matche den nye planløsningen. Små hyller ble hengt opp for oppbevaring av sytråd og liknende.
Most of the wall décor remained in place, although some pictures were moved to better suit the new layout. Small shelves were put up for storing sewing thread and similar items.
Vårt atelier er forsåvidt ferdigstilt, men jeg tror vi må kjenne litt på hvordan alt fungerer der inne. Selv om dette rommet sikkert vil forandre seg over tid, hva synes dere om de nåværende løsningene? Har dere et eget hobbyrom?
Our studio is, broadly speaking, finished, but I think we need to spend some time getting a feel for how everything works in there. Although this room will no doubt evolve over time, what do you think of the current solutions? Do you have a hobby room of your own?
Under ferdigstillingen av dette innlegget gikk jeg til innkjøp av fire motetegninger fra midten av 1800-tallet. Disse skal opp på veggene etter restaurering
I 2015 begynte en ung dame en liten blogg. Som bachelorstudent i Kristiansand lette hun etter en plattform for å dele både stort og smått. Blant de første innleggene kan man finne glutenfrie cookies, antrekksbilder og gjør det selv-prosjekter. Siden den gang har det skjedd en hel del. Hun har flyttet tilbake til sin fødeby, blitt singel, fullført en lengre utdannelse, hatt en rekke ulike jobber, kjøpt sin første leilighet og truffet en ny mann.
In 2015, a young lady started a small blog. As a bachelor student in Kristiansand, she was looking for a platform to share her interests. Among her first posts, you can find gluten-free cookies, outfit photos, and DIY projects. Since then, a lot has happened. She moved back to her hometown, became single, completed a longer education, had several jobs, bought her first apartment and meet a new man.
Hva ville Kaja anno 2015 tenkt om livet nå? Det kan man jo bare spekulere i. Likevel er jeg helt sikker på at hun ville ha godkjent den «noe» større samlingen av vintageklær og antikviteter.
What would Kaja from 2015 think about life now? One can only speculate. Still, I’m sure she would approve of the “somewhat” larger collection of vintage clothes and antiques.
For å markere jubileet ønsker jeg å dele noen tanker med dere: Hvorfor startet jeg dette prosjektet og hva har endret seg? Kommer jeg til å være aktiv på bloggen i de neste 10 årene? Aller først vil jeg gjerne begynne med å reintrodusere meg selv:
To mark the anniversary, I want to share some thoughts: Why did I start this project, and what has changed? Will I be active on the blog in the next 10 years? But first, I’d like to reintroduce myself:
Jeg heter da Kaja og er i begynnelsen av 30-årene. Jeg har en lektorgrad i kunstfag med fokus på kunst- og håndverksteknikker, i tillegg til praktisk pedagogikk (PPU). Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en fascinasjon for historie. Som liten kunne jeg vandre timevis mellom støvete museumsmontre, jeg samlet på gamle mynter og elsket å titte i mormors fotoalbum.
My name is Kaja, and I’m in my early 30s. For as long as I can remember, I’ve had a fascination with history. As a child, I could spend hours at different museums and I loved looking through my grandmother’s old photo albums.
Det å være et historieinteressert barn var til tider en nokså ensom eksistens. Mens mine klassekamerater leste Donaldblader, bladd jeg i gamle bøker om Oslos historie. Jeg fordrev også tiden med å drømme meg tilbake til mystiske pyramider, vandre langs dekket på Titanic eller trøste en fortvilet soldat i en skyttergrav.
Being a history geek as a child was at times a rather lonely existence. While my classmates read Donald Duck comics, I browsed old books about Oslo’s history. I also spent time dreaming of mysterious pyramids, walking on the deck of the Titanic, or comforting a desperate soldier.
Allerede på ungdomsskolen begynte historieinteressen å snike seg inn i garderoben. Det var da jeg kjøpte mine første 40-talls inspirerte sko (disse har jeg fremdeles). Mamma og jeg ga skomodell navnet “Tikken-sko” etter Max Manus sin kone. Filmen om motstandsmannen hadde nettopp kommet på kino.
Back at high school, my interest in history began to sneak into my wardrobe. It was then that I bought my first 40s-inspired shoes (I still have them). My mom and I named the shoe model “Tikken shoes” after Max Manus’s wife. The film about the norwegian resistance fighter had just come out in theaters.
Ofte får jeg spørsmål om jeg er født i feil tid. Min stil og enkelte verdier kan jo tyde på det. Likevel trives jeg godt med moderne hjelpemidler, helsetjeneste og ditto kvinnelige rettigheter.
I often get asked if I was born in the wrong era. My style and certain values might indicate that. However, I enjoy modern conveniences, healthcare, and women’s rights etc.
Ofte får mine interesser meg til å føle at jeg lever ute av synk med resten av samfunnet. Som om jeg befinner meg i min egen lille boble. Til tider kan dette være en kilde til frustrasjon. Spesielt når noe man selv tar for gitt, ikke blir forstått av andre. I blant oppstår ønsket om å bare forsvinne inn i mengden. Kombinert med den lokkende enkelheten ved å finne alt man trenger på Normal, IKEA og HM.
Often, my interests make me feel like I live out of sync with rest of society. At times, this can be a source of frustration, especially when something I take for granted isn’t understood by others. Sometimes, I wish I could just disappear into the crowd. Combined with the tempting simplicity of finding everything you need at IKEA, and H&M.
I små øyeblikk kan jeg også glemme at ikke alle deler mine interesser og verdier. Ofte føles det som om alt det jeg verdsetter blir nedprioritert. Vi lever i en verden som stadig går raskere, man får kortere oppmerksomhetsspenn og har tilsynelatende færre hobbier. Alt dette mens hjemmene våre fylles opp med utenlandskproduserte ting som er laget både raskt og billigst. Det er lett å la seg lokke til å ta del av denne utviklingen.
In small moments, I can also forget that not everyone shares my interests. It often feels like everything I value is being ignored. We live in a world that’s moving faster and faster, with shorter attention spans and seemingly fewer hobbies. All while our homes fill up with things that are produced quickly and cheaply. It’s easy to be lured into joining this development.
Helt fra bloggens begynnelse var håpet at dette kunne bli en plattform for oss med alternative interesser. Et sted hvor jeg kunne dele mine vintagekjøp, kreative og kunstneriske prosjekter, samt deltagelse på relevante arrangementer. En plass hvor historiske hendelser, klassisk mote, kvalitet og håndverk lå i fokus. Jeg håper at jeg i løpet av årene har inspirert og videreformidlet noe av min gjenbruksglede til dere.
Since the beginning of the blog, the hope has been that this could become a platform for those of us with alternative interests. A place where I could share my vintage finds, creative and artistic projects etc. A space where historical events, classic fashion, quality, and craftsmanship are in focus. I hope I’ve inspired some of you.
Hvor arbeidet med blogg vil gå fremover er noe uvisst. Det å skrive blogg er vel allerede langt forbi sin storhetstid. Skal man bli virkelig populær på denne plattformen bør man skrive innlegg flere ganger om dagen og gjerne havne i konflikter og intriger med andre. Det går selvsagt på bekostning av kvaliteten. Noe som er det siste jeg kunne tenke meg å gjøre.
Blogging is probably already far past its prime. To become truly popular on this platform, you should post multiple times a day and get involved in conflicts with others. Of course, that comes at the expense of the quality, which is the last thing I would ever want to do.
Formatet som bloggen er i nå er utrolig tidkrevende. Uavhengig av tematikk går det mye tid med til fotografering, styling, research, skriving og oversettelse til engelsk. Per dags dato har jeg ikke tjent en eneste krone på dette arbeidet, men det har resultert i noen spennende opplevelser. Her kan nevnes at et av mine kunstverk om stedsspesifikk kunst ble trykket i en bok, mitt pepperkakehus av herregården på Hvervenbukta ble publisert flere steder og i 2022 fikk jeg muligheten til å stille ut min «Sydpolkjole» i Roald Amundsens hjem på Svartstog.
The format of the blog as it is now is incredibly time-consuming. Regardless of the topic, a lot of time goes into photography, styling, research, writing, and translating into English. To this day, I haven’t earned a single penny, but it has resulted in some exciting experiences. Among them, one of my artworks was printed in a book, my gingerbread house of the manor at Hvervenbukta was published several places, and in 2022, I had the opportunity to exhibit my “South Pole Dress” in Roald Amundsen’s home at Svartskog.
Likevel synes jeg det er viktig at også jeg kan ha et talerør ut i verden. At ikke alt på nettet må handle om løshår, retinol, klimaendringer, Tik-tok danser, dietter og plastikkirurgi. Satt litt på spissen.
However, I think it’s important that I too have a voice out in the world. That not everything on the internet has to be about hair extensions, retinol, climate change, TikTok dances, diets, and plastic surgery.
Som en viktig motivasjon i forhold til fortsettelsen tenker jeg tilbake på meg selv som barn og ungdom. En usikker og sjenert jente som utgjorde et lett mål for mobberne. Med sine interesser og tanker som gjorde at hun stakk ut som en sår tommel. Stadig på leting etter noe eller noen som tenkte slik som henne.
As an important motivation for continuing, I think back to myself as a child and teenager. An insecure and shy girl who was an easy target for bullies. With interests and thoughts that made her stand out like a sore thumb. Constantly searching for something or someone who thought like she did.
Man håper jo på at det man putter ut i verden kanskje kan inspirere noen. Spesielt tanken om at man faktisk kan gå imot den såkalte strømmen. I arbeidet med dette innlegget har jeg scrollet gjennom mine gamle blogginnlegg. Til sammen har det blitt 280 publiseringer. 1620 kommentarer er blitt skrevet frem og tilbake. Det er jo noe.
One hopes that what you put out into the world might inspire someone. Especially by emphasizing that you can indeed go your own way.
Jeg vil runde innlegget av med å takke alle som har lest, kommentert, snakket om og delt mine innlegg opp igjennom årene. Det setter jeg utrolig stor pris på. God videre lesning til dere alle.
I will end the post by thanking everyone who has read, commented, talked about, and shared my posts over the years. I truly appreciate it. Happy reading to all of you.
Ps. Som alltid er jeg nysgjerrig på hva folk er interessert i å vite mer om. Kom gjerne med ønsker og forslag til innlegg i kommentarfeltet.
Ps. As always, I’m curious about what people are interested in reading about. Feel free to make requests and suggestions for blog posts in the comments section.
Denne påsken fant mine foreldre ut at vi skulle gjenta suksessen med slottspåske fra i fjor. Kanskje blir dette en ny tradisjon? Nå som sist la vi turen til området rundt Gøteborg. Da blir det ikke altfor mye kjøring på de dagene vi hadde til rådighet. Med nøye planlagte antrekk i kofferten startet vi ferien tidlig tirsdag morgen. Vi suste sydover mot Borås i pappas blå Alfa Romeo. Da mamma ble 60 år i begynnelsen av mars, overrasket vi henne med et lite surprise party. I den anledning hadde jeg laget en spilleliste med flere av hennes favorittlåter. Med denne på høyttalerne ble det god stemning i bilen.
My parents decided to repeat the success from last year, where we visited a couple of castles during the Easter holiday. With carefully planned outfits, we set off early on Tuesday morning. We headed south towards Borås, Sweden in Dad’s blue Alfa Romeo. When Mum turned 60 at the beginning of March, we surprised her with a little party. For the occasion, I’d put together a playlist featuring several of her favourite songs. With that playing through the car speakers, it created a great atmosphere.
Vårt første mål for turen var Textilmuseet i Borås. Dette er et unikt museum med fokus på stoffer i fortid, nåtid og fremtid. De har en rekke ulike utstillinger som forteller om alt fra fabrikkarbeidernes levevilkår i gamle dager til sirkulær mote i vår egen tid. Min absolutte favoritt var utstillingen «Kläder & Couture».
Our first stop on the trip was the Textile Museum in Borås. It’s a unique museum that focuses on textile, but also explores art, fashion, industrial history etc. My absolute favourite was the exhibition “Kläder & Couture.”
Denne utstillingen er knyttet til hvordan svensk mote på 1930-70-tallet ble formet av tendenser fra motehusene i Paris. Borås var på 1900-tallet et sentrum for produksjon og handel med ferdigsydde klær. Også kjent som konfeksjon. «Kläder & Couture» utgjør en retrospektiv utstilling hvor kuratorene har foretatt dypdykk i museets egne samlinger. Her presenteres alt fra faktiske plagg til moteskisser, foto og annet relevant materiale.
This exhibition explores how Swedish fashion from the 1930s to the 70s was shaped by trends emerging from Paris. During the 20th century, Borås was central for the production and trade of ready-made clothing. “Kläder & Couture” is a retrospective exhibition, where the curators have delved deep into the museum’s own collections.
Textilmuseet som helhet gir et spennende innblikk i tekstilproduksjon, mote, historie og nye smarte tekstiler. Museet har også en egen museumsbutikk hvor man kan kjøpe knapper, stoffer og symønstre etc. Herfra kjøpte jeg meg et mønster til en kjole som er en reproduksjon fra 1950-tallet. Mønsteret ble laget til «Kläder & Couture» hvor det originale plagget var en del av utstillingen.
The Textile Museum as a whole offers a fascinating insight into textile production, fashion, history, and innovative smart textiles. The museum also has its own shop, where you can buy buttons, fabrics, sewing patterns and more. I picked up a dress pattern that is a reproduction from the 1950s. The pattern was created especially for “Kläder & Couture”, and the original garment was also featured in the exhibition.
Fra Borås var det en kjøretur på 45 minutter rett vest mot Gøteborg og vårt hotell Eggers. Den trofaste leser har sikkert fått med seg at dette er vårt faste hotell ved opphold i Gøteborg. Eggers er for øvrig et av Sveriges eldste hoteller, bygget i 1859. Overnattingsstedet har beholdt mye av det originale interiøret med gyldenlær på veggene og lysekroner i nesten alle rom (inkludert heisen).
From Borås, it was a 45-minute drive due west to Gothenburg and our hotel, Eggers. Loyal readers will no doubt know by now that this is our go-to hotel whenever we visit Gothenburg. Eggers is actually one of Sweden’s oldest hotels, built in 1859. The hotel has preserved much of its original interior.
Når vi er i Gøteborg har vi også et par faste plasser vi må innom. Det historiske området Haga står høyt oppe på denne listen. Haga er en sjarmerende bydel med små gater, brostein og eldre trehusbebyggelse. Her kan man finne alt fra små unike kafeer til lokale nisjebutikker. Den bitte lille antikkforretningen «Fåfangen antik» er en soleklar favoritt.
When we’re in Gothenburg, there are also a few regular spots we always visit. The historic area of Haga is high on that list. Haga is a charming district with narrow streets, cobblestones, and older wooden houses. The tiny antique store “Fåfangen Antik” is an absolute favourite.
Fika på “Cafe Hebbe Lelle” og fine kunstige blomster hos “Fåfängans Antik”
Innkjøpene fra turen
Afternoon tea på Dorsia hotell
Etter en tur innom vintagebutikken Pop boutique skulle mamma og jeg på Afternoon tea på Dorsia hotell. Denne plassen ble anbefalt av en av mammas gode venninner og ligger ikke så langt fra vårt eget hotell. Fra vi kom inn døren ble vi tatt utrolig godt imot. Selv om hotellet kun er 13 år gammelt, har de skapt en unik og historisk atmosfære. Interiøret kan minne om Eggers, men med mer spreke farger og enkelte moderne innslag.
After a visit to the vintage store Pop Boutique, Mum and I went for Afternoon Tea at the Dorsia Hotel. This spot was recommended by one of Mum’s good friends. From the moment we walked in, we were warmly welcomed. Although the hotel is only 13 years old, they’ve managed to create a unique and historical atmosphere. The interior is reminiscent of Eggers, but with brighter colours and some modern touches.
Neste dag: En utrolig heldig fargematch med hotellrommet vårt på “Eggers”
Tjolöholm slott
Etter to netter i Gøteborg dro vi sydover. Vårt første stopp for dagen var et av Sveriges mest unike slott. Tjolöholm ble bygget på slutten av 1800-tallet. Slottet er i engelsk Tudorstil, inspirert av Arts and Crafts bevegelsen fra samme land. A&C stilen er en av mine favoritter og var en inspirasjonskilde til oppussing av gjesterommet. I tillegg til et nydelig interiør er slottet omgitt av prisbelønnende hager. Disse er nok enda finere på sommertid.
After two nights in Gothenburg, we headed south. Our first stop was one of Sweden’s most unique castles. Tjolöholm was built in the late 1800s. The castle is in English Tudor style and inspired by the Arts and Crafts movement. This style is one of my favourites and was an inspiration for the renovation of the guest room. In addition to its beautiful interior, the castle is surrounded by award-winning gardens. They’re probably even more stunning in the summer.
Vi ble guidet igjennom slottets mange rom av en omviser ikledd et historisk antrekk. Akkurat slik en barnepike ville ha sett ut da slottet ble bygget. Interiøret er svært ulikt i de forskjellige rommene. Enkelte spiller videre på Arts and Crafts stilen, mens andre henter inspirasjon fra viktoriatiden.
We were guided through the castle’s many rooms by a tour guide dressed in historical costume—just like a nanny might have looked when the castle was first built. The interiors vary greatly from room to room. Some continue the Arts and Crafts style, while others draw inspiration from the Victorian era.
Herresalongen
Damesalongen med en mer feminin stil. Legg spesielt merke til hvordan blomster går igjen som et motiv
Slottets kvinnelige eier Blanche Dickson (som da var blitt enke) oppførte også en liten samling hus like bortenfor slottet. Dette var arbeiderboliger laget i en nasjonalromantisk stil. Med dette ble slottseiendommen et levende samfunn. I tillegg til boliger ble det bygget en slottskirke og en storstue som fungerte som samlingsplass. Etter en titt her, dro vi videre til neste overnattingssted.
The castle’s owner, Blanche Dickson—who had become a widow by then—also had a small cluster of houses built just beyond the castle grounds. These were workers’ cottages, designed in a National Romantic style. With this, the estate became a living community. In addition to the homes, a church and a great hall were built to serve as communal gathering places.
Den ene boligen fungerer som et lite museum. De andre kan man faktisk leie til overnatting
Thorskog slott
30 minutter nord for Gøteborg finner man Thorskog slott. Området der bygningen nå ligger har historie helt tilbake til 1200-tallet. Plassen var scene for et møte mellom den norske kong Haakon Haakonsson den eldre og Birger Jarl. Paret inngikk en avtale om evig fred mellom Norge og Sverige. Denne ble nokså kortvarig.
Just 30 minutes north of Gothenburg lies Thorskog Castle. The area where the building now stands has a history dating all the way back to the 13th century. It was the site of a meeting between the Norwegian king Haakon Haakonsson the Elder and Birger Jarl. The pair agreed on a pact of eternal peace between Norway and Sweden. It turned out to be rather short-lived.
Det nåværende slottet ble bygget i 1892 av Petter Larsson. Slottet har en lang historie som omfatter flere eiere. Fra det som ble beskrevet som et sovende Torneroseslott ble bygningen omgjort til hotell på midten av 1980-tallet. Thorskog slott ble kåret som vinneren av «årets slottshotell» i 2024.
The current castle was built in 1892 by Petter Larsson. It has a long history involving several different owners. Once described as a sleeping Beauty castle, the building was transformed into a hotel in the mid-1980s. In 2024, Thorskog Castle was named “Castle Hotel of the Year”.
Treretters middag. Til venstre ser dere forrettenSlottshagen
Slottets omgivelser er utformet som en engelsk park med vannspeil, ender og nydelige hager. De har også en eplehage hvor de produserer sin egen eplejuice. Denne kunne jeg nyte til en treretters middag på kvelden. Neste dag gikk vi opp til det oppdemmede tjernet ovenfor slottet. Området der var utrolig idyllisk med tusenvis av hvitveis i et teppe over skogbunnen.
Surrounding the castle there is an English park, complete with a pond, ducks, and beautiful gardens. The next day, we hiked up to the dam above the castle. The area was very idyllic, with thousands of wood anemones forming a white carpet.
Så var det dags å vende nesa hjemover mot norskegrensen. På veien kjørte vi innom to slott til, slik at vi kunne slå vår egen rekord fra i fjor. Hva har dere gjort i påskenferien?
Then it was time to head back home towards the Norwegian border. On the way, we stopped by two more castles—just to beat our own record from last year. What did you get up to over this Easter holiday?
For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.
About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.
Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja
Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.
There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.
Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!
It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!
Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.
Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:
“Ta sin hatt og gå”
“Få så hatten passer”
“Nå var han ikke høy i hatten”
“Så med luen i hånda”
I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.
Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.
Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with.
Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.
In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.
Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.
I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few.
Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?
Do you have a favorite hat among those presented in the post?
Etter en kort arbeidsuke var det duket for påsketur med mamma og pappa. Målet for reisen var Sverige. Nærmere bestemt flere plasser i Gøteborgsområdet. Som den detaljfikserte personen jeg er, var også denne gangen pakking og planlegging en utfordring. Naturlig nok måtte jeg ha stilige antrekk hver dag. Vår turplan besto nemlig av flere fasjonable og historiske plasser. På pakkelisten sto derfor høye hæler, enkle smykker og selskapskjoler. Som seg hør og bør.
After a short workweek, it was time for an Easter trip with mom and dad. The destination for the journey was Sweden, specifically various places around Gothenburg. Being the detail-oriented person I am, packing and planning were once again a challenge. Naturally, I needed stylish outfits for each day because our itinerary included several fashionable and historical locations. Therefore, on the packing list were high heels, simple jewelry, and evening dresses. As one would expect.
Tidlig på skjærtorsdag vendte vi nesen sydover. Det er ingen ordentlig ferie for meg uten besøk innom ett par bruk-/ vintagebutikker. I utkanten av Gøteborg ligger den store bruktbutikken Holmen marknad. Dette ble vårt første stopp. Her kan man blant annet finne nydelige møbler, glass, porselen og lysekroner til en ok pris. To av sistnevnte fikk være med tilbake over grensen. Vårt første overnattingssted var det ærverdige hotell Eggers, som vi har besøkt flere ganger tidligere. Eggers er et av Sveriges eldste hotell og ble bygget i 1859.
Early on Thursday, we headed south. Our goal was to visit a few thrift/vintage shops before heading to our hotel. On the outskirts of the city center lies a large thrift store called Holmen marknad. Here, you can find beautiful furniture, glassware, porcelain, and chandeliers at a reasonable price. Two of the latter items got to go home with us. Our first accommodation was the beautiful Hotel Eggers, which we have visited several times before. Eggers is one of Sweden’s oldest hotels and was built back in 1859.
Med koffertene på hotellet småløp vi ut for å rekke noen butikker før påske stengningen. Målet ble selvfølgelig Haga, den sjarmerende og eldre delen av Gøteborg. Her ligger det smale gater med nisjebutikker og idylliske fortauskafeer. Man kan blant annet få seg det som må være en av verdens største kanelsnurrer (for de som er interessert i det). En selvfølgelig del av Haga- besøket, er Fåfängan antik. Dette er en bitteliten butikk fylt til randen med skatter fra en svunnen tid.
After placing our suitcases at the hotel, we hurried out to visit a few shops before they closed for Easter. We of course headed to the older and most charming part of Gothenburg. Where narrow streets are lined with small shops and idyllic sidewalk cafes. An essential part of the Haga visit is Fåfängan antik. This is a tiny shop bursting at the seams with treasures from a bygone era.
Fåfängan antik gjennom mobilkameraet
Litt lengre nede i gaten finner man nok en sjarmerende butikk: Haga Trätoffelfabrik. De har siden 1933 produsert håndlagede tresko etter svenske tradisjoner. Siden mine røde tresko ble ødelagt i låsen, har jeg vært på jakt etter ett nytt par. Ved hjelp av butikkansatte Birgitta fant jeg en perfekt erstatning. Birgitta er en søster i faget og en del av Två stintor. Ta en titt på deres hjemmeside her og sjekk ut alt det spennende de holder på med. Etter all shoppingen og poseringen var det tid for litt fika. Dette spesielle helsvenske rituale med en kaffekopp og noe søtt til.
A bit further down the street, you’ll find another charming shop: Haga Trätoffelfabrik. Since 1933, they have been producing handmade wooden clogs following Swedish traditions. Since my red clogs were broken, I’ve been on the lookout for a new pair. With the help of the store attendant Birgitta, I found a perfect replacement. Birgitta is a master in her craft and a part of “Två stintor.”Take a look at their website and check out all the exciting things they are up to. After all the shopping it was time for some “fika” a special Swedish ritual involving a cup of coffee and something sweet on the side.
Mitt skovalg ble dokumentert på Instagramsiden til butikken. Bildet til høyre er lånt fra butikkens egne nettsider.
Den siste butikken vi rakk innom var Pop boutique. Den befinner seg nærmere sentrum igjen. Herfra ble det med to sommerkjoler og ett par flate skinnsko. Det var dessverre spådd en del regn denne ettermiddagen. Allerede da vi kom ut fra tresko-butikken åpnet himmelen seg. Vi måtte fullføre siste etappen, vel vitende om at vi hadde hele fire paraplyer liggende igjen på hotellrommet. Tilbake på Eggers var det dags for å skifte om til middag. Pappa hadde reservert bord på hotellets restaurant kl.19.
The last shop we managed to visit was Pop Boutique, which is closer to the city center. From there, I ended up with two summer dresses and a pair of brogues. Unfortunately, rain was forecasted this afternoon. While shopping in Haga, the sky opened up. We had to complete the final stretch, knowing that we had a total of four umbrellas left back at the hotel.
Vi startet neste morgen med en god hotellfrokost. Det var det stilt frem et eget fat med litt glutenfritt også. Det er alltid stas. Med frokosten fortært sjekket vi ut av hotellet.
We started the next morning with a good hotel breakfast. They had set out a separate plate with some gluten-free options as well, which is always a treat. After eating, we checked out of the hotel.
Før vi kjørte videre til vår neste destinasjon, måtte vi en tur innom Trädgårdsföreningen og deres vakre drivhus. I Gøteborgsområdet hadde våren kommet mye lengre enn i Oslo. Overalt var det fargerike små blomster og grønne museører.
Before driving on to our next destination, we had to make a stop at Trädgårdsföreningen and their beautiful garden.
Banden på tur
Våre senger for neste natt sto og ventet på Bjertorp slott. Denne flotte bygningen ligger omtrent 1,5 times kjøring fra Gøteborg. Pappa hadde bestilt litt “påskmys” på rommet da vi kom. Historiske Bjertorp slott ble bygget i 1914 av Knut Henrik Littorin. Han hadde tjent seg rik på olje og gass i Russland. En periode fungerte han som norsk konsul i Moskva. Littorin foretrakk også videre i livet å bli referert til som konsulen. Med penger fra den russiske oljeindustrien og andre investeringer lot han bygge et praktbygg. Bygningsarbeidet skulle ta over tre år å fullføre.
Next we traveled to Bjertorp castle. This magnificent building is located about 1.5 hours drive from Gothenburg. The castle was ordered by Knut Henrik Littorin, who had amassed enormous wealth from oil and gas in Russia. He served as the Norwegian consul in Moscow for a period and liked to be referred to as the consul later in life. Using funds from the Russian oil industry as well as other investments, he commissioned the construction of this grand building, which took over three years to complete.
Som arkitekt ønsket Littorin den anerkjente Ferdinand Boberg, som blant annet har tegnet NK-bygget. Denne fornemme arkitekten synes slottets plassering midt på en åpen slette var helt absurd. Siden han heller ikke arbeidet for privatpersoner, takket han nei i første omgang. Men da Littorin ga ham frie tøyler og et prosjekt uten budsjett fikk pipen en annen lyd. Littorin holdt forresten på å miste livet i den russiske revolusjonen, men et strategisk klesbytte med kusken reddet hans liv. Dessverre døde kusken selv av et nakkeskudd. Alt dette skjedde da de ble forfulgt av bolsjevikene. Da slottet sto ferdig i 1914 var det med sine 1954 kvadratmeter hjem for syv personer.
Initially, Littorin desired the renowned architect Ferdinand Boberg, known for designing the NK department store. However, this distinguished architect found the castle’s location in the middle of an open plain utterly absurd. Since Boberg typically did not work for private individuals, he initially declined. But when Littorin informed him of his unrestricted budget, Boberg changed his mind. Interestingly, Littorin nearly lost his life during the Russian Revolution but was saved by swapping clothes with his coachman. Unfortunately, the coachman himself succumbed to a gunshot wound to the neck. This all happened when they were chased by the bolsheviks.
Etter ankomst brukte vi tiden til å utforske slottets mange saler og salonger. Nesten alt var åpent slik at man kunne studere de nydelige værelsene. Min favoritt var “Salong Kreml” med inspirasjon fra en sal i det russiske vinterpalasset. Rommet som tidligere var herrenes røkeværelse er prydet med detaljer i masurisk bjørk og bladgull.
After our arrival, we spent time exploring the castle’s many halls and lounges. We could freely walk around and admire all the beautiful rooms. My favorite was definitely the “Salong Kreml,” inspired by a room in the Russian Winter Palace. The whole room was adorned with details in masurian birch and gold leaf.
Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, Etsy
Veske: Old Touch, Stockholm
Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad
Nesten dag ble det naturlig nok igjen hotellfrokost og en liten photoshoot før avreise. For dagens antrekk tok jeg inspirasjon fra Agatha Christies krimnoveller. Noe med husets arkitektur minnet meg om den britiske forfatterinnen og hennes makabre fortellinger.
The following day we had a lovely breakfast and a little photoshoot. For the day’s outfit, I drew inspiration from Agatha Christie’s crime novels. Something about the architecture of the house reminded me of the British author and her macabre tales.
Som siste mål for turen skulle vi ha en liten omvisning på Läckö slott i Lidköping. Kjøreturen mellom de to slottene skulle ta i underkant av en time. På veien kjørte vi over store grønne jorder, kun brutt av små lokalsamfunn, noen større gårder og gamle kirker. Läckö slott har en lang innholdsrik historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1298 anla biskopen i Skara Brynolf Algotsson en borg på denne halvøya. En rekke høye borgere, blant annet Gustav Vasa, har hatt eiendommen i sin besittelse. Listen over slottsherrer er nokså lang med flere grufulle historier. En av slottets tidligere eiere ble for eksempel henrettet under Stockholms blodbad.
For our final destination, we had paid for a tour of Läckö Castle in Lidköping. The drive between the two castles was just under an hour. Along the way, we passed over vast green fields, interrupted only by small local communities, some larger farms, and ancient churches. Läckö Castle boasts a rich and extensive history dating back to the medieval period. As early as 1298, Bishop Brynolf Algotsson of Skara established a fortress on this peninsula. Several prominent figures, including Gustav Vasa, have owned the property over the years. The list of castle owners is quite extensive, with several gruesome tales. One of the castle’s former owners, for instance, was executed during the Stockholm Bloodbath.
Siden det var utenfor sesongen fikk vi kun se en av slottets mange etasjer. Her ligger blant annet soverommene til det siste paret som bodde her: Greve Magnus Gabriel De la Gardie og hans hustru Maria Eufrosyne. I 1654 igangsatte Magnus flere store prosjekter på Läckö. Det ble blant annet bygget en ekstra etasje med rom til tjenerskapet, samt hage og slottskirke. Magnus ble imidlertid sterkt kritisert som statsmann. Han viste flere ganger manglende evner som militær og slet med å holde husholdningen flytende. I de store inndragningene til fordel for staten mistet paret mye av sin rikdom. De sies at de døde i fattigdom, selv om det prangende gravrommet deres i Varnhems klosterkirke tyder på noe ganske annet. I dag eies slottet av den svenske stat.
Since it was off-season, we only got to see one of the castle’s many floors. Here lies, among others, the bedrooms of the last couple to live here: Count Magnus Gabriel De la Gardie and his wife Maria Eufrosyne. In 1654, Magnus initiated several large building projects at Läckö. This included adding another floor with rooms for the servants, as well as a garden and church. However, Magnus was heavily criticized as a statesman. He demonstrated lacking abilities as a military leader and struggled to keep the household afloat. Due to significant forfeitures in favor of the state, the couple lost much of their wealth. It is said they died in poverty, although their grand tomb in Varnhem Abbey suggests otherwise. Today, the castle is owned by the Swedish state.
Før vi forlot Lidköping fikk vi i oss litt lunsj på rådhuskafeen. Før vi kjørte over grensen ble det litt svenskehandel med bacon, kjøttdeig og godis. Det rundet av årets slottspåske.
Hva gjorde dere i påskenferien?
Before we left Lidköping, we had lunch at the town hall café. Before crossing the border, we did a bit of shopping as usual. This wrapped up this year’s castle Easter.
I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.
In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.
Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.
The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.
Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?
After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?
Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.
I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.
Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.
With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.
FØR OG ETTER
Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.
This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.
Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt? Hva synes dere om før og etter bildene?
Would you dare to start such a project yourself? What do you think about the changes I made?
Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.
Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.
Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.
Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!
Hvilken er din favoritt? Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?
Translation: Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?
