Årets julekjole 2018

Med store forhåpninger gikk jeg opp trappene til min favorittbutikk. UFF Vintage Heaven ligger på et hjørne i Prinsensgate her i Oslo. Dette er deres tredje lokale på et par år. Innerst i hjørnet i det nest innerste rommet står mitt favorittstativ. På akkurat dette stativet er det store sjanser for gode funn. Når jeg står i inngangsdøren er det bare de andre bugnende stativene som står mellom meg og mitt stativ. Jeg baner meg vei gjennom hauger av fargerike klær.

Nå står jeg endelig foran de potensielle skattene. Over høyttalerne høres en dempet versjon av Elvis sin låt «Love me tender». Alle plaggene i butikken er fargekoordinerte. Dette gjelder også mitt stativ. Når jeg begynner å titte igjennom stativet er jeg alltid bevisst på hvilken farge jeg startet med. På denne måten slipper jeg å gå igjennom alt flere ganger. Jeg beveger meg igjennom stativets regnbue. Fra rosa til lilla og over i blått. De fleste plaggene blir skjøvet fort til side, mens andre blir nærmere studert. Jeg er på utkikk etter noe helt spesielt. Det som svært mange rundt meg ikke helt forstår. Plaggene skal ikke være kopier eller moderne reproduksjoner. De skal være ordentlig gamle. Slik som alle de andre tingene jeg ønsker å omgi meg med.

Etter å ha fullført runden rundt stativet står jeg der tomhendt. Ingenting av interesse?! Jeg rynker litt på nesen da tanken slår meg. Dette har faktisk aldri hendt før. Jeg pleier da å finne noe? En voldsom skuffelse slår ned i meg. Jeg som hadde håpet å finne et vakkert nytt plagg til samlingen. Et eldre stykke tøy som jeg kunne få lov til å ta vare på. Skulle det altså ikke bli slik denne gangen? Venninnen som var med meg på min lille ekspedisjon så nok skuffelsen i øynene mine.

«Vi skal ikke titte på noen andre stativer da? For en gangs skyld?»

Jeg nølte litt før jeg nikket mot henne. Ja, hva har jeg vel å tape? Vi går så bort til det nærmeste stativet sammen. Her er det fargen sort som dominerer. Her pleier jeg aldri å titte. Ikke fordi jeg har noe imot fargen, men fordi jeg lovet meg selv det en gang for lenge siden. Dette lille forbudet ble skapt av et ønske om å ha mer farge i hverdagen, men man sier jo at regler er til for å brytes. Dette er min siste tanke da jeg begynner å studere plaggene på stativet. Forventningen til store funn var ikke akkurat så høy, men håpet er en flamme som sjelden slukker.

På stativet hang det alt fra 80-talls kjoler med sølvdetaljer og puffermer til rette 90-talls plagg med tynne spagettistropper. Dette var med andre ord ikke helt det jeg var på utkikk etter. Med dette stativet var det vanskelig å huske hvor man hadde begynt. Alt så jo veldig likt ut. Hadde jeg i det hele tatt sett alt? Jeg studerer plaggene litt nærmere. Min venninne står ved siden av meg og snakker om noe helt annet. Mens jeg blar forsøker jeg å lytte, men mitt fokus er et helt annet sted.

Det er nå det skjer. I det jeg skal til å skyve enda en sort og enkel kjole unna, stopper jeg. Selv i den høye farten har jeg sett noe som virket interessant. Den samme kjolen dras tilbake på stativet. Det var detaljene rundt halslinningen som fikk meg til å stanse. Jeg hekter plagget av og draperer det over stativet.

«Se her (venninnes navn) se på denne! Jeg er nesten sikker på at den kan være gammel!»

Den sorte kjolen kjennes tung på hengeren. De små prikkene i stoffet forsvinner og kommer til syne igjen ettersom hvor lyset treffer. Nå begynner jeg på min lille analyse. I møte med et eldre plagg er det visse kjennetegn jeg er på jakt etter. Dette gjør jeg i et forsøk på å tidfeste tingene jeg kommer i kontakt med. Jeg leser glidelåser, sømmer, design og eventuelle merkelapper.

Stoffet glir mellom fingene mine. Jeg studerer kjolen nærmere og oppdager masser av små sting. Mye håndsøm og en glidelås i metall er begge gode tegn. De fleste produsenter av glidelåser byttet ut metall mot plast en gang på 60/70-tallet. Det var også her masseproduksjon for alvor kom i gang. Ting skulle lages fort, enkelt og billig. Det var ikke lengre tid til vakker håndsøm, legg og andre forseggjorte detaljer. Plaggene skulle være identiske. Når man står slik ovenfor et klesplagg i en aktiv butikk, har man ikke all tid i verden. Ofte går jeg kun igjennom de viktigste stegene i min hjemmesnekrede analysemodell. Mitt neste gjøremål ble en tur til prøverommet.

Nå var det store spørsmålet om kjolen i det hele tatt vil passe. Jeg svingte litt på hengeren da jeg gikk spissrotgang mellom de fulle stativene. Stoffet og hele plagget danset frem med myke bevegelser. Jeg skal komme med en innrømmelse: Jeg er egentlig ikke så glad i shopping. Det er nettopp turen i prøverommet som gjør hele opplevelsen slitsom, synes jeg. Vel inne trakk jeg for den grå gardinen. Fra ytterst til innerst skulle jeg nå skrelle av meg alle lagene jeg hadde på. Selvsagt var dette en dag hvor jeg hadde valgt både bluse, jakke og skjørt. For et slit!

Endelig trakk jeg den sorte kjolen over hodet. Jeg dro den nedover og pustet lettet ut. Så langt, så godt. For å finne glidelåsen måtte jeg snu både hodet og kropp. Hvilken side var den på igjen? Når jeg så fant den tok jeg et fast grep om den avlange og blanke glidelåstrekkeren. Også denne var i metall og kjentes kald mot fingertuppene. Det var nå det gjaldt! Jeg løftet så vidt på hodet og møtte mine egne øyne i speilet. Jeg trakk pusten godt inn. Med en rask og sammenhengende bevegelse førte jeg glidelåsen helt opp. Kjolen satt som støpt! Jeg følte en enorm glede og et økende behov for å spinne rundt med kjolen på. Mange vil kanskje synes dette er barnslig, men jeg vet at det er noe jeg kommer til å gjøre så lenge jeg kan stå på beina. Tenk at akkurat jeg skulle få møte dette plagget. At jeg nå skulle få muligheten til å ta vare på det, fikse og vaske det. Hjelpe kjolen å overlever enda flere generasjoner.

Hva synes dere om det nyeste medlemmet i min samling?

Short translation: In this blogpost I’m sharing my first meeting with this black dress. It’s a beautiful old garment with lovely hand sewn detail and a metal zipper. It both looks and feels like it was made for me. I purchased it in a second-hand store here in Oslo. Do you like it?

#butikk #uffsecondhand #oslo #vintage #svart #gjenbruk #secondhand #kjole #antrekk #perler #papilotter #vintagestyle #blogger #vintageblogger #pincurls#1940 #1950 #1940sstyle #1950sstyle #style #truevintage #norway

10 kommentarer

Siste innlegg