For et par uker siden hadde vi den offisielle åpningen av vår bachelorutstilling. I flere uker nå har vi arbeidet hver for oss med svært ulike prosjekter. Vi har også sammen designet og planlagt fingermat, taler, selve utstillingen og alt det andre som hører med til en slik anledning. Jeg valgte å være i PR- gruppen og fikk i oppgave å designe katalogen til utstillingen i programmet Indesign. Fra før av hadde jeg liten erfaring med dette programmet med det gikk overraskende bra og det virket som om folk var fornøyde med det endelige resultatet. I dette innlegget ønsker jeg å dele bilder av arbeidene og av kvelden slik at de som ikke hadde anledning til å komme kan få et lite innblikk i hvordan stemningen var. Under bildene av hvert verk har jeg fått lov til å bruke studentenes egen katalogtekst der de kort forteller litt om arbeidet og bakgrunnen.

Planlegging av kveldens antrekk og tilbehør.

Det første verket står jeg inni her. Dette arbeidet har fått navnet Isbiten:  

Stine Hildre er opptatt det paradoksale i norsk politikk: Norges regjering har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å kutte i olje- og gassutvinning. Samtidig deler olje- og energidepartementet ut utvinningstillatelser i Barentshavet, og havisgrensen flyttes til oljeindustriens fordel. Norge forventer at land som Brasil skal verne sin unike regnskog, men verner ikke sin egen unike natur i områdene rundt Arktis.

Med gjenbruksplast som hovedmateriale og lys som viktigste medium, settes søkelyset på ambivalensen i norsk miljøpolitikk.

Premiere: I dette prosjektet arbeider Anna med sine sanseopplevelser knyttet til Gamle Agder Teater, Teateret. Teateret har vekket minner fra Annas barndom, hvor kostymeverkstedet ( i Lozovaya Teater- og konserthus i Ukraina) var hennes barnerom. Draperi, pynt, dekorative stoffer, friske farger, dristige kombinasjoner, drama, skuespill – alt dette har hun vokste opp med siden moren var syerske. Men møtet med et mennesketomt, nedfallen og slitt teaterbygg har også vekket andre opplevelser.

Ved hjelp av ull som materiale og sterke farger ønsker Anna å bringe tilbake noe av det som karakteriserte hennes barndoms teateropplevelser, koplet med de følelsene den foreliggende teaterbygningen innbyr til. På en slik måte antyder installasjonen hennes at man alltid tar med seg sine egne erfaringer i et kunstmøte og at enhver kunstnerisk opplevelse preges av dette.

I FARESONEN: “Knowledge is only rumour until it is in the muscle” (Ordtak, Goroka folket)

Goroka folket lever i høyfjellet av Papa Ny-Guinea, Indonesia. Deres estetiske formspråk er helt unikt. Spesielt mennene bruker sminke, utsmykninger og dekorativ bekledning for å utrykke seg. De lever i pakt med naturen, livnærer seg av jakt og ellers det som måtte finnes av planter, frukt og bær.

Hva kan vi lære av verdens urbefolkningsstammer?

Bordet “I FARESONEN?” er en hyllest til Goroka folket, og øvrige urbefolkningssamfunn. Med det ønsker Eli Linea å sette søkelyset på Teakhogst i Sørøst-Asia og fremme gjenbruk som en viktig faktor i en bærekraftig utvikling.

Mitt usynlige mørke: Gjennom en fenomenologisk prosess har Celina vært opptatt av temaet psykisk helse. Et tema som noen kan kjenne seg igjen i, men også et tema som burde få større fokus og bevissthet i skolen. Celina har gjennom dette temaet gått gjennom en personlig prosess om å utforske en følelse. Hun har valgt å begrense seg til temaet «angst», som også kan være så mangt, men i denne sammenhengen har det vært viktig å formidle hvordan hun selv opplever angsten. Angst for Celina kan sammenlignes med en mørk sky av sammenflettede tråder som kryper seg gjennom rommet og omfavner henne.

Ved å utforske forskjellige metoder på materialet tekstil har hun begrenset seg til varmebehandling av syntetiske stoffer. Dette har vært en utfordrende prosess, da utfallet av det skapende arbeidet har vært vanskelig å kontrollere, men det gjenspeiler også det ødeleggende og ukontrollerbare i angsten. Ved å knytte sammen tema og metode har hun utformet en tekstur og form som gjenforteller et indre bilde.

Trå varsomt: Ingrid er opptatt av hvordan prestasjonspress spiller en stor rolle i dagens samfunn. Samfunnets forventninger kan oppleves som stressende og pressende for veldig mange unge mennesker, og dette resulterer i at de ikke føler seg bra nok. Et menneskets følelse av verdi burde ikke være betinget til å prestere og levere. Ingen er perfekte, og vi må bli flinkere til å se det vakre i det uperfekte.

Ingrids arbeid tar utgangspunkt i dette temaet hvor hun formidler sine tanker, følelser og opplevelser av problemet. Hun bruker porselenens kvaliteter for å uttrykke en opplevelse av skjørhet og sårbarhet. Hvordan er det å leve med følelsene utenpå huden? Skal man utfordre sine begrensninger ved å trå ut av det beskyttende skallet sitt, når man da risikerer å trigge ubehagelige følelser?

Et bidrag?: “En bombe sprenger utenfor soveromsvinduet ditt. Faren din blir gjemt bort på badet, og mor lyver til soldatene som kommer på døren, om at far er død..” – Hva gjør du? For oss som sitter i trygge hjem og ser dette på tv og i sosiale medier, kan det være vanskelig å forstå. Forferdelige bilder flommer over skjermene. Tanker om å hjelpe til føles påtrengende, men blir ofte ikke gjennomført. Med verket “Et bidrag?” vil Emilie gi sitt bidrag etter flukten fra hjemlandet. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen fascinasjon for en enkel toveteknikk som hun har ønsket å dele med unge voksene flyktninger. Ved hjelp av workshops og relasjonell estetikk som kunstnerisk strategi har tovingen åpnet opp for gode samtaler i etterkant av flukten. Hundrevis av tovede steiner utgjør installasjonen, som igjen kan invitere til nye tanker, samtaler, handlinger og relasjoner..

Havets ombudsmann!: Ann-Brit tar utgangspunkt i problematikken knyttet til plast i havet.  Oppdagelsen av gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen ble for henne en vekker.  Med dette arbeidet stiller hun spørsmål ved om vi kan gjøre noe annet med plasten enn å kaste den? Kan plast brukes på samme måte som tekstiler? Går det for eksempel an å brodere på den?

Lørdag 18 mars var det strandryddedag i Aust-Agder, og Ann-Brit plukket søppel på Spornes på utsiden av Tromøya. Plasten hun fant har hun brukt i denne drakten. Den som tar den på blir havets ombudsmann, og tar på seg ansvaret med å beskytte havet og tale dets sak! Hvis denne utviklingen får fortsette er det i 2050 mer plast enn fisk i havet!!

Under er noen stillbilder fra mitt videoprosjekt. På grunn av mediet var det ganske vanskelig å ta bilder av selve installasjonen. Filmen var todelt slik at man først fikk et innblikk i mer generelle tanker om det å huske tilbake for så å fokusere på de utvalgte minnene.

Kunsten å huske: Kaja Kulbraaten sitt bachelorprosjekt tar utgangspunkt i hennes interesse for historie og svunnen estetikk. Den overhengende tematikken for arbeidet har vært minner og bevaring av hverdagslige episoder fra tidligere tider. Den endelige video installasjonen er basert på ulike former for dokumentasjon samlet under besøk hos tre eldre mennesker. Dette materialet består av fotografer og film fra deres hjem, samt opptak av samtalene. I tillegg til dette har studenten fått tilgang til personlige filmopptak. Målet for prosjektet har vært å fange opp og dokumentere et skjørt øyeblikk fra hver av disse. En erindring som mest sannsynlig ville ha forsvunnet når innehaveren selv går bort. I løpet av filmen får man innblikk i minnene både gjennom personenes egne ord og studenten sin poetiske tolkning av deres opplevelse gjennom digitale malerier. Kulbraaten sitt valg av tema ga også muligheten til å gi noe tilbake til de som har hjulpet henne mot det endelige resultatet i form av interesse for deres liv og digital bevaring av en liten bit av deres lange livsløp.

Åpningen av utstillingen gikk over all forventing og det manglet ikke på positive tilbakemeldinger fra de besøkende. Det er deilig å se hvordan en så lang prosess preget av fortvilelse, usikkerhet og problemløsning kan resultere i en så fin avslutning. Som prikken over i-en var jeg så heldig å få denne fine ringen av mine foreldre som et minne og en belønning for gjennomføringen.

Her er min lille fine klasse under åpningen <3

Short translation:In this blog post I’m going to be sharing come pictures from our art exhibition. This is the last time the class and I get to present our projects together as a group.

#kunst #kunstutstilling #utstilling #bachelor #bachelorikunstoghåndverk #kunstoghåndverk #uia #universitetetiagder #kristiansand #gamleagderteater #odderøya #plast #teak #porselen #ull #installasjon #art #artexhibition #exhibition


Kilde

Her er et kunstprosjekt som jeg rett og slett har glemt å dele med dere. Dette var et av de siste arbeidene før eksamen så av naturlige grunner var det mye å gjøre i tiden etter dette prosjektet var ferdig. I forhold til denne oppgaven sto vi helt frie til å velge hva vi ønsket å arbeide med. Vi hadde litt over en uke på oss for å fullføre prosjektet. Siden vi ikke hadde fast undervisning for denne uken benyttet jeg anledningen til å ta meg en tur opp til Oslo for å besøke familien. Dette ga meg også nye arenaer for arbeidet. Faget denne oppgaven var knyttet til er kalt stedsrelatert kunst. Som navnet tilsier handler det om å skape arbeider som på en eller annen måte er knyttet til et spesifikt sted. Materialet, formen eller liknende skal skape en forbindelse mellom stedet og kan også være det meningsskapende ved verket. Dette innebærer at arbeidet helt kan miste mening eller tilegne seg et nytt budskap hvis verket blir flyttet fra det tiltenkte stedet. Prosjektet jeg skal vise dere her har en sterk relasjon til stedet og de historiske hendelsene som har utspilt seg her. Jeg forholdt meg til et område i nærheten av der jeg vokste opp sør for Oslo. I denne dalen sto det for mange år siden en stor og kjent jernbanebro. Dette byggverket ble designet av svensk-norske Axel Petersson som da var ingeniør og sjef for statsbanens brokontor. Broen ble bygget over en periode på ca. 4 år, og ble åpnet i 1879. Den var laget av jern, buet svakt og hvilte på 6 støpejern pilarer. Det sies at dette berømte landemerke skal ha vært 36 meter på sitt høyeste og hadde en total lengde på 236 meter. Bro-konstruksjonen skal ha veid over 600 tonn.

Da broen sto ferdig tiltrakk den seg nysgjerrige sjeler fra alle samfunnslag. Den ble til og med besøkt av den tidligere amerikanske presidenten og borgerkrigsgeneralen Ulysses S. Grant (1822-1885). Det ble også satt opp et dampskip som transporterte passasjerer fra hovedstaden og til broen. «Tour – Retour 80 Øre. » Lokomotivet som kjørte over broen ble også drevet frem av damp og det er sagt at kombinasjonen av den høye broen og hvordan vinden blåste gjennom dalen resulterte i at konstruksjonen svaiet ganske kraftig. Broen skal ikke ha vært så veldig bred så togpassasjerene kunne fint titte ned på åkeren langt der nede i dalen. Hvis man tenker seg dette kombinert med bevegeligheten i broen ble det nok litt av en opplevelse. På grunn av behovet for en dobbeltsporet jernbanelinje og moderniseringen av nye lokomotiver ble man til slutt nødt til å flytte sporet. Jernbanebroen som en gang ble beundret av så mange sto nå alene og forlatt. Broen hadde da satt sitt preg på landskapet i over 50 år. I august 1929 la de rundt 76 kg dynamitt på midten av broen. Bare familiene som bodde nærmest konstruksjonen ble informert om det som skulle skje. Eksplosjonen viste seg å være kraftigere enn forventet og mange av menneskene i de omkringliggende områdene opplevde ødelagte ruter, dører som ble slått inn og møbler som ble kastet rundt i rommet. Restene etter broen ble kjøpt av Christiania Spigerverk som skulle bruke metallet til å lage spiker.  Under denne prosessen oppdaget de at metallet var for myk og av så dårlig kvalitet at det ikke ville bli særlig gode spiker av det. Rart å tenke på at materialet kunne holde et helt tog oppe, men ikke kunne gjøres om til spiker. I dag er det ikke så mange spor etter denne store og fine broen, men lokalbefolkningen er for det meste klar over historien knyttet til dette stedet. Broens sørlige brokar er ganske godt bevart og mange anser det som et godt utsiktspunkt over dalen.

For å skape en forbindelse til stedet tok jeg inspirasjon fra historien og jernbanebroen. Jeg brukte planker, spraymaling og lyslenker for å gjenskape togskinnene som en gang omformet det ellers fredfulle landskapet. På bildene i denne posten ser dere resultatet av prosessen.

  • Hva synes dere om arbeidet?
     
  • Hvilket bilde er deres favoritt?
     

Translation: In this blog post I’ll be sharing an art project that I finished quite a while ago. We could choose what we wanted to focus on, but the end result had to be connected to the site what we had chosen for ourselves. The subject for this project was called siterelated art.

I chose to focus on a site where there ones stood a grand and famous railway bridge. This structure was designed by the Swedish-Norwegian structural engineer and inventor Axel Petersson. The bridge was built over a period of approximately 4 years and was opened in 1879; it was made from iron, had a slight curve and rested on 6 cast iron pillars. When the construction of the bridge was finished it attracted people from all walks of life. It was even visited by the former US president and Civil War General Ulysses S. Grant (1822-85). Because of the need for a double-track railway and the modernisation of new locomotives they eventually moved the tracks elsewhere and the bridge that once was famous was made redundant.  By this time the bridge had left its mark on the landscape for over 50 years. In August 1929 they placed around 76 kg of dynamite in the middle of the bridge. Only the families living closest to the structure was informed of the event that was about to happen. The explosion turned out to be more powerful than expected and many of the people in the surrounding areas experienced the smashing of windows, doors being knocked in and furniture thrown around the room. The leftover material was bought by Christiania Spigerverk a factory that still produces nails. During this process they discovered that the metal was too soft and of such a poor quality that it wouldn’t make for good nails.

There is not much left to indicate that there was a railway bridge here, but most of the locals are aware of the history connected to this place. My task was to take inspiration from the history of the site and create something that in a way belonged to this specific area.

 

#minkunst #kunstprosjekt #liadalen #ljan #oslo #stedsrelatert #stedsspesifikt #kunstoghåndverk #uia #ljansviadukten #jernbane #tog #lokomotiv #togskinner #bro #historie #lyslenke #batteri #foto #planker #siterelatedart #railwaybridge #history #myart #art #project #norway #blogger


«Det var en gang…» er en setning som de fleste vil kjenne igjen og danne seg sine egne assosiasjoner fra. Kommer man med dette utsagnet i en samtale med barn dukker det med en gang opp et uttrykk av nysgjerrighet og uhemmet forventing hos barnet. De vet hva de har i vente. Bøker kan tilby et tilfluktssted fra hverdagen og en mulighet til ved hjelp av fantasien å reise inn i en ny verden.


Det finnes flere ordtak som forteller at en bok kan være et vindu eller en dør inn til en annen verden. Dette gjelder kanskje spesielt for bøker om eventyr og fantasi. De egne verdenene som forfatterne har skapt er ofte svært annerledes fra vår egen. Likevel kan vi bruke fantasien til å foreta en reise inn i fortellingen og det blir nesten som om vi er der sammen med eventyrets karakterer. Biblioteker tilbyr hyller på hyller med bøker som man kan bruke til å drømme seg bort til fjerne steder. Som dere kanskje skjønner har det lokale biblioteket vært vår arbeidsplass under denne prosessen.


For å få best mulig plass til verdenene jeg ville skape inni bøkene valgte jeg å lage de selv. Til dette har jeg brukt blant annet papir, arkitektpapp, skinn og gullmaling. Scenene som utspiller seg inni er alle fra kjente eventyr. Dette lille universet er inspirert av en teknikk kalt diorama og er satt sammen av forskjellige silhuetter som forestiller karakterer eller ting fra eventyrene.

Fantasi er en viktig del av det å være menneske. Avdelingen på biblioteket som er tilpasset barn og unge gir en arena for fritt utløp av fantasi og historiefortelling. Gjennom mitt prosjekt ønsker jeg å gjøre et forsøk på å gjenskape den magien jeg opplevde som liten låntaker. Jeg håper at mitt prosjekt kan pirre fantasien hos de små og frembringe nostalgi hos de eldre


Utstillingen skal stå over nyttår hos Kristiansand folkebibliotek for dere som har mulighet for å ta en liten titt.


Klarer du å gjette hvilke fortellinger det er?

Short translation: In this blog post I’ll be sharing some thoughts and photos from my last exam. We have been collaborating with our local library to set up an exhibition of our work related to the site. I chose to focus on the children section and work with the magic of fairy tales

#kunst #minkunst #eksamen #kunstoghåndverk #utstilling #bøker #bibliotek #installasjon #kristiansandfolkebibliotek #eventyr #barneavdelingen #silhuetter #diorama #ledlys #rapunsel #hansoggrete #tommelise #diorama #papir #fairytales #stories #myart

Da var det igjen tid for å dele et par kunstprosjekter som jeg har arbeidet med i den siste tiden med dere. Dette halvåret har vi produsert mye forskjellig på skolen, men jeg har valgt ut de prosjektene jeg ble mest fornøyd med her. Jeg kunne sikkert ha skrevet tusenvis av ord om hver oppgave, men jeg skal forsøke å holde det så kort som mulig. Jeg har begrenset meg ved kun å beskrive det helt essensielle slik at dere forstår hva de ulike oppgavene gikk ut på. Fortell meg gjerne hvilket arbeid du liker best!


Den første oppgaven handlet om to forskjellige typer blikk i dette tilfellet knyttet til en idrett. Det første blikket er det optisk og viser selve arenaen hvor sporten utøves. For å oppnå dette blikket tar man ofte bilder på god avstand slik at man ser selve linjene og omgivelsene. Neste blikk handler om subjektet som gjennomfører aktiviteten. Her går man gjerne nærmere utøveren og tar bilder av detaljer ved enkeltpersonen. Min utvalgte idrett for denne oppgaven var klatring.


De to neste bildene var resultatet fra forrige eksamen jeg utførte. Oppgaven var denne gangen svært åpen og det var ganske utfordrende å finne ut hva man ønsket å jobbe med. Siden faget het visuell kultur valgte jeg å ta for meg forholdet mellom moderne kultur her i form av reklameplakater og mer tradisjonell kunst representer ved Dahls maleri «Fra Stalheim». Ved å bruke reklamen som piksler skapte jeg en optisk illusjon som er givende både nært og på lang avstand.


Dette bildet blir først gjenkjennelig når man står på avstand. Ta gjerne et steg tilbake fra dataskjermen for virkelig å se illusjonen. Her er en link til det originale bildet jeg jobbet ut i fra: Dahl, nasjonalmuseet


Her ser dere et utsnitt av mitt digitale maleri. Jeg lagret over 350 ulike reklameplakater for å kunne bygge opp dette verket.


Det siste prosjektet for denne gang faller innenfor en kategori som går under navnet land-art. Jeg har gjennomført et likende prosjekt tidligere så jeg visste hva jeg gikk til for å si det sånn. Land-art innebærer at man går ut i naturen for å lage kunstinstallasjoner. Man benytter som oftest kun naturlige materialer og bygger gjerne videre på naturlige formasjoner på stedet. Denne gangen arbeidet min gruppe i en gammel kalkgruve hvor de eneste sporet etter arbeiderne utenom selve gruven var spor etter såkalte fjellbor/minebor. Det mest fascinerende ved Kalkheia der vi arbeidet er forbindelsen mellom fortid og nåtid. Naturen har nesten tatt over denne glemte arbeidsplassen. For å forsterke den nevnte forbindelsen «limte» vi gule blader i merkene etter borrene med gjørme. Den gule fargen fungerte svært godt og lyste nærmest opp i den ellers mørke hulen.


Short translation:Some pieces of artwork I have been working on the past couple of months! Which one is your favourite?

#kunst #kunstoghåndverk #uia #minearbeider #kunstner #verk #foto #svarthvitt #klatring #dahl #nasjonalromantikk #reklame #plakater #kunsteksamen #art #project #landart #kalkheia #ads #blackandwhite #mine

Det går virkelig for lang tid mellom hver gang jeg deler et kunstprosjekt her på bloggen. Derfor tenkte jeg at det virkelig var på tide. Over et tidsspenn på to kvelder ++ har jeg tegnet et lite portrett av mitt favorittpar knyttet til en tv-serie. Jeg har for vane å ta bilder av mine arbeider underveis i prosessen så jeg tenkte kanskje at noen synes det ville være interessant å se hvordan jeg går frem. Dette er kun mobilbilder, men jeg synes kvaliteten er bra nok for å vise steg for steg. Hvis noen ønsker innlegg med tips om portrett tegning eller liknende, legg gjerne igjen en kommentar. Så skal jeg se hva jeg får til.

Siden karakterene jeg har tegnet er så sterkt knyttet til et spesifikt program tenkte jeg det kunne være gøy å gi dere litt morsomme fakta knyttet til serien underveis i posten.


Skuespillerne Lucille Ball og Desi Arnaz er nok mest kjent for den amerikanske tv-serien «I love Lucy». Dette var en komedie i sort-hvitt som gikk fra oktober 1951 til mai 1957.  Handlingen utspiller seg for det meste i en leilighet i New York. Vi blir kjent med Lucy og hennes syngende musiker-ektemann Ricky.


Lucy er en naiv husmor med store drømmer om en gang å bli en stjerne. Hennes store ønske gjør at hun ofte får både seg selv og sin mann inn komiske situasjoner og problemer.  Det tragikomiske er at talentet virkelig ikke står til størrelsen på drømmene, noe som igjen leder til morsomme episoder.


Da dette programmet først gikk på tv oppnådde det en slik popularitet at man kunne se en nedgang i både strøm- og vannforbruk når showet ble vist. Enkelte butikker stengte også tidligere enn vanlig.


Denne serien var revolusjonerende på flere måter når den kom og har hatt en enorm innflytelse for både tv- og filmindustrien.


Selv om showet ble avsluttet i 1957, har det fremdeles alltid gått i reprise på ulike kanaler. Dette resulterer i at omtrent 40 millioner amerikanere ser «I love Lucy»- episoder hvert år.


Lucille Ball var en svært sterk og ambisiøs dame. Hun ble den første kvinnelige lederen av et stort tv-studio i 1962.


For at Lucille skulle ta rollen i serien krevet hun blant annet at hennes virkelige ektemann også skulle ha samme rolle i tv-programmet. Dermed oppsto det mange problemer mellom paret og studioet. Desi kom originalt fra Cuba. Han var altså utenlandsk og dette mente studio ville bli for unaturlig og nytt for amerikanske seere. Et slikt mikset ekteskap var ikke akkurat hverdagskost. Det at Lucille og Desi hadde vært gift i over et tiår spilte ingen rolle.


«I love Lucy» ble etter hvert så populært at man kunne kjøpe sengetøy, romdekor, servise og likende saker som var kopier av de som ble brukt på settet.


«I love Lucy» var det første tv-programmet som ble filmet foran et ekte publikum.


Lucille Ball var det første ansiktet som prydet det amerikanske bladet tv-guide. Hun er også den kjendisen som har vært flest ganger på forsiden, totalt 39 ganger.


Showet ble oftest filmet uten stopp. Det var sjeldent nødvendig å filme ting på nytt.  


Her ser dere den ferdige tegningen! Det jeg mangler nå er en ramme og et sted å henge den opp. Hva synes dere?

Short translation:Today I’ll be showing you the process behind my latest drawing! Hope you’ll like it!   

#tegning #kunst #kunstner #a4 #portrett #blyant #ark #ilovelucy #lucilleball #desiarnaz #drawing #art #artist #blackandwhite #creative #illustration #myart #pencil #paper #portrait #portraits #favoritetvcouples #1950s #blogger


Her kommer post nummer to om det siste kunstprosjektet jeg hadde på universitetet før ferien. Jeg har beskrevet prosjektet i mer detalj i den første posten. Vi var faktisk så heldige at vi fikk lov til å stille ut våre arbeider på IKEA. Dette passet jo veldig fint siden det originale materialet var en ikeastol. Vi møtte opp tidlig og måtte gå inn personalinngangen. Alle måtte registrere seg digitalt og detaljene fra registeringen ble skrevet ut på et klistremerke som vi festet på brystet. Så ble vi guidet til det stedet hvor vi skulle stille ut. Dette var en vegg helt innerst i kafeteriaen. Jeg ble selvsagt stående som sistemann under monteringen, men det hadde jeg ventet.


Her er mitt arbeid ferdig montert på veggen!


Den originale stolen.

Short translation:Our exhibition at ikea!

#uia #kunst #minkunst #dekonstruksjon #svart #hvitt #flyktning #krise #tre #fluktstol #akrylmaling #portretter #ikea #mysingsö #art #paint #portrait #portraitdrawing #deconstruction #deckchair #refugees #wood #project


Nå er det igjen tid for å dele et kunstprosjekt som jeg har arbeidet med på skolen med dere. Denne oppgaven har vært ganske annerledes enn de vi tidligere har hatt i bacheloren. Vi har nemlig arbeidet med en retning som heter dekonstruksjon. Ordet dekonstruksjon blir som oftest forbundet med litteratur og arkitektur. I den førstnevnte handler det om å finne motsetninger rundt helheten som forfatteren har skapt og teksten slik den fremstår for leseren. Man bryter ned materialet og studerer enkeltdelene. Innen kunst og arkitektur beskriver begrepet en likende reise. Flere verk som faller innenfor kubismen er et godt eksempel på hvordan man bryter ned et motiv for så å sette det sammen til noe nytt. I starten av denne prosessen fikk vi alle utdelt en fluktstol fra IKEA. Vi fikk kun lov til å bruke materialene vi fant i stolen til å lage noe nytt. Rammene for denne oppgaven var ganske frie. Etter en idémyldring i klassen rundt ordet flukt og fluktstol ble jeg inspirert til å fortsette å arbeide med dette temaet. Noen av assosiasjonene som dukket opp var blant annet: rømme, flyktning, reise, utflukt, vold osv. Disse ordene står i stor kontrast til tanker knyttet til fluktstolen.

Jeg startet med å bryte ned stolens deler for å få oversikt over hva jeg hadde å arbeide med. Det var først etter dette at jeg fikk ideen om en vegginstallasjon. Som historieinteressert ser jeg gang på gang hvordan man forteller om viktige hendelser i historien uten å ta for seg enkeltskjebner. Man har for eksempel blitt vant til å se store antall omkomne og lange lister med navn, men aldri hva som skjuler seg bak. Det samme gjelder situasjoner hvor et stort antall mennesker har blitt drevet på flukt. Dagens flyktningkrise er også et godt eksempel på dette. Derfor kom jeg frem til at jeg ønsket å lage et verk som representerer menneskene bak ulike vanskelige situasjoner. Jeg ønsket samtidig å gi et historisk perspektiv ved også å ta for meg tidligere konflikter hvor mennesker har vært på flukt.

Ikke noe er så personlig som et ansikt. Dette faktumet la grunnlaget for mitt videre arbeid. Jeg startet med å splitte materialene av tre for å få mer overflate å arbeide med. De oppkuttede bitene limte jeg sammen med trelim. For å komme litt bort fra de rette linjene og den rektangulære formen på fluktstolen valgte jeg å arbeide med sirkler. Dette kan også gi assosiasjoner til fortidens ovale rammer. Så var det tid for litt portrettmaling!


Fargene på portrettene valgte jeg å begrense til svart og hvitt. Dette er et visuelt grep for å få et renere uttrykk og samtidig unngå at portrettene skal kunne tidfestes. For å skape en helhet valgte jeg å bruke tråder fra stolens stoff for å lage et nettverk mellom delene/sirklene. Dette kan symbolisere ting som samhold og gruppe. Det at noen av sirklene er umalte har jeg gjort med hensikt. Disse står som et symbol på de flyktningene som vil måtte flykte fra nye konflikter i fremtiden og de som tidligere har mistet sin identitet på grunn av liknende situasjoner. Selv om verkets budskap er noe av det som gjør arbeidet mitt spesielt vil det til syvende og sist bli opp til tilskueren hvor hans/hennes assosiasjoner leder dem.


Nedenfor har jeg lagt ved en film som viser noe av prosessen bak dette prosjektet. For øyeblikket arbeider jeg på spreng for å bli ferdig med alle prosjektene før eksamensutstillingen. For å vise dere hvordan det endelige verket blir når det henges opp og monteres kommer det en post om dette i nærmeste fremtid.

Håper dere får en fin dag videre!

 

Short translation: My latest university art project. I was tasked to create something from a deconstructed deck chair. I decided to create something completely opposite of what people usually associate with a deck chair. Instead of holidays, cruises and sunny beach days, I’ve used the parts to create several motives that represent the various stories related to refugees.

#uia #kunst #minkunst #dekonstruksjon #flyktning #krise #tre #fluktstol #akrylmaling #portretter #ikea #mysingsö #fremgang #art #paint #portrait #portraitdrawing #deconstruction #deckchair #refugees #wood #project


Nå som jeg har arbeidet med et prosjekt som involverer blomster finnes det ikke noe bedre som å omgi seg med virkelige blomster. Derfra er det mye inspirasjon og hente. Denne posten er ment som en liten oppfølger til min forrige post der jeg introduserte det lille prosjektet som jeg nå holder på med. Denne kan dere lese her!


De kortene som dere ser på bildet ovenfor er de jeg har designet ferdig. Alle tre har hver sin variant av kombinerte blomster som gir et spesielt budskap. Den ene kan man bruke som en gratulasjon til nybakte foreldre, den andre er en kjærlighetserklæring og den tredje kan man gi til en god venn som et tegn på takknemmlighet for vennskapet. Jeg har en liten drøm om å starte opp en nettbutikk i fremtiden slik at jeg kan være i stand til å selge noe av det jeg arbeider med, blant annet disse kortene. Hva synes dere om det?


Varianter med kun en vekst.


Ved kjøp av hvert kort vil man få med en illustrert oversikt over de forskjellige blomstene og deres betydning. Hvert kort er håndlagde og unike. Når man tenker på hvor materiell verden er blitt synes jeg at det å sende et slikt kort til noen man er glad i kan bidra til å vekke følelser og røre mottageren.


Jeg holder for øyeblikket på å lære meg å filme og redigere videoer. En av de første jeg satt sammen har jeg lagt ved nedenfor. Her viser jeg det siste steget av dette prosjektet hvor jeg kombinerer de ulike delene som jeg har laget. Hvordan liker dere slike videoer? Hvis det er noe dere ønsker å se mer av i fremtiden la meg gjerne vite det.

Noen som holder på med noen andre prosjekter?
 

Short translation: Since I’m working on a flower related project, I thought that what better way to find inspiration, than to surround myself with flowers? This is a little update on my flower card project, and how I find my inspiration.

#kort #bukett #vannkanne #kunst #botanikk #blomstenesspråk #illustrasjon #gull #vannmaling #kaffe #blomst #viktoriansk #languageoftheflowers #floriography #cards #homemade #art #vintage #doily #flowers #diy #cute #sweet


Denne gangen tenkte jeg å ta dere med på en liten reise og fortelle hvordan jeg går frem når jeg begynner på et nytt kunstprosjekt. Inspirasjonen til slike prosjekter kan komme fra flere forskjellige steder samt gjennom ulike medier. Denne gangen skal jeg ta for meg disse viktorianske kortene som jeg holder på med for øyeblikket. For dere som ikke har fått med dere bakgrunnen for kortene kan dere lese mer om dette i et tidligere innlegg. Noe av inspirasjonen til dette prosjektet hentet jeg faktisk fra en dokumentar som jeg så på Youtube. Den handlet om hvordan romantikken som trend har utviklet seg i England. Det var her de kom inn på emne med blomstenes språk som jeg har skrevet om tidligere. Informasjonen som jeg fikk gjennom denne dokumentaren skulle legge grunnlaget for mitt videre arbeid. I den opprinnelige versjonen var det snakk om å bruke ekte blomster for å sende meldinger til din utvalgte. Jeg fant straks ut at ved å gjenskape uttrykket på kort kunne jeg utvide holdbarheten på budskapet. For detaljene i gull fikk jeg inspirasjon fra et gammelt hefte som jeg skaffet da statsarkivet i Kristiansand ryddet ut av sine arkiver. Denne kan dere se på bildet ovenfor. 


For virkelig å forstå blomstenes språk bladde jeg igjennom et par bøker fra tiden da dette var mest populært. Flere av disse ligger tilgjengelig digitalt om noen er interessert. Jeg valgte meg ut noen blomster/budskap som jeg ønsket å arbeide med. Det første fysiske steget jeg tok var å kutte til kortene i de størrelsene jeg ønsket. Jeg har brukt et tykt akvarellpapir slik at det skulle tålet mengden av vann og farge som jeg senere skulle påføre. For å få en eldet effekt blandet jeg litt instant kaffe og vann i et glass. Før jeg påførte blandingen til kortene testet jeg fargen ut på rester av akvarellpapiret. Da jeg hadde kommet frem til den perfekte tonen malte jeg blandingen på begge sidene av kortet. Det å male med kaffe har jeg gjort et par ganger før både på papir og på tre som dere kan se her. Det gir en utrolig fin og varm effekt på materialet.

Det neste jeg gjorde var å skisse opp den veksten jeg ønsket å arbeide med. På bildene over ser dere blomsten Forglem meg ei som på blomstenes språk har samme buskap som navnet tilsier. For å tegne opp designet arbeidet jeg ut i fra et referansebilde for å få et realistisk tilnærmet resultat. Jeg skisset opp designet ved hjelp av en trykkblyant. Dette er verktøyet jeg foretrekker å tegne med uansett hva motivet måtte være. Malingen jeg valgte å bruke for dette prosjektet er akvarell (vannmaling). Dette kom jeg frem til etter å ha studert estetikken til eldre botaniske illustrasjoner. For å få et realistisk uttrykk har jeg arbeidet med vekstenes naturlige farger. Dette gjør det også lettere for betrakteren å kjenne igjen planten noe som er viktig for å tyde kortenes budskap.

Håper dere synes kortene og postene om disse er fine. Hvordan har dagen deres vært så langt?

Short translation: Today I’m showing you how I plan my projects from start to finish. How I get inspired and proceed with creating something of my own. I can be inspired by everything from a Youtube video to old books and letters. From there on, I just let the ideas flow and develop along the way.

#kort #kunst #botanikk #floriografi #blomstenesspråk #illustrasjon #unik #bukett #gull #vannmaling #kaffe #blomst #viktoriansk #romantisk #prosess #languageoftheflowers #cards #floriography #homemade #art #vintage #botanicalillustration #victorian #artist #illustration #coffeestain #stepbystep

En hver som er opptatt av blomster og vekster ser på disse som noe helt spesielt. Det har lenge vært kjent at blomster har et eget språk som variere fra tidsperiode og kultur. Blomster kan brukes som et middel for kommunikasjon og kan være mer effektfulle enn et håndskrevet brev. I følge det viktorianske blomsterspråket også kjent som floriografi, sto hver vekst som en representant for en idé eller en følelse. Unge forelskede kunne sende budskap uten å tale et eneste ord. Siden hver blomst har en mening fikk man muligheten til å kombinere flere vekster til en bukett og sende lange meldinger.
Denne formen for flørt var spesielt populær i England da dronning Victoria satt tungt på tronen. Det resulterte faktisk i en egen industri og mange bøker ble solgt om emne. På samme tid ble Valentinsdagen og alt som følger med stadig mer populært. Kunstprosjektet jeg holder på med nå er basert på dette temaet. Jeg holder på å utvikle helt spesielle kort hvor jeg benytter meg av blomsterspråket til å sende budskap samtidig som jeg forsøker å gjenskape datidens estetikk. For øyeblikket jobber jeg med tre ulike design av blomsterkombinasjoner basert på en gammel bok om floriografi fra ca. 1860.


Designet som jeg deler med dere her har en svært romantisk kombinasjon av blomster. De engelske navnene er Pansy, American cowslip og Lucerne. Følgelig gir de det engelske budskapet: «Think of me, you are my angle,(and) life.» Det hadde jo vært noe å få som gave på Valentinsdagen. Jeg har et ønske om å lage mange eksemplarer av disse slik at jeg med tiden  kan selge de. Sammen med selve kortet vil man få et lite ark med forklaring på de ulike følelsene som ligger bak de forskjellige blomstene.


Kortene har jeg skjært ut i tykt akvarellpapir og de ulike blomstene er skisset opp for så å bli malt med vannmaling i sine naturlige farger. Som sagt har jeg brukt denne gamle boken til å kombinere de ulike blomstene for å få frem det budskapet jeg ønsker. Hvert kort er malt med sterk kaffe på hver siden for å få en eldet effekt. Detaljene i gull har jeg tegnet på med tusj.

Håper dette var en interessant post! Jeg synes selv at dette emne nesten virker litt magisk. Jeg kommer nok til å fortsette å oppdatere dere på fremgangen, så følg med! Hva synes dere om dette første kortet?

Short translation: Flowers have a very specific meaning and message within them. During the 19th century, flowers were used to express a wide variety of emotions. This language of flowers was called floriography, and at the time there were hundreths of books explaining the meaning of each flower. I decided to take this concept and use it for my next project, which is to create postcards with flowers painted on them, to represent the various wishes and emotions that someone would want to convey to someone.

#kort #kunst #botanikk #floriografi #blomstenesspråk #illustrasjon #unik #bukett #gull #vannmaling #kaffe #blomst #viktoriansk #romantisk #languageoftheflowers #cards #floriography #homemade #art #vintage #botanicalillustration #victorian #artist #illustration #coffeestain