Vogt dig, Barn, for Tjernets Strømme.  

Farligt, farligt der at drømme!  

Nøkken lader som han sover,

Liljer leger ovenover.

Henrik Ibsen

 

Målet for denne utflukten var å besøke et av tjernene der de spilte inn scener til filmen De dødes tjern (1958).  Dette er en av mine favorittfortellinger både i filmform og i radioteaterets utgave. De er begge basert på en roman skrevet av Bernard Borge alias André Bjerke. I filmen skal de ha benyttet seg av tre forskjellige tjern. Den mest ikoniske scenen ble spilt inn ved Skomakertjernet som ligger rett nedenfor slalåmbakkene ved Tryvann. For å komme oss dit gikk vi av på Voksenkollen t-banestasjon. Fra stoppestedet fulgte vi en nokså knotete sti som både gikk opp og ned. Det tok oss omtrent 40 minutter å komme ned til vannet. Selv om dette skulle være den raskeste veien var den noe utfordrende i den stekende solen. Det ble med andre ord en annen vei når vi skulle dra tilbake. I hver vår sekk hadde vi drikke, lunsj og solkrem. I tillegg til dette hadde jeg med meg en lang og lys nattkjole. For dere som ikke kjenner historien virker dette sikkert litt merkelig, men i en av de mest kjente scenene går en av karakteren i en slik kjole. Nærmest hypnotisert av tjernets forbannelse dras hun mot vannet midt på natten. Sakte går hun som en søvngjenger ned fra hytta og mot det blanke speilet. Det er det mystiske dragsuget og hennes egen forbindelse til tjernets sagn som driver henne fremover.

The goal of our little hike was to visit one of the lakes where they recorded some scenes for the Norwegian movie “The lake of the dead” (1958). This is one of my favourite stories. The movie is based on a book written by Bernard Borge alias André Bjerke. While shooting the movie they actually used three different lakes in order to portray the one in the book. The most iconic scene was filmed at a rather small lake called Skomakertjernet. We managed to get there by using the subway and walking the rest of the way. Although we choose the shortest route it was quite a challenging hike. The sun was blazing and there was plenty of mosquitoes. In our backpacks we carried bottles of water, a packed lunch and sunscreen. In addition to all this I bought with me a long nightgown. For those of you not familiar with the story this might seem like a strange item to carry on a long hike, but this is exactly the outfit worn in the most iconic scene of the film. The character is drawn to the lake in the middle of the night (hence the outfit). She walks from the cabin in the direction of the dark water.

Så var vi nede ved vannet. Det virket svært levende med massevis av små fisk, øyestikkere og andre insekter. Etter den varme turen hadde vi blitt ganske svette, og kleggen var nokså plagsom.

Det var faktisk en litt skummel stemning ved dette tjernet, til tross for det strålende sommerværet. Kanskje var det bare fordi vannet har en forbindelse til denne mystiske historien. Akkurat som i fortellingen var tjernet dekket av massevis av hvite vannliljer. De lå spredt utover nærmest som et heklet teppe. Under vårt lille opphold ved tjernet møtte vi nesten ingen mennesker. Dette bidro nok til den litt rare følelsen jeg gikk og kjente på.

The lake was hunting, yet very alive and beautiful. After our hike we were both hot and sweaty. The lake and the forest surrounding it, gave me a rather strange feeling. This might be the result of its connection to the fictional story. Just as in the book the lake was covered with white waterlilies.  

Ved tjernet tittet vi etter en helt spesiell liten odde. Det er her karakteren (Lilian) går ut mot tjernet i sin hvite gjennomsiktige nattkjole. Jeg hadde håpet å selv kunne gjenskape dette ikoniske bildet, men stien rundt tjernet var nesten helt grodd igjen. Dette var litt synd, men det fristet ikke å bane seg vei i denne varmen. Likevel ble det en del fotografering + filming ved og rundt vannet. Når myggen og varmen ble for plagsom gikk vi bort til Tryvannstua der vi kjøpte litt å drikke og en is. På turen tilbake tok vi veien fra Tryvann til Frognerseteren stasjon. Dette var definitivt en hyggeligere opplevelse, selv om vi savnet skyggen fra trærne.

By the lake we were looking for a particular place alone the water. This is where a female character called Lilian walks toward the lake in the middle of the night. Only wearing a somewhat see-through nightgown. I had hoped to recreate this screen for this blog post, but the path along the water was very overgrown. We still got some great shoots of the lake and its surroundings. Before walking back to the subway, we got ourselves a cold drink and ice cream at Tryvannstua.

#dedødestjern #dødestjern #film #svarthvitt #skog #tryvann #tryvannstua #andrebjerke #bernhardborge #vannlilje #nøkken #tjern #skomakertjern #nordmarka #marka #oslo #tur #blackandwhite #lakeofthedead #lake #forest #woods #hike #nattkjole #nightgown #mysikk #sagn #fortelling #fiksjon #oslo #sol

Nå skal jeg vise dere resultatet av en uplanlagt liten shoppingtur. Jeg har ikke vært helt i form i det siste, så her forleden forsøkte jeg å finne på en grunn til å komme meg ut av huset. Selv om jeg ikke var på utkikk etter noe spesielt tok jeg turen innom en vintagebutikk her i byen. Etter en liten halvtime kom jeg ut med en pose full av nye (gamle) skatter. Sånn kan det gå!

The items photographed in this blogpost are the result of a spontaneous shopping trip. I’ve been feeling quite poorly for a while now and I needed an excuse to leave the house. Although I was not looking for anything in particular, I visited a large vintage shop here in town. After half an hour I came out with a bag full of new (old) treasures.

Det første jeg fant var denne spesielle kjolen. Den hang faktisk ikke på mitt faste stativ, men på det ved siden av. Plagget har ingen merker eller lapper som kan fortelle noe om hvor eller når det ble laget. Dette gjør den nokså vanskelig å plassere. Uansett ligger det et enormt arbeid bak denne kjolen. Den har masse stilige detaljer og sirlige små sting. Den har også lange ermer noe som nok blir praktisk i tiden fremover. Et fint plagg til høst- og vinterhalvåret.

The first item I found was this unique dress. The garment has no labels or anything that can tell me where or when it was made. Anyway, there is a huge amount of work behind this dress. It has lots of stylish details and little stitches. It also has long sleeves which will be very practical in the colder months.

Etter et tips fra en nær venninne fant jeg disse søte skoene. Jeg har lenge vært på utkikk etter ett par lyse sko. Akkurat denne modellen er basert på Oxford sko som var spesielt populære på 30- og 40-tallet. De jeg kjøpte er i ekte skinn og kostet mindre enn 200 kr. Jeg er veldig glad i å bygge opp matchende tilbehørsett. Derfor gikk jeg like godt til innkjøp av et par beige hansker med det samme.

Following a tip from a close friend, I found these cute shoes. I have been looking for a pair of white/cream colored ones for a long time. This model is based on Oxford shoes which were especially popular in the 30s and 40s. The ones I bought are real leather and cost less than 200 Norwegian kroners. I am very fond of collecting matching sets of accessories. For this reason, I also bought a par of matching gloves.

På vår jentetur i Stockholm kjøpte jeg en liten brun veske på butikken Old Touch. Da jeg fant en matchende brun hatt på denne shoppingrunden fikk den være med meg hjem. Jeg gleder meg til å sette sammen nye antrekk og vise de til dere.

During our trip to Stockholm, I bought a small brown bag at a store called Old Touch. When I found a matching hat this time around, I had to bring it home with me. I look forward to putting together new outfits and showing them to you all.

#vintage #retro #ootd #dagensantrekk #retro #gjenbruk #secondhand #stil #style #shopping #nyefunn #skatter #handletur #brukt #bruktbutikk #beige #brun #brown #kjole #dress #1940 #1950 #vintagestyle

Her kommer en liten bildeserie som forteller om søndagens gåtur i Solveien her på Nordstrand. Langs denne smale og svingete veien ligger vakre gamle boliger som perler på en snor. Ut mot gaten voktes de historiske eiendommene av hvitmalte stakittgjerder og porter i smijern. Min egen oldemor var en av mange som kom utenbys fra og som fikk jobb i ett av disse storslåtte husene. Der arbeidet hun som barnepike for en stor søskenflokk. Også i denne gaten har høsten meldt sin ankomst. Bladene gulner sakte, mens temperaturene fortsetter å synke nedover. Forrige søndag var likevel unntaket fra regelen. Mens vi gikk langs veien føltes det nærmest som om det lå vår i luften. Man ble lurt av solen som varmet en i ryggen og småfuglene som kvitret lykkelige blant trekronene. I de bratte bakkene ble jeg til og med nødt til å kaste jakken.

In this blogpost I wanted to share some photos from our Sunday walk. We mostly followed a lovely street called Solveien close to where I live. Along this narrow and winding road lie many beautiful old homes. White picket fences and dark iron gates guard these historical properties. As a young lady my great grandmother traveled here from a small valley in search of work. She ended up getting employed as a nanny in one of these large houses. Autumn has also gotten to this street. Slowly the leaves are turning yellow, while the temperatures continue to drop. This Sunday was somewhat an exception from the rule. It almost felt like spring was in the air. We were fooled by the warmth of the sun and the birds chirping happily in the trees. During our walk I even had to remove my jacket at one point.

Før jakken kom av.

Before I removed my jacket.

Skoene jeg har på meg er de samme som jeg brukte under Tweed run i Fredrikstad. De er nyproduserte, men har den klassiske stilen til gammeldagse Oxfords. Denne stilen av sko har vært populær i flere tiår. Kjolen jeg har på ble kjøpt på butikken “Kollektivet” i Kristiansand. Ifølge selgeren ble plagget laget på 40-tallet. Siden kjolen gir meg en slik autentisk silhuett, er den blant favorittene i garderoben. Stoffet plagget er laget av er også utrolig behagelig mot huden. Jeg tenker at det kanskje er bomull som er blitt brukt.

The shoes I was wearing this Sunday are the same ones I used during Tweed Run in Fredrikstad. They are newly made but have the classical style of old-fashioned Oxfords. This style of shoe has been popular for several decades. The dress I’m wearing was bought at a store called “Kollektivet” in Kristiansand. According to the seller, the garment was made in the 1940s. Since the dress gives such an authentic silhouette, it is one of my favorites. The fabric that the dress is made of makes it incredibly comfortable to wear.

Hatten jeg valgte denne søndagen er ny for meg. Min mormor var så heldig å finne denne (+en til) på et loppemarked til fem kroner stk. Det var jo litt av et funn! Før bruk har jeg børstet, festet noen løse tråder og likende. Hattene ble raskt gode som nye og vil få et nytt liv i min besittelse.

The hat I chose to wear this Sunday is new to me. My grandmother was lucky enough to find this (+ one more) at a flea market for five Norwegian kroners each. It was a very lucky find indeed. With a few small fixes they both became good as new. The little hats will have a new life in my possession.

#vintage #gjenbruk #secondhand #kjole #antrekk #ootd #dagensantrekk #hatt #40s #40tallet #1940 #vintagestyle #blogger #vintageblogger #brunette #40s #50s #1940sstyle #1950sstyle #smile #style #truevintage #hat

Film nederst i innlegget!

 

Fredag:

For to uker siden tilbrakte jeg og en del av min familie en langhelg oppe ved Storsjøen i Rendalen kommune. Dette var vår bursdagsgave til min bestefar som han nå fikk innkassert. Mamma og jeg var de første til å dra oppover. Målet var handle det vi måtte trenge for oppholdet, samt å gjøre hytta litt i stand før resten av følge dukket opp. Bilturen gikk mye raskere enn forventet. Vi kjørte langs lange strekninger med skog på begge sider, kun brutt av mindre tettsteder. I lengre perioder så vi ikke et eneste hus. Etter storhandel på Koppang ankom vi hytta vi skulle leie. Denne lå helt nede ved vannet og ble brukt som overnattingsted for mannfolka som arbeidet med å fløte tømmer over Storsjøen. Vi hadde bilen full av sengetøy, mat, pynt og andre ting. Det ble en del turer frem og tilbake mellom huset og bilen før vi var ferdige. Vi la så på duk på langbordet, satte maten i kjøleskapet og blåste opp ballonger. På middagsmenyen denne første dagen hadde vi satt opp grønnkålsuppe og biffsalat. Ingrediensene til disse ble lagt frem på den korte kjøkkenbenken. Mens jeg pyntet bordet gledet jeg meg til at vi alle skulle sitte rundt det. De andre kom ganske raskt etterpå og fylte hytta med latter og smil. Sengene ble redd opp, vi tente masse lys og middagen ble servert. Dette var vår første kveld ved Storsjøen. Får jeg la meg tok jeg med kameraet ut i den mørke natten for å ta et par bilder av stjernene.

 

Friday:

Two weeks ago a few family members and I spent a long weekend at a cottage by a long and narrow lake (Storsjøen). This trip was part of our birthday present to my grandfather. Mom and I were the first one to arrive at the cabin. The plan was to get everything in order before the rest of the group showed up. The three-hour car ride went much faster than I first anticipated. For the most part we drove though wooded areas or farmland with few houses. Our cottage for the weekend was situated very close to the lake. In the olden days the building was used by men which worked with timber floating. Our car was full to the brim with birthday decorations, food, bedding for 8 and so on. It took a few trips back and forth to get everything indoors. We then proceeded to set up the table and fill the fridge with the food we had bought. While I decorated the table, I was looking forward to seeing everyone gathered around it for our first meal together. The others arrived quite quickly, and the cabin was filled with smile and laughter. This was our first night by the great lake. After dinner I went outside with my camera to photograph the night sky.

Lørdag:

Da vi hadde stått opp, testet fiskelykken og fått i oss en stor frokost var vi klare for nok en dag. Det var lørdagen vi hadde satt av til den virkelige feiringen. Faktisk markerte vi da en 150 årsdag (bestefar ble 80 i sommer og hans bror ble nettopp 70 år). Dagens overraskelse var en privat tur med DS «Storsjø». En vakker dampslepebåt som hadde sin jomfrutur i 1912. Båten ble brukt for å trekke tømmer over den lange og dype Storsjøen. Denne trafikken fortsatte helt frem til 1984. Vi fikk æren av å være de siste passasjerene for sesongen. Det var en del vind, men vi storkoste oss på turen. Som gave fra mannskapet fikk bursdagsbarna også hver sin bok med historien til både båten og området rundt. Dette var en flott og uventet presang!

 

Saturday:

When we got up the next day, we prepared a large breakfast. We had decided that Saturday was the be day for the real birthday celebration. In fact, we were celebrating two birthdays in one. My grandfather turned 80 years old this summer and his brother just turned 70. Our first planned surprise for the day was a ride on an old boat called DS “Storsjø”. She is a beautiful steam powered tugboat that had her maiden voyage on the lake in 1912. Despite the wind and somewhat chilly weather it was a wonderful experience. As a gift from the crew the birthday boys received a signed copy of a large book detailing the history of the boat and the surrounding areas.

Neste stopp for halvparten av følget var å hente dagens andre overraskelse: en stor bløtkake bestilt på Kiwi i Koppang. Før vi returnerte var vi innom et lite marked der det ble solgt håndarbeid og lokale produkter. Jeg kom tilbake med et gammelt melkespann, honning, samt rabarbra- og rognebærgele.  Dagen før hadde jeg nemlig vært oppi skogen bak hytta. Der var det tett i tett med tyttebær. Det fine gamle melkespannet passet perfekt til bærplukking. Etter lunsj bar det opp i skogen med både spann og bøtte. Spannet ble fort fullt av bær. Disse 3 ½ literne skal etter planen bli tyttebærsyltetøy. Dagen ble avsluttet med tapas etterfulgt av kake, sjokolade og hjemmelagde cookies.

 

After the boat ride we went to pick up the second surprise of the day: A large birthday cake. Before returning to the cottage we visited a small marked where locally made products were sold. I got an old milk bucket, honey, as well as two types of jam. The plan was to use the milk bucket to pick lingonberries. In no time we managed to fill the bucket to the brim. The day ended with tapas followed by cake, chocolate and homemade cookies.

Søndag:

Søndagen markerte vår siste dag på hytta. Vi nøt en lang frokost og prøvde fiskelykken nok en gang. Det ble dessverre ikke store fangsten på oss, men det var gøy å få dreisen på å kaste og sveive inn. Resten av formiddagen ble brukt på å pakke og rydde etter oss. Det var litt vemodig å forlate dette stedet. Vi hadde hatt et koselig opphold med hygge, deilig mat og godt i glasset. Håper det blir flere slike turer i fremtiden.

 

Sunday:

Sunday marked our last day in the cabin. We enjoyed a long breakfast and tried our luck at fishing. The rest of the morning was spent packing and tidying up. The weekend went by so fast compared to the amount of time put into planning and organizing everything. It was a bit sad to leave this place so soon. We had a pleasant weekend with a cozy atmosphere and delicious meals. I’m hoping for more experiences like this in the future.

#hyttetur #cabin #trip #eventyr #norge #storsjøen #storsjø #vann #innsjø #lake #natur #nature #tyttebær #bursdag #birthday #fiske #fishing #båttur #tugboat #cake #berries #norway

Mitt første besøk på Oscarsborg festning skulle både bli en spennende og noe fuktig opplevelse. Grunnen til vårt besøk var at vi hadde bestilt billetter til et vandreskuespill på festningen. For dere som har fulgt med en stund vet dere at jeg har vært på en likende oppsetning på Akershus festning her i Oslo. Dette ga definitivt mersmak. Så da jeg hørte at et Oscarsborg også hadde en slik forestilling ble billettene bestilt med det samme. Dagen vi dro nedover var nokså grå. Det var meldt enkelte byger utover dagen, men vi krysset fingrene for oppholdsvær. For å komme ut til festningen tok vi ferjen fra Sundbrygga som ligger litt nord for Drøbak sentrum. Vi vandret en runde rundt hele øya, tok litt bilder og tittet på alle de vakre sommerblomstene.

My first ever visit to Oscarsborg fortress was an exciting and somewhat rainy experience. The main reason for our visit was that we had bought tickets to a play. For those who have been following this blog for a while you might have seen the post where I talked about attending a similar play at Akershus fortress here in Oslo. So, when I read somewhere that Oscarsborg also had a historical play we bought tickets right away. On the day of our little trip the weather was looking quite bleak. After driving down to Drøbak we took the ferry out to the island. Before the play started, we walked around while taking photos and admiring the beautiful flowers.

Så var det tid for vandreskuespillet. Denne gangen var det fire skuespillere som ledet oss både gjennom festningen og tilbake i historien. Handlingen var satt rundt krigsutbruddet da skipet Blücher var i spissen under angrepet på Norge 9.april 1940. Gjennom forestillingen ble vi kjent med flere skikkelser som var med på å hindre noe som kunne ha blitt Tysklands triumf. Vi lærte om hvordan forholdene var på festningen i tiden før invasjonen, samt hva som hendte når dette store skipet seilte inn fjorden. Kostymene, effektene og lydene ga noe som føltes som et ganske virkelighetsnært bildet av denne viktige hendelsen. Senkningen av Blücher bidro med en forsinkelse som ga både kongehuset, regjeringen og stortinget tid til å evakuere. Verdier tilhørende den norske stat ble også flyttet før tyskeren omsider gjorde sitt inntog.

In the play we followed four different actors through the corridors of the fortress as well as back in time. The play was set around the outbreak of the last war, when the ship Blücher was leading the German invasion of Norway in April 1940. Some of the people portrayed in the play helped to prevent something that could have been a triumph for the Germans. The costumes and the sound effects gave a true picture of this important event and the days leading up to it. The sinking of Blücher gave both the royal family and the Norwegian politicians time to evacuate.

I løpet av forestillingen ble himmelen helt mørk. Det var nesten som om været også ville være med på å skape den rette stemningen. Det tunge regnværet kom bokstavelig talt i stykkets siste akt. Da pøste det ned slik at skuespilleren måtte bukke til vår applaus i en av festningens hulelignende ganger fremfor ute på plenen. Vandreskuespillet varte i omtrent en time. Med all den spennende historien som festningen har vært vitne til skulle jeg nesten ha ønsket at den var noe lengre. Likevel var det en fantastisk opplevelse med gode kostymer og flinke skuespillere. På veien tilbake til ferjen etter forestillingen hilste vi på geitene og geitekillingene.

During the performance the sky above us became darker and darker. It was almost as if the weather wanted to contribute in creating the right atmosphere. It rain came just when the play was about to end. The performance lasted about an hour. It was a wonderful experience with great performances and costumes. On our way back to the ferry we got to greet the cute family of goats living on the island.  

#oscarsborg #oscarsborgfestning #skuespill #forestilling #vandreskuespill #krigen #2verdenskrig #1940 #festning #hav #oslofjorden #drøbak #sommer #sommerblomster #historie #ferie #soldater #skip #1940 #øy #ferje #play #performance #history #ww2 #war #blücher #ship #fortress #kostymer #40tallet #hav

Fjorårets innlegg: Da Maud kom hjem

Følelsene som oppstår når man avslutter et stort kunstprosjekt er ofte nokså blandende. Naturlig nok opplever man en voldsom glede for at tegningen, trykket, skulpturen eller maleriet er ferdig. På samme tid er sluttfasen til en slik prosess litt trist. Midt i all den overveldende gleden opplever jeg ofte en følelse av tomhet. Hva i all verden skal jeg finne på nå? Hva skal bli mitt neste kreative prosjekt? Likevel er det hovedsakelig positive følelser som settes i sving når slike arbeider er fullført. I oktober i fjor gikk jeg til innkjøpt av gullrammen etterfulgt av et lerret som passet inni. På dette tidspunktet var jeg midt i arbeidet med mitt masterprosjekt. Av denne grunn måtte maleriet komme i andre rekke. Jeg arbeidet kun med det når jeg hadde overskudd eller følte et behov for å gjøre noe helt annet.

The feelings that may arise when you finish a large art project are often quite mixed. Naturally, one experiences a great happiness that the drawing, print, sculpture or painting is completed. At the same time, the final phase of such a process is somewhat sad. Amid all the overwhelming joy, I often feel a sense of emptiness. What on earth shall I do now? What will be my next creative project? Nevertheless, there are mainly positive emotions to be felt when works such as this painting is done. In October last year I went shopping for the gold frame and canvas to match. At the time, I was in the middle of working on my master thesis. For this reason, the painting was not my priority. I worked on it when I had the time or felt a need to do something completely different.

Flere av dere kjenner kanskje igjen motivet maleriet er inspirert av. Fotografiet som jeg har tatt utgangspunkt i viser meg på stranden nedenfor Roald Amundsens hus på Svartskog. Min skikkelse står med ryggen mot fotografen. Jeg er iført en lang og lys vintagekjole som på grunn av lengden berører den kalde sanden. På hodet balanseres en hvit bredbremmet hatt som jeg selv har dekorert med blomster i blått og fiolett. Jeg står der så rak jeg kan, mens hælene mine synker ned i det bløte underlaget. Både dette maleriet og det originale fotografiet er en hyllest til skipet som er å se i øvre del av motivet. Dette er Amundsen skip som fikk navnet Maud. Da bildet ble tatt hyllet skuta sin tidligere eier og hans hjem. Etter nesten 90 år under is og vann var det stort å kunne oppleve hennes tilbakekomst.

Several of you might recognize the picture that inspired this painting. The photograph that I based this work on shows little me on the beach below Roald Amundsen’s house on Svartskog. I’m standing with my back to the photographer. I’m wearing a long and light vintage dress that, due to its length, touches the cold sand. On my head there is a wide-brimmed hat that I decorated with blue and purple flowers. Both this painting and the original photo is my tribute to a magnificent ship: Amundsen’s vessel named Maud. When the photo was taken, the ship paid tribute to its former owner and his home. After almost 90 years in ice and cold water, I felt privileged to experience her return.

Arbeidet med å fikse den gamle rammen / fixing the old frame.

Allerede da jeg overførte bildene fra denne spesielle dagen så jeg flere av fotografiene som potensielle motiver for et maleri. Spenningene som lå der mellom min egen tid, mine interesser, stedet jeg befant meg på, båten og antrekket kunne være spennende å utforske videre. Lerretet jeg valgte denne gangen har et format på 50×70 cm.

When I was uploading the photos from this special day, I saw several of the photographs as potential candidates for a painting. The connections that existed between my own time, my interests, the location, the boat and my outfit was very interesting. The canvas I chose this time is 50×70 cm.

Jeg har som jeg pleier valgt å bruke akrylmaling. Selv om jeg ikke kopierte fotografiet direkte, ble det en del utfordringer underveis. Jeg har for eksempel prøvd å male havet 4 ganger før jeg ble helt fornøyd. Arbeidet med dette maleriet har vært en svært lang prosess. Både masteren og sykdom har forhindret fremgangen. Nå som jeg endelig er ferdig føles det nokså bra. Den gullfargede rammen som jeg kjøpte på en bruktbutikk på Grünerløkka, bidrar virkelig til å løfte helhetsinntrykket. Den neste problematikken jeg nå står ovenfor er å finne et passende sted hvor maleriet kan henge. Siden jeg nå har flyttet tilbake inn på pikeværelsen er plassen noe begrenset. Satser likevel på at jeg finner en løsning.

Per usual I have chosen to use acrylic paint. Although I didn’t copy the photograph directly, there were some challenges along the way. For example, I had to paint the ocean 4 times before I was completely satisfied. The processes with finishing this painting has been a very long one. Both my master thesis and ill health has been hurdles to overcome. Now that I’m finally done it feels pretty good. The gold-colored frame that I bought at a second-hand shop on Grünerløkka really helps to lift the overall impression. The next problem I’m facing is to find a suitable place for the painting to hang. Since I’ve now moved back to my parents, space is somewhat limited. I’ sure I can find a solution though.

Hva synes dere om det ferdige maleriet?

Har noen av dere et kreativt prosjekt på gang?

 

What do you think of the finished painting?

Do any of you have a creative project underway?

 

#amundsen #svartskog #maleri #kunst #minkunst #ferdig #akryl #akrylmaling #vintage #historisk #roaldamundsen #oppegård #natur #hav #lerret #ramme #gullramme #kreativ #prosjekt #skip #maud #polarskutamaud #polarskipetmaud #flagg #vimpel

 

Bilder fra Tweed run sin facebook side.

FILM FRA VÅR DELTAGELSE I TWEED RUN 2019!

 

Lenker til de to andre innleggene:

Planlegging av antrekk

Blomsterkrans til sykkel (diy)

Med ordspråket over bør det herske liten tvil om hva dette årlige sykkelløpet handler om. Som beskrevet i tidligere blogginnlegg kan liknende arrangementer oppleves over hele verden (blant annet i London, Paris, Stockholm, København, New York, Toronto og Sydney). I 2017 fikk også lille Fredrikstad innpass på listen over disse metropolene. Denne historiske byen ved Glommas utløp gjør nok at turen får et mer idyllisk og landlig preg enn et sykkelløp midt i Londons travle gater. Under løpet er det også flere pauser hvor man kan oppleve teservering, levende musikk, hyggelig ferjekø og servering av kald drikke og litt fingermat. Det hele avsluttes med fest og piknik i Commandanthagen i Gamlebyen.

With the saying above, it’s quite clear what this bike race is all about. As described in previous blog posts, similar events can be experienced all over the world (including London, Paris, Stockholm, Copenhagen, New York, Toronto and Sydney). The little Norwegian town of Fredrikstad joined the list in 2017. This historical city by the river Glomma probably provides the rider with more of an idyllic and rural experience then the cities already mentioned. During the run there are several stops along the way where you’ll be served tea while listening to live music. The event ends with a picnic in Commandanthagen in the oldest part of town.

Kl. 12:30: Sto mamma og jeg klar utenfor Quality hotell midt i Fredrikstad sentrum med syklene våre. Siden min sykkel er så tung, valgte vi løsningen med bil og sykkelstativ fremfor togtur. Ved en liten disk utenfor hotellets inngang fikk vi registrert oss. Her ble vi også tildelt nummererte lapper og armbind. Når klokken nærmest seg 13, sto vi klare til start. Alle de påmeldte syklistene spilte på ringeklokkene sine, mens vi hadde felles nedtelling. Dette løpet er jo et som går i et behagelig tempo, men likevel merket jeg en viss spenning når vi sto slik på startstreken. Vi ønsket hverandre god tur og satte i vei. Etter en liten sløyfe over Glomma og bort til Isegran fort endte vi opp i domkirkeparken. Ved paviljongen var det teservering med godt utvalg, søte porselenskopper og levende stemningsfull musikk. Vi benyttes også anledningen til å ta noen bilder av de nøye koordinerte antrekkene våre.

At 12:30 pm: My mom and I stood outside Quality hotel in the middle of Fredrikstad city center with our bikes. Since my bike is quite heavy, we decided to travel by car instead of taking the train. At a small table outside the hotel entrance we got registered. We also received numbered slips of paper to hang on our bikes as well as armbands. As the clock approached one, we were ready to start. This race is one that runs at a comfortable pace, but still I felt quite excited when we stood waiting to begin. We wished each other a pleasant ride and set off. After a little loop over Glomma and over to Isegran fortress we ended up in the park by a big church. At the pavilion there was tea ready to be served in sweet porcelain cups. We also took the opportunity to take some pictures of our carefully coordinated outfits.

Mitt antrekk:

Hatt/hat- Hatteholm

Skjorte/shirt- Hm

Vest/sweater vestUff Vintage Heaven

Bukse/trousers- Uff Vintage Heaven

Strømpebukse/tights- Pierre Robert

Veske og sekk/purse and backpackFretex og fått av bestefar (grandpa)

Etter dette lille stoppet, syklet vi videre langs Glommastien utover mot Lisleby. Denne etappen var hovedsakelig preget av grusstier, små søte hus og masse trær. Enkelte steder smalnet veien, noe som førte til at man var nødt til å senke farten. Siden jeg ennå ikke er så godt kjent med sykkelen min og i tillegg var tungt lastet ble jeg til tider litt nervøs. Det var lett og slett vanskelig å holde balansen når tempoet var lavt. Likevel følte jeg at jeg stadig fikk mer kontroll jo lengre vi satt på sykkelen. Ved Lisleby sto det ekstra ferjer som skulle frakte oss og syklene over til den andre siden. Mens vi ventet, var musikantene fra domkirkeparken igjen på plass for å holde stemningen oppe. Etter en liten båttur ble det oppsamling på Sellebakk torg hvor det var mulighet for kjøp av litt forfriskninger og fingermat. Siden vi nå var på den «rette siden» av elva var det bare å fortsette nedover i retning Gamlebyen. Pikniken skulle foregå i Kommandantens hage under de gamle epletrærne. Under vårt siste opphold i Gamlebyen i oktober i fjor tok vi også turen innom denne parken. Da visste vi ikke at vi skulle sitte her med piknikmat og i tweedantrekk ett år senere.

After this little pitstop, we cycled along Glommastien out towards Lisleby. This part was mainly characterized by gravel paths, small cute houses and lots of trees. In some places the road narrowed a bit, which meant that you had to slow down. Since I am not yet well acquainted with my bike and in addition was carrying a lot, I was somewhat nervous. Still, I felt more in control later on. At Lisleby there were extra ferries to transport us and our bikes to the other side of the river. While we waited, the musicians from the park were there to provide the right mood. After a small boat trip, we gathered at Sellebakk torg where we had the option to buy some refreshments and food. Since we now were on the “right side” of the river, we could continue down in the direction of the Old Town. The picnic was to take place in Commandanthagen under the old apple trees. During our stay here in October last year, we also took a walk around this park. At that time, we had no idea that we would be having picnic and tweed run there in about a year.

Som dere kan se av filmen hadde jeg forberedt masse god mat (altfor masse) til turen. På menyen hadde vi små paier med kylling og spinat, salat på glass, kjeks, sjokolade og saltekringler.  Til drikke hadde vi vann og hjemmelaget limonade som jeg helte over på pene glassflasker. Noe av målet var å ha minst mulig plast på turen. Commandanthagen og Gamlebyen er virkelig et passende endepunkt for et slikt sykkelløp. Husene er gamle og fargerike, over alt er det pyntet med blomster og veiene er belagt med brostein. Også mot slutten var det underholdning med premieutdeling og sang. Det var engelskmannen Mr. B The Gentleman Rhymer som hadde tatt turen over. Han fremfører såkalt «chap-hop» en variant av hip hop, men med en nærmest overdreven britisk aksent. Sangene handler blant annet om fine leveregler, påkledning med stil, god oppførsel, etikette og tweed. Veldig morsomme og fengende låter.

As you can see from the film clips, I had prepared lots of good food (too much) for the trip. On the menu there were small pies with chicken and spinach, salad, biscuits, chocolate and salt pretzels. For drinks we had water and homemade lemonade. One of the goals was to have as little plastic as possible on this trip. Commandanthagen and the old part of the city were really a suitable end point for such a bike ride. The houses are old and colorful, everywhere was decorated with flowers and the roads are paved with cobblestones. Also, towards the end there was entertainment and music. It was the Englishman Mr. B The Gentleman Rhymer who had taken the trip over. He performs so-called “chap-hop” a variation of hip hop, but with a strong British accent. The songs are about fine living, dressing up in style, good behavior, etiquette and tweed.

Etter den lange turen på sykkel og de mange forberedelsene vi hadde holdt på med i forkant var vi nokså slitne. Vi spiste opp piknikmaten, dansen litt til Mr. B og tok flere bilder i de fine omgivelsene. Vi fikk også hilst og snakket litt med flere vintage-damer før vi tok kvelden. Fremfor å ta turen hjem valgte vi heller å overnatte på bestefars hytte i Råde. På veien var vi innom butikken og kjøpte inn litt middag. Vi var fremme ved hytta rundt halv 10. Som avslutning på den fine dagen ble det biff med béarnaise og svingende toner fra bestefars His Master’s Voice sveivegrammofon.

After the long bike ride and all the preparations, we had done beforehand, we were pretty tired. We ate the picnic food, danced a little to Mr. B and took more photos in the nice surroundings. We also greeted and talked to several vintage ladies before packing our things. Instead of going home, we chose to spend the night at my grandfather’s cabin in Råde. On the way there we went to the store and bought some dinner. We arrived at the cabin around half past 9. The day ended on a high note with a good steak and music from grandpa’s His Master’s Voice crank gramophone.

#alpelue #blomst #blomster #bukse #fredrikstad #norge #gjenbruk #høst #høstfarger #klassisk #kortbukse #nikkers #mote #oransj #retro #secondhand #skjorte #stil #strikk #tweed #tweedrun #tweedrunfredrikstad #vest #vintage #piknik #sykkel #antrekk #pilen #pilensykkel #sykkelkurv #te #musikk #mr.b #pai #limonade #svarthvitt #startnummer

Det man trenger:

  • Nål og tråd (som matcher stoffet)
  • Saks
  • Stoff
  • Lim til stoff
  • Falske blomster+blader
  • Strips
  • Noe å feste kransen med (strips, sikkerhetsnåler, bånd ol.)

Når man skal på et stilig sykkelløp, handler det virkelig om de små detaljene. Når mamma og jeg hadde planlagt våre antrekk besluttet jeg at syklene våre også trengte litt pynt. Så her kommer enda et lite innlegg med en forbindelse til Tweed run nå til lørdag. Det første diy-prosjektet i dette innlegget er fremgangsmåten på en dekorativ blomsterkrans som kan festes foran på sykkelkurven (se tegning ovenfor). Her står man helt fritt til å velge blomstertyper og fargeskala. Til denne anledningen har jeg laget kranser som matcher det mamma og jeg skal ha på oss. Mamma har sommerlige blomster med grønne blader, men jeg har høstfarger med bær laget av fimo-leire. Første steg er å måle hvor lang blomsterdekorasjonen skal være. Målet man får brukes til å lage en stripe av stoff. Dette blir kransens base.

Før jeg begynte å sy på blomster og blader la jeg de utover gulvet. På denne måten får man en forhåndsvisning av hvordan det endelige resultatet vil se ut. På bildet nedenfor kan dere se fimo-bærene før de ble stekt. Når bærene var herdet i ovnen påførte jeg et lag med blank neglelakk. Dette ga en fin glans.

Tilbake til stoffstykket: Jeg la rett mot rett, sydde en søm langs kanten med en symaskin og vrengte deretter den lange remsen. Jeg festet så en og en blomst både ved hjelp av lim og tråd. Når alt satt godt og limet hadde tørket klippet jeg ut nok en remse av samme stoff. Denne var tynnere og fungerer som en «holder» for stripsen jeg skulle tre inni (ble laget på samme måte som den første). Dette gjorde jeg for å gjøre kransen litt mer stiv. Jeg endte opp med å bruke tre strips som jeg teipet sammen. Den tynne remsen ble sydd på baksiden av den første med blomstene. Så var det bare å tre stripsen inni og sy igjen endene. Selve blomsterkransen kan festes med sikkerhetsnål, strips eller snorer. Her i innlegget ser dere forslag til ulike designmuligheter/ fargekombinasjoner av kranser.

Sykkeldekorasjon nummer to er en trekasse som kan festes bakpå sykkelen. Siden Tweed run avsluttes med en piknik tenkte jeg det var lurt å ha ekstra oppbevaringsmuligheter. Det er jo viktig at vi får med oss det vi trenger. Jeg fikk denne ideen fra en av fjorårets deltaker. Denne personen hadde en gammel kasse fra en eller annen fabrikk i Fredrikstad. Siden jeg selv er Oslojente føltes det mer naturlig å ha et selskap med en forbindelse til hovedstaden. Fremfor å bruke masse tid og penger på å finne en original boks (hadde selvsagt vært stiligst, men …) valgte jeg å gå for en boks jeg allerede hadde. Denne kjøpte jeg på Ikea for noen år tilbake og den har faktisk allerede gjort en opptreden her på bloggen (se innlegg her).

Etter å ha tenkt en god stund endte jeg opp med å velge sjokoladefabrikken Freia. Jeg har selv besøkt fabrikken flere ganger og sjokoladen Walters mandler har lenge vært favoritten. Derfor føltes dette valget helt naturlig. På google fant jeg bildet av en gammel trekasse med logo. Denne kopierte jeg over på min IKEA-kasse ved hjelp av en blyant og litt maling. Rundt boksen lagde jeg dekorative remmer i litt skinn jeg hadde liggende. I hver ende brukte jeg en hulltang og presset så inn gullfargede maljer. I morgen tenker jeg å teste ut hvordan kassen kan festes ordentlig på sykkelen.

Hva synes dere om sykkeldekorasjonene?

Short translation: This is one of several posts where I share my preparations for Tweed run in Fredrikstad this Saturday. In the past few weeks I have mostly focused on planning my outfit for the day, but this week I wanted to shift the focus over to decorating my bicycle (as well as my mom’s bike).This idea resulted in two diy-project where I’ve made a couple of floral bands and decorated a wooden crate with paint and leather.

#blomst #blomster #fredrikstad #norge #gjenbruk #høst #høstfarger #oransj #retro #secondhand  #tweed #tweedrun #tweedrunfredrikstad #vintage #piknik #sykkel #pilen

Dette er en av flere poster som fungerer som nedtelling til årets Tweed run som holdes i Fredrikstad 31.august.

Her finner du programmet for dagen

 

Tweed run – verdens mest stilige sykkelløp

2009 skulle bli starten på en årlig tradisjon som i dag kan oppleves i flere verdensdeler. Fra sin oppstart i London har arrangementet bidratt til å spre sin eleganse til både store og små byer verden over.  Deltagerne til dette uvanlige sykkelløpet skal helst komme iført et stilig antrekk med inspirasjon fra tidligere tider. Som navnet tilsier er det tweed og den klassiske engelske stilen som gjelder. I 2017 var vi så heldig å få vår egen versjon av dette sykkelløpet i Fredrikstad. Hvordan jeg selv aldri har hørt om dette arrangementet er dog litt merkelig. Så da en annonse dukket opp et eller annet sted bestilte jeg raskt to billetter (til mamma og meg selv). Etter at påmeldingen var i boks, kom neste punkt på listen: Hva i all verden skulle vi ha på oss?

Tweed run – the most stylish of bike rides. This tradition started in London in 2009. The aim for this somewhat unusual bike ride was to celebrate tweed and traditional British fashion.  Since then this event has spread its elegance all over the world. The participants of this race should preferably wear a sophisticated outfit inspired by the past. In 2017 a couple of stylish gentlemen made it possible for us Norwegian to join in on the fun. After ordering the tickets, the next point on the list was to figure out what to wear.

Det sto hovedsakelig mellom to stiler som på hver sin måte var avhengig av været. Egentlig kunne jeg jo velge og vrake i hele min sommergarderobe, men samtidig var jeg nysgjerrig på å prøve noe litt annet for en gangs skyld. Jeg begynte å søke litt rundt på nettet. Nærmest tilfeldig kom jeg inn på temaet: Kvinner som var forutfor sin egen tid. Damer som var modige og brøt med de usynlige grensene som samfunnet hadde lagt på dem. Flere av kvinnene dere kan se på moodboard-et nedenfor var nok slike damer. De utforsket ruiner i de egyptiske sanddynene (bilde nr. 2) dro på ekspedisjoner eller satte rekorder innen flygning (bilde nr. 5 og 10). Det alle disse ulike kvinnene hadde til felles var at de valgte praktiske og komfortable klær fremfor det som kanskje var ventet av dem. Mitt eget sykkelløpetantrekk er svært inspirert av disse fantastiske og stilige damene.

For this special occasion I had two quite different outfits in mind. The easiest option would have been just to put something together with the vintage items I already own, yet I really wanted to try something different.  As you might have noticed from my moodboard I’ve studied women who were ahead of their time. Ladies who were brave and broke with the invisible boundaries that society had imposed on them. What all these different women had in common was that they chose practical and comfortable clothing rather than what might have been expected. My own cycling outfit is very much inspired by these wonderful and stylish ladies.

1. Den alltid stilige Miss Fisher 

2. Damer i Egypt

3. To venninner på tur

4. Jentegjeng

5. Amelia Earhart foran fly

6. Dame med hatt og slips

7. Tre kvinner foran bil

8. Dame med lange vide bukser

9. Fra motekatalog

10. Amelia Earhart

Av denne grunn har jeg faktisk besluttet å investere i et par «nye» bukser. Det vil sikkert overraske flere av dere. Nå kan jeg ikke lengre si at jeg kun eier ett par benklær, men to. Denne og resten av antrekket vil bli “avduket” nå til lørdag. Dette samme gjelder mammas antrekk og styling. Om vi går for et sommerlig antrekk eller et likende som det jeg har skissert ovenfor er veldig avhengig av været. Likevel holder jeg en knapp på den sistnevnte stilen.

Because of this I’ve invested in a pair of “new” trousers. I’m now the official owner of the grand total of two pants. The rest of the outfit will be revealed on the day of the race. The same goes for mum’s outfit and styling. Whether we go for a summerly look or something similar to my drawing (on the top of this post) is very dependent on the weather.

 

Hvilket antrekk ville dere ha valgt for anledningen?

Skal dere være med på Tweed run selv?

 

#alpelue #blomst #blomster #bukse #fredrikstad #norge #gjenbruk #høst #høstfarger #klassisk #kortbukse #nikkers #mote #oransj #retro #secondhand #skjorte #stil #strikk #tweed #tweedrun #tweedrunfredrikstad #vest #vintage #retro #piknik #sykkel #antrekk

Kjole/ dress: Epok vintage, Stockholm

Hatt/ hat: Kjøpt på Etsy av Jacquie Vintage

Sko/ shoes: Mormors gamle

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

 

Denne sorte kjolen ble kjøpt hos Epok vintage i løpet av vår Stockholmstur. Selgeren selv mente at plagget var fra 40-tallet, men jeg er noe usikker på denne dateringen. Likevel er det en del ting som kan støtte opp om denne teorien. Kjolen har blant annet disse karakteristiske brede skuldrene. Dette er et trekk som visstnok hentet inspirasjon fra datidens uniformer og den maskuline silhuetten de ga. Midjen er tydelig markert og skjørtet går ned over kneet. Alt dette er noe som ofte går igjen i 40-tallets motebildet.

This black dress was purchased at Epok vintage during our trip to Stockholm. The seller stated that the garment was made in the 40s, but I’m somewhat uncertain. Still, there are some points that can support this theory. The dress has, among other things, these characteristic broad shoulders. This is a trait that supposedly drew inspiration from the uniforms at the time and the masculine silhouette they gave when worn. The waist is clearly defined, and the skirt goes down below the knee. All of the above are good examples of the fashion in the 1940s.

Den snirklete applikasjonen som dere ser på plaggets forside, er likevel det mest ikoniske. På engelsk blir denne teknikken kalt for soutache trim. Noen som tilfeldigvis kjenner til det norske navnet? Med denne teknikken kan man lage flere dekorative mønster. Akkurat denne typen har jeg tidligere sett på både hatter, vesker og andre plagg laget på 40-tallet. Går man lengre tilbake i historien kan man finne igjen en mer stram variant på gamle uniformsjakker. Selve båndet blir laget ved å snurre tråd rundt og i mellom to parallelle tykkere tråder (snører) til disse er helt dekket. Denne formen for applikasjon kan også lages med perler og brukes i smykkedesign.

However, the somewhat squiggly applications that you see on the front of this garment is the most iconic. In English, this technique is called soutache trim. Anyone who happens to know the Norwegian name? With this technique you can create several decorative patterns. This exact version I’ve seen on both hats, bags and other garments made in the 40’s. Going further back in the history of fashion you can find a different type of this technique on military jackets and coats. The ribbon itself is made by weaving a decorative thread around and in between two parallel cords until these are completely covered. This kind of application can also be made with beads and be used in jewelry design.

Hva synes dere om den nye kjolen?

What do you guys think?

#1940s #1940 #40-tallet #1940sfashion #1940sstyle #stil #historie #motehistorie #klassisk #svart #sort #black #epokvintage #stockholm #soutache #soutachetrim #rød #red #hat #hatt #vintage #retro #secondhand #gjenbruk #minstil #hatt #hat #sunhat #stråhatt #strawhat #oldtouch