blomster

18. juni – 23. juni

Stockholm har i løpet av årene blitt en by jeg stadig vender tilbake til. Noe av tiltrekningen er følelsen av at det fortsatt finnes nye gater å utforske, bruktbutikker å oppdage og historier som venter på å bli funnet. Denne gangen falt reisen samtidig med den svenske midsommerfeiringen. Dette skulle by på en del utfordringer, men også mange fine inntrykk.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Over the years, Stockholm has become a city I find myself returning to time and again. Part of its appeal lies in the feeling that there are always new streets to explore, second-hand shops to discover, and stories waiting to be uncovered. This time, our visit coincided with the Swedish Midsummer celebrations. Whilst this brought a few challenges, it also offered countless memorable moments and lasting impressions.

*Spisesalen og gang i hotell “Esplanade”*

Toget tok oss raskt mellom våre to hovedsteder. Fra vårt hotell “Esplanade” på Strandvägen startet vi dagene tidlig for å få mest ut av ferien. Dagene ble fylt av lange spaserturer mellom de ulike bydelene. Grunnet midtsommer mistet vi to dager med åpne butikker og museer. Heldigvis fikk vi likevel til det meste som sto på ønskelisten, selv om det ble litt stress. Som den faste leser sikkert har fått med seg, så er Stockholm en favoritt når det gjelder jakt på gamle skatter. Jeg har brukt lange stunder på leting blant gamle fotografier, kunst og tekstiler. Gjenstander som ennå bærer spor av tidligere eiere.

The train carried us swiftly between our two capitals. Staying on Strandvägen, we made an early start each morning to make the most of our five days in the city. Our days were spent wandering through Stockholm’s different districts. As our visit fell on Midsummer, we lost two full days of museum and shop openings. Fortunately, we still managed to see and do almost everything on our list, although it required rather careful planning. As regular readers will know, Stockholm remains one of my favourite cities for treasure hunting. I happily spend hours searching through antique photographs, works of art and historic textiles. Objects that still bear traces of the people who once owned them.

*Kafe “Älskade traditioner” anbefales for glutenfri og melkefri lunsj*

Som alltid er et besøk hos “Old Touch” et av turens høydepunkter. Butikken er en opplevelse i seg selv, med rom etter rom fylt av klær og tilbehør fra ulike epoker. Skattene henger fra gulv til tak. I løpet av turens siste dag rakk vi et hurtig besøk hos “Agnes Vintage”. Her gikk jeg til innkjøp av to nydelige drakter. En fra 1930 og en fra 1940. Mellom de gamle favorittene fant vi også flere mindre secondhand- og antikvitetsbutikker spredt rundt i byen, og det er ofte nettopp disse som byr på de mest uventede funnene.

As always, a visit to “Old Touch” was one of the highlights of our trip. The shop is an experience in itself, with room after room filled with clothing and accessories from different eras. Treasures line the shelves and hang from floor to ceiling. On our final day, we managed a quick visit to “Agnes Vintage”, where I was delighted to find two beautiful suits – one dating from the 1930s and the other from the 1940s. Alongside these familiar favourites, we also discovered several smaller second-hand and antique shops scattered across the city.

Selv om midsommer og følelsen av å miste verdifull tid originalt var et hodebry, ble feiring et av reisens høydepunkter. Vi fikk oppleve midsommer på “Skansen” i strålende solskinn. Tradisjonen med blomsterkranser, folkemusikk og dans rundt midsommerstangen skapte en helt spesiell stemning, og det var fascinerende å se hvordan en flere hundre år gammel feiring fortsatt samler mennesker på tvers av generasjoner. Å oppleve dette i historiske omgivelser gjorde dagen til noe helt spesielt, og den vil nok bli stående som et av de sterkeste minnene fra reisen.

Although Midsummer initially felt like something of a dilemma, with two precious days of museum and shop openings lost to the celebrations, it ultimately became one of the highlights of our journey. We were fortunate enough to experience Midsummer at “Skansen” with glorious sunshine. The tradition of flower wreaths, folk music and dancing around the maypole created a truly remarkable atmosphere, and it was fascinating to witness how a celebration with centuries of history continues to bring people of all generations together. Experiencing it within such historic surroundings made the day all the more memorable, and I have no doubt it will remain one of the most cherished memories of our time in Stockholm.

Museumsbesøk sto høyt på listen også denne gangen. På “Livrustkammeret” besøkte vi den flotte hatteutstillingen “Hatt Couture – kungligt hattmode”. Utstillingen var noe mindre enn først antatt, men viste hatter fra ulike perioder sett i lys av håndverk, mote og samfunnshistorie. På “Hallwylska museet” fikk vi oppleve en korsettutstilling, som ga et fascinerende innblikk i hvordan undertøy, moteidealer og silhuetter har utviklet seg gjennom tidene. For oss, som er opptatt av historisk bekledning, er slike utstillinger en uvurderlig kilde til både kunnskap og inspirasjon.

Museum visits were high on our list this time as well. At the “Royal Armoury”, we visited the wonderful hat exhibition “Hatt Couture – kungligt hattmode”. Although the exhibition was somewhat smaller than expected, it presented hats from various periods, highlighting craftsmanship, fashion and social history. At the “Hallwyl Museum”, we also had the opportunity to experience the corsetry exhibition, which offered a fascinating insight into how underwear, ideals of beauty and silhouettes have evolved throughout history. For those of us with a passion for historical clothing, exhibitions like these are an invaluable source of both knowledge and inspiration.

Vi fylte ellers de fem dagene med båttur i skjærgården og vandringer i Gamla Stan. Likevel var det skattejakten som ga mest glede. Det er noe helt eget med å rote mellom støvete hyller, møte et par øyne på et fotografi som ingen har sett på lenge og redde et kunstverk som fortjener et nytt hjem. Likevel er det de gamle klærne som har en spesiell plass i mitt hjerte. Og ja, koffertene ble betydelig tyngre på hjemreisen.

We also filled our five days with a boat trip through the archipelago and long walks through Gamla Stan. Yet it was the treasure hunting that brought the greatest joy. There is something quite special about searching through dusty shelves, meeting a pair of eyes in a photograph that no one has looked at for decades, and rescuing a piece of art that deserves a new home. Still, it is the old garments that hold a particularly special place in my heart. And yes, our suitcases were considerably heavier on the journey home.

Denne gangen fant vi noen antikke fotografier i spesielle rammer, et eldre oljemaleri og vintageplagg fra sent 1800 til 1940. Blant favorittene var de to tidligere nevnte draktene, seks hatter og en elegant tredelt dress fra “Amarchesan” til Skredderen. Jeg gleder meg til å dele alt med dere da disse fortjener sitt eget innlegg.

This time, we found several antique photographs in beautiful and unusual frames, an older oil painting, and vintage garments dating from the 19th century through to the 1940s. Among my favourite finds were the two previously mentioned suits, six hats, and an elegant three-piece suit from Amarchesan for my tailor. I cannot wait to share everything with you, as these treasures truly deserve a chapter of their own.

*Siste middagen for turen på restaurant “Astoria”*

Stockholm leverer hver eneste gang. Ikke bare som reisemål, men som en by hvor historie, kultur og godt håndverk fortsatt er en naturlig del av bybildet. Det er nettopp derfor vi fortsetter å vende tilbake.

Stockholm delivers every single time. Not only as a destination, but as a city where history, culture and fine craftsmanship remain a natural part of everyday life. It is precisely for this reason that we continue to return.

0 kommentarer

13.05.2026

En hyllest til hatten – World Hat Walk 2026

Vintage arrangementer

*Bilder tatt av meg eller mamma Trine, hvis ikke annet er oppgitt.*

Det finnes dager som allerede før de inntreffer, bærer en viss forventning ved seg. Nå som våren har kommet til hovedstaden, har også byen kledd seg opp for denne spesielle anledningen. Søndag 10.mai var det nemlig duket for den tredje World Hatwalk i Oslo. I år ble oppmøteplassen endret fra Slottstrappen til Kirkeristen bak Domkirken. Oslo Hatwalk har allerede rukket å få sin egen rytme, en årlig vandring gjennom byen, der hatten blir mer enn bare et tilbehør.

There are days that, even before they arrive, carry a sense of anticipation. Not as pressure, but as a kind of expectancy in the air. Now that spring has come to the capital, the city too has dressed itself for this special occasion. On Sunday 10 of May, the third edition of World Hat Walk took place in Oslo. This year, the meeting point was changed from the Palace Steps to Kirkeristen behind the Domkirken. Oslo Hat Walk has already established its own rhythm, an annual walk through the city where the hat becomes more than just an accessory.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4

Nå som de forrige gangene gjennomføres paraden i flere byer over hele verden. Felles er en enighet om å hylle hatten som et noe glemt tilbehør. Og samtidig et ønske om å gjeninnføre litt av fortidens eleganse. Paraden viser at det fremdeles finnes rom for lekenhet, det overdrevne, det historiske og det moderne, side om side.

Now, as in previous years, the hatwalk is being held in multiple locations around the world. What they all share is an agreement to celebrate the hat as a somewhat forgotten accessory, along with a desire to reintroduce some of the elegance of the past. The parade shows that there is still room for playfulness, the extravagant, the historical, and the modern, side by side.

Hatteparade 2025 og 2026. 📷 *Nils-Petter Aaland*

For meg har hatteparaden fått en helt spesiell personlig betydning. Det var nemlig her, under fjorårets parade, at jeg møtte en person som har blitt utrolig viktig for meg. Dette gjorde hatteparaden anno 2026 ekstra spesiell.

For me, the hat parade has taken on a very special personal meaning. It was here, during last year’s parade, that I met someone who has become incredibly important to me. This made the 2026 hat parade especially meaningful.

*2025 vs 2026. Bilde 1: 📷 – Ingeborg Kristine Gulbrandsen*

Mitt antrekk / My outfit (2026)

Drakt/suit: Agnes vintage, Stockholm

Bluse/blouse: Arvet av tidligere korvenninne Marit / Inherited from Marit

Hatt/ hat: Agnes vintage, Stockholm

Veske/bag: Ebay

Sko/ shoes: Evergreen secondhand, Gøteborg

Øredobber/ earrings: David Andersen, emalje

Fra Kirkeristen gikk vi oppover Karl Johan på rekke og rad. Vi tok bilder ved universitetet, etterfulgt av det tradisjonelle gruppebildet på Slottstrappen. Vi endte årets parade ved Kunstnernes hus, bak Slottsparken. Her ble det reservert flere langbord, noe som åpnet for et godt måltid og fine samtaler.

From Kirkeristen, we walked up the main street. We took several photographs by the university, followed by the traditional group photo on the Palace steps. We concluded this year’s parade at «Kunstnernes hus», behind The Royal Palace. Several tables had been reserved there, allowing for an excellent meal and pleasant conversation.

*Modistene og arrangørene Ellen Thommessen og Gunn Rosnes i tilfeldig matchende farge. 📷 Nils-Petter Aaland*

Det er kanskje lett å tro at det å bære hodeplagg kun handler om det estetiske, men det er sjeldent hele bildet. Hatter har noe fortellende ved seg. De rammer inn brukeres ansikt og avslører noe om eieren. Tidligere kunne hodeplagget fortelle om hvilket yrke og status man hadde i samfunnet. Det er kanskje derfor denne paraden føles så spesiell, fordi den åpner opp for historier som ofte ikke får plass i vår ellers travle hverdag.

It may be easy to assume that wearing headwear is purely an aesthetic matter, but that is rarely the whole story. Hats have always carried something narrative about them. They frame the wearer’s face and reveal something about their owner. In earlier times, one’s headwear could indicate both occupation and social standing. Perhaps that is why this parade feels so special: it creates space for stories that often go unheard in our otherwise busy everyday lives.

Det var fantastisk å se mangfoldet av årets ulike hodeplagg og antrekk. Hvordan de forskjellige silhuettene tegnet seg opp mot vårlyset. Som alltid var det de små detaljene som fanget meg mest. Det var disse som fikk meg til å stoppe opp og komme i snakk med andre deltagere. Kanskje er det nettopp slike øyeblikk paraden handler om. Å gå i samlet flokk, mens byen blir våre kulisser. Man samles i noe som er iscenesatt og ekte på samme tid.

It was wonderful to see the diversity of this year’s headwear and outfits, and the way the different silhouettes stood out against the spring light. As always, it was the small details that captivated me the most. They were what made me pause and strike up conversations with other participants. And perhaps it is precisely such moments that the parade is about: walking together as a group while the city becomes our backdrop. One gathers around something that feels both staged and entirely genuine at the same time.

Kunne dere tenke å være med til neste år?

Want to join us next year?

8 kommentarer

17.03.2026

Fra gjesterom til atelie / From guest room to studio

Drømmeleilighet

Bilde 1: Mitt eget, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5, Bilde 6, Bilde

Det finnes ingen større lettelse enn når man er ferdig med et oppussingsprosjekt. Likevel skjer det ting i livet som krever visse endringer. Det “Gule værelse”, også kjent som gjesterommet, pusset jeg opp i løpet av sommeren 2023. Jeg legger ved en lenke nedenfor for dere som måtte være interessert i den prosessen, men nå som det har flyttet inn en moteintressert skredder må det noen grep og kreative løsninger til.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

There is no relief greater than that which follows the completion of a renovation. Yet life, in its course, brings with it occasions that demand certain alterations. The “Yellow Room,” otherwise known as the guestroom, was refurbished during the summer of 2023. I have put a link below for those who may take an interest in that undertaking. Now that a fashion-minded tailor has taken up residence, some creative changes have become necessary.

Innlegg: Oppussing gjesterom her

*Legg merke til fargeforskjellen på døren. Med og uten møbelolje*

Alle våre gjøremål og hobbyer krever en del plass. Etter å ha fulgt med på Finn og diverse Facebook-sider i en periode kom vi over en nydelig Jugend-buffé. En skjenk/skap med utskårede blomstermotiver fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette passer godt inn i rommet både med tanke på tidsalder og dekor. Møblet er i solid eik og det var blytungt å få opp alle trappene. Etter å ha stått på lager over lengre tid, trengte skapet litt kjærlighet. Det ble vask, møbelolje og polering av metallbeslagene. Enkelte av de små trelistene hadde falt av eller mangler helt. Tanken er å lage kopier av disse på et senere tidspunkt.

All our pursuits and pastimes require a fair amount of space. After keeping watch over Finn and various Facebook pages for some time, we came upon the most beautiful Jugend furniture. A cabinet adorned with carved floral motifs, dating from the early years of the twentieth century. It suits the room admirably, both in period and in ornamentation. The piece is fashioned from solid oak and proved heavy to haul up the many flights of stairs. After having stood in storage for a considerable length of time, the cabinet was in need of a little care. It was cleaned, treated with furniture oil, and the metal fittings were carefully polished. Some of the smaller wooden mouldings had come loose, or were missing altogether. It is my intention to fashion replacements for these at a later date.

Et annet viktig møbel for en skredder er et klippebord. Jeg var litt usikker på hvordan dette ville passe inn i det L-formede rommet, men man må jo arbeide med det man har. Heldigvis har dette bordet en del oppbevaring under. Over klippebordet fikk åtte gamle motetegninger henge både til pynt og til inspirasjon.

Another piece of furniture of great importance to a tailor is the cutting table. I was somewhat uncertain if it would fit in such a strangely shaped room, yet one must make do. Luckily it worked out in the end. Above the cutting table, eight old fashion plates were hung, serving both as ornament and as a source of inspiration.

Et møbel jeg arvet etter min mormor var en gammel symaskin av merket Singer. Vi har funnet ut at akkurat denne modellen heter 201K. Basert på instruksjonsmanualen som lå i den ene skuffen antar jeg at den ble produsert en gang på 30-tallet. Min mormor som var vel bevandret på loppemarkeder brukte dette funnet som entremøbel. Under hvert familieselskap og besøk slengte vi fra oss votter, luer og vesker på nettopp dette bordet. Over det hang et smijernspeil som min bestefar hadde laget.

A piece of furniture I inherited from my grandmother was an old Singer sewing machine. We have discovered that this particular model is called the 201K. Based on the instruction manual that was found in one of the drawers, I assume it was manufactured sometime in the 1930s. My grandmother, who was very familiar with flea markets, used this find as a hall table. At every family gathering and visits, we would throw our mittens, hats and handbags onto this very table. Above it hung a wrought-iron mirror made by my grandfather.

Så vidt jeg vet har mormor aldri brukt maskinen selv. Etter ytterlige to år i min bod var den både skitten og støvete. Håpet var å se om det var mulig å få liv i den igjen etter alle disse årene. Etter mye rens og ny smørning går den nå som bare det. Mormor hadde sikkert syntes at dette var kjempestas.

As far as I know, my grandmother never used the machine herself. After a further two years in my storage unit, it was both dirty and dusty. The hope was to see whether it might be possible to bring it back to life after all these years. After a great deal of cleaning and re-oiling, it now runs beautifully. My grandmother would surely have thought this was absolutely delightful.

Et problem vi raskt avdekket med rommet var mangelen på belysning. Det er jo ganske essensielt når man arbeider med ulike prosjekter. I lengre tid har jeg ønsket meg en klassisk skomakerlampe, men manglet en plass hvor en slik ville passe inn. Nå som gjesterommet er blitt omgjort til arbeidsværelse ga dette den perfekte muligheten. Lampen skulle være en julegave til skredderen fra meg og våre mødre. Under påskudd av å hjelpe min mor med forberedelser til julen, kjørte vi mot Hvitsten en sen kveld. Skredderens mor hadde funnet en passende lampe på Finn og vi dro ned for å hente den. Lampens tidligere eier viste seg å bo i et hus hvor selveste Theodor Kittelsen en gang holdt til. Han er en av mine favorittkunstnere, så det ble ekstra stas. Til monteringen fikk jeg hjelp av min lillebror som er elektriker.

One problem we quickly discovered with the room was the lack of lighting, which is, of course, essential when working on various projects. For a long time, I had wanted a classic cobbler’s lamp, but I hadn’t had a place where one would fit. Now that the guest room has been converted into a workspace, this provided the perfect opportunity. The lamp was meant to be a Christmas present for the tailor, from me and our mothers. Under the pretext of helping my mother with Christmas preparations, we drove towards Hvitsten late one evening. The tailor’s mother had found a suitable lamp on Finn, and we went down to collect it. The lamp’s previous owner turned out to live in a house where Theodor Kittelsen had once resided. He is one of my favourite artists, so that made it all the more special. I had help from my younger brother, who is an electrician, when it came to installing it.

Andre viktige grep som ble gjort i rommet var organisering av både sy- og kunstutstyr. Knapper ble sortert, sømmønstre gjennomgått, tørre tusjer ble kastet osv. Det meste av utstyret er oppbevart i jugendskapet, men vi arvet også en liten kommode fra skredderens besteforeldre.

Other important measures taken in the room included organising both sewing and art supplies. Buttons were sorted, sewing patterns were reviewed, dried-out felt-tip pens were discarded, and so on. Most of the equipment is stored in the new cabinet, but we also inherited a small chest of drawers from the tailor’s grandparents.

Det meste av dekoren på veggene ble værende, men enkelte bilder ble flyttet for bedre å matche den nye planløsningen. Små hyller ble hengt opp for oppbevaring av sytråd og liknende.

Most of the wall décor remained in place, although some pictures were moved to better suit the new layout. Small shelves were put up for storing sewing thread and similar items.

Vårt atelier er forsåvidt ferdigstilt, men jeg tror vi må kjenne litt på hvordan alt fungerer der inne. Selv om dette rommet sikkert vil forandre seg over tid, hva synes dere om de nåværende løsningene? Har dere et eget hobbyrom?

Our studio is, broadly speaking, finished, but I think we need to spend some time getting a feel for how everything works in there. Although this room will no doubt evolve over time, what do you think of the current solutions? Do you have a hobby room of your own?

*Under ferdigstillingen av dette innlegget gikk jeg til innkjøp av fire motetegninger fra midten av 1800-tallet. Disse skal opp på veggene etter restaurering*

2 kommentarer

11.11.2025

Ti år med blogging / Blogging for a decade

Hverdag og fest

I 2015 begynte en ung dame en liten blogg. Som bachelorstudent i Kristiansand lette hun etter en plattform for å dele både stort og smått. Blant de første innleggene kan man finne glutenfrie cookies, antrekksbilder og gjør det selv-prosjekter. Siden den gang har det skjedd en hel del. Hun har flyttet tilbake til sin fødeby, blitt singel, fullført en lengre utdannelse, hatt en rekke ulike jobber, kjøpt sin første leilighet og truffet en ny mann.

In 2015, a young lady started a small blog. As a bachelor student in Kristiansand, she was looking for a platform to share her interests. Among her first posts, you can find gluten-free cookies, outfit photos, and DIY projects. Since then, a lot has happened. She moved back to her hometown, became single, completed a longer education, had several jobs, bought her first apartment and meet a new man.

**Oktober 2017: Et lite opprør mot sosiale medier: En kjole, tre antrekk**

**November 2018:** **En kjole fra Steen og Strøm**

**August 2018:** **Polarskuta “Maud” kommer hjem**

Hva ville Kaja anno 2015 tenkt om livet nå? Det kan man jo bare spekulere i. Likevel er jeg helt sikker på at hun ville ha godkjent den «noe» større samlingen av vintageklær og antikviteter.

What would Kaja from 2015 think about life now? One can only speculate. Still, I’m sure she would approve of the “somewhat” larger collection of vintage clothes and antiques.

***November 2018:*** ***En høstkveld ved Syverudtjern***

***August 2019:*** ***“Nytt” antrekk i rødt og sort***

For å markere jubileet ønsker jeg å dele noen tanker med dere: Hvorfor startet jeg dette prosjektet og hva har endret seg? Kommer jeg til å være aktiv på bloggen i de neste 10 årene? Aller først vil jeg gjerne begynne med å reintrodusere meg selv:

To mark the anniversary, I want to share some thoughts: Why did I start this project, and what has changed? Will I be active on the blog in the next 10 years? But first, I’d like to reintroduce myself:

***August 2019:*** ***Sommerkjole nr.1***

**September 2019:** **Tweed rund Fredrikstad**

Jeg heter da Kaja og er i begynnelsen av 30-årene. Jeg har en lektorgrad i kunstfag med fokus på kunst- og håndverksteknikker, i tillegg til praktisk pedagogikk (PPU). Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en fascinasjon for historie. Som liten kunne jeg vandre timevis mellom støvete museumsmontre, jeg samlet på gamle mynter og elsket å titte i mormors fotoalbum.

My name is Kaja, and I’m in my early 30s. For as long as I can remember, I’ve had a fascination with history. As a child, I could spend hours at different museums and I loved looking through my grandmother’s old photo albums.

Det å være et historieinteressert barn var til tider en nokså ensom eksistens. Mens mine klassekamerater leste Donaldblader, bladd jeg i gamle bøker om Oslos historie. Jeg fordrev også tiden med å drømme meg tilbake til mystiske pyramider, vandre langs dekket på Titanic eller trøste en fortvilet soldat i en skyttergrav.

Being a history geek as a child was at times a rather lonely existence. While my classmates read Donald Duck comics, I browsed old books about Oslo’s history. I also spent time dreaming of mysterious pyramids, walking on the deck of the Titanic, or comforting a desperate soldier.

***April 2020:*** ***Hjemmesydd kjole og blomster i håret // Homemade dress and flowers in my hair***

***Mai 2020:*** ***Jenta med den grønne hatten***

Allerede på ungdomsskolen begynte historieinteressen å snike seg inn i garderoben. Det var da jeg kjøpte mine første 40-talls inspirerte sko (disse har jeg fremdeles). Mamma og jeg ga skomodell navnet “Tikken-sko” etter Max Manus sin kone. Filmen om motstandsmannen hadde nettopp kommet på kino.

Back at high school, my interest in history began to sneak into my wardrobe. It was then that I bought my first 40s-inspired shoes (I still have them). My mom and I named the shoe model “Tikken shoes” after Max Manus’s wife. The film about the norwegian resistance fighter had just come out in theaters.

***September 2020:*** ***De siste sommerdagene***

Ofte får jeg spørsmål om jeg er født i feil tid. Min stil og enkelte verdier kan jo tyde på det. Likevel trives jeg godt med moderne hjelpemidler, helsetjeneste og ditto kvinnelige rettigheter.

I often get asked if I was born in the wrong era. My style and certain values might indicate that. However, I enjoy modern conveniences, healthcare, and women’s rights etc.

**Mars 2021: Alt hva mødrene har kjempet**

**August 2021:** **En langhelg i Bergen**

Ofte får mine interesser meg til å føle at jeg lever ute av synk med resten av samfunnet. Som om jeg befinner meg i min egen lille boble. Til tider kan dette være en kilde til frustrasjon. Spesielt når noe man selv tar for gitt, ikke blir forstått av andre. I blant oppstår ønsket om å bare forsvinne inn i mengden. Kombinert med den lokkende enkelheten ved å finne alt man trenger på Normal, IKEA og HM.

Often, my interests make me feel like I live out of sync with rest of society. At times, this can be a source of frustration, especially when something I take for granted isn’t understood by others. Sometimes, I wish I could just disappear into the crowd. Combined with the tempting simplicity of finding everything you need at IKEA, and H&M.

***September 2021: Brudekjole fra 1945***

***Mars 2022:*** ***En flytur med “Yvette”***

I små øyeblikk kan jeg også glemme at ikke alle deler mine interesser og verdier. Ofte føles det som om alt det jeg verdsetter blir nedprioritert. Vi lever i en verden som stadig går raskere, man får kortere oppmerksomhetsspenn og har tilsynelatende færre hobbier. Alt dette mens hjemmene våre fylles opp med utenlandskproduserte ting som er laget både raskt og billigst. Det er lett å la seg lokke til å ta del av denne utviklingen.

In small moments, I can also forget that not everyone shares my interests. It often feels like everything I value is being ignored. We live in a world that’s moving faster and faster, with shorter attention spans and seemingly fewer hobbies. All while our homes fill up with things that are produced quickly and cheaply. It’s easy to be lured into joining this development.

***Juli 2022: Gebursdag for herr Amundsen***

***Juni 2023:*** ***Når alt forandres***

Helt fra bloggens begynnelse var håpet at dette kunne bli en plattform for oss med alternative interesser. Et sted hvor jeg kunne dele mine vintagekjøp, kreative og kunstneriske prosjekter, samt deltagelse på relevante arrangementer. En plass hvor historiske hendelser, klassisk mote, kvalitet og håndverk lå i fokus. Jeg håper at jeg i løpet av årene har inspirert og videreformidlet noe av min gjenbruksglede til dere.

Since the beginning of the blog, the hope has been that this could become a platform for those of us with alternative interests. A place where I could share my vintage finds, creative and artistic projects etc. A space where historical events, classic fashion, quality, and craftsmanship are in focus. I hope I’ve inspired some of you.

***Desember 2023:*** ***Jul i ny leilighet***

Hvor arbeidet med blogg vil gå fremover er noe uvisst. Det å skrive blogg er vel allerede langt forbi sin storhetstid. Skal man bli virkelig populær på denne plattformen bør man skrive innlegg flere ganger om dagen og gjerne havne i konflikter og intriger med andre. Det går selvsagt på bekostning av kvaliteten. Noe som er det siste jeg kunne tenke meg å gjøre.

Blogging is probably already far past its prime. To become truly popular on this platform, you should post multiple times a day and get involved in conflicts with others. Of course, that comes at the expense of the quality, which is the last thing I would ever want to do.

**Februar 2024:** **Jakten på de perfekte lampene**

***April 2024:*** ***Svensk slottspåske***

Formatet som bloggen er i nå er utrolig tidkrevende. Uavhengig av tematikk går det mye tid med til fotografering, styling, research, skriving og oversettelse til engelsk. Per dags dato har jeg ikke tjent en eneste krone på dette arbeidet, men det har resultert i noen spennende opplevelser. Her kan nevnes at et av mine kunstverk om stedsspesifikk kunst ble trykket i en bok, mitt pepperkakehus av herregården på Hvervenbukta ble publisert flere steder og i 2022 fikk jeg muligheten til å stille ut min «Sydpolkjole» i Roald Amundsens hjem på Svartstog.

The format of the blog as it is now is incredibly time-consuming. Regardless of the topic, a lot of time goes into photography, styling, research, writing, and translating into English. To this day, I haven’t earned a single penny, but it has resulted in some exciting experiences. Among them, one of my artworks was printed in a book, my gingerbread house of the manor at Hvervenbukta was published several places, and in 2022, I had the opportunity to exhibit my “South Pole Dress” in Roald Amundsen’s home at Svartskog.

Kunstprosjekt: Ljansviadukten

En herregård i pepperkake del 2

Sydpolskjolen del 2 – Amundsens bursdagsfeiring

Likevel synes jeg det er viktig at også jeg kan ha et talerør ut i verden. At ikke alt på nettet må handle om løshår, retinol, klimaendringer, Tik-tok danser, dietter og plastikkirurgi. Satt litt på spissen.

However, I think it’s important that I too have a voice out in the world. That not everything on the internet has to be about hair extensions, retinol, climate change, TikTok dances, diets, and plastic surgery.

***Mai 2024:*** ***Hattesamlingen anno 2024***

Som en viktig motivasjon i forhold til fortsettelsen tenker jeg tilbake på meg selv som barn og ungdom. En usikker og sjenert jente som utgjorde et lett mål for mobberne. Med sine interesser og tanker som gjorde at hun stakk ut som en sår tommel. Stadig på leting etter noe eller noen som tenkte slik som henne.

As an important motivation for continuing, I think back to myself as a child and teenager. An insecure and shy girl who was an easy target for bullies. With interests and thoughts that made her stand out like a sore thumb. Constantly searching for something or someone who thought like she did.

***August 2024:*** ***Greta Molanders æresløp 2024***

***November 2024:*** ***En kjole av merket “Carma”***

***Januar 2025:*** ***Hva jeg kjøpte på Fæbrikstad***

Man håper jo på at det man putter ut i verden kanskje kan inspirere noen. Spesielt tanken om at man faktisk kan gå imot den såkalte strømmen. I arbeidet med dette innlegget har jeg scrollet gjennom mine gamle blogginnlegg. Til sammen har det blitt 280 publiseringer. 1620 kommentarer er blitt skrevet frem og tilbake. Det er jo noe.

One hopes that what you put out into the world might inspire someone. Especially by emphasizing that you can indeed go your own way.

**August 2025: Liv i stuene på Glomdalsmuseet**

Jeg vil runde innlegget av med å takke alle som har lest, kommentert, snakket om og delt mine innlegg opp igjennom årene. Det setter jeg utrolig stor pris på. God videre lesning til dere alle.

I will end the post by thanking everyone who has read, commented, talked about, and shared my posts over the years. I truly appreciate it. Happy reading to all of you.

***Juli 2025: Reiseskildring Stockholm 2025***

Ps. Som alltid er jeg nysgjerrig på hva folk er interessert i å vite mer om. Kom gjerne med ønsker og forslag til innlegg i kommentarfeltet.

Ps. As always, I’m curious about what people are interested in reading about. Feel free to make requests and suggestions for blog posts in the comments section.

På forhånd takk!

Thank you in advance!

4 kommentarer

01.10.2025

Et mørkt og stemningsfullt soverom / A dark and moody bedroom

Drømmeleilighet

Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5, Bilde 6, Bilde 7, Bilde 8

Etter en lang pause fra oppussingen var det endelig tid for å starte opp med et nytt prosjekt: Nemlig hovedsoverommet. Det hele startet med en utskiftning av møblementet. Etter min bestemor hadde jeg arvet et sett med møbler laget sent på 50-tallet. Dette var blant de første møblene som mine besteforeldre kjøpte etter at de giftet seg. Settet er nydelig og i god stand, men har ikke helt riktig stil i forhold til hva jeg kunne tenke meg. En annen faktor er at sengene ikke har standardmål, noe som gjør at både sengetøy og eventuelt nye madrasser kan bli en utfordring. Heldigvis kunne mamma og pappa overta møblene til deres gjesterom. På denne måten holder det seg i familien. Noe som føles både fint og riktig.

After a long break from renovating, it’s finally time to start a new project: The master bedroom. It all began with replacing the furniture. From my grandmother, I had inherited a set of furniture made in the late 1950s. This was among the first pieces my grandparents bought after getting married. The set is beautiful and in good condition, but it doesn’t quite match the style I’m aiming for. Another issue is that the beds are non-standard sizes, which makes finding bedding – and potentially new mattresses – a bit of a challenge. Fortunately, my mum and dad were able to take the furniture for their guest room. That way, it stays in the family, which feels nice.

*Her ser dere litt av tapeten nederst i bildet*

Over til noe mer spennende: Valg av tapet. Etter mye frem og tilbake falt valget på Blomslinga fra Boråstapeter. Tapeten er av samme produsent som den jeg har i stua og på gjesterommet. Jeg burde jo snart bli sponset. Blomslinga er en vakker storblomstrete tapet, originalt produsert av Göteborgs Tapetfabrik i 1862. Tapeten representerer datidens storslåtte og eksklusive formspråk, skriver produsenten på sine egne sider. Den forteller historien om industrialiseringen og hvordan håndmalte tapeter måtte vike for varianter laget med valse. Endringen gjorde at papirtapeter ble mer tilgjengelig for folk flest. Blomslinga finnes i flere fargekombinasjoner, men for å gi rommet en lun og varm følelse ble det den med brun bunn.

Now onto something a bit more exciting: Choosing the wallpaper. After much back and forth, I finally decided on Blomslinga from Boråstapeter. It’s from the same brand as the wallpaper I have in the living room and the guest room. Honestly, I should be getting sponsored by now. Blomslinga has a beautiful, large floral print, originally produced by Göteborgs Tapetfabrik in 1862. According to the manufacturer, the wallpaper reflects the grand and exclusive design language of the era. It tells the story of industrialisation and how hand-painted wallpapers gave way to versions produced by printing. This shift made it more accessible to the general public. Blomslinga comes in several colour combinations, but to give the room a cosy and warm feel, I chose the one with a brown base.

Blomslinga

Fra tidligere av hadde jeg fullført noe av grunnarbeidet i rommet. Dør-, vinduskarmer og taklister hadde fått ett par strøk med hvitmaling. Gardiner i mørkeblå fløyel hadde også kommet på plass. Heldigvis passet de til den nye tapeten. Mine foreldre og jeg foretok så sengebyttet: De fikk det gamle settet etter bestemor og jeg fikk min “ungdomsseng” tilbake. Dette er en nyprodusert håndmalt smijernseng fra Irland. En sengetype som passer bedre til min tiltenkte epoke.

Some of the prep work in the room had already been done. The door and window frames, as well as the ceiling mouldings, had received a couple of coats of white paint. I had also sewn curtains that luckily matched the wallpaper I ended up with. We then switched around the beds with my parents: They took the old set I had inherited, and I got the bed I had as a teenager. This is a newly made, hand-painted metal bedframe from Ireland, a style that fits much better with the historical period I had in mind.

Til soverommet hentes inspirasjonen fra starten av 1900-tallet. Dette vil matche mitt kjære sminkebord fra 1920, som skal flyttes inn fra gjesterommet. Før tapetseringen og dekoren (som er det morsomste) måtte mer grunnarbeid gjennomføres. Jeg startet med å ta av gulvlistene. Disse ble så pusset og lakket med to strøk blank gulvlakk. Så var det tid for å preppe veggene for tapet. Både under oppussingen av stua og gjesterommet måtte jeg skrape vekk gammel tapet. Dette fordi den hadde mye tekstur, noe som lett kan synes igjennom. Fjerning av gammel tapet er en langtekkelig og grisete jobb. Jeg testet underlaget på soverommet ved å sette opp en prøve av den nye tapeten. Selv med litt tekstur under så det ikke ut som den gamle ville synes. Jeg tok derfor sjansen. Neste steg var å sparkle over skjøter og hull i den gamle tapeten. Dette gjentok jeg to ganger, før jeg gikk over med pussemaskin.

The inspiration for the bedroom comes from the early 1900s. This will tie in nicely with my beloved dressing table from the 1920s, which will be moved in from the guest room. Before getting to the wallpapering and decorating (the fun part) more prep work had to be done. I started by removing the skirting boards. These were sanded down and given two coats of high-gloss varnish. Then it was time to prepare the walls for wallpapering. When renovating both the living room and the guest room, I had to scrape off the old wallpaper because it had a lot of texture, which could easily show through. Removing old wallpaper is a time-consuming and messy job. To test the base in the bedroom, I put up a sample of the new wallpaper. Even though there was still a bit of texture underneath, it didn’t look like it would show through — so I decided to take the risk. The next step was to fill in the seams and any holes in the old wallpaper, before sanding.

Til soverommet hadde jeg også lagt planer for ny belysning. Under påskeferien i fjor fant jeg en nydelig lysekrone på en bruktbutikk i Gøteborg. Fra Holmens Marknad fikk lampen bli med hjem. Ledningene i den var moden for utskiftning. Jeg startet med å fjerne alle krystallene for å gjøre ledningsskiftet enklere. Prismene trengte dessuten en vask. Jeg har i lengre tid hatt et ønske om å flytte takpunktet på soverommet, da denne var noe merkelig plassert. Vi slo dermed to fluer i en smekk. Selv om det fristet å henge på alle prismene med det samme, måtte taket males først. Lysekronens skjelett ble derfor pakket forsiktig inn i plast.

I had also planned new lighting for the bedroom. During last year’s Easter holiday, I found a beautiful chandelier at a second-hand shop in Gothenburg. The lamp came home with me from Holmens Marknad. The wiring was in need of replacement. I started by removing all the crystals to make rewiring easier. They also needed a good clean. Although I was tempted to hang all the crystals straight away, the ceiling had to be painted first. The chandelier’s frame was carefully wrapped in plastic to protect it.

Før tapetseringen malte jeg veggene med en heftgrunn. Denne transparente melkeaktig malingen forbereder veggene for nytt lag med tapet. Deretter var alt klar for neste steg. Jeg var litt nervøs for tapetseringen siden det var en stund siden sist. Heldigvis kom jeg fort inn i det igjen. Så var det bare å jobbe seg fra vegg til vegg med god hjelp fra Marcus. Da tapeten var satt opp, ble gulvlistene igjen montert.

Before wallpapering, I painted the walls with a primer. This translucent, milky white paint prepares the walls for the new layer of wallpaper. After that, everything was ready for the next step. I was a bit nervous about the wallpapering since it had been a while since I last did it. Fortunately, I quickly got back into the swing of things. Then it was just a matter of working from wall to wall with great help from Marcus. Once the wallpaper was up, the skirting boards were reinstalled.

Smijernsengen har detaljer i gull. Fargen var litt slitt enkelte steder. Denne ble raskt frisket opp med litt ny maling. Jeg gikk for en gullfarge med en mer antikk finish.

I touched up the gold details on the bed with a bit of paint, choosing a gold colour with a more antique finish.

Et lite prosjekt jeg har hatt liggende lenge, var ideen om et DIY-hattestativ. Det hele begynte med en trelysestake jeg fikk gratis fra NMS gjenbruk på Karlshus. En stund etter kjøpte jeg en trekule som antagelig har vært på en gardinstang fra Antikkvarehuset. Disse to ble limt sammen. Videre pusset jeg over med et fint sandpapir for å forberede for maling. Jeg gikk for en linoljefarge i mørkeblå. Dermed har man ett perfekt lite hattestativ.

A small project I’d been meaning to do for a while was the idea of a DIY hat stand. It all started with a wooden candlestick I got for free from the NMS store in Karlshus. I later bought a wooden ball that had probably been part of a curtain rod from Antikkvarehuset. I glued the two pieces together, then sanded them down with fine sandpaper before painting. I chose a dark blue linseed oil paint. And just like that,I had the most perfect little hat stand.

Så var det tid for å flytte inn litt møbler. Det første som skulle inn var mitt vakre sminkebord fra 1920. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli seende ut mot den nye tapeten. Dekoren oppå bordet har jeg samlet over lang tid. Til stadighet kommer det nye tilskudd. Noe er arvet, mens andre ting er kjøpt på loppemarkeder og bruktbutikker.

Then it was time to move some furniture in. The first piece to go in was my beautiful dressing table from the 1920s. I was really excited to see how it would look against the new wallpaper. The items on top of the table I have collected over a long time. New additions keep coming in regularly. Some are inherited, while others things have been bought at flea markets and second-hand shops.

*Nydelig oppheng med speil jeg fant billig på Fretex, samt en liten kommode kjøpt på Finn*

*Samlingen av mørke vintage vesker kom opp på veggen*

Til rommet hadde jeg samlet mulig dekor i en boks. Her var det bilderammer i gull, gamle oljemalerier, gardinoppheng mm. De fleste av disse tingene var samlet og restaurert uten en fastsatt plan. Min opprinnelige visjon for rommet var å ha blått som tema. Dette gikk jeg bort i fra med valg av tapet. Likevel ønsket jeg å hedre min originale ide ved å introdusere detaljer i denne fargen. Som nevnt beholdt jeg gardinene og tok blant annet opp blåfargen gjennom vegghengt dekor.

For the room, I had gathered different bits and bobs in a box. Inside were gold picture frames, old oil paintings, curtain hooks, and more. Most of these items had been collected and restored without a fixed plan. My original vision for the room was to have blue as the main theme. I moved away from that with the choice of wallpaper, but I still wanted to honour my original idea by introducing details in that colour. As mentioned, I kept the curtains and incorporated the blue through wall-mounted décor.

Rommet fremstår nå som ferdig, eneste som mangler er en liten panelovn under vinduet. Lampen og lampeskjermen på nattbordet hadde jeg i boden. Disse er arvet etter mine bestemødre. Det er alltid så fint at de på et vis er med meg gjennom disse gamle gjenstandene.

The room is now finished; the only thing missing is a small panel heater under the window. I found the lamp and lampshade on the nightstand in storage. They are inherited from my grandmothers. It’s always so nice to feel that they are, in a way, with me through these old items.

Hva synes dere om rommet?

What do you think of the room?

3 kommentarer

06.08.202506.08.2025

Gamle skatter fra Stockholm / Vintage Treasures from Stockholm

Min vintage garderobe

Denne sommeren må vintage gudene ha sett ned på meg fra oven. Jeg har vært utrolig heldig med mine funn. Spesielt med tanken på innkjøpene fra Stockholm. Dette er absolutt en ny rekord når det gjelder god fangst. Alt jeg skal vise i dette innlegget er fra tre ulike destinasjoner i Stockholm. Old Touch, Statsmissionen i Gamla Stan og min nye favoritt Agnes Vintage Store. Denne gangen ble det også med en del klær fra tidligere epoker enn normalt. Det var desidert hos sistnevnte at jeg gjorde de største funnene. Her fant jeg ting jeg faktisk har lett etter i lengre tid. Vi oppholdt oss i Agnes vakre butikk i nærmere tre timer. I løpet av denne perioden prøvde jeg sikkert nærmere 70% av alt i butikken. Heldigvis for lommeboken var en del for smått i størrelse. Likevel gikk vi ut døren med tre poser med skatter fra første halvdel av forrige århundre.

This summer, the vintage gods must have been smiling down on me. I’ve been incredibly lucky with my finds – especially when it comes to my purchases from Stockholm. This is without a doubt a new record in terms of a successful haul. Everything I’ll be showing in this post comes from three different shops in Stockholm: “Old Touch”, “Stadsmissionen” in Gamla Stan, and my new favourite, “Agnes Vintage Store”. This time, I even picked up several pieces from earlier eras than what I usually go for. It was definitely at the latter that I made the biggest discoveries. I found items I’ve actually been searching for over a long period of time. We spent nearly three hours in Agnes’ beautiful shop, and during that time I probably tried on close to 70% of everything in there. Luckily for my wallet, quite a few things were too small in size. Still, we walked out the door with three whole bags of treasures from the first half of the last century.

Etter tips fra en ansatt i herrebutikken A Marchesan besøkte vi Statsmissionen i Gamla Stan. Her har vi faktisk ikke vært før. Butikken kan minne om vår Fretex og har alt fra kjøkkenutstyr til klær. Hos Statsmissionen fant jeg et par nyproduserte skinnsko i 40-talls stil (de fremste til venstre).

Following a tip from a staff member at the men’s shop “A Marchesan”, we visited “Statsmissionen” in Gamla Stan — a place we actually hadn’t been to before. The shop is reminiscent of our own “Fretex”, offering everything from kitchenware to clothing. At “Statsmissionen”, I found a pair of newly made leather shoes in a 1940s style.

*Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store*

En av favorittene er dette tredelte settet fra 40-tallet. Drakten ble kjøpt på Agnes Vintage Store. Den består av et skjørt, en vest og en jakke. Alt i et tykt mørkeblått stoff med matchende knapper. Med sine tre ulike deler kan man skape uendelige nye antrekk. Veldig spennende.

The first outfit is this three-piece set from the 40s. The suit was purchased at “Agnes Vintage Store.” It consists of a skirt, a vest, and a jacket—all made from thick dark blue fabric. With its three distinct pieces, it offers endless possibilities for creating new outfits.

Som en selverklært hatte-elsker føler man alltid at man trenger flere hodeplagg. Selv om jeg egentlig forsøker å unngå fargen sort, så var denne lille hatten et unikum. Den er helt uten krone og settes nærmest på som en tiara. Jeg hadde den på under selve Stockholmsoppholdet og ble stoppet flere ganger av folk som kom med komplimenter.

As a self-proclaimed hat lover, one always feels the need for more hats. Although I generally try to avoid the colour black, this little hat was truly one of a kind. It has no crown at all and is worn almost like a tiara. I wore it during my stay in Stockholm and was stopped several times by people offering compliments.

*50-talls kjole fra Agnes vintage store*

Det er ofte enklere å finne sommerlige klær når man handler vintage. Kanskje fordi den nordiske sommeren er så uforutsigbar. Av denne grunn er slike plagg kanskje mindre slitt. Selv om ingenting kan slå en nydelig sommerkjole, så har jeg aktivt gått inn for å finne varmere klær. Derfor ble det kun kjøpt inn én sommerlig kjole. Denne er til gjengjeld utrolig søt. Kjolen er en av de få med merkelapp. På denne står det at plagget er en Bengtsson modell.

It is often easier to find summer clothes when shopping for vintage. Perhaps this is because the Nordic summer is so unpredictable. For this reason, such garments may be less worn? Although nothing can beat a beautiful summer dress, I have deliberately focused on finding warmer clothes. Therefore, I only bought one such dress. On the other hand, it is incredibly cute.

Høyt oppe på ønskelisten for vinterlige klær var en god og tykk kåpe. Fra før av har jeg en nydelig 40-talls modell kjøpt fra Snobb Vintage under Fæbrikstad i fjor. Hos Agnes skulle jeg finne en nydelig jakke fra tiåret etter. En klassisk kåpe i prinsessesnitt med god vidde. Det er inget merke fra produsenten, men en lapp langs siden som forteller om materialene og opprinnelse: “Guaranteed pure wool and angora (made in England)”.

High on my wishlist for winter clothes was a good, thick coat. I already own a beautiful 1940s model purchased from “Snobb Vintage” at “Fæbrikstad” last year. At Agnes, I found a lovely coat from the 1950s. A classic princess-cut coat. The jacket has no manufacturer’s label, but a tag along the side detailing materials and country of origin: “Guaranteed pure wool and angora (made in England).’”

Baseplagg er også noe jeg alltid ser etter. Jeg ble derfor svært glad når jeg fant denne rustrøde dressjakken. På merkelappen står det: Salon fashion, tailored by Crawford. Jakken er også fra Agnes sin flotte butikk.

Basics are also something I’m always on the lookout for. So I was very pleased when I came across this rust-red blazer. The label reads: Salon Fashion, tailored by Crawford.

Et annet favorittfunn var denne klassiske og fargerike koften. Den har allerede fått tilnavnet «turteldue-genseren» siden det sitter et par fugler vendt mot hverandre langs borden.

One of my favourite finds was this classic and colourful cardigan. It has already been nicknamed the “lovebird jumper”, as there’s a pair of birds facing each other along the border pattern.

Når man er interessert i historisk mote så kan man også sette pris på andre epoker enn “sin egen”. Det kan virke som om jeg selv beveger meg stadig bakover i tid. Alle de følgende kjøpene er fra Agnes vintage store. Først ut er denne sorte vesken fra århundreskiftet. Både formen og låsen kan minne om en bunadsveske. I kant med veskens åpning står det inngravert et navn med sirlig løkkeskrift. Det er noe vanskelig å tyde, men jeg tror det står: “Alice Appelquist”.

When one is interested in historical fashion, it’s possible to appreciate periods beyond one’s “own”. One example from my recent acquisitions is this black handbag from the turn of the century. Both its shape and clasp are reminiscent of a traditional Norwegian bunad bag. Along the edge of the opening, a name is engraved in elegant cursive script. It’s somewhat difficult to decipher, but I believe it reads: “Alice Appelquist”.

Av de eldre og mer unike funnene har man denne hatten fra tidlig 1900. Den er i fløyel dekorert med fjær. Innsiden må det ordnes litt med, men ellers er hatten i god stand med tanke på alderen.

Among the older and more unique finds is this hat from the early 1900s. It’s made of velvet and decorated with feathers. The inside needs a bit of attention, but otherwise, the hat is in good condition considering its age.

Med til gruppen klær fra århundreskiftet har jeg også kjøpt denne sorte blusen fra 1910. For å få en autentisk silhuett fra epoken kreves det riktige underklær. Dette er noe som foreløpig mangler i min samling.

As part of the group of garments from the turn of the century, I’ve also acquired this blouse from 1910. To achieve the correct silhouette from the period, the appropriate undergarments are required. This is something my collection is currently lacking.

Fra en av mine yndlingsbutikker Old Touch gjorde jeg flere funn fra 20- / 30-tallet. Det ble to par unike sko i brunt skinn. I det ene paret står det Ramlösa tror jeg. Noe annet jeg også kom over var en enkel sort fløyelsjakke med hvitt for (se bilder over og under). Jeg har i lengre tid savnet noe litt penere å bruke over aftenkjolene. Så denne kommer nok godt med. Ellers fra Old Touch ble det med litt blandet drops: Et par hårkammer, reisesett til negler, samt en rekke ting til herre.

From one of my favourite shops, “Old Touch”, I found several treasures from the 1920s and 1930s. I ended up with two pairs of unique brown leather shoes. One of the pairs is marked “Ramlösa” — or at least I think it says that. I also came across a simple black velvet jacket with a white lining. I’ve been missing something a bit more elegant to wear over evening dresses, so this one will definitely come in handy. From “Old Touch” I also picked up a mixed bag of small items: a pair of hair combs, a travel manicure set, and a number of things for men.

Jakten etter varmt tøy er alltid noe jeg har i bakhodet. Planen er at dette tilsynelatende umulige foremålet skal oppsummeres i et fremtidig blogginnlegg. Hos Agnes ble det flere funn som kan bidra til dette prosjektet. Heldigvis for meg hadde hun ikke pakket vekk vintertøyet helt ennå. Med denne enkle lysegrå strikkevesten kan man sikkert lage mange spennende antrekk.

The search for warm clothing is always something I keep in the back of my mind. The plan is for this seemingly impossible project to be summarised in a future blog post. Fortunately, I found several pieces at Agnes’s that can contribute to this project. Luckily for me, she hadn’t quite packed away her winter clothes yet. With this simple light grey knitted vest, I’m sure one could put together many interesting outfits.

Det eldste plagget som fikk være med hjem fra Stockholm var denne kappen. Ifølge Agnes skal den være fra 1890-1900. Den er utrolig tung, forseggjort og nydelig dekorert. Litt må gjøres med foret og med detaljene i pels, men det er jo ikke så rart med tanke på kappens alder.

The oldest garment that came home with me from Stockholm was this cape. According to Agnes, it dates from 1890–1900. It is incredibly heavy, beautifully made, and decorated. A bit of work is needed both on the lining and the fur details, but that’s hardly surprising given the garment’s age.

Hvilket plagg/ innkjøp er deres favoritt?

2 kommentarer

02.05.2025

En hyllest til hatten – World Hatwalk 2025

Hverdag og fest

Stor takk til både Ingeborg og mamma, som tok flere av bildene <3

Søndag 27. april var det endelig duket for et arrangement jeg har gledet meg til i lengre tid. «World Hatwalk» er en verdensomspennende feiring av hatten og andre hodeplagg. Vår lille hovedstad deltar også, som en av nærmere 50 andre “Norske Modister og Hattedesignere” gjentok fjorårets suksess og inviterte igjen til et strålende event. Fjorårets arrangement resulterte i masse gode minner og i år var programmet utvidet og mer innholdsrikt.

World Hatwalk is a global celebration of hats and other headwear. Our little town also participated, as one of nearly 50 others. “Norske Modister og Hattedesignere” repeated last year’s success and once again hosted a splendid event. Last year’s gathering created so many fond memories.

📷 Nils-Petter Aaland

Hatteparaden er et gratis arrangement som fungerer som et samlingspunkt for både hatteelskere og kreative sjeler. Alle former for hodeplagg er velkomne, fra diskrete små hatter til overdådige kreasjoner pyntet med fjær og bånd.

The Hat Parade is a free event that serves as a meeting point for both hat enthusiasts and creative souls. All forms of headwear are welcome, from discreet little hats to extravagant creations adorned with feathers and ribbons.

Selv brukte jeg flere timer på å planlegge dagens antrekk. Sånn er det gjerne når mesteparten av garderoben er nærmere 80 år gammel. Det er alltid noen hull som må fikses eller en knapp som har falt av. Jeg laget også nye blomstrende brosjer for anledningen, inspirert av fargene i antrekket mitt og stemningen i mitt lille moodboard.

I spent several hours planning my outfit for the day. That tends to happen when most of your wardrobe is nearly 80 years old. There are always holes to mend or a button that has fallen off. I also made some new floral brooches for the occasion, inspired by the colors in my outfit and my little moodboard.

Antrekk / Outfit:

Drakt/suit: Fæbrikstad av merket/brand Anco

Kåpe/coat: UFF vintage, Jill jr

Hatt/ hat: Lisa Larsson secondhand, Stockholm, av merke Enid

Solbriller/ Sunglasses: Kaibosh

Veske/bag: Bruktbutikk, thrift store

Sko/ shoes: Moderne/ New

For dere som følger meg på andre plattformer, har dere kanskje fått med dere at jeg nylig startet en liten forening: Oslo Vintage Venner. Dette er en gruppe for oss som elsker historisk mote, med et særlig hjerte for 1900-tallets stilretninger. Den ble opprettet tidlig i april, og finnes nå både på Facebook og Instagram. Målet er å dele ulike arrangementer som vil gi muligheten til å møte likesinnede. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne se noen kjente ansikter fra OVV.

For those of you who follow me on other platforms, you might have noticed that I recently started a small group: Oslo Vintage Venner (venner=friends in Norwegian). It’s a group for those of us who love historical fashion, especially styles from the 20th century. It was established in April, 2025. The goal is to share various events that offer the chance to meet like-minded individuals. I was therefore very curious to see if any members would join in the parade.

Vi møttes nå som i fjor på Slottsplassen, ved den store trappen. I tillegg til flere nye bekjente fra Oslo vintage venner, var det også mange kjente ansikter fra fjorårets event. Her var det både unge og gamle i de lekreste kreasjoner. Oslo Hatwalk startet med et gruppebilde av alle deltagerne med slottet i bakgrunnen. Så var det både taler og korsang før selve paraden startet. I tillegg til endret rute var det også andre tilskudd til programmet. «Hatwalk-en» endte på Teaterkjelleren på Centralteateret hvor det var mulighet for å kjøpe seg noe godt i baren.

Just like last year, we met at Slottsplassen. In addition to new acquaintances from Oslo Vintage Venner, many familiar faces from last year’s event were also present. There were both young and old dressed in the most exquisite creations. Oslo Hatwalk began with a group photo of all the participants, with the royal palace in the background. There were speeches and a choir singing before the actual parade began. In addition to a new route, the program also featured other additions. The “Hatwalk” ended at Teaterkjelleren at the Centralteateret, where you could grab a drink at the bar.

Deretter ble vi underholdt av en sjarmerende trubadur og en «hattalk», samt en pop-up-utstilling. Dette utgjorde en perfekt ramme for samtaler om stil, modistfaget og historie. Utrolig spennende. World Hatwalk finner sted i over femti byer verden over, og det føltes nesten høytidelig å vite at vi, i våre forskjellige tidssoner og kulturer, likevel blir samlet i kjærlighet til hatten. I paraden var vi nærmest som en levende katalog over et noe glemt tilbehør, et lite stykke kulturarv, vandrende gjennom byens gater.

We were then entertained by a charming troubadour and a “hat talk,” along with a pop-up exhibition. This created the perfect setting for conversations about style, the craft of millinery, and history. Truly fascinating. World Hatwalk takes place in over fifty cities across the globe, and it felt almost ceremonial to know that, in our different time zones and cultures, we are still united in our love for hats. During the parade, we were almost like a living catalogue of a somewhat forgotten accessory—a small piece of cultural heritage walking through the city streets.

*Noen av oss spiste middag etter paraden*

Så: Dette er en invitasjon. Ikke bare til et arrangement, men også til å prøve noe nytt. Alle kler jo hatt, men ikke alle kler alle typer hatter. Tenk om du fant en som passet nettopp deg? Å bære hatt kan gjøre en mer rak i ryggen og mer bevisst på ganglaget. Det handler ikke nødvendigvis om å være ekstravagant. Det handler om å uttrykke seg selv – med et nikk til historien, og et smil til fremtiden.

So: This is an invitation. Not just to an event, but to try something new. Everyone looks good in a hat—but not everyone suits every kind of hat. Imagine if you found one that was just right for you? Wearing a hat can make you walk taller and become more aware of your posture. It’s not necessarily about being extravagant. It’s about expressing yourself—with a nod to the past, and a smile toward the future.

Håper flere tar steget og blir med til neste år!
Hope more of you will take the leap and join next year!

6 kommentarer

26.04.202526.04.2025

Svensk slottspåske 2025

Hverdag og fest

Fjorårets slottspåske

Denne påsken fant mine foreldre ut at vi skulle gjenta suksessen med slottspåske fra i fjor. Kanskje blir dette en ny tradisjon? Nå som sist la vi turen til området rundt Gøteborg. Da blir det ikke altfor mye kjøring på de dagene vi hadde til rådighet. Med nøye planlagte antrekk i kofferten startet vi ferien tidlig tirsdag morgen. Vi suste sydover mot Borås i pappas blå Alfa Romeo. Da mamma ble 60 år i begynnelsen av mars, overrasket vi henne med et lite surprise party. I den anledning hadde jeg laget en spilleliste med flere av hennes favorittlåter. Med denne på høyttalerne ble det god stemning i bilen.

My parents decided to repeat the success from last year, where we visited a couple of castles during the Easter holiday. With carefully planned outfits, we set off early on Tuesday morning. We headed south towards Borås, Sweden in Dad’s blue Alfa Romeo. When Mum turned 60 at the beginning of March, we surprised her with a little party. For the occasion, I’d put together a playlist featuring several of her favourite songs. With that playing through the car speakers, it created a great atmosphere.

Textilmuseet i Borås

Vårt første mål for turen var Textilmuseet i Borås. Dette er et unikt museum med fokus på stoffer i fortid, nåtid og fremtid. De har en rekke ulike utstillinger som forteller om alt fra fabrikkarbeidernes levevilkår i gamle dager til sirkulær mote i vår egen tid. Min absolutte favoritt var utstillingen «Kläder & Couture».

Our first stop on the trip was the Textile Museum in Borås. It’s a unique museum that focuses on textile, but also explores art, fashion, industrial history etc. My absolute favourite was the exhibition “Kläder & Couture.”

Denne utstillingen er knyttet til hvordan svensk mote på 1930-70-tallet ble formet av tendenser fra motehusene i Paris. Borås var på 1900-tallet et sentrum for produksjon og handel med ferdigsydde klær. Også kjent som konfeksjon. «Kläder & Couture» utgjør en retrospektiv utstilling hvor kuratorene har foretatt dypdykk i museets egne samlinger. Her presenteres alt fra faktiske plagg til moteskisser, foto og annet relevant materiale.

This exhibition explores how Swedish fashion from the 1930s to the 70s was shaped by trends emerging from Paris. During the 20th century, Borås was central for the production and trade of ready-made clothing. “Kläder & Couture” is a retrospective exhibition, where the curators have delved deep into the museum’s own collections.

Textilmuseet som helhet gir et spennende innblikk i tekstilproduksjon, mote, historie og nye smarte tekstiler. Museet har også en egen museumsbutikk hvor man kan kjøpe knapper, stoffer og symønstre etc. Herfra kjøpte jeg meg et mønster til en kjole som er en reproduksjon fra 1950-tallet. Mønsteret ble laget til «Kläder & Couture» hvor det originale plagget var en del av utstillingen.

The Textile Museum as a whole offers a fascinating insight into textile production, fashion, history, and innovative smart textiles. The museum also has its own shop, where you can buy buttons, fabrics, sewing patterns and more. I picked up a dress pattern that is a reproduction from the 1950s. The pattern was created especially for “Kläder & Couture”, and the original garment was also featured in the exhibition.

Textilmuseet – “Kläder & Couture”

Fra Borås var det en kjøretur på 45 minutter rett vest mot Gøteborg og vårt hotell Eggers. Den trofaste leser har sikkert fått med seg at dette er vårt faste hotell ved opphold i Gøteborg. Eggers er for øvrig et av Sveriges eldste hoteller, bygget i 1859. Overnattingsstedet har beholdt mye av det originale interiøret med gyldenlær på veggene og lysekroner i nesten alle rom (inkludert heisen).

From Borås, it was a 45-minute drive due west to Gothenburg and our hotel, Eggers. Loyal readers will no doubt know by now that this is our go-to hotel whenever we visit Gothenburg. Eggers is actually one of Sweden’s oldest hotels, built in 1859. The hotel has preserved much of its original interior.

Når vi er i Gøteborg har vi også et par faste plasser vi må innom. Det historiske området Haga står høyt oppe på denne listen. Haga er en sjarmerende bydel med små gater, brostein og eldre trehusbebyggelse. Her kan man finne alt fra små unike kafeer til lokale nisjebutikker. Den bitte lille antikkforretningen «Fåfangen antik» er en soleklar favoritt.

When we’re in Gothenburg, there are also a few regular spots we always visit. The historic area of Haga is high on that list. Haga is a charming district with narrow streets, cobblestones, and older wooden houses. The tiny antique store “Fåfangen Antik” is an absolute favourite.

*Fika på “Cafe Hebbe Lelle” og fine kunstige blomster hos “Fåfängans Antik”*

Afternoon tea på Dorsia hotell

Etter en tur innom vintagebutikken Pop boutique skulle mamma og jeg på Afternoon tea på Dorsia hotell. Denne plassen ble anbefalt av en av mammas gode venninner og ligger ikke så langt fra vårt eget hotell. Fra vi kom inn døren ble vi tatt utrolig godt imot. Selv om hotellet kun er 13 år gammelt, har de skapt en unik og historisk atmosfære. Interiøret kan minne om Eggers, men med mer spreke farger og enkelte moderne innslag.

After a visit to the vintage store Pop Boutique, Mum and I went for Afternoon Tea at the Dorsia Hotel. This spot was recommended by one of Mum’s good friends. From the moment we walked in, we were warmly welcomed. Although the hotel is only 13 years old, they’ve managed to create a unique and historical atmosphere. The interior is reminiscent of Eggers, but with brighter colours and some modern touches.

*Neste dag: En utrolig heldig fargematch med hotellrommet vårt på “Eggers”*

Tjolöholm slott

Etter to netter i Gøteborg dro vi sydover. Vårt første stopp for dagen var et av Sveriges mest unike slott. Tjolöholm ble bygget på slutten av 1800-tallet. Slottet er i engelsk Tudorstil, inspirert av Arts and Crafts bevegelsen fra samme land. A&C stilen er en av mine favoritter og var en inspirasjonskilde til oppussing av gjesterommet. I tillegg til et nydelig interiør er slottet omgitt av prisbelønnende hager. Disse er nok enda finere på sommertid.

After two nights in Gothenburg, we headed south. Our first stop was one of Sweden’s most unique castles. Tjolöholm was built in the late 1800s. The castle is in English Tudor style and inspired by the Arts and Crafts movement. This style is one of my favourites and was an inspiration for the renovation of the guest room. In addition to its beautiful interior, the castle is surrounded by award-winning gardens. They’re probably even more stunning in the summer.

Vi ble guidet igjennom slottets mange rom av en omviser ikledd et historisk antrekk. Akkurat slik en barnepike ville ha sett ut da slottet ble bygget. Interiøret er svært ulikt i de forskjellige rommene. Enkelte spiller videre på Arts and Crafts stilen, mens andre henter inspirasjon fra viktoriatiden.

We were guided through the castle’s many rooms by a tour guide dressed in historical costume—just like a nanny might have looked when the castle was first built. The interiors vary greatly from room to room. Some continue the Arts and Crafts style, while others draw inspiration from the Victorian era.

*Damesalongen med en mer feminin stil. Legg spesielt merke til hvordan blomster går igjen som et motiv*

Slottets kvinnelige eier Blanche Dickson (som da var blitt enke) oppførte også en liten samling hus like bortenfor slottet. Dette var arbeiderboliger laget i en nasjonalromantisk stil. Med dette ble slottseiendommen et levende samfunn. I tillegg til boliger ble det bygget en slottskirke og en storstue som fungerte som samlingsplass. Etter en titt her, dro vi videre til neste overnattingssted.

The castle’s owner, Blanche Dickson—who had become a widow by then—also had a small cluster of houses built just beyond the castle grounds. These were workers’ cottages, designed in a National Romantic style. With this, the estate became a living community. In addition to the homes, a church and a great hall were built to serve as communal gathering places.

*Den ene boligen fungerer som et lite museum. De andre kan man faktisk leie til overnatting*

Thorskog slott

30 minutter nord for Gøteborg finner man Thorskog slott. Området der bygningen nå ligger har historie helt tilbake til 1200-tallet. Plassen var scene for et møte mellom den norske kong Haakon Haakonsson den eldre og Birger Jarl. Paret inngikk en avtale om evig fred mellom Norge og Sverige. Denne ble nokså kortvarig.

Just 30 minutes north of Gothenburg lies Thorskog Castle. The area where the building now stands has a history dating all the way back to the 13th century. It was the site of a meeting between the Norwegian king Haakon Haakonsson the Elder and Birger Jarl. The pair agreed on a pact of eternal peace between Norway and Sweden. It turned out to be rather short-lived.

Det nåværende slottet ble bygget i 1892 av Petter Larsson. Slottet har en lang historie som omfatter flere eiere. Fra det som ble beskrevet som et sovende Torneroseslott ble bygningen omgjort til hotell på midten av 1980-tallet. Thorskog slott ble kåret som vinneren av «årets slottshotell» i 2024.

The current castle was built in 1892 by Petter Larsson. It has a long history involving several different owners. Once described as a sleeping Beauty castle, the building was transformed into a hotel in the mid-1980s. In 2024, Thorskog Castle was named “Castle Hotel of the Year”.

*Treretters middag. Til venstre ser dere forretten*

Slottets omgivelser er utformet som en engelsk park med vannspeil, ender og nydelige hager. De har også en eplehage hvor de produserer sin egen eplejuice. Denne kunne jeg nyte til en treretters middag på kvelden. Neste dag gikk vi opp til det oppdemmede tjernet ovenfor slottet. Området der var utrolig idyllisk med tusenvis av hvitveis i et teppe over skogbunnen.

Surrounding the castle there is an English park, complete with a pond, ducks, and beautiful gardens. The next day, we hiked up to the dam above the castle. The area was very idyllic, with thousands of wood anemones forming a white carpet.

Så var det dags å vende nesa hjemover mot norskegrensen. På veien kjørte vi innom to slott til, slik at vi kunne slå vår egen rekord fra i fjor. Hva har dere gjort i påskenferien?

Then it was time to head back home towards the Norwegian border. On the way, we stopped by two more castles—just to beat our own record from last year. What did you get up to over this Easter holiday?

8 kommentarer

19.01.202519.01.2025

Funnene fra Fæbrikstad / What I bought at Fæbrikstad

Min vintage garderobe, Vintage arrangementer

English translation at the bottom of the post.

Flere av dere virket veldig nysgjerrige på hva jeg kjøpte under Fæbrikstad-festivalen i september i fjor. Endelig har jeg fått satt sammen et innlegg om nettopp dette. Beklager forsinkelsen. Det er ikke til å nekte for at jeg kom hjem med en del poser. Sånn er det når man samler på mer unike klær og gjenstander. Da må man gripe muligheten når den presenterer seg. Faktisk fant jeg ting jeg har lett etter nesten like lenge som jeg har samlet på vintage. Det er jo stas.

*Les om opplevelsen ved å følge lenken her!*

I løpet av de siste årene har jeg opplevd et skifte i min klesstil. Bakgrunnen for dette er muligens et ønsket om en noe mer voksen stil, selv om jeg fremdeles er glad i de ungdommelige og sukkersøte sommerkjolene fra 50-tallet. Den klassiske drakten bestående av jakke og skjørt er et godt alternativ i forhold til tematikken ovenfor. Slike plagg har derfor stått høyt oppe på ønskelisten. Med en vellsydd drakt fra 40-/50-tallet føler man seg alltid elegant.

Under fjorårets tur til Stockholm var drakter noe jeg lette etter, men da uten hell. Til gjengjeld var jeg heldig under Fæbrikstad-festivalen. Her kom jeg over både en rosa og en rød drakt. Flere av plaggene som ble med hjem trenger litt kjærlighet i form av nål og tråd. Klærne i dette innlegget er derfor på ulike stadier i «restaureringsprosessen».

Det var hos Guro ved boden “Snobb Vintage” at jeg gjorde flest funn. Først ut er denne kåpen fra “Boggs & Buhl”, Pennsylvania. En klassisk innsvingt jakke med pelskrage og silkefor. “Boggs & Buhl” var en stor butikk med seks etasjer, etablert i 1869. De holdt det gående helt frem til 1958.

Neste plagg ut er denne vinrøde kreasjonen. Jakken har en fantastisk siluett med en markert midje og brede skuldre. Inspirasjonen til snittet er hentet fra uniformer fra andre verdenskrig. Legg spesielt merke til den spennende plasseringen av knappene.

“Lane Bryant” står det på merkelappen inne i denne spesielle amerikanske kjolen. Den har en fargekombinasjon som er typisk 40-talls, men som man kanskje ikke hadde funnet frem til selv. Lena (som hun egentlig het) var en immigrant fra Litauen og en driftig dame. Etter ektemannens død startet hun egen bedrift i 1904. Hennes selskap var tidlig ute med å produsere klær til gravide, samt et bredt utvalg av større størrelser.

Et klassisk todelt strikkesett er noe jeg har lett etter lenge. Fra tidligere har jeg en strikkeskjole fra «Lass of Scotland». Dette er en kjole med matchende belte i 100% ull. Mitt nye strikkesett er fra merket “Bullocks”. Igjen et plagg i denne dype rødtonen som visst kler meg godt. På merkelappen står det «sportswear», så kanskje jeg må klaske litt tennis eller liknende i nærmeste fremtid.

Her er den første av draktene jeg kjøpte under Fæbrikstad. Dette rosa settet er fra merke “Anco”. Drakten kommer til å bli veldig fin til vår- og sommersesongen. Som flere av funnene kan også denne drakten brukes til både hverdag og fest. Helt avhengig av tilbehøret.

Selv om jeg tidligere har hatt et noe anstrengt forhold til rosa, så kommer det her enda et plagg i denne valøren. Nå med striper i rosa og hvitt. Sommerlig og søt.

Siste plagg ut fra “Snobb Vintage” er igjen en drakt. Dette er et supert funn, men har også en del ting som må fikses. Drakten av merket “Olds, Wortman and King”, ble solgt i en butikk i Portland, Oregon. Jeg har alltid ønsket meg en rød drakt. Et av problemene her er at den er litt trang. Jakken kan fint brukes åpen, men skjørtet må tilpasses noe før bruk.

Snille Guro fant frem flere hatter til meg også. Fra før av har jeg mange 40-/ 50-talls hatter som sitter tett mot hodet. Derfor har jeg i senere tid søkt hatter med høyere krone og/ eller bred brem. Skal man først gå med hatt er det ekstra moro med en som faktisk synes. Denne brune hatten er i likhet med de fleste andre funnene produsert i USA. Inni står det “Merrimac, USA.”

Neste hatt er laget i New York og er av merket «Valerie Modes». Denne søte lille blomsterbuketten av en hatt måtte bli med hjem.

Siste hatt fra Fæbrikstad kommer opprinnelig fra vårt naboland, nærmere bestemt Gøteborg. På den prydelige merkelappen står det “Marguerite”. Hatten er litt sprø i designet og minner om hattemakeren fra “Alice i eventyrland.” Hatten har en mørkegrønn farge, som ikke kommer frem på bildet.

Hos Camilla fra “Tidstypisk” ble det også kjøpt noen kjoler. Ingen av disse har merkelapp, men er gamle og i god stand. Først ut er denne svarte og transparente festkjolen i silkecrepe. Da jeg opprinnelig prøvde den på, hadde jeg hvit underkjole. Her poserer jeg med svart, som er mye bedre.

*Nyvasket og mangler for øyeblikket sine knapper*

Det andre plagget jeg fant hos “Tidstypisk” var enda en stripete kjole. Denne gangen i oransje-rød og svart. Ifølge Camilla er denne laget av viskose/rayon. Denne blir stilig med en av alle mine svarte hatter. Kjolen er for øyeblikket nyvasket og mangler derfor sine knapper.

Hvilket av funnene er deres favoritt? Var dere eller noen dere kjenner på Fæbrikstad-festivalen?

Translation and summary: Many of you seemed curious to see what I bought at Fæbrikstad. For this blogpost I finally managed to photograph and document everything. As you can see I came home with several pieces, including suits, jackets and hats mainly from the 40s and 50s. Many of the items require minor adjustments and mending, like washing, reattaching buttons etc. “Snobb vintage” and “Tidstypisk” stands were definitely the highlight of my Fæbrikstad experience.

Did you or someone you know visit Fæbrikstad? Which item of clothing is your favorite?

1 kommentar

09.11.202410.11.2024

En kjole av merket “Carma” / A dress from the brand “Carma”

Min vintage garderobe

Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.

What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

*Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget*

I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?

Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?

Jentetur til Stockholm

Sommerens vintagefunn

Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.

If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.

«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.

“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.

*Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer:* *Her!*

«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.

“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.

Tilbake til restaureringen:

Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.

It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.

På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.

On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.

Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.

The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.

Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.

Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.