For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with. 

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few. 

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?


Etter en kort arbeidsuke var det duket for påsketur med mamma og pappa. Målet for reisen var Sverige. Nærmere bestemt flere plasser i Gøteborgsområdet. Som den detaljfikserte personen jeg er, var også denne gangen pakking og planlegging en utfordring. Naturlig nok måtte jeg ha stilige antrekk hver dag. Vår turplan besto nemlig av flere fasjonable og historiske plasser. På pakkelisten sto derfor høye hæler, enkle smykker og selskapskjoler. Som seg hør og bør.

After a short workweek, it was time for an Easter trip with mom and dad. The destination for the journey was Sweden, specifically various places around Gothenburg. Being the detail-oriented person I am, packing and planning were once again a challenge. Naturally, I needed stylish outfits for each day because our itinerary included several fashionable and historical locations. Therefore, on the packing list were high heels, simple jewelry, and evening dresses. As one would expect.

Tidlig på skjærtorsdag vendte vi nesen sydover. Det er ingen ordentlig ferie for meg uten besøk innom ett par bruk-/ vintagebutikker. I utkanten av Gøteborg ligger den store bruktbutikken Holmen marknad. Dette ble vårt første stopp. Her kan man blant annet finne nydelige møbler, glass, porselen og lysekroner til en ok pris. To av sistnevnte fikk være med tilbake over grensen. Vårt første overnattingssted var det ærverdige hotell Eggers, som vi har besøkt flere ganger tidligere. Eggers er et av Sveriges eldste hotell og ble bygget i 1859.

Early on Thursday, we headed south. Our goal was to visit a few thrift/vintage shops before heading to our hotel. On the outskirts of the city center lies a large thrift store called Holmen marknad. Here, you can find beautiful furniture, glassware, porcelain, and chandeliers at a reasonable price. Two of the latter items got to go home with us. Our first accommodation was the beautiful Hotel Eggers, which we have visited several times before. Eggers is one of Sweden’s oldest hotels and was built back in 1859.

Med koffertene på hotellet småløp vi ut for å rekke noen butikker før påske stengningen. Målet ble selvfølgelig Haga, den sjarmerende og eldre delen av Gøteborg. Her ligger det smale gater med nisjebutikker og idylliske fortauskafeer. Man kan blant annet få seg det som må være en av verdens største kanelsnurrer (for de som er interessert i det). En selvfølgelig del av Haga- besøket, er Fåfängan antik. Dette er en bitteliten butikk fylt til randen med skatter fra en svunnen tid.

After placing our suitcases at the hotel, we hurried out to visit a few shops before they closed for Easter. We of course headed to the older and most charming part of Gothenburg. Where narrow streets are lined with small shops and idyllic sidewalk cafes. An essential part of the Haga visit is Fåfängan antik. This is a tiny shop bursting at the seams with treasures from a bygone era.

Fåfängan antik gjennom mobilkameraet

Litt lengre nede i gaten finner man nok en sjarmerende butikk: Haga Trätoffelfabrik. De har siden 1933 produsert håndlagede tresko etter svenske tradisjoner. Siden mine røde tresko ble ødelagt i låsen, har jeg vært på jakt etter ett nytt par. Ved hjelp av butikkansatte Birgitta fant jeg en perfekt erstatning. Birgitta er en søster i faget og en del av Två stintor. Ta en titt på deres hjemmeside her og sjekk ut alt det spennende de holder på med. Etter all shoppingen og poseringen var det tid for litt fika. Dette spesielle helsvenske rituale med en kaffekopp og noe søtt til.

A bit further down the street, you’ll find another charming shop: Haga Trätoffelfabrik. Since 1933, they have been producing handmade wooden clogs following Swedish traditions. Since my red clogs were broken, I’ve been on the lookout for a new pair. With the help of the store attendant Birgitta, I found a perfect replacement. Birgitta is a master in her craft and a part of “Två stintor.”Take a look at their website and check out all the exciting things they are up to. After all the shopping it was time for some “fika” a special Swedish ritual involving a cup of coffee and something sweet on the side.

Mitt skovalg ble dokumentert på Instagramsiden til butikken. Bildet til høyre er lånt fra butikkens egne nettsider.

Den siste butikken vi rakk innom var Pop boutique. Den befinner seg nærmere sentrum igjen. Herfra ble det med to sommerkjoler og ett par flate skinnsko. Det var dessverre spådd en del regn denne ettermiddagen. Allerede da vi kom ut fra tresko-butikken åpnet himmelen seg. Vi måtte fullføre siste etappen, vel vitende om at vi hadde hele fire paraplyer liggende igjen på hotellrommet. Tilbake på Eggers var det dags for å skifte om til middag. Pappa hadde reservert bord på hotellets restaurant kl.19.

The last shop we managed to visit was Pop Boutique, which is closer to the city center. From there, I ended up with two summer dresses and a pair of brogues. Unfortunately, rain was forecasted this afternoon. While shopping in Haga, the sky opened up. We had to complete the final stretch, knowing that we had a total of four umbrellas left back at the hotel.

Vi startet neste morgen med en god hotellfrokost. Det var det stilt frem et eget fat med litt glutenfritt også. Det er alltid stas. Med frokosten fortært sjekket vi ut av hotellet.

We started the next morning with a good hotel breakfast. They had set out a separate plate with some gluten-free options as well, which is always a treat. After eating, we checked out of the hotel.

Kjole: Drakt, Gamlebyen Antikk & Nostalgi (nedlagt)

Hatt: Arvet av mammas danske venninne Hanne

Blomsternål: Selvlaget av gamle lys mansjetter

Før vi kjørte videre til vår neste destinasjon, måtte vi en tur innom Trädgårdsföreningen og deres vakre drivhus. I Gøteborgsområdet hadde våren kommet mye lengre enn i Oslo. Overalt var det fargerike små blomster og grønne museører.

 Before driving on to our next destination, we had to make a stop at Trädgårdsföreningen and their beautiful garden.

Banden på tur

Våre senger for neste natt sto og ventet på Bjertorp slott. Denne flotte bygningen ligger omtrent 1,5 times kjøring fra Gøteborg. Pappa hadde bestilt litt “påskmys” på rommet da vi kom. Historiske Bjertorp slott ble bygget i 1914 av Knut Henrik Littorin. Han hadde tjent seg rik på olje og gass i Russland. En periode fungerte han som norsk konsul i Moskva. Littorin foretrakk også videre i livet å bli referert til som konsulen. Med penger fra den russiske oljeindustrien og andre investeringer lot han bygge et praktbygg. Bygningsarbeidet skulle ta over tre år å fullføre.

Next we traveled to Bjertorp castle. This magnificent building is located about 1.5 hours drive from Gothenburg. The castle was ordered by Knut Henrik Littorin, who had amassed enormous wealth from oil and gas in Russia. He served as the Norwegian consul in Moscow for a period and liked to be referred to as the consul later in life. Using funds from the Russian oil industry as well as other investments, he commissioned the construction of this grand building, which took over three years to complete.

Som arkitekt ønsket Littorin den anerkjente Ferdinand Boberg, som blant annet har tegnet NK-bygget. Denne fornemme arkitekten synes slottets plassering midt på en åpen slette var helt absurd. Siden han heller ikke arbeidet for privatpersoner, takket han nei i første omgang. Men da Littorin ga ham frie tøyler og et prosjekt uten budsjett fikk pipen en annen lyd. Littorin holdt forresten på å miste livet i den russiske revolusjonen, men et strategisk klesbytte med kusken reddet hans liv. Dessverre døde kusken selv av et nakkeskudd. Alt dette skjedde da de ble forfulgt av bolsjevikene. Da slottet sto ferdig i 1914 var det med sine 1954 kvadratmeter hjem for syv personer.

Initially, Littorin desired the renowned architect Ferdinand Boberg, known for designing the NK department store. However, this distinguished architect found the castle’s location in the middle of an open plain utterly absurd. Since Boberg typically did not work for private individuals, he initially declined. But when Littorin informed him of his unrestricted budget, Boberg changed his mind. Interestingly, Littorin nearly lost his life during the Russian Revolution but was saved by swapping clothes with his coachman. Unfortunately, the coachman himself succumbed to a gunshot wound to the neck. This all happened when they were chased by the bolsheviks.

Etter ankomst brukte vi tiden til å utforske slottets mange saler og salonger. Nesten alt var åpent slik at man kunne studere de nydelige værelsene. Min favoritt var “Salong Kreml” med inspirasjon fra en sal i det russiske vinterpalasset. Rommet som tidligere var herrenes røkeværelse er prydet med detaljer i masurisk bjørk og bladgull.

After our arrival, we spent time exploring the castle’s many halls and lounges. We could freely walk around and admire all the beautiful rooms. My favorite was definitely the “Salong Kreml,” inspired by a room in the Russian Winter Palace. The whole room was adorned with details in masurian birch and gold leaf.

Kjole: Ullkjole med matchende belte, “Lass o Scotland” fra 1940-tallet, Etsy

Veske: Old Touch, Stockholm 

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Nesten dag ble det naturlig nok igjen hotellfrokost og en liten photoshoot før avreise. For dagens antrekk tok jeg inspirasjon fra Agatha Christies krimnoveller. Noe med husets arkitektur minnet meg om den britiske forfatterinnen og hennes makabre fortellinger.

The following day we had a lovely breakfast and a little photoshoot. For the day’s outfit, I drew inspiration from Agatha Christie’s crime novels. Something about the architecture of the house reminded me of the British author and her macabre tales.

Som siste mål for turen skulle vi ha en liten omvisning på Läckö slott i Lidköping. Kjøreturen mellom de to slottene skulle ta i underkant av en time. På veien kjørte vi over store grønne jorder, kun brutt av små lokalsamfunn, noen større gårder og gamle kirker. Läckö slott har en lang innholdsrik historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1298 anla biskopen i Skara Brynolf Algotsson en borg på denne halvøya. En rekke høye borgere, blant annet Gustav Vasa, har hatt eiendommen i sin besittelse. Listen over slottsherrer er nokså lang med flere grufulle historier. En av slottets tidligere eiere ble for eksempel henrettet under Stockholms blodbad.

For our final destination, we had paid for a tour of Läckö Castle in Lidköping. The drive between the two castles was just under an hour. Along the way, we passed over vast green fields, interrupted only by small local communities, some larger farms, and ancient churches. Läckö Castle boasts a rich and extensive history dating back to the medieval period. As early as 1298, Bishop Brynolf Algotsson of Skara established a fortress on this peninsula. Several prominent figures, including Gustav Vasa, have owned the property over the years. The list of castle owners is quite extensive, with several gruesome tales. One of the castle’s former owners, for instance, was executed during the Stockholm Bloodbath.

Siden det var utenfor sesongen fikk vi kun se en av slottets mange etasjer. Her ligger blant annet soverommene til det siste paret som bodde her: Greve Magnus Gabriel De la Gardie og hans hustru Maria Eufrosyne. I 1654 igangsatte Magnus flere store prosjekter på Läckö. Det ble blant annet bygget en ekstra etasje med rom til tjenerskapet, samt hage og slottskirke. Magnus ble imidlertid sterkt kritisert som statsmann. Han viste flere ganger manglende evner som militær og slet med å holde husholdningen flytende. I de store inndragningene til fordel for staten mistet paret mye av sin rikdom. De sies at de døde i fattigdom, selv om det prangende gravrommet deres i Varnhems klosterkirke tyder på noe ganske annet. I dag eies slottet av den svenske stat.

Since it was off-season, we only got to see one of the castle’s many floors. Here lies, among others, the bedrooms of the last couple to live here: Count Magnus Gabriel De la Gardie and his wife Maria Eufrosyne. In 1654, Magnus initiated several large building projects at Läckö. This included adding another floor with rooms for the servants, as well as a garden and church. However, Magnus was heavily criticized as a statesman. He demonstrated lacking abilities as a military leader and struggled to keep the household afloat. Due to significant forfeitures in favor of the state, the couple lost much of their wealth. It is said they died in poverty, although their grand tomb in Varnhem Abbey suggests otherwise. Today, the castle is owned by the Swedish state.

Før vi forlot Lidköping fikk vi i oss litt lunsj på rådhuskafeen. Før vi kjørte over grensen ble det litt svenskehandel med bacon, kjøttdeig og godis. Det rundet av årets slottspåske.

Hva gjorde dere i påskenferien?

Before we left Lidköping, we had lunch at the town hall café. Before crossing the border, we did a bit of shopping as usual. This wrapped up this year’s castle Easter.

What did you do during the Easter holiday?

Neste kapittel i oppussingsagaen handler om å få orden på gjesterommet. Dette arealet vil først og fremst fungere som et kunst-/ hobbyrom, men også til eventuelle overnattingsgjester. Inspirasjonen denne gang er hentet fra den danske tv-serien Badehotellet. Handlingen utspiller seg på et avsidesliggende sommerhotell mellom sanddynene. Hvert værelse har sin egen duse fargeskala med blomstrende tapeter og møbler malt i matchende farger. I min stue/ spisestue lå fokuset på mørke dype farger, mens for gjesteværelse skal stemningen være lys og lett. Noen nøkkelord er botaniske illustrasjoner, lyse tekstiler og dekorative gullrammer. Som med ethvert oppussingsprosjekt må man starte med det mer kjedelige arbeidet først.

Armene mine er fremdeles vonde, men heldigvis var dette innlegget så og si ferdig. Størsteparten av prosessen med gjesterommet ble gjennomført i løpet av sommeren 2023.

Prosessbilder: Gammel tapet på vei ned
Bilder fra mobilen tatt underveis i prosessen.
Pusset og grunnet, klar for tapet

Veggene på bestemors gjesterom var dekket med en tykk teksturert tapet. Som liten hjalp jeg henne å velge farger for dette rommet og kjøkkenet. Dessverre viste det seg at tapeten var et mareritt å sette opp. Resultatet ble deretter. Min første oppgave ble derfor å få den gamle tapeten ned. Etter den langtekkelige prosessen med veggene i stua, var ikke dette noe jeg så frem til. Heldigvis var denne tapeten mye enklere å fjerne.

Et jevnt og slett underlag er viktig for videre tapesering. Det ble derfor en hel del sparkling, pussing og grunning. Videre malte jeg to lag i taket, på taklistene og rundt vinduene. Eikelistene langs gulvet ble pusset godt ned og deretter lakkert ett par ganger (se bildet nedenfor). Før jeg kunne begynne med selve tapetseringen malte jeg over veggene med en heftgrunning. Dette er en hvitpigmentert grunning som jevner ut overflater som tidligere har vært tapetsert med papirtapet.

Endelig var det tid for et mer givende steg i prosessen, nemlig tapeten. Også denne gang valgte jeg tapet fra det svenske merket Borås. Versjonen til gjesterommet heter “Acanthus” og tilhører serien “Vårt arkiv”. Mønsteret ble laget i blokktrykk ved Kåbergs Tapetfabrik allerede på 1850-tallet. Den kommer i flere nyanser. Jeg var vågal nok til å velge varianten i gul. Valget her var inspirert av Radioteatrets hørespill “Døde menn går i land” fritt etter André Bjerke sin bok. Historien forteller om en hjemsøkt herregård på Sørlandet og et soverom der det en gang bodde en utspekulert kaperkaptein.

Tapet: Borås, Acanthus, gul

Gardin: Kid, Mali fløyel, offwhite

Gardinoppheng med dusk: Jotex, JUNA duskbånd, lys beige

Min bestefar som tidligere var smed har laget disse krokene. Jeg spraymalte dem gull, slik at de skulle passe bedre inn i interiøret.

Selve kronjuvelen på gjesterommet er sminkebordet mitt fra 1920. Dette har allerede gjort flere gjesteopptredener her på bloggen. Trekket på den tilhørende krakken var også en inspirasjonskilde. Etter å ha flyttet møblet litt rundt fant jeg til slutt en god plassering. Alt ble så vasket og polert over. Det blir nemlig en del støv av å helsparkle vegger. Gjenstandene på sminkebordet kom så på plass. Det ble ganske likt som jeg har hatt det tidligere, med unntak av nye brikker.

Mye av den resterende dekoren hadde jeg planlagt på forhånd. En del av rammene og de botaniske tegningene har jeg fra tiden min i Kristiansand.

For å planlegge en av bildeveggene brukte jeg en egenutviklet metode. Til dette trenger man et stort ark, en tommestokk/ linjal og noe å tegne med. Deretter samler man det man ønsker å henge opp. Alt legges utover arket og flyttes rundt til man blir fornøyd. Så er det bare å tegne rundt rammene. Så måler og markerer jeg opp hvor opphenget er på de ulike tingene. Med dette slipper man unødvendige hull i den dyre tapeten.

Underveis.

I tillegg til å fungere som gjesterom skal arealet benyttes som atelie. Det føltes derfor naturlig å oppbevare alt av utstyr i samme rom. Nedenfor kan dere se en foreløpig organisering av materialet. Hvis jeg skal oppholde meg mye i rommet, må nok både system og arbeidsplass utbedres.

Resultatet

Til venstre i bildet ser dere en sukkertønne jeg har arvet etter mormor. Hvor unik og spesiell er ikke den?

Her har jeg foreløpig stilt ut en del av mine favorittvesker. De fleste er fra 30- eller 40-tallet.
Botaniske illustrasjoner i gamle rammer pryder flere av veggene.

Her er så langt jeg har kommet foreløpig. Hva synes dere om rommet?

Translation: In this chapter of the renovation saga, the focus shifts to redecorating the guest room, intended to double as an art and hobby room. Inspired by the Danish TV series ‘Badehotellet,’ the goal is to recreate the serene ambiance of a secluded summer hotel with soft, blooming wallpapers and matching furniture. Transforming the room included tedious wallpaper removal, painting of the ceiling and windows, amongst other projects. Incorporating elements like botanical illustrations, light textiles, and decorative gold frames. The process was time-consuming, but rewarding. Balancing renovation efforts with a hectic work schedule has been quite challenging.

The highlight of the room is my 1920s vanity, a cherished piece of furniture. As the room serves dual purposes, organizing and optimizing the space for creative pursuits remains a work in progress. How do you like the room so far?

Jeg vil begynne med å si tusen takk for all engasjementet knyttet til det forrige innlegget om leiligheten. Det er tydelig at også andre synes det er spennende med forandringer og oppussing. Dette innlegget begynte jeg på for snart 7 måneder siden. Fremgangen har jevnlig blitt oppdatert både gjennom bilder og tekst. Jeg har startet det nye året med betennelse i begge armene, så videre oppussing står nå på vent. Heldigvis hadde jeg skrevet ferdig dette innlegget på forhånd. God fornøyelse og godt nytt år.

Link til forrige innlegg, her!

For my international readers: Go to the bottom of the page for the english translation.

Det å overta hjemmet til en man kjenner har vært mer krevende enn først antatt. Til å begynne med tenkte jeg å beholde de fleste møblene etter bestemor. Slik at jeg sakte, men sikkert kunne finne mine egne. Likevel meldte behovet for endring seg ganske raskt. Jeg var nødt til å få leiligheten til å føles mer som min egen. Min bestemor hadde faktisk et relativt moderne interiør. Det var mye nøytrale farger og stramme linjer i møblene. For de fleste ville dette passe perfekt, men absolutt ikke for meg. Målet ble derfor å forandre en litt gammelmodig bestemorstue til de mørke salonger fra 1800-tallet.

Mobilbilder, før og underveis. På de to første bildene ser dere glimt av min bestemors interiør

Bilde 1, Bilde 2,  Bilde 3,  Bilde 4,  Bilde 5

Mye av inspirasjonen til spisestua/ stua er hentet fra stilperioden historisme og klunkestilen. Førstnevnte blir av ettertiden beskrevet som et sammensurium av ulike historiske stilarter, som ofte ga et overlesset og forvirrende uttrykk. Jeg føler på et vis en forbindelse til denne stilforvirringen, samt det å gjenskape historien slik den en gang var. På mange måter er dette knyttet til mine egne hobbier. Klunkestilen (1870–1910) er en underkategori av historismen. Denne kjennetegnes av overstoppede møbler, eksotiske planter, klunker (dusker) på både gardiner og møbler, tunge stoffer, samt dype og rike fargetoner.

Før jeg kunne konsentrere meg om de finere detaljene, måtte først grovarbeidet utføres. Det ble maling av tak, evinnelig skraping av tapet (vi fant rester av fire tidligere tapeter underveis), maling av taklister, dører og vinduer, samt lakking av eikelister. Etter mye eliminering falt valget av tapet på “Klädesholmen” fra svenske Boråstapeter. Denne er en reproduksjon fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Den brunaktige basen skyldes at tapeten ofte ble trykket direkte på plater av papp. Parallelt med tapeseringen ble også andre mindre prosjekter igangsatt. Blant annet fikk den hvite elektriske peisen en makeover og gulnede brytere og kontakter fikk ny farge.

 

Sonene i stua ble byttet om. Dette ga virkelig en annen opplevelse av rommet.

Det å finne de riktige møblene var dog den største utfordringen. Det ble mye scrolling på Finn og besøk i bruktbutikker. Jeg var så heldig å komme over en utrolig salong fra 1800-tallet på Finn.no. Denne befant seg tilfeldigvis i mitt eget nabolag. Akkurat som om det var meningen at vi to skulle komme sammen. Salongen som tidligere har tilhørt en jordmor oppe i Odalen, består av fire stoler, to fotskamler og en sofa. Det runde bordet og pipebordet er senere tilskudd, men passet perfekt inn. Selger hadde påkostet salongen betydelig, men ønsket nå å la en ny eier overta. De var behjelpelige med både frakt og bærehjelp, noe som kom utrolig godt med. Selv om salongen var i fin stand, brukte jeg alikevel en del tid på den. Det ble en god vask og støvsuging, møbelpuss og påsying av løse dusker.

Jeg har også arvet en del møbler etter min mormor. Blant annet den gustavianske spisestuen som dere vil se lengre ned i innlegget.

Før/etter restaurering av salongen

Jeg har alltid drømt om å ha et vakkert bokskap til å stille ut de eldre bøkene mine i. Et skap med belysning på innsiden, glassdører og en blank finish. Denne typen møbel er ofte svært kostbare og vanskelig å komme over. Løsningen ble å arve et skap etter mormor som virkelig kunne trenge litt kjærlighet. Møblet har en gang blitt lutet kraftig ned. Resultatet er at treverket er blitt tørt, flisete og har dype sprekker i overflaten. I løpet av prosedyren med å få skapet opp trappene fikk nesten alle flis i fingrene. I utgangspunktet var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle redde dette stakkarslige møblet. Første steg måtte uansett bli å vaske og pusse ned alle overflater.

Første test med beis i mørk eik. Det ble en utrolig stor forandring allerede her.

Visjonen har alltid involvert et bokskap i mørkt, gyllent tre med en høyglanset finish. Skapet jeg arvet etter mormor var nokså langt fra denne drømmen. Jeg startet med å teste ut litt beis på baksiden av skapet. Dette viste seg å fungere. Under påføringen måtte jeg arbeide i små partier av gangen. Beisen ble absorbert så raskt at jeg nesten ikke rakk å stryke den utover.

Etter litt søk på nettet oppdaget jeg et nytt produkt. Dette er en olje ved navn, parafinolje. Denne kan anvendes som et rimelig alternativ til møbelolje. Håpet var at treet skulle fremstå mindre tørt og få tilbake noe av sin tidligere glød. Jeg påførte to generøse lag og lot det trekke godt inn over flere dager. Neste steg i prosessen var å lakkere hele skapet. Etter to lag med klarlakk var beisen beskyttet og overflaten jevnere.

Prosessen med boksskapet

Så var det tid for å få hyllene på plass igjen. De originale hylleknektene satt ganske løst i festet. For å forhindre at de skulle skli ut under vekten av bøkene, endte jeg opp med å lime dem fast. I bokskapet skal jeg stille ut de fineste og eldste bøkene mine, i tillegg til ett par favoritter av nyere dato. Bøkene er arvet og funnet på loppemarked/bruktbutikker.

Ting begynner å komme på plass i spisestua

Når grovarbeidet endelig var ferdig kunne den virkelige moroa begynne. Da var det tid for utplassering og opphenging av dekor, malerier, planter, lamper og gardiner. Denne delen av prosessen var og vil bli langtekkelig. Siden jeg flyttet inn har jeg lett og samlet på dekor til stua i en egen boks. Det meste er kjøpt nylig eller arvet etter bestemor/mormor. Enkelte av gjenstandene hadde jeg fra min tid i Kristiansand. Karafler i krystall, gamle oljemalerier, dekorative blomsterpotter, antikke bøker og kandelabre lå klare i boksen. Jeg ser for meg at dekoren vil endre seg etter som jeg eventuelt gjør nye funn fremover.

Antikk Karlsen i Skjeberg

Det å finne eldre møbler og dekor var nokså utfordrende. Likevel var jakten på passende taklamper det mest tidkrevende ved det hele. I første omgang tittet jeg i utallige lokale bruktbutikker, samt scrollet på Finn. Vi måtte igjen ta turen til Skjeberg for å finne det jeg lette etter. Fra Antikk Karlsen fikk hele tre taklamper være med hjem. Jeg holder for øyeblikket på med et mer detaljert innlegg om lampene. Bare å følge med!

Resultatet

Etter snart ett år kan jeg endelig dele resultatet av alt det harde arbeidet med dere. Ting er ikke 100% på plass, men stua oppleves som møblert, hyggelig og hjemmekoselig. Jeg har skrapt gammel tapet, sparklet, pusset, malt, tapetsert, ommøblert, vasket krystaller, sydd puter, funnet antikviteter osv. Mine foreldre og lillebror har hjulpet til en del, men jeg har likevel gjort det meste av arbeidet selv. Gjennom dette har jeg lært utrolig mye, som jeg sikkert får bruk for fremover. Kos dere med bildene av den ferdige salongen og spisestua.

For bildeserien måtte det litt glamour til. Den amerikanske ballkjolen fra 50-tallet passet godt til det grønne og rosa i interiøret.

Salongen fra 1800-tallet med krystall lysekrone fra Antikk Karlsen

Før og etter: Møbler og lampene kom på plass

Damesalongen ligger til høyre for spisebordet. Stolene her er uten armlener (i motsetning til herrene sine dype lenestoler) for at de store kjolene skulle få plass. Siden dette er damesalongen har jeg valgt å fokusere på detaljer i sarte rosatoner. Putene har jeg arvet etter min mormor, mens det nydelige maleriet var en gave fra bestefars samboer Mona (min ekstra mormor).

Spisestuemøblementet arvet etter mormor står perfekt til tapeten. Spisestua tilhørte først min oldemor Signe. Ved dette bordet har familien feiret flere høytider og bursdager sammen. Alle delene trenger sårt noen strøk med maling og stolene må trekkes om. Dette blir nok et sommer prosjekt.
Hva synes dere om forandringene, møblene og fargevalgene? Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.

Translation: First and foremost I wanted to say thank you for all the comments and likes regarding my last post. Seems that many of you are curious about this whole process. 

This time the focus is mainly on the livingroom/dining area. From my late grandmother’s rather modern and neutral style, I wanted to take this room back in time. My main inspiration are Victorian parlors, as well as libraries from this period.  Before the real fun could start, I needed to complete the boring parts of the renovation. The old wallpaper needed to be scraped off (we found four different layers of wallpaper). After this I proceed to apply spackle and then sand down the walls. I spent quite a while deciding on the new wallpaper. During this process I found a Swedish brand that amongst other things reproduces historical wallpapers. Perfect for history buffs such as myself. 

The next challenge was finding furniture and decor. On a Norwegian version of Craigslist I found a couple selling several antique pieces of furniture. A sofa, four chairs, two footstools, a round table and a smoking cabinet/ pipe stand (not sure what it’s called in english). Even though the items were in good condition I still spent some time vacuuming, washing and polishing the different pieces. The dining room furniture I inherited from my other grandmother who also passed away. 

What do you think of the transformation?

Første uken i sommerferien var det duket for tur til hytta i Råde. Den nå tradisjonelle jenteturen inkluderer som alltid en dag i Fredrikstad og Gamlebyen. En soleklar sommerfavoritt for både mamma og meg. Med til turen hører god lunsj, shopping, båtturer med ferjen, galleribesøk og fotografering. Nå som i fjor lunsjet vi på Mormors cafe i Gamlebyen.

Mormors cafe

Som alltid pakker jeg ned et ekstra fint antrekk til denne byturen. Jeg benyttet anledningen til å bruke min “nye” jakke fra butikken Retrolykke på Grünerløkka. Denne sjokoladefargede 40-talls jakken blir nok en favoritt i garderoben. Med jakken som utgangspunkt planla jeg et sommerlig antrekk med fokus på bruntoner og blomster.

Jakke/ jacket: Retrolykke

Kjole / dress: UFF vintage

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: UFF vintage

Veske/ purse: Old touch, Stockholm

Solbriller /sunglasses: Kaibosh, moderne

Strømper / stockings: Manillusion

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Hva synes dere om antrekket?

Har dere noen faste sommertradisjoner?

Translation:
The first week of my summer holiday was spent with my mom at our cabin close to Fredrikstad. As always we have a day in town where we eat a good lunch, visit a few galleries and do some shopping. For this occasion I finally got to wear my “new” jacket from a shop called Retrolykke here in Oslo. It’s a beautiful suit jacket from the 1940s. Definitely a new favorite in the wardrobe. 

Utrolig mye har skjedd siden jeg sist delte ett innlegg. Her kommer en liten oppsummering: I løpet av mindre enn ett år har jeg fått to nye jobber, gått igjennom en krevende nedbemanningsperiode på den ene arbeidsplassen, mistet tre familiemedlemmer og kjøpt min første leilighet (som tidligere tilhørte min bestemor). Som førstegangskjøper er det utrolig mye å sette seg inn i: Nedbetaling av lån, fellesutgifter, budsjett, bytte av strømleverandør, få forsikringer på plass osv. I de siste månedene har jeg aktivt ryddet bestemors dødsbo og stått igjen med mesteparten av ansvaret. Samtidig har jeg bodd midt oppi alt kaoset og på samme tid forsøkt å skape et hjem. Dette er og blir en ganske lang prosess.

A lot has happened since I last posted. Here’s a summary of a rather challenging period. In the space of a year, I’ve gotten two new jobs, been through a demanding downsizing period, lost three family members and bought my first apartment (which previously belonged to my grandmother). I’ve been cleaning out said apartment and deciding what to keep. In all this chaos I’m trying to create a home for myself.

Avdekning av tidligere tapeter. Vi fant fire stykker i stua/spisestua.
Feiring av 30-årsdagen.
Bursdagskjøretur innom ulike bruktbutikker. Det ble en skikkelig skattejakt. Her hos Antikk Karlsen i Skjeberg.

Noe av det vi fant på turen.

Det siste året har bydd på utfordringer i forhold til tap, mørke tanker, tårer og en overflod av minner. Jeg har også følt på overveldelse i møte med alt som hører voksenlivet til. Det har nok blitt en del nye rynker og gråe hår. Etter lange arbeidsdager, finnes det knapt noe overskudd. Derfor har korøvelser, sosiale sammenkomster, oppdatering av blogg/instagram og vedlikehold av vintagestilen, måttet lide. Midt oppi alt dette har jeg feiret min 30 årsdag. Dette er jo også noe som får en til å reflektere.

I’ve experienced challenges in relation to loss and dark thoughts, as well as the feeling of being overwhelmed. Things that used to bring me joy, now feels more like a burden. I’ve not been able to prioritize choir practices, events, updating the blog and instagram etc. I also recently celebrated my 30th birthday, which makes a girl think. 

Som en del av oppsummeringen ønsker jeg å flytte fokuset over til noe litt mer oppløftende: Nemlig mine mange planer i forhold til oppussing av leiligheten. Dette blir ekstra spennende med et stramt budsjett, samt ønsket om en en nokså spesiell stil. For inspirasjonen går jeg lengre tilbake enn i min klesstil. Målet er å gjenskape de mørke salonger og lyse soverom fra siste halvdel av 1800-tallet. Allerede før første flyttelass, hadde jeg laget moodboards. Dette er plansjer med inspirasjonsbilder, skisser, fargeprøver og liknende. Hovedhensikten i dette tilfellet var å undersøke hvilken stemning/ fargeskala som kunne passe hvert rom. De fleste bildene ble funnet på Google og Pinterest, for så å bli satt sammen i Photoshop. Målet er altså å gjenskape et historisk interiør i et bygg fra 1970.

On a more positive note I wanted to share my plans for refurbishing the apartment. Even though I love this process, I’ve made it rather difficult for myself. As per usual I can’t find the pieces I’m looking for in a regular store. Before moving in I had already created several moodboards. My goal is to recreate a historic interior in an apartment from 1970.

Selv om jeg er tilfreds med å ikke passe inn blant mine jevnaldrende, misunner jeg dem på ett område. Tenk å bare kunne bestille alt flatpakket rett hjem. For en luksus det må være. Interiøret jeg drømmer om er dessverre ikke så lett tilgjengelig. I tillegg har jeg fått bekreftet at oppussingen faktisk ikke går like fort som på tv. Likevel er jeg fast bestemt på å gjøre det meste selv og setter stadig i gang med ulike prosjekter. Foreløpig går det i besøk hos brukt- og antikkbutikker, innkjøp av historiske tapeter og søken etter gamle møbler på Finn. For ikke å legge stein til byrden begrenses oppussing til ett rom av gangen. Selv om det frister å begynne på flere steder samtidig. Første rom ut er spisestua/ stua.

Although I’m content with my personal style, it also brings with it some challenges. The interior of my dreams can’t be bought flat-packed from IKEA. The whole process is and will be time-consuming and difficult. Luckily (for the most part) I’m born with the “how hard can it be”- gene. I’m determined to do most of the work myself in order to bring my vision to life.

Inspirerende interiører på Maihaugen ved Lillehammer. Tatt under et besøk for noen år siden.

Jeg håper dere vil være med på denne prosessen <3

Hope you’ll join me in this journey <3

Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.

På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.

At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.

Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)

Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).

After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.

Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.

The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet. 

Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.

This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection. 

Hva synes dere om mitt funn?
What do you guys think?

Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før?
Have you bought something incredible at a flea market before?

I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.

In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.

FØR / BEFORE

Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.

The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.

Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?

After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?

Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.

I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.

Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.

With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.

FØR OG ETTER

Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.

This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.  

Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt?
Hva synes dere om før og etter bildene?

Would you dare to start such a project yourself?
What do you think about the changes I made?

Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.

My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.

Før / before

Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.

To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.

Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.

The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.

Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.

My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.

I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.

In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.

Etter / After

Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.

When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes. 

Hva synes dere om sminkebord oppgraderingen?

Har dere selv noe små prosjekter på gang?

På lørdagen som var ble det feiret en helt spesiell bursdag. 150-årsdagen til selveste Roald Amundsen skulle markeres. Dagen skulle feires ute ved hans hus på Svartskog. Som nå er tidskapsel og museum i ett. Det var duket for ny utstilling, kortreist is, kake og omvisning, etterfulgt av Afternoon tea på Svartskog kolonial.

For min egen del ble dagen markert med hele to egenproduserte kjoler. Den første vil den faste leser kjenne igjen for forrige innlegg her på bloggen (fikk du ikke med deg dette kan du lese mer her). Sydpolskjolen står nå utstilt i tjenesteboligen ved siden av hovedhuset. Drakten er en del av den nye utstillingen og er knyttet til alt det kommersielle rundt Amundsen. Den andre av de to kjolene var jeg selv iført for anledningen.

I invitasjonen til bursdagsfesten ble man oppfordret til å kle seg i klær fra 1920. Det samme tiåret da Amundsen forsvant med sitt fly. Dagen før festen ble de siste stingene sydd på kjolen, mens håret ble lagt og rullet opp. Samme dag kledde mamma og jeg på oss våre nøye planlagte antrekk. Før turen gikk langsetter Oslofjorden i retning Svartskog.

Etter å ha sett Sydpolskjolen utstilt og den nye kjolen var dokumentert, fortsatte feiringen oppe på Svartskog kolonial. Dette er en utrolig nydelig og sjarmerende perle drevet av Tom og Cecilie. Disse og resten av gjengen på kolonialen hadde virkelig stått på for å forberede markeringen. Det ble blant annet smurt 100 smørbrød til kveldens Afternoon tea. I samarbeid med museet hadde Tom mikset sammen en av Amundsens egne drinkoppskrifter. Denne skal visstnok ha ligget i en av polarheltens skrivebordsskuffer.

Etter Afternoon tea med bobler, skagenrøre, scones og lemoncurd, var det tid for litt underholdning. Det ble både sang, musikk og foredrag. De to Amundsen-ekspertene Anders og Aleksander (som jeg har hatt en del kontakt med i forhold til utstilling av Sydpolskjolen) var også denne kvelden ivrige formidlere av Amundsen både som helteskikkelse og person. Også her ble Sydpolskjolen løftet frem og presentert. Det er så utrolig stas å kunne hylle dette unike mennesket med en egen kreasjon.

 

Hva synes dere om dagens skreddersydde antrekk?

Har noen andre vært med på å markere et 150-årslag?

Translation: Last Saturday marked the 150th birthday of the Norwegian polar explorer Roald Amundsen. The day was celebrated with cake, tours and Afternoon tea at Svartskog kolonial. This is where the house he owned is located, which is now a time capsule and museum. My mom and I dress up in 1920s fashion to mark the occasion. I spent the week prior designing and sewing a dress. The Southpole dress from my previous post is now exhibited at said museum.