For omtrent 8 år siden skrev jeg et innlegg om min samling av hatter. Siden den gang har samlingen gjennomgått en del endringer. Noen nye hatter har kommet til, mens andre har fått nye hjem. Siden jeg flyttet inn i leiligheten i fjor har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vintage samling. Fokuset har ligget på oppussing, samt restaurering av eldre møbler og lamper. Nå som jeg sliter med smerter i armene, er de fleste av disse aktivitetene satt på pause. Det passer derfor fint å pusle litt med samlingen av gamle klær og tilbehør.

About 8 years ago, I wrote a post about my hat collection. Since then, the collection has evolved somewhat. Since moving into my new apartment last year, my focus shifted to renovations and restoring antique furniture and lamps. Since I’m having trouble with pain in both arms at the moment, I figured I could start taking better care of my vintage collection.

Deler av hattesamlingen i 2016 og en litt yngre Kaja

Det finnes utrolig mange ulike typer hatter. De som sier at de ikke kler slike hodeplagg, har nok ikke funnet den rette stilen ennå. For hver kategori av hatter finnes egen etikette og regler. Hodeplagg av ulike slag var i tidligere tider en naturlig del av garderoben. Det man hadde på hodet kunne informere andre om din rang, samfunnsklasse, yrkesgruppe osv. Det var et slags usynlig språk som har gått ut av tiden. Det er utrolig spennende å lese om hatten som tilbehør, samt tilhørende skikk og bruk. Som kvinne trengte man sjeldent å ta av seg hatten. Mennene på sin side måtte til gjengjeld fjerne hodeplagget i kirken, for selskaper innendørs, ved heising av flagget osv.

There’s a wide variety of hats. Each category has its etiquette and rules. In the past, hats could convey information about one’s status, social class, and profession. It’s very interesting to read about hats as accessories. Women rarely removed their hats, but men had to do so in church, at gatherings indoors and so on.

Det sies at man kan finne en hatt til enhver anledning. I dag ser jeg sjelden andre mennesker med hatt. Med unntak av noen solhatter, caps og sixpence. Når jeg ikler meg mine egne hatter har folk en tendens til å stirre. Akkurat som om jeg skulle ha hatt to hoder. Der man kanskje oftest ser hatter bli brukt i dag er ved kongelige bryllup. Der holder de fremdeles fast på tradisjonene. Gjennom pressefotografenes linser blir spreke og unike kreasjoner foreviget. Ett spørsmål som følgelig er naturlig å stille er: Hvilke andre anledninger vil det være passende med hatt? For en hatteelsker som meg selv blir nok det ideelle svaret: Hver dag!

It is said that you can find a hat for every occasion. Nowadays hats are most commonly seen at royal weddings. Through the lenses of press photographers, lively and unique creations are immortalized. A question then arises: What other occasions would be suitable for wearing a hat? For an enthusiast like myself, the ideal answer would be: Every day!

Jeg har lest et sted at det finnes hatter til enhver anledning, men ikke nødvendigvis en hatt som passer til alt. Tradisjonelt brukes mindre hatter til små selskaper, mens man i bryllup og på hagefester kan bruke mer vågale og bredbremmede kreasjoner.

Også i språket vårt kommer hatten inn. Vi har for eksempel uttrykk som:

“Ta sin hatt og gå”

“Få så hatten passer”

“Nå var han ikke høy i hatten”

“Så med luen i hånda”

I’ve read somewhere that there’s a hat for every occasion, but not necessarily one hat that could work for all of them. Traditionally, smaller hats are worn for intimate gatherings, while more daring and wide-brimmed creations are suitable for weddings and garden parties. Hats have also found their way into our language.

Mange av dere kjenner kanskje til den gale hattemakeren fra Lewis Carroll sin bok om “Alice i eventyrland”, men færre kjenner kanskje til bakgrunnshistorien for denne karakteren. Det at han har fått tilnavnet “gal” kan ses i sammenheng med den tidlige produksjonen av filthatter. I perioden rundt utgivelsen av boken slet man med dårlig ventilasjon på verkstedene. Det samme var gjeldende for lokaler hvor man tilverket ulike hodeplagg. Filt til hatteproduksjon ble laget av hår fra dyr som kanin, bever og sau. Disse fibrene er svært myke og dermed utfordrende å arbeide med.

Many of you may be familiar with the Mad Hatter from Lewis Carroll’s book “Alice in Wonderland,” but fewer may know the history connected to this character. The label “mad” can be linked to the early production of felt hats. During the period when the book was released, hat workshops struggled with poor ventilation. Felt was made from animal fibers like rabbits, beavers, and sheep. These fibers were soft and therefore challenging to work with. 

Som løsning på dette besluttet de seg for å dyppe hårene i kvikksølvnitrat. Grunnet den dårlige ventilasjonen pustet håndverkerne inn store mengder av dette stoffet i løpet av arbeidsdagen. De ble dermed langsomt forgiftet og begynte tidlig å kjenne på ulike symptomer: Utmattelse, svakhet og skjelving i hendene i første omgang. Var forgiftningen mer alvorlig, ble symptomene deretter. Datidens hattemakere kunne blant annet oppleve irritabilitet, paranoia, merkelig oppførsel og depresjon.

In order to solve the problem, they decided to dip the hairs in mercuric nitrate. Due to poor ventilation, they inhaled large amounts of this substance. As a consequence, they were slowly poisoned and began experiencing various symptoms: fatigue, weakness, and hand tremors initially. If the poisoning became more severe, the symptoms worsened. As a hatmaker during this period you could suffer from irritability, paranoia, peculiar behavior, and depression.

Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli modist (hattemaker). Det å kunne omdanne tekstiler til flotte kreasjoner virker svært forlokkende. Selvsagt uten tilførselen av kvikksølvnitrat. Til nå har jeg kun forsøkt på meg hårblomster. Som jeg til gjengjeld har laget utrolig mange av.

I’ve always had a dream of becoming a milliner (hat maker). The ability to transform fabrics into beautiful creations seems highly appealing, of course, without the addition of mercuric nitrate. So far, I’ve only experimented with hair flowers, of which I’ve made quite a few. 

Har dere en favoritt blant hattene som ble presentert i dette innlegget?

Do you have a favorite hat among those presented in the post?

For noen måneder siden hadde mamma og jeg avtalt at vi skulle på jakt. Nærmere bestemt etter gamle lamper. Siden jeg flyttet inn i februar 2023 har jeg vært på leting etter belysning til alle rom. Dette viste seg å være en real utfordring. Etter å ha trålet de lokale bruktbutikkene i Oslo, samt fulgt med på Finn over lengre tid, var jeg nær ved å gi opp. Løsningen på problemet viste seg å ligge noen mil utenfor hovedstaden. Vår hoveddestinasjon var Antikk Karlsen i Skjeberg. Den faste leser husker kanskje at vi besøkte denne butikken tilbake i mars. Målet for turen var å finne to lamper til stua og en til entreen:  En hovedlampe til å henge over salongen og en måneskinnslampe som skulle plasseres i det ene hjørnet.

Entreen er uten vinduer og takpunkt til lampe. Det er derfor svært mørkt når man kommer hjem og inn i leilighetens første rom.

Se innlegget som beskriver forrige besøk her!

Antikk Karlsen i Skjeberg er drevet av en veldig hyggelig fyr. Lokalene som nok har vært en gammel matbutikk er fylt til randen av gamle skatter. Langs de smale korridorene er det nærmest umulig for to mennesker å passere hverandre. Når toget suser forbi rister og skrangler det i hyllene. Her lønner det seg med andre ord å gå flere runder, så man ikke går glipp av gode kupp. Etter litt vandring og diskusjon med mamma valgte vi tre lamper. Jeg var ekstra heldig å fikk litt avslag i prisen. Dette kommer godt med som førstegangskjøper. De flotte lampene presenteres litt lengre ned i innlegget.

Jeg passet perfekt inn i lokalet til “Gjenbruksbutikken”

Før vi vendte nesen hjem mot hovedstaden, tok vi en tur innom Rygge. Ved togstasjonen hadde jeg lest at det skulle ligge en annen bruktbutikk. Selv om vi har hytte i nærheten hadde vi merkelig nok aldri besøkt denne. “Gjenbruksbutikken” går over flere plan i et eldre bygg rett ved stasjonen. Den øvre etasjen var ekstra spesiell. Her er lokalet delt inn i flere små rom. Hvert rom har et eget tema og innhold. På motsatt side av butikken ligger Rygge meieri. Her selges både lokale og mer eksklusive varer. Hylleblomstsaft, svenske karameller og et gresskar ble med oss hjem.

Dagens fangst

Bak i bagasjerommet var lampene forsvarlig pakket i banankasser omgitt av silkepapir, avispapir og bobleplast. Den dyrebare lasten ble forsiktig transportert og båret opp i leiligheten. Så startet en nokså langtekkelig prosess. Hver lampe hadde litt utfordringer ved seg som måtte løses. Krystall lysekronen midt i bildet skulle henge over bordet til salongen fra 1800-tallet. Denne kler salongen betraktelig bedre enn den svarte arbeidslampen som har hengt der i månedsvis. Det elektriske i lysekronen var nokså utdatert og måtte byttes ut. Her er det en fordel å ha en lillebror som er utdannet elektriker. Egen erfaring som butikkselger hos Christiania Belysning kom også godt med. Lampen var i tillegg utrolig skitten og manglet noen krystaller. Det siste er nesten alltid tilfellet med slike eldre lysekroner. Antikk Karlsen var utrolig snill og lot meg få med en håndfull løse prismer som kunne passe.

Lysekronens utformning tilhører empirestilen. Den er utrolig unik med lange spisse krystaller, blomster og en siselert takkopp i glass

Måneskinnslampe har i lengre tid stått på min ønskeliste. Det er noe så stemningsfullt over det fargede glasset og detaljene i gull. Originalt var disse oriental-inspirerte lyktene beregnet for stearinlys. Lampene ble produsert før man fikk innlagt strøm og var svært populære i sin tid. Måneskinnslampene var i produksjon allerede fra midten av 1800-tallet i en rekke land. Disse lyktene kommer i flere farger og størrelser. Rosa fremstår som den vanligste fargen. Kuppelen kan være preget med blomster, fugler og andre dyr. Både som påmalte motiver og som mønster i selve glasset. Navnet “måneskinnslampe” kommer av at lampen gir svak belysning som kan minne om måneskinn.

Ganglampen til høyre på bildet kommer jeg nok tilbake til når dette rommet står for tur.

Før og etter vask på det øverste bildet

Når man rengjører krystall lysekroner er det vanlig å spraye med en blanding av såpe og vann. Dette lar man dryppe av med alle krystallene på. En slik fremgangsmåte ville nok ha forbedret lysekronen, men jeg innså etterhvert at det måtte noe mer til. Jeg endte derfor opp med å demontere hele lysekronen og vaske hver krystall for seg. Selv om dette var en lang prosess, var det verdt det.

Den nakne lyskronen med nye ledninger klar for montering

Et mål jeg har for leiligheten er å tilføre flere historiske detaljer i interiøret. Små ting som kun de historieinteresserte vil legge merke til. En av disse er brune, tvinnede stoffledninger. Dette ble innkjøpt fra den svenske nettbutikken Sekelskifte og kom raskt i posten. Med hjelp fra lillebror ble det elektriske ordnet og lampen montert i taket. Min jobb ble å henge opp alle prismene igjen.

Måneskinnslampen var kun utstyrt med holder til stearinlys. Det å omgjøre denne til elektrisk var ganske enkelt. På handleturen før monteringen kjøpte vi en sort stoffledning med pæreholder. Ledningen ble tilkoplet for så å bli senket ned i glasskuppelen.

Nedenfor ser dere resultatet av lampe-jakten. Hva synes dere? Belysning har utrolig mye å si for opplevelsen av et rom. Heldigvis ble det slik jeg hadde sett for meg. Alt passer godt med visjonen og tilfører ytterligere eleganse til stua.

Er dere opptatt av belysning og lamper? Hva synes dere om funnene?

Translation: A while back, my mom and I embarked on a special quest to find several lamps for my apartment. After searching through local thrift stores, as well as online, we decided to visit Antikk Karlsen in Skjeberg. Luckily I went home with three unique and beautiful old ceiling lamps. Cleaning and restoring them took some effort, especially when it came to the intricate crystal chandelier. The process also involved electrical work with a little help from my brother. Small historical touches like authentic fabric cord added character. The result became a perfect fit for my vision, adding both elegance and a historic feel to the living room.

Hun puster dypt inn, mens hun samtidig studerer sin egen refleksjon i speilet. En stri hårlokk har lurt seg ut av den ellers forseggjorte frisyren. Med vante bevegelser og en hårnål settes alt tilbake på plass. Foran henne på bordet må hårbørster og pudderdåser dele plass med fyldige blomsterbuketter. De yndige vekstene beundrer seg selv i det tredelte speilet. Fra en rød rose i den nærmeste buketten henger et hvitt rektangulært kort. Teksten beskriver lykkeønskninger for den kommende opptredenen. Med en lett bevegelse napper hun lappen fra buketten. Hun vil gjøre et forsøk på å stikke den inn mellom speilet og bakplaten. Da kan lappen titte ned på henne mens hun foretar de siste forberedelsene. Glippen viser seg imidlertid å være for vid. Før hun rekker å reagere forsvinner den kjærlige hilsenen ned i mellomrommet. Hun sukker oppgitt, mens hun trommer nervøst med fingrene på bordplaten. Er det slik denne premierekvelden skal begynne? “Ja ja, det fine med å begynne på bunnen, er at det bare kan gå oppover,” sier hun stille til seg selv, mens hun tar en siste sjekk i speilet.

På et veldig travelt loppemarked på Marienlyst skole, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med dette speilet. Blant andre fine lopper sto skatten som representerer en liten del av historien til hovedstaden og norsk scenekunst. Fra første øyeblikk visste jeg at speilet måtte innlemmes i samlingen. Dette tunge tredelte speilet skal ha hengt i damegarderoben på Folketeateret. Nærmere bestemt i lokalet der kvinnelige solister gjorde seg klare til kveldens forestilling. På speilet var det festet en håndskreven lapp fra den tidligere eieren.

At a busy flea market, I suddenly stood face to face with this mirror. Right away I knew it had to be included in my collection. This heavy mirror is said to have hung in the changing rooms at Folketeateret in Oslo. Specifically in the room where the female opera singers were getting ready. The mirror came with a handwritten note from the previous owner.

Her sitter skuespiller Merete Skavlan (1920-2018) foran et tilsvarende speil (kilde)

Etter en utfordrende tur med to busser og en t-bane kom vi begge helskinnet hjem. Først da fikk jeg anledning til å ta speilet nærmere i øyesyn. Jeg mistenker at det på et tidspunkt har vært utsatt for fukt. Bakgrunnen for antagelsen var at overflaten på de små speilholderne hadde små rustflekker. Jeg startet med å skru holderne av speilet. De ble så vasket og forsiktig pusset med stålull (se før og etter).

After a challenging trip with two buses and a subway, we finally made it home. Only then did I have the opportunity to take a closer look at the mirror.

Neste steg var å vaske både speil og bakplate. Før jeg flyttet speilplatene fikk jeg en merkelig følelse. Noe sa meg at det lå noe bak det lille speilet på høyre side. Da jeg løftet denne viste det seg at magefølelsen var riktig. Under speilet lå det en gulnet rektangulær papirlapp. Det runde hullet i det ene hjørnet tyder på at lappet muligens har vært et kort. Skriften er litt vanskelig å tyde, så dere må gjerne komme med forslag i kommentarfeltet nedenfor.

The next step was to give the mirror a good wash. When taking the mirror apart I discover a yellowed rectangular piece of paper. It might have been a card, maybe once attached to a bouquet. 

Både speilet og lappen var et helt utrolig funn. Det føles fantastisk å kunne innlemme dette i samlingen min.

This mirror and the note was such a good find. It feels wonderful to be able to incorporate both into my collection. 

Hva synes dere om mitt funn?
What do you guys think?

Har dere kjøpt noe utrolig på loppemarked før?
Have you bought something incredible at a flea market before?

I dette innlegg skal dere få hilse på et nyere tilskudd til samlingen min. Denne frøkna var en av årets bursdagsgaver. I store deler av sitt liv har hun vært utstilt i en butikk i Ålesund. Da mamma kjøpte hodet på Finn.no, var den tidligere eieren snill nok til å dele litt av bakgrunnshistorien. Utstillingshodet skal være fra 40-tallet. Etter stilen å dømme tror jeg at hun fikk ny “sminke” en gang på 60-tallet. Under de litt harde mørke brynene kunne man skimte den originale malingsjobben.

In this post, I would like to introduce you to this little lady. She was one of my birthday presents this year. For a long period of her life she was exhibited in a store in Ålesund. When buying the bust my mother asked the seller to share some information. According to her the mannequin head is from the 1940s. Judging by the makeup, I think she got a new look in the 1960’s. Under the dark eyebrows you could see some of the original paint job.

FØR / BEFORE

Selgerens historie: Mor og mormor drev parfymeri i Ålesund, (fra ca. 1940). Da mor skulle flytte butikken, overtok hun lokalene og hattene i Løvenvoldgate 5, i Ålesund. Den eksisterte i mange år, da parfymeriet flyttet til Løvenvoldgate 5 ca. 1980. Hattene og utstyret ble solgt den gangen. Mor beholdt kun utstillingshodet og noen få hatter. Nå har det stått ubrukt på loftet mitt i de siste ti åra. Kjekt at noen med interesse overtar den og den gamle hatten.

The seller’s story: My mother and grandmother ran a perfumery in Ålesund, (from around the 1940s). When my mother moved the shop, she took over the premises and the hats in Løvenvoldgate 5, in Ålesund. It had existed for many years, when the perfumery moved to Løvenvoldgate 5, approx. 1980. The hats and equipment were sold at that time. Mom only kept the bust and a few hats. Now it has been in my attic for several decades. Lovely that someone interested in history now will take care of it.

Etter å ha blitt oppbevart på et loft de siste tiårene, trengte hodet en grundig vask. En hel søndag ble satt av til å fullføre prosjektet. Jeg startet det hele svært forsiktig med mildt såpevann. Det ble benyttet både klut, q-tips og bomullspads. Kun ved lett skrubbing fikk bysten en jevnere hudtone. Først etter å ha tørket over hele utstillingshodet, våget jeg meg på brynene. Det var utrolig spennende å se malingen forsvinne. Under ble det avdekket et sett med vakre og naturtro bryn. Med dette fikk jeg blod på tann. Skulle jeg våge meg på å fjerne den resterende malingen?

After being kept in an attic for decades, the head needed a wash. An entire Sunday was set aside to complete the project. I started it all very carefully with mild soap and water. Some gentle scrubbing evened out the skin tone. After wiping down the entire bust, I carefully moved on to the brows. It was incredibly thrilling to see the paint disappear. A lovely set of natural brows were hidden under the harsh black paint. This set of an idea: Should I dare to remove the remaining paint on her face?

Jeg begynte med å fukte en bomullspad i såpevannet. Denne la jeg over munnen for å “mykne opp” malingen. Deretter begynte jeg forsiktig å risse over leppene med en skalpell. Under burgunder-fargen kunne jeg skimte en lysere tone. Jeg gikk utifra at sistnevnte var den opprinnelige fargen. Når leppene var fri for maling, begynte jeg like godt på øyene. Det var da jeg oppdaget at under de blå irisene var orginalfargen grønn. Dette føltes ekstra fint, siden de da matcher mine egne.

I started by dipping a cotton pad in the soapy water. This I placed over the mouth to soften the paint. After some time I removed the pad and started working on the lips with a scalpel. Under the burgundy color I could glimpse a lighter shade. I assumed that the latter was the original color. When the lips were free of paint, I moved on to the eyes. That was when I discovered that under the blue irises, the original color was green. We now have matching eye colors.

Med blanke ark (i dette tilfellet et sminkefritt ansikt) kunne jeg skissere mitt nye design. Til dette tok jeg inspirasjon fra andre utstillingsdukker fra 40-tallet. De nye linjene ble først tegnet opp med akvarellblyanter. Disse strekene kan duses ned ved hjelp av vann, noe som gjorde det enkelt å rette opp eventuelle feil. Da jeg var fornøyd med strekene ble disse intensivert med akrylmaling. Jeg tok vare på fargepigmenter fra leppene og blandet en tilnærmet lik farge. Alle mine inngrep kan enkelt fjernes i fremtiden hvis den neste eieren skulle ønske det.

With a “makeup-free” face, I was able to sketch on my new design. For this I took inspiration from other mannequins from the 1940’s. The new lines were first drawn on with watercolor pencils. These lines can be toned down with water, which made it easy to correct any errors. When I was happy with the design, I darked some of the lines with acrylic paint. From earlier I had saved some of the color pigments from the lips. From this I managed to make an almost identical color.

FØR OG ETTER

Dette lille prosjektet var utrolig spennende å gjennomføre. Det føles fint å ha satt henne tilbake i tilnærmet original stand. Uttrykket og stilen hun nå har, passer også bedre inn i min samling.

This small project was incredibly exciting to complete. It feels wonderful to have restored her to a version that is closer to the original.  

Hadde dere turt å begynte med et slikt prosjekt?
Hva synes dere om før og etter bildene?

Would you dare to start such a project yourself?
What do you think about the changes I made?

Sminkebordet mitt er det eldste og kjæreste møblet jeg eier. Bordet skal visst ha blitt laget på 20-tallet i Bergen. Navnet på produsenten (Ole M. Olsen) står skrevet på bordets eneste nøkkel. Sminkebordet var en julegave fra mine foreldre for noen år tilbake. Siden da har jeg eksperimenter med dekoren. Til tross for en del utprøvninger ble jeg aldri helt fornøyd. Jeg besluttet derfor å gjøre et nytt forsøk.

My dressing table is the oldest and dearest piece of furniture I own. The table was made in Bergen back in the 20s. The name of the manufacturer (Ole M. Olsen) is engraved on the key. The dressing table was a Christmas present from my parents a few years ago. Since then I have been experimenting with the decor. Despite quite a few attempts, I was never completely satisfied with the look. For this reason I decided to give it yet another go.

Før / before

Jeg startet med å søke litt rundt på nettet. Hva hadde egentlig kvinner på sine sminkebord før i tiden? Jeg noterte deretter mangler og ønsker for mitt nye “design.” Oppdrag “sminkebord-makeover” skulle bli et langvarig prosjekt. Det endelige resultatet er en god kombinasjon av ting jeg hadde fra før, samt nye innkjøp.

To begin the process I started by looking online. What did women really have on their dressing tables in the past? This makeover was to be a long-term project. The end result is a combination of things I already owned, as well as some new purchases.

Første steg var å vaske og polere bordet. I den anledning fjernet jeg alt i både skuffer og skap. På forhånd hadde jeg funnet frem to lamper fra min tid i Kristiansand. Disse er etterligninger av den klassiske Tiffany-lampen. Denne fargerike lyskilden var svært populær i New York mot slutten av 1800-tallet.

The first step was to wash and polish the table. While living in Kristiansand I was given two table lamps. These are imitations of the classical Tiffany lamps. This type of colorful light fixture became very popular in New York towards the end of the 19th century.

Det første jeg gikk til innkjøp av var to krystall lignende lysestaker. Disse ble med hjem fra fjorårets tur til Bergen. Etter et besøk på Antikkvarehuset kom jeg hjem med et lite fat, en glasskål med lokk og to krystall flakonger. De sistnevnte ble fylt med micellar vann som jeg bruker for å fjerne sminken. En søt glassvase ble omgjort til en holder for hattenålene mine. Dette gjorde jeg ved å dytte nedi litt skumgummi. På bruktbutikken ME second hand fant jeg en liten skjellformet glasskål og en gammel ramme.

My first purchase for the table were two candlestick holders. I found these during our trip to Bergen last summer. The other items were bought in various secondhand and antique stores. At ME second-hand I found a small shell-shaped glass bowl and an old frame.

I rammen var det bildet av en ung og rakrygget mann i gardeuniform. I utgangspunktet tenkte jeg å bytte ut fotografiet med et annet, men da jeg åpnet rammen ombestemte jeg meg. Fotografiet viste seg å være et slags postkort. Datoen skrevet i blyant på baksiden indikerer at bildets alder samsvarer med sminkebordet. Av denne grunn føltes det riktig å la det være i. Mamma spøkte også med at jeg kunne late som jeg hadde en kjæreste i garden.

In the frame there was a picture of a young man in a royal guard uniform. Initially, I thought of replacing it, but when I opened the frame, I changed my mind. The photograph turned out to be a postcard of some sort. The date on the back indicates that the photo was taken during the same decade as my dressing table was made. For this reason, it felt right to leave it.

Etter / After

Da alt var på plass på sminkebordet, foretok jeg en siste endring. Det var å bytte ut noen av hattene som var opphengt rundt speilet. De resterende hodeplaggene oppbevarer jeg i fire eldre hattebokser.

When I had decided the placement of all the items, I made one last change. This was to reorganize the hats that I have put up around the mirror. The remaining hats are kept safe in various hat boxes. 

Hva synes dere om sminkebord oppgraderingen?

Har dere selv noe små prosjekter på gang?

Fikk du ikke med deg del 1 av prosjektet kan du les mer her!

“Poldragten maa selvfølgelig være hvid som Sne med glitrende Iskrystaller (..). Skjørt og Liv Udpyntes med smaa klare Glasdubber, som ligner Miniaturistapper, og med Sneballer lavet av Vat eller Svanedun. Rundt Skjørtets nederste Kant er der endelig anbragt en Bord av Sydpolarfuglen Pingvinen. … Til Dragten behøves ingen indviklet Haarpynt, bare et Sølvbaand eller en Laubærkrans af Sølv om Panden og et lidet norsk Flag stukket ind ved hvert Øre.”

Aftenposten, 1912

Fra 11.juli til september er kjolen å se utstilt i tjenesteboligen ved Amundens hus på Svartskog. I anledning av polfarerens bursdag blir det holdt afternoon tea mm. på Svartskog kolonial, 16.juli.

Min største utfordring med å gjenskape Sydpolskjolen var mangelen på informasjon. Det eneste jeg hadde å forholde meg til var beskrivelsen, samt den svært enkle skissen. Disse sa ingenting om de faktiske stoffene som skulle brukes eller hvordan de ulike lagene skulle henge sammen. Jeg forsøkte å være tro mot den originale skissen, men måtte likevel legge inn en del kreative løsninger.

The biggest challenge in recreating this dress was the lack of information. I only had the description and the simple drawing from the newspaper to base my design on. Although I tried to be true to the original illustration, I had to get quite creative. 

Til grunnkjolen brukte jeg et Simplicity-mønster fra min samling. Dette er riktignok fra 70-tallet, men fasongen var ganske tidsriktig også for 1912. Kjolen måtte ha et såkalt empire snitt, der sømmen på forstykket ligger over den naturlige midjen. Denne fasongen har vært svært populær i flere historiske epoker. Mange av de norske budnadene har eksempelvis et slikt snitt.

I started by using a Simplicity pattern I found in my collection. The base dress had to have an empire design, where the seam on the front piece lies over the natural waist.

Under mitt besøk på Polarmuseet i Tromsø for noen år siden, rullet en helt spesiell film over en av veggene. Klippene ble filmet i løpet av selve sydpolekspedisjonen. De bevegelige bildene viser blant annet herlige møter mellom mannskapet og et viktig element i mitt prosjekt: Nemlig pingvinen. På tegningen av kjolen ser fuglene små og lubne ut, mens de i filmen er mer standhaftige og slanke. Grunnet denne oppdagelsen gjorde jeg noen endringer i mitt pingvin-design.

During my visit to the Polar Museum in Tromsø a few years ago, I got to see a movie that was shot during the expedition to the South Pole. The penguins on the illustration looks quite different from the ones in the film. This observation made me alter my design ever so slightly.

Roald Amundsen sin sydpolsfilm: Her! (Pingvinene dukker opp rundt 3 min)

Pingvin-designet består av tre ulike fugler som går igjen i en bord rundt kjolen. Hver pingvin ble først klippet ut i papir. Jeg laget to varianter av hvert design: En til omrisset og en til detaljene inne i selve formen. Papirmalen for omrisset ble festet på filten ved hjelp av knappenåler og klippet ut. Mal nummer to ble festet på de første siluettene. Ved hjelp av små kniver og liten broderisaks fikk jeg skåret ut det endelige designet.

The design consists of three different penguins that are repeated around the bottom of the dress. Each penguin was first cut out in paper. I made two variations of each design: one for the outline and one for the details inside the shape itself.

Min tanke med denne kjolen var at hvert lag skulle være tynnere og lettere enn det forrige. Etter å ha studert bilder av kjoler fra rundt 1910, oppdaget jeg raskt hvordan designerne ofte lekte seg med ulike stoffer og teksturer. Til lag nummer to ønsket jeg å gå for et silkeaktig og blankt stoff. Dette ville gi en god kontrast til det tunge kjolestoffet under.

After studying images of different garments from around 1910, I quickly discovered how designers often played with different fabric and textures. For layer number two, I wanted to go for a silky and shiny fabric. This would provide a good contrast to the heavy fabric underneath.

“Jakken” var nok det mest kompliserte med prosjektet. Jeg arbeidet helt uten mønster, men hadde mye hjelp i å drapere stoffet over en byste. Da laget var sydd ferdig skulle det dekoreres. Her var det duket for både snøballer, paljetter og istapper. Sistnevnte lagde jeg ved å kombinere fire perler i ulik størrelse. Størst øverst og minst nederst. Perlene er forresten tsjekkiske glassperler som skinner vakkert når lyset treffer dem.

The “jacket” was probably the most complicated part of this project. I worked completely without a pattern, but got the right shape by draping the fabric. This layer was also quite enjoyable to work with. I got to make icicles out of glass beads and fake snowballs by using yarn.

I beskrivelsen fra Aftenposten trengte man ikke noen innviklet hårpynt. Man kunne velge mellom et sølvbånd eller en laurbærkrans i sølv. Min opprinnelige tanke var å bruke et tynt metall som for eksempel aluminum til dette formålet, men for å ikke gjøre det for komplisert kjøpte jeg kunstige blader i stedet. Disse ble klippet til slik at de ligner laubærblader. Denne prosessen er å se i filmen over.

In the description from Aftenposten, you could choose between a ribbon or a silver laurel wreath to complete the look. My original idea was to use a thin metal such as aluminum for this purpose, but I opted to buy artificial silvery leaves instead.

 

 

Hva synes dere om den endelige kjolen?

Er det noen som skal være med på feiringen av Amundsen?

#sydpolen #sydpolskjolen #kjole #selskapskjole #seier #roaldamundsen #uranienborg #amundsen #1911 #1912 #norge #ekspedisjon #søm #prosjekt #diy #skisse #design #sying #sykjole #pingviner #snøballer #istapper #sølv #perler #glitter #is #snø #stoff #filt #aftenposten #newspaper #southpole #expedition #sewing #memade #silver

Etter en heftig eksamensuke trengte jeg en belønning. Planen for helgen var å besøke det store markedet på Ekeberg. Dette er vanligvis et årlig arrangement, men grunnet korona var det lenge siden sist. Som vanlig lå antrekket for dagen klart. På lørdag morgen var det bare å hoppe i klærne og reise opp etter en god frokost. Også denne gangen var det mamma og jeg som dro sammen. Det er alltid fint med en hjelpende hånd i tilfelle man skulle gjøre gode funn. På Ekebergmarkedet kan man finne noe for enhver smak. Der selges alt fra CD-er, bildeler, møbler og porselen. I tillegg til en rekke boder er det også en del utstilte kjøretøy. Både busser, motorsykler og veteranbiler. Nå som sist sto disse og skinte i vårsolen.

Dagens første funn var en hvit veske med gull lås. Med sin firkantede form skiller denne seg ut fra resten av samlingen. I lokket er det montert et stort speil. Så praktisk når man trenger å friske opp leppestiften.

Det neste jeg kom over var en enkel og klassisk sort hatt. På siden er det sydd på en nydelig halvmåneformet brosje. Dere skal tro jeg ble overrasket da jeg oppdaget merket inni: Hatten er laget av Jacob Høst! En hatteforretning som lå i Kongensgate her i Oslo. Jeg har allerede to hatter fra denne produsenten i samlingen. Den ene av disse har vært å se på bloggen ved flere anledninger. Jeg fant senere også en herrehatt av merket Borsalino, som ble importert gjennom Hatteholm.

Andre innlegg med hatten fra Jacob Høst:

En kjole fra Steen og Strøm

Jenta med den grønne hatten

Det mest uventede funnet var likevel hattenålene. Som navnet tilsier blir disse brukt for å sikre hatten godt på hodet. Hattenåler har til nå vært fryktelig vanskelig å finne her til lands. Derfor var det overraskende å sikre seg hele fire stykker med hjem. I tillegg fant jeg også stolen som jeg sitter på. Med alt dette satte jeg ny rekord for vintage-skatter på en helg!

Hvilken er din favoritt?
Har dere vært på marked eller loppemarked i helgen?

Translation:
Just popping in to show you all the great things I found at the Ekeberg market. The hat with the rhinestone moon brooch is from the norwegian brand Jacob Høst. It will be the third one from this manufacturer in my collection. My most unexpected find were all these hatpins. They are usually so hard to come by in Norway. Which item is your favorite?

For et par uker siden fikk jeg være med på noe utrolig spennende. I strålende solskinn kjørte vi oppover mot Kjeller flyplass i Lillestrøm. Dette er Norges eldste flyplass og skal også være en av de eldste i verden (fremdeles i drift). Vi skulle få være med opp i et gammelt veteranfly og ta en runde inn over Oslo. Jeg var naturlig nok veldig opptatt av hvilket antrekk jeg skulle ha på. Likevel kom det mye i veien og planleggingsprosessen ble nokså kort. Det siste jeg iførte meg på veien ut var den mørkegrønne alpeluen min. Mamma og jeg spøkte med at dette fikk meg til å se ut som en fransk motstandsarbeider for andre verdenskrig. Lite visste jeg da at flyet vi skulle opp med faktisk var fra Frankrike.

A couple of weeks back I got to take part in something incredibly exciting. In glorious sunshine we drove up to Kjeller airport in Lillestrøm. This is the oldest airport in Norway. We were going to fly with an old plane over Oslo. I did not have much time to plan my outfit this time. The last item I grabbed on my way out was my dark green beret. My mom and I had quite the laugh, since the hat made me resemble a French resistance worker from WW2. I had no idea that the plane actually was made in France.

Mens vi gikk over den asfalterte plassen fikk vi øye på henne. Militærflyet med tilnavnet “Yvette” er malt i ulike grønntoner og har 6 burgunderrøde seter. Flyet av typen MH.1521 Broussard ble designet av Max Holste, på oppdrag av det franske militæret. Flyet var første gang på vingene 17.november 1952. Det ble produsert i underkant av 400 eksemplarer av dette flyet. 150 av disse var aktive under Algeriekrigen.

Our plane for the day is nicknamed “Yvette”. She is painted in different shades of green and has 6 burgundy colored seats. The MH.1521 Broussard aircraft was designed by Max Holste, on behalf of the French military. The aircraft had its first takeoff on November 17, 1952. Out of close to 400 produced airplanes, 150 were active during the Algerian War.

Tanken på å fly høyt over bakken i et veteranfly var noe skremmende, likevel har jeg aldri følt meg tryggere. Vår flyger var svært rolig og vi følte oss utrolig godt ivaretatt. Jeg fikk også gjentatte komplementer for tidsriktig antrekk. Latteren trillet lett når vi spøkte med at jeg kunne holde “stil-kurs” for gutta der oppe. I anledning av flyturen hadde jeg funnet frem min beste zoomlinse. Målet var å fange mange fine motiver underveis. Etter eget ønsket skulle vi fly inn over Oslo og videre ut mot Nordstrand.

The thought of flying in an older airplane was somewhat frightening, yet I have never felt more safe. Our pilot was extremely calm and we felt incredibly well taken care of. I also received several compliments for my outfit. At our own request, we were to fly over Oslo and then towards Nordstrand.

Når vi seilte innover byen fikk vi straks øye på flere kjente signalbygg.

While coming in low over the city center, we immediately spotted some recognizable buildings.

Etter en sving over Holmenkollen (full av hoppere og publikum) vendte vi nesen tilbake mot Kjeller. Landingen var like uproblematisk som da vi tok av.

After flying over Holmenkollen we headed back towards Kjeller. The landing was as unproblematic as the take off. 

Etter flyturen fikk vi være med inn i en større hangar. Denne fungerer både som utstillingslokale og reparasjonshall. Også her var jeg aktiv med mitt kamera.

After the flight we were invited into a large hangar. This particular area is used as a showroom and a repair hall.

Kjeller er en unik og historisk flyplass drevet av engasjerte ildsjeler. Ulike miljøer og klubber arbeider sammen om å ta vare på og videreføre arven. Et av målene er å videreutviklet stedet til et mer levende område med tilgang for publikum. For å kunne igangsette ulike planer og prosjekter trenger de all den hjelpen de kan få. Det var utrolig spennende å se en litt av dette historiske området.

Kjeller is a unique and historic airport run by enthusiasts. A diversity of clubs are working together in order to preserve it and pass on its legacy. A future goal is to further develop the airfield into a more active and inviting area. In order to initiate various plans and projects, they need all the help they can get.

I dette innlegget har jeg satt sammen et antrekk inspirert av kronprinsessen som aldri ble dronning. Svenske Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra ble norsk kronprinsesse i 1929. Da giftet hun seg med kronprins Olav. Dette er forresten foreldrene til vår egen kong Harald (for dere som ikke har helt oversikt). Kronprinsesse Märtha ble ikke særlig gammel. Allerede i 1954 døde hun av sykdom. Den dag i dag er hun fremdeles et stilikon, som i sin tid oste kongelig eleganse.

In this post, I have put together an outfit inspired by the Crown Princess who never became queen. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra became the Norwegian Crown Princess in 1929. She fell in love and married Crown Prince Olav. The couple are the parents of our present King Harald. Märtha died young in 1954.

Som hos de fleste kongelige bar hennes garderobe preg av eksklusivitet. Dette inntrykket blir bekreftet hvis man titter igjennom diverse fotografiske arkiver. Enkelte elementer som går igjen er plagg med klassiske snitt, perler, pels og blomster. Märtha ses ofte iført moderne antrekk med matchende tilbehør. Hvert antrekk ser ut til å være nøye planlagt og tilpasset anledningen.

As with most royals, her wardrobe looks to be quite exclusive. This can be confirmed when looking through various photographic archives. Some recurring elements with her style are pearls, furs and flowers. Märtha is often seen wearing contemporary outfits with matching accessories. Each outfit seems to be carefully planned for the occasion.

Til mitt eget antrekk gikk jeg for drakten jeg kjøpte i sommer. Som beskrevet i et tidligere innlegg fant jeg den hos Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad. Drakten består av et sort skjørt og en innsvingt jakke. Legg merke til den nydelige dekoren på sidene. Et svært viktig element til antrekket er hatten. Jeg har i lengre tid vært på utkikk etter en “Märtha-hatt”: En slik klassisk 40-talls fedora som hun ofte bar. Hvis dere har gått forbi hennes statue i Slottsparken, bærer hun et likende hodeplagg.

For my outfit, I went with the suit I bought this summer. As described in a previous post, I found it at Antikk og nostalgi, in Fredrikstad. The suit consists of a black skirt and a fitted jacket. A very important element for this outfit is the hat. I had been looking for a “Märtha-hat” for a long time. On Etsy I found the most perfect 40s fedora.

Jakke/ jacket: Molstad, UFF vintage

Drakt / suit: Antikk og nostalgi, i Gamlebyen i Fredrikstad.

Brosje / brooch: Laget av meg / me-made

Hatt/ hat: Brewster, New York, Etsy: NobleVintageClothier

Veske/ purse: UFF vintage

Sko/ shoes: Moderne/ modern

Liker dere antrekket?

What do you guys think of my outfit?

Liten opplysning før vi begynner: Neida, jeg skal ikke gifte meg / No, i’m not getting married 😉

På Dianas salonger kom jeg over en utrolig vakker skatt. Kjolen er en brudekjole skreddersydd i Paris i 1945. Den så svært liten ut i størrelsen. Så jeg prøvde den på, nærmest for moro skyld. Spent trakk jeg opp glidelåsen i siden og kneppet igjen alle de stofftrukne knappene. Til min overraskelse satt kjolen som støpt. Min alltid trofaste bestevenninne overtalte meg til å kjøpe den, selv om jeg synes prisen var noe stiv. Mye høyere enn jeg til vanligvis ville ha brukt på vintageplagg.

Recently I found a beautiful treasure at a vintage store called “Dianas Salonger”. The garment is a tailored wedding dress made in Paris in 1945. The dress looked quite small, yet I felt the need to try it on. I closed the metal zipper and buttoned up all the little buttons. To my surprise the dress fit me just right. My best friend persuaded me to buy it, even though the price was much higher than what I usually would spend on vintage.

Likevel vil denne kjolen være en juvel i min samling. Bare det at jeg vet når og hvor plagget kommer fra, får mitt lille vintage-hjerte til å hoppe. Hvordan endte denne vakre kreasjonen opp i en vintagebutikk på Løkka? Var bruden eller brudgommen fra Frankrike eller møttes de der nede grunnet krigen? Flere opplysninger enn de jeg allerede besitter er vanskelig å finne, men fantasien har som kjent ingen grenser.

Still I think this dress is worth it. Just the fact that I know where and when it was made is absolutely amazing. I keep fantasizing on how the garment ended up here, as well as the previous owner. 

Brudekjolen var nyvasket og nærmest fri for flekker. Likevel var det en del problemområder som måtte takles. Dette omfattet blant annet en lengre rift ovenfor høyre hofte, noen stoffknapper uten“innmaten”, samt manglende paljetter.  Siden flere av paljettene var løse, valgte jeg å gå over og feste alle sammen. Dette tok meg omtrent to uker. Det fine var at paljettene var doble enkelte steder. Ved å ta vare på de ekstra fikk jeg fullført de radene hvor paljettene hadde falt.

The wedding dress was freshly washed by the shop owners. Nevertheless, there were quite a few problem areas. This included a tear above the right hip, some missing buttons, as well as some loose sequins.

Allerede i det gamle Egypt ble paljetter brukt for å dekorere klær. Disse var da laget av metall og skulle vise bæreren sin rikdom. Ordet på engelsk (“sequins”) kommer fra det arabiske ordet “sikka”. Dette oversettes til “mynt” eller “stemplet som ble brukt til myntproduksjon”. På 30-tallet ble det laget paljetter av behandlet gelatin, som jo er mye lettere enn metallvarianten. Problemet med disse var at de kunne smelte hvis de ble utsatt for vann og/eller varme. En dansepartners hånd var nok til å ødelegger paljettene på daten sin kjole.

Already in ancient Egypt, sequins were used to decorate clothing. These were then made of metal and were a symbol of wealth. The word sequins comes from the Arabic word “sikka” which translates to “coin”. In the 1930s, sequins were made from gelatin, which naturally is much lighter than the metal ones. The problem with these was that they could melt if exposed to water and/or heat.

Paljettene på brudekjolen er nok av et annet materiale. Damene i butikken fortalte at de hadde vasket kjolen gjentatte ganger, før den ble hengt ut.  Siden paljettene fremdeles sitter på, er de nok laget av en tidlig form for plast.

The sequins on my wedding dress are more likely made from an early form of plastic.

Det er forresten Elingård herregård i Fredrikstad som utgjør den vakre bakgrunnen for bildeserien.

Hva synes dere om kjolen?

What do you think of the dress?