Moodboard

Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5, Bilde 6, Bilde 7, Bilde 8

FØR

Etter en lang pause fra oppussingen var det endelig tid for å starte opp med et nytt prosjekt: Nemlig hovedsoverommet. Det hele startet med en utskiftning av møblementet. Etter min bestemor hadde jeg arvet et sett med møbler laget sent på 50-tallet. Dette var blant de første møblene som mine besteforeldre kjøpte etter at de giftet seg. Settet er nydelig og i god stand, men har ikke helt riktig stil i forhold til hva jeg kunne tenke meg. En annen faktor er at sengene ikke har standardmål, noe som gjør at både sengetøy og eventuelt nye madrasser kan bli en utfordring. Heldigvis kunne mamma og pappa overta møblene til deres gjesterom. På denne måten holder det seg i familien. Noe som føles både fint og riktig.

After a long break from renovating, it’s finally time to start a new project: The master bedroom. It all began with replacing the furniture. From my grandmother, I had inherited a set of furniture made in the late 1950s. This was among the first pieces my grandparents bought after getting married. The set is beautiful and in good condition, but it doesn’t quite match the style I’m aiming for. Another issue is that the beds are non-standard sizes, which makes finding bedding – and potentially new mattresses – a bit of a challenge. Fortunately, my mum and dad were able to take the furniture for their guest room. That way, it stays in the family, which feels nice.

Her ser dere litt av tapeten nederst i bildet

Over til noe mer spennende: Valg av tapet. Etter mye frem og tilbake falt valget på Blomslinga fra Boråstapeter. Tapeten er av samme produsent som den jeg har i stua og på gjesterommet. Jeg burde jo snart bli sponset. Blomslinga er en vakker storblomstrete tapet, originalt produsert av Göteborgs Tapetfabrik i 1862. Tapeten representerer datidens storslåtte og eksklusive formspråk, skriver produsenten på sine egne sider. Den forteller historien om industrialiseringen og hvordan håndmalte tapeter måtte vike for varianter laget med valse. Endringen gjorde at papirtapeter ble mer tilgjengelig for folk flest. Blomslinga finnes i flere fargekombinasjoner, men for å gi rommet en lun og varm følelse ble det den med brun bunn.

Now onto something a bit more exciting: Choosing the wallpaper. After much back and forth, I finally decided on Blomslinga from Boråstapeter. It’s from the same brand as the wallpaper I have in the living room and the guest room. Honestly, I should be getting sponsored by now. Blomslinga has a beautiful, large floral print, originally produced by Göteborgs Tapetfabrik in 1862. According to the manufacturer, the wallpaper reflects the grand and exclusive design language of the era. It tells the story of industrialisation and how hand-painted wallpapers gave way to versions produced by printing. This shift made it more accessible to the general public. Blomslinga comes in several colour combinations, but to give the room a cosy and warm feel, I chose the one with a brown base.

Blomslinga 

Ny overmadrass rulles ut

Fra tidligere av hadde jeg fullført noe av grunnarbeidet i rommet. Dør-, vinduskarmer og taklister hadde fått ett par strøk med hvitmaling. Gardiner i mørkeblå fløyel hadde også kommet på plass. Heldigvis passet de til den nye tapeten. Mine foreldre og jeg foretok så sengebyttet: De fikk det gamle settet etter bestemor og jeg fikk min “ungdomsseng” tilbake. Dette er en nyprodusert håndmalt smijernseng fra Irland. En sengetype som passer bedre til min tiltenkte epoke.

Some of the prep work in the room had already been done. The door and window frames, as well as the ceiling mouldings, had received a couple of coats of white paint. I had also sewn curtains that luckily matched the wallpaper I ended up with. We then switched around the beds with my parents: They took the old set I had inherited, and I got the bed I had as a teenager. This is a newly made, hand-painted metal bedframe from Ireland, a style that fits much better with the historical period I had in mind.

Til soverommet hentes inspirasjonen fra starten av 1900-tallet. Dette vil matche mitt kjære sminkebord fra 1920, som skal flyttes inn fra gjesterommet. Før tapetseringen og dekoren (som er det morsomste) måtte mer grunnarbeid gjennomføres. Jeg startet med å ta av gulvlistene. Disse ble så pusset og lakket med to strøk blank gulvlakk. Så var det tid for å preppe veggene for tapet. Både under oppussingen av stua og gjesterommet måtte jeg skrape vekk gammel tapet. Dette fordi den hadde mye tekstur, noe som lett kan synes igjennom. Fjerning av gammel tapet er en langtekkelig og grisete jobb. Jeg testet underlaget på soverommet ved å sette opp en prøve av den nye tapeten. Selv med litt tekstur under så det ikke ut som den gamle ville synes. Jeg tok derfor sjansen. Neste steg var å sparkle over skjøter og hull i den gamle tapeten. Dette gjentok jeg to ganger, før jeg gikk over med pussemaskin.

The inspiration for the bedroom comes from the early 1900s. This will tie in nicely with my beloved dressing table from the 1920s, which will be moved in from the guest room. Before getting to the wallpapering and decorating (the fun part) more prep work had to be done. I started by removing the skirting boards. These were sanded down and given two coats of high-gloss varnish. Then it was time to prepare the walls for wallpapering. When renovating both the living room and the guest room, I had to scrape off the old wallpaper because it had a lot of texture, which could easily show through. Removing old wallpaper is a time-consuming and messy job. To test the base in the bedroom, I put up a sample of the new wallpaper. Even though there was still a bit of texture underneath, it didn’t look like it would show through — so I decided to take the risk. The next step was to fill in the seams and any holes in the old wallpaper, before sanding. 

Lysekronen blir montert

Til soverommet hadde jeg også lagt planer for ny belysning. Under påskeferien i fjor fant jeg en nydelig lysekrone på en bruktbutikk i Gøteborg. Fra Holmens Marknad fikk lampen bli med hjem. Ledningene i den var moden for utskiftning. Jeg startet med å fjerne alle krystallene for å gjøre ledningsskiftet enklere. Prismene trengte dessuten en vask. Jeg har i lengre tid hatt et ønske om å flytte takpunktet på soverommet, da denne var noe merkelig plassert. Vi slo dermed to fluer i en smekk. Selv om det fristet å henge på alle prismene med det samme, måtte taket males først. Lysekronens skjelett ble derfor pakket forsiktig inn i plast.

I had also planned new lighting for the bedroom. During last year’s Easter holiday, I found a beautiful chandelier at a second-hand shop in Gothenburg. The lamp came home with me from Holmens Marknad. The wiring was in need of replacement. I started by removing all the crystals to make rewiring easier. They also needed a good clean. Although I was tempted to hang all the crystals straight away, the ceiling had to be painted first. The chandelier’s frame was carefully wrapped in plastic to protect it.

Preppet og klart for maling av tak

Før tapetseringen malte jeg veggene med en heftgrunn. Denne transparente melkeaktig malingen forbereder veggene for nytt lag med tapet. Deretter var alt klar for neste steg. Jeg var litt nervøs for tapetseringen siden det var en stund siden sist. Heldigvis kom jeg fort inn i det igjen. Så var det bare å jobbe seg fra vegg til vegg med god hjelp fra Marcus. Da tapeten var satt opp, ble gulvlistene igjen montert.

Before wallpapering, I painted the walls with a primer. This translucent, milky white paint prepares the walls for the new layer of wallpaper. After that, everything was ready for the next step. I was a bit nervous about the wallpapering since it had been a while since I last did it. Fortunately, I quickly got back into the swing of things. Then it was just a matter of working from wall to wall with great help from Marcus. Once the wallpaper was up, the skirting boards were reinstalled. 

Før og etter

Smijernsengen har detaljer i gull. Fargen var litt slitt enkelte steder. Denne ble raskt frisket opp med litt ny maling. Jeg gikk for en gullfarge med en mer antikk finish.

I touched up the gold details on the bed with a bit of paint, choosing a gold colour with a more antique finish.

Et lite prosjekt jeg har hatt liggende lenge, var ideen om et DIY-hattestativ. Det hele begynte med en trelysestake jeg fikk gratis fra NMS gjenbruk på Karlshus. En stund etter kjøpte jeg en trekule som antagelig har vært på en gardinstang fra Antikkvarehuset. Disse to ble limt sammen. Videre pusset jeg over med et fint sandpapir for å forberede for maling. Jeg gikk for en linoljefarge i mørkeblå. Dermed har man ett perfekt lite hattestativ.

A small project I’d been meaning to do for a while was the idea of a DIY hat stand. It all started with a wooden candlestick I got for free from the NMS store in Karlshus. I later bought a wooden ball that had probably been part of a curtain rod from Antikkvarehuset. I glued the two pieces together, then sanded them down with fine sandpaper before painting. I chose a dark blue linseed oil paint. And just like that,I had the most perfect little hat stand.

Så var det tid for å flytte inn litt møbler.  Det første som skulle inn var mitt vakre sminkebord fra 1920. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli seende ut mot den nye tapeten. Dekoren oppå bordet har jeg samlet over lang tid. Til stadighet kommer det nye tilskudd. Noe er arvet, mens andre ting er kjøpt på loppemarkeder og bruktbutikker.

Then it was time to move some furniture in. The first piece to go in was my beautiful dressing table from the 1920s. I was really excited to see how it would look against the new wallpaper. The items on top of the table I have collected over a long time. New additions keep coming in regularly. Some are inherited, while others things have been bought at flea markets and second-hand shops.

Nydelig oppheng med speil jeg fant billig på Fretex, samt en liten kommode kjøpt på Finn
Samlingen av mørke vintage vesker kom opp på veggen

Til rommet hadde jeg samlet mulig dekor i en boks. Her var det bilderammer i gull, gamle oljemalerier, gardinoppheng mm. De fleste av disse tingene var samlet og restaurert uten en fastsatt plan. Min opprinnelige visjon for rommet var å ha blått som tema. Dette gikk jeg bort i fra med valg av tapet. Likevel ønsket jeg å hedre min originale ide ved å introdusere detaljer i denne fargen. Som nevnt beholdt jeg gardinene og tok blant annet opp blåfargen gjennom vegghengt dekor.

For the room, I had gathered different bits and bobs in a box. Inside were gold picture frames, old oil paintings, curtain hooks, and more. Most of these items had been collected and restored without a fixed plan. My original vision for the room was to have blue as the main theme. I moved away from that with the choice of wallpaper, but I still wanted to honour my original idea by introducing details in that colour. As mentioned, I kept the curtains and incorporated the blue through wall-mounted décor.

Rommet fremstår nå som ferdig, eneste som mangler er en liten panelovn under vinduet. Lampen og lampeskjermen på nattbordet hadde jeg i boden. Disse er arvet etter mine bestemødre. Det er alltid så fint at de på et vis er med meg gjennom disse gamle gjenstandene.

The room is now finished; the only thing missing is a small panel heater under the window. I found the lamp and lampshade on the nightstand in storage. They are inherited from my grandmothers. It’s always so nice to feel that they are, in a way, with me through these old items.

Hva synes dere om rommet?

What do you think of the room?

Denne sommeren må vintage gudene ha sett ned på meg fra oven. Jeg har vært utrolig heldig med mine funn. Spesielt med tanken på innkjøpene fra Stockholm. Dette er absolutt en ny rekord når det gjelder god fangst. Alt jeg skal vise i dette innlegget er fra tre ulike destinasjoner i Stockholm. Old Touch,  Statsmissionen i Gamla Stan og min nye favoritt Agnes Vintage Store. Denne gangen ble det også med en del klær fra tidligere epoker enn normalt. Det var desidert hos sistnevnte at jeg gjorde de største funnene. Her fant jeg ting jeg faktisk har lett etter i lengre tid. Vi oppholdt oss i Agnes vakre butikk i nærmere tre timer. I løpet av denne perioden prøvde jeg sikkert nærmere 70% av alt i butikken. Heldigvis for lommeboken var en del for smått i størrelse. Likevel gikk vi ut døren med tre poser med skatter fra første halvdel av forrige århundre.

This summer, the vintage gods must have been smiling down on me. I’ve been incredibly lucky with my finds – especially when it comes to my purchases from Stockholm. This is without a doubt a new record in terms of a successful haul. Everything I’ll be showing in this post comes from three different shops in Stockholm: “Old Touch”, “Stadsmissionen” in Gamla Stan, and my new favourite, “Agnes Vintage Store”. This time, I even picked up several pieces from earlier eras than what I usually go for. It was definitely at the latter that I made the biggest discoveries. I found items I’ve actually been searching for over a long period of time. We spent nearly three hours in Agnes’ beautiful shop, and during that time I probably tried on close to 70% of everything in there. Luckily for my wallet, quite a few things were too small in size. Still, we walked out the door with three whole bags of treasures from the first half of the last century.

Mange fine par sko

Etter tips fra en ansatt i herrebutikken A Marchesan besøkte vi Statsmissionen i Gamla Stan. Her har vi faktisk ikke vært før. Butikken kan minne om vår Fretex og har alt fra kjøkkenutstyr til klær. Hos Statsmissionen fant jeg et par nyproduserte skinnsko i 40-talls stil (de fremste til venstre).

Following a tip from a staff member at the men’s shop “A Marchesan”, we visited “Statsmissionen” in Gamla Stan — a place we actually hadn’t been to before. The shop is reminiscent of our own “Fretex”, offering everything from kitchenware to clothing. At “Statsmissionen”, I found a pair of newly made leather shoes in a 1940s style.

Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store

En av favorittene er dette tredelte settet fra 40-tallet. Drakten ble kjøpt på Agnes Vintage Store. Den består av et skjørt, en vest og en jakke. Alt i et tykt mørkeblått stoff med matchende knapper. Med sine tre ulike deler kan man skape uendelige nye antrekk. Veldig spennende.

The first outfit is this three-piece set from the 40s. The suit was purchased at “Agnes Vintage Store.” It consists of a skirt, a vest, and a jacket—all made from thick dark blue fabric. With its three distinct pieces, it offers endless possibilities for creating new outfits.

Tredelt drakt, sko og hatt fra Agnes vintage store

Som en selverklært hatte-elsker føler man alltid at man trenger flere hodeplagg. Selv om jeg egentlig forsøker å unngå fargen sort, så var denne lille hatten et unikum. Den er helt uten krone og settes nærmest på som en tiara. Jeg hadde den på under selve Stockholmsoppholdet og ble stoppet flere ganger av folk som kom med komplimenter.

As a self-proclaimed hat lover, one always feels the need for more hats. Although I generally try to avoid the colour black, this little hat was truly one of a kind. It has no crown at all and is worn almost like a tiara. I wore it during my stay in Stockholm and was stopped several times by people offering compliments.

50-talls kjole fra Agnes vintage store
50-talls kjole fra Agnes vintage store

Det er ofte enklere å finne sommerlige klær når man handler vintage. Kanskje fordi den nordiske sommeren er så uforutsigbar. Av denne grunn er slike plagg kanskje mindre slitt. Selv om ingenting kan slå en nydelig sommerkjole, så har jeg aktivt gått inn for å finne varmere klær. Derfor ble det kun kjøpt inn én sommerlig kjole. Denne er til gjengjeld utrolig søt. Kjolen er en av de få med merkelapp. På denne står det at plagget er en Bengtsson modell.

It is often easier to find summer clothes when shopping for vintage. Perhaps this is because the Nordic summer is so unpredictable. For this reason, such garments may be less worn? Although nothing can beat a beautiful summer dress, I have deliberately focused on finding warmer clothes. Therefore, I only bought one such dress. On the other hand, it is incredibly cute. 

50-talls kåpe fra Agnes vintage store

Høyt oppe på ønskelisten for vinterlige klær var en god og tykk kåpe. Fra før av har jeg en nydelig 40-talls modell kjøpt fra Snobb Vintage under Fæbrikstad i fjor. Hos Agnes skulle jeg finne en nydelig jakke fra tiåret etter. En klassisk kåpe i prinsessesnitt med god vidde. Det er inget merke fra produsenten, men en lapp langs siden som forteller om materialene og opprinnelse: “Guaranteed pure wool and angora (made in England)”.

High on my wishlist for winter clothes was a good, thick coat. I already own a beautiful 1940s model purchased from “Snobb Vintage” at “Fæbrikstad” last year. At Agnes, I found a lovely coat from the 1950s. A classic princess-cut coat. The jacket has no manufacturer’s label, but a tag along the side detailing materials and country of origin: “Guaranteed pure wool and angora (made in England).’”

50-talls kåpe fra Agnes vintage store

Baseplagg er også noe jeg alltid ser etter. Jeg ble derfor svært glad når jeg fant denne rustrøde dressjakken. På merkelappen står det: Salon fashion, tailored by Crawford. Jakken er også fra Agnes sin flotte butikk.

Basics are also something I’m always on the lookout for. So I was very pleased when I came across this rust-red blazer. The label reads: Salon Fashion, tailored by Crawford.

Et annet favorittfunn var denne klassiske og fargerike koften. Den har allerede fått tilnavnet «turteldue-genseren» siden det sitter et par fugler vendt mot hverandre langs borden.

One of my favourite finds was this classic and colourful cardigan. It has already been nicknamed the “lovebird jumper”, as there’s a pair of birds facing each other along the border pattern.

Når man er interessert i historisk mote så kan man også sette pris på andre epoker enn “sin egen”. Det kan virke som om jeg selv beveger meg stadig bakover i tid. Alle de følgende kjøpene er fra Agnes vintage store. Først ut er denne sorte vesken fra århundreskiftet. Både formen og låsen kan minne om en bunadsveske. I kant med veskens åpning står det inngravert et navn med sirlig løkkeskrift. Det er noe vanskelig å tyde, men jeg tror det står: “Alice Appelquist”.

When one is interested in historical fashion, it’s possible to appreciate periods beyond one’s “own”. One example from my recent acquisitions is this black handbag from the turn of the century. Both its shape and clasp are reminiscent of a traditional Norwegian bunad bag. Along the edge of the opening, a name is engraved in elegant cursive script. It’s somewhat difficult to decipher, but I believe it reads: “Alice Appelquist”.

Av de eldre og mer unike funnene har man denne hatten fra tidlig 1900. Den er i fløyel dekorert med fjær. Innsiden må det ordnes litt med, men ellers er hatten i god stand med tanke på alderen.

Among the older and more unique finds is this hat from the early 1900s. It’s made of velvet and decorated with feathers. The inside needs a bit of attention, but otherwise, the hat is in good condition considering its age.

Med til gruppen klær fra århundreskiftet har jeg også kjøpt denne sorte blusen fra 1910. For å få en autentisk silhuett fra epoken kreves det riktige underklær. Dette er noe som foreløpig mangler i min samling.

As part of the group of garments from the turn of the century, I’ve also acquired this blouse from 1910. To achieve the correct silhouette from the period, the appropriate undergarments are required. This is something my collection is currently lacking.

Nydelig fløyelsjakke fra Old Touch

Fra en av mine yndlingsbutikker Old Touch gjorde jeg flere funn fra 20- / 30-tallet. Det ble to par unike sko i brunt skinn. I det ene paret står det Ramlösa tror jeg. Noe annet jeg også kom over var en enkel sort fløyelsjakke med hvitt for (se bilder over og under). Jeg har i lengre tid savnet noe litt penere å bruke over aftenkjolene. Så denne kommer nok godt med. Ellers fra Old Touch ble det med litt blandet drops: Et par hårkammer, reisesett til negler, samt en rekke ting til herre.

From one of my favourite shops, “Old Touch”, I found several treasures from the 1920s and 1930s. I ended up with two pairs of unique brown leather shoes. One of the pairs is marked “Ramlösa” — or at least I think it says that. I also came across a simple black velvet jacket with a white lining. I’ve been missing something a bit more elegant to wear over evening dresses, so this one will definitely come in handy. From “Old Touch” I also picked up a mixed bag of small items: a pair of hair combs, a travel manicure set, and a number of things for men.

Jakten etter varmt tøy er alltid noe jeg har i bakhodet. Planen er at dette tilsynelatende umulige foremålet skal oppsummeres i et fremtidig blogginnlegg. Hos Agnes ble det flere funn som kan bidra til dette prosjektet. Heldigvis for meg hadde hun ikke pakket vekk vintertøyet helt ennå. Med denne enkle lysegrå strikkevesten kan man sikkert lage mange spennende antrekk.

The search for warm clothing is always something I keep in the back of my mind. The plan is for this seemingly impossible project to be summarised in a future blog post. Fortunately, I found several pieces at Agnes’s that can contribute to this project. Luckily for me, she hadn’t quite packed away her winter clothes yet. With this simple light grey knitted vest, I’m sure one could put together many interesting outfits.

Det eldste plagget som fikk være med hjem fra Stockholm var denne kappen. Ifølge Agnes skal den være fra 1890-1900. Den er utrolig tung, forseggjort og nydelig dekorert. Litt må gjøres med foret og med detaljene i pels, men det er jo ikke så rart med tanke på kappens alder.

The oldest garment that came home with me from Stockholm was this cape. According to Agnes, it dates from 1890–1900. It is incredibly heavy, beautifully made, and decorated. A bit of work is needed both on the lining and the fur details, but that’s hardly surprising given the garment’s age. 

Hvilket plagg/ innkjøp er deres favoritt?

8.juni – 13.juni

Søndag kl.11:46 sto vi reiseklare på plattformen på Oslo sentralstasjon. Ved tidligere Stockholms-turer har vi brukt både fly og tog som fremkomstmiddel. Ofte har vi også variert mellom tilreise og retur. Denne gangen gikk vi for tog begge veier, noe som var veldig behagelig. Likevel ble det store problemer med oppbevaring av bagasjen. Selve togsettet var helt merkelig designet i forhold til denne problematikken. Allerede som tredje par på toget i begge retninger, så var det ingen plass til våre kofferter. Dere er herved advart hvis dere skal foreta samme reise.

Sunday at 11:46 AM, we were ready to travel, standing on the platform at Oslo Central Station. On previous trips to Stockholm, we’ve used both planes and trains. Often, we’ve mixed it up between the journey there and the return. This time, we chose to travel by train both ways, which was very comfortable. However, we ran into major issues with luggage storage.

Noen av turens antrekk

I min koffert var det selvsagt lagt ned velplanlagte og matchende antrekk for turen. Det å pakke som vintagedame er alltid en øvelse av både stilsans og tålmodighet. Etter litt styr med koffertene sto vi endelig på Stockholms centralstation. Vårt hotell Kungsträdgården lå med bare 15 minutters gangavstand. Midt i hjertet av byen og like ved siden av det kongelige slottet. Som alltid var et av målene for turen å jakte litt vintage skatter. Jeg kan allerede nå avsløre at denne reisen resulterte i en utrolig god fangst (dette kommer i et senere innlegg).

Naturally, my suitcase contained carefully planned and matching outfits for the trip. Packing as a vintage lady is always a true exercise in both style and patience. After wrestling with the luggage, we finally arrived at Stockholm Central Station. Our hotel, Kungsträdgården, was just a 15-minute walk away—right in the heart of the city and next to the Royal Palace. As always, one of the goals of the trip was to hunt for vintage treasures. I can already reveal that this trip resulted in an incredible haul.

Mobilbilde

Siden vi ankom søndag kveld, ble mandagen vår første fulle dag. Butikken “Old Touch” sto høyest oppe på prioriteringslisten for turen. Dette er en nydelig butikk som vi har besøkt en rekke ganger tidligere. Her kan man finne alt fra håndbroderte duker og porselen til antikke sko og vesker. “Old Touch” er en butikk hvor det er lurt å beregne god tid. Siden lokalene er så innholdsrike med skatter er det lurt å gå flere runder.

Since we arrived on Sunday evening, Monday was our first full day. The shop “Old Touch” topped the priority list for this trip. It’s a beautiful store that we’ve visited many times before. Here you can find everything from hand-embroidered tablecloths and porcelain to antique shoes and handbags. “Old Touch” is a place where it’s wise to set aside plenty of time.

“Old Touch”

Nedenfor ser dere noe av det som ble med hjem til Norge for “Old Touch”.

Down below you can see some of the items that came home to Norway from “Old Touch.”

Full pose fra “Old Touch”

Neste dag var det duket for en liten utflukt. Vi skulle besøke en dahlia/ georgine- hage laget av frivillige entusiaster. Dette ble en liten bomtur da det viste seg å være for tidlig i sesongen. Heldigvis for oss var det en nydelig parsellhage ved siden av som sto i full blomst. Her ble det mange fine bilder både med mobil og kamera.

The next day was set aside for a little outing. We were planning to visit a dahlia garden created by enthusiasts. Unfortunately, it turned out to be a bit of a disappointment since it was still too early in the season. Luckily for us, there was a beautiful allotment garden next to it, in full bloom. 

Siden “Agnes vintage store” lå i samme del av byen, planla vi et besøk etter hagevandringen. Butikken ligger med kort avstand til Bandhagen t-bane stopp. Før shoppingen tok vi oss litt fika og en kopp kaffe. Det var lurt fordi det skulle vise seg at Agnes sin butikk var rene skattekisten for en vintage entusiast. Her skulle jeg finne plagg både fra århundreskiftet, samt fra min favorittepoke 40-/ 50-tallet. Det ble en real handel med tre store poser. Jeg gleder meg sånn til å dokumentere det hele og dele alt.

Since “Agnes Vintage Store” was closeby, we included a visit on our agenda. The shop is located a short walk from Bandhagen subway station. Before shopping, we had a little fika and a cup of coffee. That turned out to be a good idea because Agnes’s store was a real treasure chest for a vintage enthusiast. I found pieces from the turn of the century, as well as from my favorite decade.

“Agnes vintage store”

Onsdagen etter ble en noe regntung opplevelse. Etter en god hotellfrokost startet vi dagen med å besøke en helt fantastisk forretning. “Sekelskifte” på Karlavägen 7 er en interiørbutikk litt utenom det vanlige. Her ligger fokuset hovedsakelig på nyproduserte gjenstander, men som alle henter sin inspirasjon fra tidligere tider. Det legges også vekt på håndverk og god kvalitet. I butikken kan man finne alt fra badekar og lamper til tapet og dørhåndtak.

The following Wednesday turned out to be a rather rainy experience. After a great hotel breakfast, we began the day by visiting an absolutely amazing shop. “Sekelskifte,” located at Karlavägen 7, is a home interior store unlike most others. It focuses primarily on newly made items, all inspired by the past. There’s a strong emphasis on craftsmanship and quality. In the shop, you can find everything from bathtubs and lamps to wallpaper and door handles.

Mobilbilder

Noe som er litt utenfor det normale mønsteret er at vi tittet litt i herrebutikker også. Jeg skal nok avsløre mer om bakgrunnen for dette i fremtiden. “A Marchesan” er en nydelig butikk med et fantastisk utvalg og elegante lokaler. Betjeningen var utrolig hjelpsomme, noe som var fint siden vi ikke er så vel bevandret når det kommer til herreklær. Jeg fikk også tips om en tidligere ukjent bruktbutikk i Gamla Stan hvor jeg senere skulle finne et par nydelige sko.

Something a bit outside our usual pattern was that we browsed some men’s stores too. “A Marchesan” is a beautiful shop with a fantastic selection and elegant premises. The staff was incredibly helpful, which was great since we’re not very well-versed in men’s fashion.

“A Marchesan”

På torsdagen hadde vi planlagt en dag på Sødermalm. Dette er en bydel som kan minne om Grünerløkka i Oslo. Her finnes det en rekke spesielle nisjebutikker som man ikke finner så mange av. En vi var innom var “Folckers snörmakeri” på Hornsgatan. En liten butikk som kun spesialiserer seg på bånd og dusker.

On Thursday, we had planned a day on Södermalm. This district is somewhat reminiscent of Grünerløkka in Oslo. There are many unique niche shops that you don’t find just anywhere. One we visited was “Folckers Snörmakeri” on Hornsgatan—a small shop that specializes exclusively in ribbons and tassels.

“Folckers snörmakeri”

Da det var tid for lunsj ble vi litt rådville. Stedet vi først tenkte på åpnet ikke før om en god time. Vi tittet litt rundt i området etter et alternativ. Det var da vi kom over kafeen “Älskade traditioner” som med sitt retrointeriør ble en sikker vinner. Plassen har spesialisert seg på matvafler med masse godt i. All røren er glutenfri og de fleste vaflene har en type ost i miksen. Jeg gikk for “Starka Pippi” som hadde en røre basert på potet og cheddarost. Vaffelen var fylt med marinert kylling med yoghurtdressing, chili, lime og koriander. Beste jeg har smakt på lenge.

When lunchtime came, we found ourselves a bit unsure. The place we originally had in mind wouldn’t open for another hour. We wandered the area looking for an alternative and stumbled upon the café “Älskade Traditioner,” which—with its retro interior—was an instant winner. The place specializes in savory waffles filled with delicious ingredients. All the batter is gluten-free, and most waffles include a type of cheese in the mix.

Etter lunsjen måtte vi selvsagt innom “Lisa Larsson Second Hand”. Men jeg var nok litt lei av shopping på dette tidspunktet etter min store fangst hos Agnes. Det ble faktisk min mor som handlet denne gangen. I løpet av Stockholmsturen var vi også innom flere bruktbutikker som kan minne om Fretex. Disse er morsomme å besøke, men det skal vanskelig gjøres å finne noe ordentlig gammelt. Da må man nok ha litt flaks.

After lunch we had to stop by “Lisa Larsson Second Hand”. But by then, I was probably a bit shopped out after my big haul at Agnes. This time it was my mom who did the shopping. During our Stockholm trip, we also visited several thrift shops reminiscent of “Fretex”. They’re fun to browse, but finding anything truly old is a bit of a challenge.

På fredagen som var vår siste dag i Stockholm tok vi det litt mer med ro. Vi vandret langs kaien ved det kongelige slott, tok litt bilder, besøkte Gamla Stan igjen og tittet i noen butikker underveis. Vi spiste en god lunsj før vi hentet koffertene og beveget oss i retning Centralstationen. Det var dags for å vende nesen hjemover til Norge. Dog med ny vintage shopping rekord som del av bagasjen. Gleder meg masse til å dele alt med dere.

On Friday, our last day in Stockholm, we took things a bit more slowly. We strolled along the waterfront by the Royal Palace, snapped a few photos, revisited Gamla Stan, and browsed a few more shops. After a nice lunch, we picked up our suitcases and made our way towards the Central Station. It was time to head home to Oslo—though now with a new personal record in vintage shopping packed in our luggage. I can’t wait to share it all.

Stor takk til både Ingeborg og mamma, som tok flere av bildene <3

Søndag 27. april var det endelig duket for et arrangement jeg har gledet meg til i lengre tid. «World Hatwalk» er en verdensomspennende feiring av hatten og andre hodeplagg. Vår lille hovedstad deltar også, som en av nærmere 50 andre “Norske Modister og Hattedesignere” gjentok fjorårets suksess og inviterte igjen til et strålende event. Fjorårets arrangement resulterte i masse gode minner og i år var programmet utvidet og mer innholdsrikt.

World Hatwalk is a global celebration of hats and other headwear. Our little town also participated, as one of nearly 50 others. “Norske Modister og Hattedesignere” repeated last year’s success and once again hosted a splendid event. Last year’s gathering created so many fond memories.

📷 Nils-Petter Aaland

Hatteparaden er et gratis arrangement som fungerer som et samlingspunkt for både hatteelskere og kreative sjeler. Alle former for hodeplagg er velkomne, fra diskrete små hatter til overdådige kreasjoner pyntet med fjær og bånd.

The Hat Parade is a free event that serves as a meeting point for both hat enthusiasts and creative souls. All forms of headwear are welcome, from discreet little hats to extravagant creations adorned with feathers and ribbons.

Selv brukte jeg flere timer på å planlegge dagens antrekk. Sånn er det gjerne når mesteparten av garderoben er nærmere 80 år gammel. Det er alltid noen hull som må fikses eller en knapp som har falt av. Jeg laget også nye blomstrende brosjer for anledningen, inspirert av fargene i antrekket mitt og stemningen i mitt lille moodboard.

I spent several hours planning my outfit for the day. That tends to happen when most of your wardrobe is nearly 80 years old. There are always holes to mend or a button that has fallen off. I also made some new floral brooches for the occasion, inspired by the colors in my outfit and my little moodboard.

Antrekk / Outfit:

Drakt/suit: Fæbrikstad av merket/brand Anco

Kåpe/coat: UFF vintage, Jill jr

Hatt/ hat: Lisa Larsson secondhand, Stockholm, av merke Enid

Solbriller/ Sunglasses: Kaibosh

Veske/bag: Bruktbutikk, thrift store

Sko/ shoes: Moderne/ New

For dere som følger meg på andre plattformer, har dere kanskje fått med dere at jeg nylig startet en liten forening: Oslo Vintage Venner. Dette er en gruppe for oss som elsker historisk mote, med et særlig hjerte for 1900-tallets stilretninger. Den ble opprettet tidlig i april, og finnes nå både på Facebook og Instagram. Målet er å dele ulike arrangementer som vil gi muligheten til å møte likesinnede. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne se noen kjente ansikter fra OVV.

For those of you who follow me on other platforms, you might have noticed that I recently started a small group: Oslo Vintage Venner (venner=friends in Norwegian). It’s a group for those of us who love historical fashion, especially styles from the 20th century. It was established in April, 2025. The goal is to share various events that offer the chance to meet like-minded individuals. I was therefore very curious to see if any members would join in the parade.

Vi møttes nå som i fjor på Slottsplassen, ved den store trappen. I tillegg til flere nye bekjente fra Oslo vintage venner, var det også mange kjente ansikter fra fjorårets event. Her var det både unge og gamle i de lekreste kreasjoner. Oslo Hatwalk startet med et gruppebilde av alle deltagerne med slottet i bakgrunnen. Så var det både taler og korsang før selve paraden startet. I tillegg til endret rute var det også andre tilskudd til programmet. «Hatwalk-en» endte på Teaterkjelleren på Centralteateret hvor det var mulighet for å kjøpe seg noe godt i baren.

Just like last year, we met at Slottsplassen. In addition to new acquaintances from Oslo Vintage Venner, many familiar faces from last year’s event were also present. There were both young and old dressed in the most exquisite creations. Oslo Hatwalk began with a group photo of all the participants, with the royal palace in the background. There were speeches and a choir singing before the actual parade began. In addition to a new route, the program also featured other additions. The “Hatwalk” ended at Teaterkjelleren at the Centralteateret, where you could grab a drink at the bar.

Deretter ble vi underholdt av en sjarmerende trubadur og en «hattalk», samt en pop-up-utstilling. Dette utgjorde en perfekt ramme for samtaler om stil, modistfaget og historie. Utrolig spennende. World Hatwalk finner sted i over femti byer verden over, og det føltes nesten høytidelig å vite at vi, i våre forskjellige tidssoner og kulturer, likevel blir samlet i kjærlighet til hatten. I paraden var vi nærmest som en levende katalog over et noe glemt tilbehør, et lite stykke kulturarv, vandrende gjennom byens gater.

We were then entertained by a charming troubadour and a “hat talk,” along with a pop-up exhibition. This created the perfect setting for conversations about style, the craft of millinery, and history. Truly fascinating. World Hatwalk takes place in over fifty cities across the globe, and it felt almost ceremonial to know that, in our different time zones and cultures, we are still united in our love for hats. During the parade, we were almost like a living catalogue of a somewhat forgotten accessory—a small piece of cultural heritage walking through the city streets.

Noen av oss spiste middag etter paraden

Så: Dette er en invitasjon. Ikke bare til et arrangement, men også til å prøve noe nytt. Alle kler jo hatt, men ikke alle kler alle typer hatter. Tenk om du fant en som passet nettopp deg? Å bære hatt kan gjøre en mer rak i ryggen og mer bevisst på ganglaget. Det handler ikke nødvendigvis om å være ekstravagant. Det handler om å uttrykke seg selv – med et nikk til historien, og et smil til fremtiden.

So: This is an invitation. Not just to an event, but to try something new. Everyone looks good in a hat—but not everyone suits every kind of hat. Imagine if you found one that was just right for you? Wearing a hat can make you walk taller and become more aware of your posture. It’s not necessarily about being extravagant. It’s about expressing yourself—with a nod to the past, and a smile toward the future.

Håper flere tar steget og blir med til neste år!
Hope more of you will take the leap and join next year!

Fire dagers tur og tre antrekk

Fjorårets slottspåske 

Denne påsken fant mine foreldre ut at vi skulle gjenta suksessen med slottspåske fra i fjor. Kanskje blir dette en ny tradisjon? Nå som sist la vi turen til området rundt Gøteborg. Da blir det ikke altfor mye kjøring på de dagene vi hadde til rådighet. Med nøye planlagte antrekk i kofferten startet vi ferien tidlig tirsdag morgen. Vi suste sydover mot Borås i pappas blå Alfa Romeo. Da mamma ble 60 år i begynnelsen av mars, overrasket vi henne med et lite surprise party. I den anledning hadde jeg laget en spilleliste med flere av hennes favorittlåter. Med denne på høyttalerne ble det god stemning i bilen.

My parents decided to repeat the success from last year, where we visited a couple of castles during the Easter holiday. With carefully planned outfits, we set off early on Tuesday morning. We headed south towards Borås, Sweden in Dad’s blue Alfa Romeo. When Mum turned 60 at the beginning of March, we surprised her with a little party. For the occasion, I’d put together a playlist featuring several of her favourite songs. With that playing through the car speakers, it created a great atmosphere.

Textilmuseet i Borås

Vårt første mål for turen var Textilmuseet i Borås. Dette er et unikt museum med fokus på stoffer i fortid, nåtid og fremtid. De har en rekke ulike utstillinger som forteller om alt fra fabrikkarbeidernes levevilkår i gamle dager til sirkulær mote i vår egen tid. Min absolutte favoritt var utstillingen «Kläder & Couture».

Our first stop on the trip was the Textile Museum in Borås. It’s a unique museum that focuses on textile, but also explores art, fashion, industrial history etc. My absolute favourite was the exhibition “Kläder & Couture.”

Denne utstillingen er knyttet til hvordan svensk mote på 1930-70-tallet ble formet av tendenser fra motehusene i Paris. Borås var på 1900-tallet et sentrum for produksjon og handel med ferdigsydde klær. Også kjent som konfeksjon. «Kläder & Couture» utgjør en retrospektiv utstilling hvor kuratorene har foretatt dypdykk i museets egne samlinger. Her presenteres alt fra faktiske plagg til moteskisser, foto og annet relevant materiale.

This exhibition explores how Swedish fashion from the 1930s to the 70s was shaped by trends emerging from Paris. During the 20th century, Borås was central for the production and trade of ready-made clothing. “Kläder & Couture” is a retrospective exhibition, where the curators have delved deep into the museum’s own collections. 

Textilmuseet som helhet gir et spennende innblikk i tekstilproduksjon, mote, historie og nye smarte tekstiler. Museet har også en egen museumsbutikk hvor man kan kjøpe knapper, stoffer og symønstre etc. Herfra kjøpte jeg meg et mønster til en kjole som er en reproduksjon fra 1950-tallet. Mønsteret ble laget til «Kläder & Couture» hvor det originale plagget var en del av utstillingen.

The Textile Museum as a whole offers a fascinating insight into textile production, fashion, history, and innovative smart textiles. The museum also has its own shop, where you can buy buttons, fabrics, sewing patterns and more. I picked up a dress pattern that is a reproduction from the 1950s. The pattern was created especially for “Kläder & Couture”, and the original garment was also featured in the exhibition.

Textilmuseet – “Kläder & Couture”

Fornøyd frøken med nytt symønster

Fra Borås var det en kjøretur på 45 minutter rett vest mot Gøteborg og vårt hotell Eggers. Den trofaste leser har sikkert fått med seg at dette er vårt faste hotell ved opphold i Gøteborg. Eggers er for øvrig et av Sveriges eldste hoteller, bygget i 1859. Overnattingsstedet har beholdt mye av det originale interiøret med gyldenlær på veggene og lysekroner i nesten alle rom (inkludert heisen).

From Borås, it was a 45-minute drive due west to Gothenburg and our hotel, Eggers. Loyal readers will no doubt know by now that this is our go-to hotel whenever we visit Gothenburg. Eggers is actually one of Sweden’s oldest hotels, built in 1859. The hotel has preserved much of its original interior.

Når vi er i Gøteborg har vi også et par faste plasser vi må innom. Det historiske området Haga står høyt oppe på denne listen. Haga er en sjarmerende bydel med små gater, brostein og eldre trehusbebyggelse. Her kan man finne alt fra små unike kafeer til lokale nisjebutikker. Den bitte lille antikkforretningen «Fåfangen antik» er en soleklar favoritt.

When we’re in Gothenburg, there are also a few regular spots we always visit. The historic area of Haga is high on that list. Haga is a charming district with narrow streets, cobblestones, and older wooden houses. The tiny antique store “Fåfangen Antik” is an absolute favourite.

Fika på “Cafe Hebbe Lelle” og fine kunstige blomster hos “Fåfängans Antik”

Innkjøpene fra turen

Afternoon tea på Dorsia hotell

Etter en tur innom vintagebutikken Pop boutique skulle mamma og jeg på Afternoon tea på Dorsia hotell. Denne plassen ble anbefalt av en av mammas gode venninner og ligger ikke så langt fra vårt eget hotell. Fra vi kom inn døren ble vi tatt utrolig godt imot. Selv om hotellet kun er 13 år gammelt, har de skapt en unik og historisk atmosfære. Interiøret kan minne om Eggers, men med mer spreke farger og enkelte moderne innslag.

After a visit to the vintage store Pop Boutique, Mum and I went for Afternoon Tea at the Dorsia Hotel. This spot was recommended by one of Mum’s good friends. From the moment we walked in, we were warmly welcomed. Although the hotel is only 13 years old, they’ve managed to create a unique and historical atmosphere. The interior is reminiscent of Eggers, but with brighter colours and some modern touches.

Neste dag: En utrolig heldig fargematch med hotellrommet vårt på “Eggers”

Tjolöholm slott

Etter to netter i Gøteborg dro vi sydover. Vårt første stopp for dagen var et av Sveriges mest unike slott. Tjolöholm ble bygget på slutten av 1800-tallet. Slottet er i engelsk Tudorstil, inspirert av Arts and Crafts bevegelsen fra samme land. A&C stilen er en av mine favoritter og var en inspirasjonskilde til oppussing av gjesterommet. I tillegg til et nydelig interiør er slottet omgitt av prisbelønnende hager. Disse er nok enda finere på sommertid.

After two nights in Gothenburg, we headed south. Our first stop was one of Sweden’s most unique castles. Tjolöholm was built in the late 1800s. The castle is in English Tudor style and inspired by the Arts and Crafts movement. This style is one of my favourites and was an inspiration for the renovation of the guest room. In addition to its beautiful interior, the castle is surrounded by award-winning gardens. They’re probably even more stunning in the summer.

Vi ble guidet igjennom slottets mange rom av en omviser ikledd et historisk antrekk. Akkurat slik en barnepike ville ha sett ut da slottet ble bygget. Interiøret er svært ulikt i de forskjellige rommene. Enkelte spiller videre på Arts and Crafts stilen, mens andre henter inspirasjon fra viktoriatiden.

We were guided through the castle’s many rooms by a tour guide dressed in historical costume—just like a nanny might have looked when the castle was first built. The interiors vary greatly from room to room. Some continue the Arts and Crafts style, while others draw inspiration from the Victorian era.

Herresalongen

Damesalongen med en mer feminin stil. Legg spesielt merke til hvordan blomster går igjen som et motiv

Slottets kvinnelige eier Blanche Dickson (som da var blitt enke) oppførte også en liten samling hus like bortenfor slottet. Dette var arbeiderboliger laget i en nasjonalromantisk stil. Med dette ble slottseiendommen et levende samfunn. I tillegg til boliger ble det bygget en slottskirke og en storstue som fungerte som samlingsplass. Etter en titt her, dro vi videre til neste overnattingssted.

The castle’s owner, Blanche Dickson—who had become a widow by then—also had a small cluster of houses built just beyond the castle grounds. These were workers’ cottages, designed in a National Romantic style. With this, the estate became a living community. In addition to the homes, a church and a great hall were built to serve as communal gathering places.

Den ene boligen fungerer som et lite museum. De andre kan man faktisk leie til overnatting

Thorskog slott

30 minutter nord for Gøteborg finner man Thorskog slott. Området der bygningen nå ligger har historie helt tilbake til 1200-tallet. Plassen var scene for et møte mellom den norske kong Haakon Haakonsson den eldre og Birger Jarl. Paret inngikk en avtale om evig fred mellom Norge og Sverige. Denne ble nokså kortvarig.

Just 30 minutes north of Gothenburg lies Thorskog Castle. The area where the building now stands has a history dating all the way back to the 13th century. It was the site of a meeting between the Norwegian king Haakon Haakonsson the Elder and Birger Jarl. The pair agreed on a pact of eternal peace between Norway and Sweden. It turned out to be rather short-lived.

Det nåværende slottet ble bygget i 1892 av Petter Larsson. Slottet har en lang historie som omfatter flere eiere. Fra det som ble beskrevet som et sovende Torneroseslott ble bygningen omgjort til hotell på midten av 1980-tallet. Thorskog slott ble kåret som vinneren av «årets slottshotell» i 2024.

The current castle was built in 1892 by Petter Larsson. It has a long history involving several different owners. Once described as a sleeping Beauty castle, the building was transformed into a hotel in the mid-1980s. In 2024, Thorskog Castle was named “Castle Hotel of the Year”.

Treretters middag. Til venstre ser dere forretten
Slottshagen

Slottets omgivelser er utformet som en engelsk park med vannspeil, ender og nydelige hager. De har også en eplehage hvor de produserer sin egen eplejuice. Denne kunne jeg nyte til en treretters middag på kvelden. Neste dag gikk vi opp til det oppdemmede tjernet ovenfor slottet. Området der var utrolig idyllisk med tusenvis av hvitveis i et teppe over skogbunnen.

Surrounding the castle there is an English park, complete with a pond, ducks, and beautiful gardens. The next day, we hiked up to the dam above the castle. The area was very idyllic, with thousands of wood anemones forming a white carpet. 

Så var det dags å vende nesa hjemover mot norskegrensen. På veien kjørte vi innom to slott til, slik at vi kunne slå vår egen rekord fra i fjor. Hva har dere gjort i påskenferien?

Then it was time to head back home towards the Norwegian border. On the way, we stopped by two more castles—just to beat our own record from last year. What did you get up to over this Easter holiday?

English translation at the bottom of the post. 

Flere av dere virket veldig nysgjerrige på hva jeg kjøpte under Fæbrikstad-festivalen i september i fjor. Endelig har jeg fått satt sammen et innlegg om nettopp dette. Beklager forsinkelsen. Det er ikke til å nekte for at jeg kom hjem med en del poser. Sånn er det når man samler på mer unike klær og gjenstander. Da må man gripe muligheten når den presenterer seg. Faktisk fant jeg ting jeg har lett etter nesten like lenge som jeg har samlet på vintage. Det er jo stas.

Les om opplevelsen ved å følge lenken her!

I løpet av de siste årene har jeg opplevd et skifte i min klesstil. Bakgrunnen for dette er muligens et ønsket om en noe mer voksen stil, selv om jeg fremdeles er glad i de ungdommelige og sukkersøte sommerkjolene fra 50-tallet. Den klassiske drakten bestående av jakke og skjørt er et godt alternativ i forhold til tematikken ovenfor. Slike plagg har derfor stått høyt oppe på ønskelisten. Med en vellsydd drakt fra 40-/50-tallet føler man seg alltid elegant.

Fullt bagasjerom etter Fæbrikstad

Under fjorårets tur til Stockholm var drakter noe jeg lette etter, men da uten hell. Til gjengjeld var jeg heldig under Fæbrikstad-festivalen. Her kom jeg over både en rosa og en rød drakt. Flere av plaggene som ble med hjem trenger litt kjærlighet i form av nål og tråd. Klærne i dette innlegget er derfor på ulike stadier i «restaureringsprosessen».

Det var hos Guro ved boden “Snobb Vintage” at jeg gjorde flest funn. Først ut er denne kåpen fra “Boggs & Buhl”, Pennsylvania. En klassisk innsvingt jakke med pelskrage og silkefor. “Boggs & Buhl” var en stor butikk med seks etasjer, etablert i 1869. De holdt det gående helt frem til 1958.

Neste plagg ut er denne vinrøde kreasjonen. Jakken har en fantastisk siluett med en markert midje og brede skuldre. Inspirasjonen til snittet er hentet fra uniformer fra andre verdenskrig. Legg spesielt merke til den spennende plasseringen av knappene.

“Lane Bryant” står det på merkelappen inne i denne spesielle amerikanske kjolen. Den har en fargekombinasjon som er typisk 40-talls, men som man kanskje ikke hadde funnet frem til selv. Lena (som hun egentlig het) var en immigrant fra Litauen og en driftig dame. Etter ektemannens død startet hun egen bedrift i 1904. Hennes selskap var tidlig ute med å produsere klær til gravide, samt et bredt utvalg av større størrelser.

Bildelenke

Et klassisk todelt strikkesett er noe jeg har lett etter lenge. Fra tidligere har jeg en strikkeskjole fra «Lass of Scotland». Dette er en kjole med matchende belte i 100% ull. Mitt nye strikkesett er fra merket “Bullocks”. Igjen et plagg i denne dype rødtonen som visst kler meg godt. På merkelappen står det «sportswear», så kanskje jeg må klaske litt tennis eller liknende i nærmeste fremtid.

Her er den første av draktene jeg kjøpte under Fæbrikstad. Dette rosa settet er fra merke “Anco”. Drakten kommer til å bli veldig fin til vår- og sommersesongen. Som flere av funnene kan også denne drakten brukes til både hverdag og fest. Helt avhengig av tilbehøret.

Selv om jeg tidligere har hatt et noe anstrengt forhold til rosa, så kommer det her enda et plagg i denne valøren. Nå med striper i rosa og hvitt. Sommerlig og søt.

Siste plagg ut fra “Snobb Vintage” er igjen en drakt. Dette er et supert funn, men har også en del ting som må fikses. Drakten av merket “Olds, Wortman and King”, ble solgt i en butikk i Portland, Oregon. Jeg har alltid ønsket meg en rød drakt. Et av problemene her er at den er litt trang. Jakken kan fint brukes åpen, men skjørtet må tilpasses noe før bruk.

Snille Guro fant frem flere hatter til meg også. Fra før av har jeg mange 40-/ 50-talls hatter som sitter tett mot hodet. Derfor har jeg i senere tid søkt hatter med høyere krone og/ eller bred brem. Skal man først gå med hatt er det ekstra moro med en som faktisk synes. Denne brune hatten er i likhet med de fleste andre funnene produsert i USA. Inni står det “Merrimac, USA.”

Neste hatt er laget i New York og er av merket «Valerie Modes». Denne søte lille blomsterbuketten av en hatt måtte bli med hjem.

Siste hatt fra Fæbrikstad kommer opprinnelig fra vårt naboland, nærmere bestemt Gøteborg. På den prydelige merkelappen står det “Marguerite”. Hatten er litt sprø i designet og minner om hattemakeren fra “Alice i eventyrland.” Hatten har en mørkegrønn farge, som ikke kommer frem på bildet.

Hos Camilla fra “Tidstypisk” ble det også kjøpt noen kjoler. Ingen av disse har merkelapp, men er gamle og i god stand. Først ut er denne svarte og transparente festkjolen i silkecrepe. Da jeg opprinnelig prøvde den på, hadde jeg hvit underkjole. Her poserer jeg med svart, som er mye bedre.

Nydelige detaljer
Nyvasket og mangler for øyeblikket sine knapper

Det andre plagget jeg fant hos “Tidstypisk” var enda en stripete kjole. Denne gangen i oransje-rød og svart. Ifølge Camilla er denne laget av viskose/rayon. Denne blir stilig med en av alle mine svarte hatter. Kjolen er for øyeblikket nyvasket og mangler derfor sine knapper.

Hvilket av funnene er deres favoritt? Var dere eller noen dere kjenner på Fæbrikstad-festivalen?

Translation and summary: Many of you seemed curious to see what I bought at Fæbrikstad. For this blogpost I finally managed to photograph and document everything. As you can see I came home with several pieces, including suits, jackets and hats mainly from the 40s and 50s. Many of the items require minor adjustments and mending, like washing, reattaching buttons etc. “Snobb vintage” and “Tidstypisk” stands were definitely the highlight of my Fæbrikstad experience. 

Did you or someone you know visit Fæbrikstad? Which item of clothing is your favorite?

Hva skjer egentlig med alle de gamle greiene jeg finner og kjøper? Dette er kanskje et mysterie for mange. Kort fortalt blir alt etter hvert vasket, fikset, lappet, pusset, oljet og restaurert. Dette utgjør i realiteten et enormt livsprosjekt som aldri vil bli ferdigstilt. Likevel anser jeg slike gjøremål både som viktige og tilfredsstillende. På den ene siden får jeg nyte gjenstandene hos meg og samtidig bidra til å forlenge deres livsløp.

What actually happens to all the old things I end up buying? This might be a mystery to many. In short, everything gets cleaned, fixed, patched, polished, oiled, and restored. It’s a massive project that will never be fully completed. Yet, I find these tasks both important and rewarding.

Funnene fra “Lisa Larsson Second Hand”, inkludert den grønne kjolen som er stjernen i dette innlegget

I dag inviteres dere inn i «reparasjonsverkstedet», også kjent som min leilighet. Det aktuelle prosjektet er den grønne bomullskjolen som jeg kjøpte i Stockholm. Ønsker du å lese om denne turen og sommerens vintagefunn, så ligger det lenker nedenfor. Før selve restaureringen undersøker jeg plagget/ gjenstanden grundig. Jeg prøver å avdekke fabrikant, materiale, tilstand og tidsepoke mm. Videre følger: Hvilke tiltak/ inngrep bør gjennomføres? Må noe eventuelt lages eller kjøpes inn for å fullføre restaureringen?

Today, I’m inviting you into the “repair workshop.” Also known as my apartment. The current project is a green cotton dress I bought in Stockholm. If you’re interested in reading about this trip and other vintage finds from the summer, I’ve included links below. Before starting the restoration, I usually examine the item thoroughly. I try to identify the manufacturer, material, condition, and era, among other details. Next comes the key questions: What steps or interventions are needed? Do I need to create or buy anything to complete the restoration?

Jentetur til Stockholm

Sommerens vintagefunn

Har plagget en påsydd merkelapp blir den første fasen gjerne mer spennende. En slik opplysning kan plassere plagget geografisk, men også tidsmessig. Man kan bli kjent med menneskelige skjebner og hvordan viktige hendelser i verdenshistorien formet deres liv. Med den grønne kjolen og dens prydelige merkelapp har jeg masse spennende fakta å dele med dere. Lappen i den grønne kjolen bærer navnet «Carma». Etter en del søk på nettet fant jeg ut at både stoffet og kjolen ble produsert ved en stor fabrikk i Göteborg. Ifølge selgeren skal plagget være fra 30-tallet. Dette kan stemme med fargene og designet.

If the garment has a sewn-in label, the first phase becomes even more intriguing. The name on such a label can often pinpoint the garment’s geographical origin, and era. You can uncover personal stories and see how major historical events shaped their lives. With the green dress and its elegant label, I have plenty of fascinating facts to share with you. The label on the green dress bears the name “Carma.” After some online research, I discovered that both the fabric and the dress were produced at a large factory in Gothenburg. According to the seller, the garment dates back to the 1930s, which aligns with its colors and design.

Bildelenke

«Gamlestadens fabriker» og området rundt har en lang og innholdsrik historie. Først huset arealet en av Europas største sukkerraffinerier, men i 1875 ble fabrikken ombygget til bomullspinneri. Da med tilhørende leiligheter for arbeiderne, samt bakeri og bryggeri. Med tiden ble spinneriet Skandinaviens største med rundt 1500 ansatte. En gang på 30-tallet ble altså min kjole produsert innenfor disse veggene.

“Gamlestadens fabriker” and the surrounding area have a long and rich history. The site initially housed one of Europe’s largest sugar refineries, but in 1875 it was converted into a cotton mill. The factory had apartments for the workers, as well as a bakery and brewery. Over time, the mill became Scandinavia’s largest, employing around 1,500 people. Sometime in the 1930s, my dress was produced within those very walls.

Film fra samme epoke og en lignende serie med bomullsstoffer: Her!

«Gamlestadens fabriker» var forut for sin tid. De opprettet blant annet sin egen kraftsentral med en innovasjon som la grunn for den «Svenska Kullagerfabriken». Senere ble samme plass fødestedet for den første Volvoen. Helt frem til tekstilkrisen på 60-tallet hadde fabrikkene stor suksess. Deretter la flere av bedriftene på området ned. På 90-tallet sto plassen i fare for å bli jevnet med jorden. Heldigvis valgte man å utvikle området og gjøre plassen til en levende bydel. De gamle fabrikkbygningene er nå arena for kultur, handel og media. Kanskje får jeg tatt en titt innom ved neste tur til Göteborg. Her kan dere lese mer om fabrikkens historie.

“Gamlestadens fabriker” was ahead of its time. They established their own power plant with an innovation that laid the foundation for the “Svenska Kullagerfabriken.” Later, the same site became the birthplace of the first Volvo. The factory thrived until the textile crisis of the 1960s, after which many businesses in the area shut down. In the 1990s, the site was at risk of being demolished. Fortunately, the decision was made to redevelop the area, turning it into a vibrant district. The old factory buildings now host culture, commerce, and media. Hopefully, I’ll get a chance to visit on my next trip to Gothenburg.

Bildelenke

Tilbake til restaureringen:

Så var det tid for å se over kjolen og gjøre den klar for vask. Er plagget produsert før 70-tallet pleier jeg å vaske det for hånd, for å være på den sikre siden. Den høye alderen gjør disse plaggene mer sårbare. Klærne håndvasker jeg i lunkent vann med Milo og litt eddik. Sistnevnte bidrar visstnok til å fjerne lukt og bakterier. Plaggene får ligge lenge i vannet og blir skylt flere ganger. Når klærne er ferdig vasket pleier jeg å la de tørke liggende på gulvet oppå et håndkle. Ved å gjøre dette blir sømmene mindre utsatt når de er våte. Før denne kjolen ble vasket fjernet jeg den hvite kragen. Dette for å unngå at de andre fargene skulle smitte over.

It was time to inspect the dress and prepare it for washing. If a garment was made before the 1970s, I always hand wash it to be on the safe side. Their age makes them more delicate. I hand wash the vintage items in lukewarm water with mild detergent and a bit of vinegar. The vinegar helps remove odors and bacteria. I let the garment soak for a while and rinse it several times. After washing, I lay the clothes flat on a towel to dry. This helps protect the seams when they are damp. Before washing this dress, I removed the white collar to prevent the colors from bleeding.

Mobilfoto fra prosessen

På denne kjolen var det tre sentrale ting jeg ønsket å få i orden: For det første manglet det en knapp, strikken i livet var morken og kragen var blitt gul fra tidligere bruk. Etter å ha sett igjennom min store samling av knapper måtte jeg bite i det sure eplet. Dessverre fant jeg ingen som kunne matche de originale knappene. Jeg besluttet derfor å forsøke å lage min egen. Ved hjelp av en tokomponent silikonmasse fikk jeg laget en støpeform av den originale knappen. Som materiale gikk jeg for Fimo leire. Dette er en myk og smidig polymerleire som blir herdet ved steking i vanlig stekeovn. For sikkerhets skyld laget jeg flere kopier. De nye knappene ble malt og lakkert slik at de matchet de originale.

On this dress, there were three main things I wanted to fix: First, it was missing a button, the elastic in the waist was completely worn out, and the collar had yellowed from previous use. After searching through my large button collection, I had to face the fact that I couldn’t find any that matched the original ones. So, I decided to make my own. Using a two-part silicone mold, I created a cast of the original button. For the material, I chose Fimo clay, a soft and flexible polymer clay that hardens when baked in a regular oven. To be safe, I made several copies. The new buttons were then painted and lacquered to match the originals.

Ser du hvem som er kopi og original?

Neste steg var å bytte ut de morkne strikkene i midjen. De gikk nærmest i oppløsning, slik at kjolen mistet sin originale form. For å installere ny strikk snurret jeg denne som undertråd på symaskinen. Jeg anbefaler at man gjør det for hånd for å få en jevn spenning. De nye sømmene ble sydd akkurat der de gamle hadde vært.

The next step was to replace the rotting elastic in the waist. They had nearly disintegrated, causing the dress to lose its original shape. To install the new elastic, I wound it as a bobbin thread on the sewing machine. I recommend doing it by hand to achieve an even tension. The new seams were sewn exactly where the old ones had been.

Før ny elastikk kom på plass…

Videre gikk jeg over sømmene ved ermene og kjolens nedre kant. Dette gjøres for å forsterke partiene. Siden ble knappene igjen sydd på, inkludert den jeg selv hadde laget. Jeg sydde også en ekstra trykknapp foran slik at forstykket skulle ligge penere. Siste steg var å vaske og bleke kragen. Dette er et enkelt grep som likevel utgjør en enorm forskjell. Etter litt prøving og feiling fikk jeg endelig montert kragen riktig. Kjolen ble strøket og var dermed klar til bruk.

Next, I reinforced the seams at the sleeves and the hem of the dress. This was done to strengthen these areas. Then, the buttons were sewn back on, including the one I had made myself. The final step was to wash and bleach the collar. This is a simple step that still makes a huge difference. After some trial and error, I finally managed to attach the collar correctly. The dress was ironed and was thus ready for use.

For at dere virkelig skal få et inntrykk av plagget har jeg satt sammen et antrekk med matchende tilbehør. Hva synes dere om prosjektet og antrekket?

To give you a true impression of the garment, I’ve put together a look. What do you guys think about the restoration and the outfit?

Kjole: Lisa Larsson Second Hand, Stockholm

Hatt: Antik og Brukt Centralen, Fredrikstad

Veske: Old Touch, Stockholm

Sko: Softwalk, kjøpt nye for flere år siden

Stockholm: “Lisa Larsson Secondhand”

English translation at the bottom of the post. 

Funnene fra Fæbrikstad-festivalen kommer samlet et eget innlegg.

Nå har jeg endelig samlet og fotografert det jeg har funnet i løpet av sommerferien. Innkjøpene ble gjort både i Stockholm og Kristiansand. De fleste og beste funnene ble gjort i vintagebutikker i vårt naboland. Derfor begynner jeg der først. Fra Stockholm fikk en hel del skatter være med hjem. Mirakuløst klarte jeg å få med alt i kofferten. Med unntak av skoene i brunt lær kommer alt fra “Lisa Larsson Secondhand.”

Mobilbilder fra hotellrommet i Stockholm

Først ut er en unik silkekjole fra 30-tallet. Kjolen har lange ermer og fremdeles sitt originale belte. Ved første øyekast så var kjolen i god stand, men i ettertid har jeg sett at flere av sømmene er nokså morkne. Disse må forsterkes før kjolen kan brukes. Her ble det med andre ord litt mer jobb enn forventet.

Denne grønne sommerdrømmen gir assosiasjoner til lange, lyse kvelder og enger med markblomster. Grønne plagg er av en eller annen grunn en sjeldenhet når det kommer til vintage. Det er svært vanskelig å finne klær og tilbehør i denne valøren. Med en kjole som nærmer seg 90 år finnes det selvsagt noen hull og skavanker. Jeg arbeider for øyeblikket med en innlegg som går mer i dybden rundt dette plagget og hvordan jeg skal sette det i stand.

Merkelappen: “Carma”. Stoffet og kjolen laget ved en fabrikk i Gøteborg

Et av mine kanskje mest overraskende funn var denne svarte kåpen fra 20-tallet. Datidens mote hadde et mer løst snitt enn det jeg kanskje foretrekker, men ved rett styling kan man lage utrolig flotte antrekket. Den svarte dressjakken nedenfor er fra 1940-tallet. Vintage fra denne epoken er også vanskelig å finne. Her kan dere virkelig se forskjellen på silhuetten fra de to epokene.

Fra samme butikk som plaggene ovenfor fant jeg også en gammel hatt. Jeg tok den først på som en spøk, men som så mye annet ble hodeplagget forandret når den kom på. Den var faktisk ganske stilig og prisen var ikke verst heller. Ifølge butikkeieren kan hatten være fra forrige århundreskiftet. Hatten har en nydelig merkelapp som jeg skal undersøke mer siden.

Merkelapp inni: Modes Enid, Stockholm

To par sko ble det også: Hos “Lisa Larsson” ble det et par semskede vår/ høst sko med hæl. Disse søte skoene ble laget en gang på 40-tallet og trenger naturlig nok nye såler. Det andre paret i brunt skinn er laget i Italia. Disse er nok ikke så gamle, men fungerer utmerket til min stil. Det siste paret kjøpte jeg hos “Modern Retro.”

Også i Norge skulle jeg finne noen skatter i løpet av ferien. Under en langhelg i Kristiansand måtte jeg innom “Kollektivet.” Dette er en unik butikk med masse spennende saker og hyggelige ansatte. En «i kollektivet» Grandmas wardrobe, var en favoritt da jeg selv bodde i Kristiansand.

“Kollektivet” i Kristiansand, en klar favoritt

Under dette besøket fant jeg en svart dressjakke fra merket “Tomren” og et hjemmesydd skjørt i 100% ull. Jeg kjøpte også en ubrukt bh fra 50-tallet. Denne planlegger jeg å kopiere og bruke som mønster til å sy nye underklær.

Drakt fra “Tomren” med nydelige detaljer

BH-en hadde fremdeles den originale merkelappen

I tillegg til funnene over fikk jeg flere gaver fra mammaen til han jeg var sammen med før. Hun driver med salg av vintage og ville gjerne forære meg litt saker. Det varmer godt.

Her er noe av alt det fine jeg fikk

Hvilket plagg er din favoritt?

Which find is your favorite?

Translation: I’ve finally gathered and photographed my vintage finds from the summer holiday. The items were bought from different stores in Stockholm and Kristiansand, with the best finds from “Lisa Larsson secondhand” in Stockholm.

Highlights include a unique 1930s silk dress still with the original belt and a green cotton summer dress also from the 30s. This is a rare color when it comes to collecting vintage. A surprising find was a 1920s black coat, stylistically different from a 1940s black blazer also purchased. An old hat, potentially from the turn of the century, and several pairs of vintage shoes, including 1940s suede heels, were also added to my collection.

In Kristiansand, I visited “Kollektivet”, finding a black blazer from the Norwegian brand “Tomren”, a homemade wool skirt, and a 1950s bra. I’m planning to replicate this at a later date. Additionally, I received several vintage gifts from my ex’s mother, warming my heart.

14-15. september

Forrige helg var det duket for Fæbrikstad-festivalen i Vikingskipet på Hamar. Tusenvis av mennesker møtte opp for å sette et fokus på håndverk, søm, gjenbruk og vintage. Festivalen ble arrangert for andre året på rad. Vikingskipet som ble bygget i anledning OL på Lillehammer i 1994 ble fylt med 100 utstillere, samt debatter, foredrag og workshoper. Videre følger vår opplevelse av det hele:

Mobilbilder av frokost og utsikt

Vi var litt sent ute med å bestille billetter, så det ble til at vi kjørte bilen opp. Tidlig lørdag morgen sto vi klare for å dra. Mamma pakket piknikkurv med frokost og kaffe på termos. Vi tenkte å finne oss en rasteplass og spise under åpen himmel. Etter å ha kjørt en times tid stoppet vi på en liten plass med flott utsikt over Mjøsa. Nærmere bestemt Langset rett etter brua ved Minnesund. Frokosten var veldig god og solen skinte, men vi merket begge at høsten nå står for tur.

Da vi gikk inn dørene rundt kl. 10:30 hadde jeg allerede lagt en slagplan. Den var basert på plassene jeg anså ville ha mest gamle greier. Første mål var Snobb vintage med fine Guro. Hun skulle selge bluser, skjørt, festkjoler, jakker og hatter fra egen samling. I det norske vintage miljøet er hun bedre kjent under tilnavnet Georgie Glamour. Vi deler begge en entusiasme for glamouren fra gamle Hollywood.

Opplevelsen ved førstnevnte bod var noe stressende. Det var førstemann til mølla og litt trangt mellom stativene. Likevel fant jeg utrolig mye fint og min stakkars mamma måtte hjelpe meg å holde det hele. Heldigvis fikk vi etter hvert assistanse av de søte damene som jobbet ved boden. Det jeg ønsket å kjøpe ble brettet og lagt ned i papirposer underveis. Søte Guro spurte hva jeg var ute etter og fant frem saker til meg. Det ble til slutt fire poser med godsaker. Både hatter, kjoler, drakter og en kåpe fikk være med hjem.

Snobb vintage

Georgie Glamour

Mobilbilde av Snobb vintage sin bod

Neste stopp var hos kunnskapsrike Camilla fra Tidstypisk. Camilla har en butikk på Sinsen for dere som er interesserte. Der selger hun både møbler, porselen, pyntegjenstander, kunst, klær og tekstiler. Blant de bugnende stativene fant jeg en stripete 40-talls kjole og en transparent festkjole fra 1930. Det var en overlykkelig liten dame med røde skinner som la posene i bagasjerommet.

Tidstypisk

Antrekket for dagen slang jeg sammen kvelden før. Bevisst valgte jeg å fokusere på gammelt norsk design. Synes det virket passende for anledningen.

Hatt: “Bjarne Asker”, kjøpt for 20 kr på loppemarked av min mormor

Jakke: Sydd ved “Viko konfeksjonsfabrikk” i Sykkylven, kjøpt på UFF vintage 

Brosje: Norsk emalje, designet av “Hans Myhre/ Prydz”

Kjole: “Lisa Larsson secondhand”, Stockholm

Strømpebukse: “What Katie did”, Emm K, Gamlebyen i Fredrikstad 

Sko: Kjøpt nye for lange år siden

Solbriller: “Kaibosh”, norsk design

Vi tok et lite pitstop ved bilen og gikk inn i Vikingskipet igjen. Kl. 14.00 skulle Camilla fra Tidstypisk holde foredrag om vintage og merkelapper. Det måtte vi selvsagt få med oss. Vi passet på å få gode plasser langt frem.

Etter foredraget ville vi prøve å få oss noe mat. Det skulle være en del matboder på plassen og vi så oss litt rundt. På forhånd var jeg noe skuffet over manglende oversikt i forhold til allergener. Som en person med cøliaki, så jeg liker å titte på den slags informasjon på forhånd. Vi ble stående i over 45 minutter i matkø. Dette er veldig lenge når man kjenner på sulten. Til slutt ble det mat på oss og vi nøt den oppe fra tribunen. Her hadde vi god oversikt over hallen og kunne planlegge vårt neste stopp.

Etter måltidet tok vi en siste runde mellom bodene. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne begge to og begynte å tenke på hjemveien. Siste utstiller vi var innom ble Bunadstrikk. Disse damene strikker nydelige kofter som matcher ulike bunader. De selger også mønster til dem som kan strikke selv. Nydelige og vellagde jakker hang utstilt på rekke og rad. Definitivt noe jeg kan ønske meg til jul og bursdag.

Bunadstrikk

Mobilbilde av bagasjerommet

Så vendte vi nesa sydover. Kvelden ble avsluttet med en god middag hjemme hos mine foreldre. Gleder meg til å vise dere alle skattene jeg skal innlemme i samlingen. Jeg har allerede begynt på vaske de fleste av plaggene, så følg med videre!

Var noen av dere på Fæbrikstad forrige helg? Fant dere i så fall noe fint?

English summary: Last weekend, the Fæbrikstad Festival took place at Vikingskipet in Hamar, focusing on crafts, sewing, reuse, and vintage. We arrived early and explored booths, finding treasures like vintage dresses and hats. I attended a lecture on vintage labels and had some challenges with food options due to celiac disease. Despite the wait, we enjoyed the meal and wrapped up the day visiting Bunadstrikk, where they knit jackets matching traditional Norwegian bunads. It was a great experience, and I’m so excited to share the vintage items I brought home!

17-18. august

“Kjør slik at du trives!

Denne helgen var det duket for et spennende arrangement hvor både mamma og jeg var påmeldt som deltagere. Vi har vært med i et veteranbilløp kun for kvinnelige sjåfører. Med mamma bak rattet og jeg som kartleser kjørte vi pappas Alfa Romeo fra 1973. I vårt knallgule kjøretøy deltok vi med startnummer 48. Løpet er åpent for kvinnelige sjåfører av alle aldre, men tillater mannlige kartlesere og passasjerer. Deltagende biler må være minst 30 år gamle. I forhold til antrekk oppfordres det å matche bilens stil og tidsepoke. Det var med andre ord 70-tallet som gjaldt for vår del.

This weekend, there was an exciting event where both my mom and I were participaiting. We took part in a vintage car rally exclusively for female drivers. With my mom behind the wheel and me as the navigator, we drove my dad’s 1973 Alfa Romeo. In our bright yellow vehicle, we participated with start number 48. The rally is open to female drivers of all ages, but male navigators and passengers are allowed. Participating cars must be at least 30 years old. As for the attire, participants are encouraged to match the car’s style and era. For us, that meant embracing the 1970s.

Antrekk og pakking av koffert

Selve løpet begynte på Stortorget i Hamar og gikk videre til Selma spahotell i Sunne i Sverige. Helgen ble fylt med god mat, kjøring, stress, konkurranser, premieutdeling og festmiddag. Mitt planlagte antrekk for løpet var en 70-talls kjole arvet etter mammas kusine Gro. Kjolen har ikke vært mye i bruk, men helgens billøp utgjorde en perfekt anledning. Mammas kjole ble kjøpt på en shoppingtur til UFF vintage. Vi prøvde å finne et plagg som kunne matche hverandre, men også passe godt til bilen.

The rally itself started at Stortorget in Hamar and continued to Selma Spa Hotel in Sunne, Sweden. The weekend was filled with good food, driving, a bit of stress, competitions, an awards ceremony, and a gala dinner. My planned outfit for the rally was a 70s dress inherited from my mom’s cousin, Gro. The dress hasn’t been worn much, but this weekend’s rally was the perfect occasion. My mom’s dress was purchased during a shopping trip to UFF Vintage. We tried to find garments that would match each other and complement the car.

Bilde 1: Link  Bilde 2: Link  Bilde 3: Link  Bilde 4: Link

Løpet som holdes for 28. gang er arrangert til ære for en svensk-norsk eventyrer, rallysjåfør, illustratør og forfatter. Greta Molander ble født på et hotellrom i Ystad 23.august 1908. Hennes far eide flere hoteller (noe som forklarer hennes noe uvanlige fødested). Allerede som 15-åring lærte hun seg å kjøre bil. Etter tidlig å ha mistet begge foreldrene levde Greta godt på arven, men dette luksuslivet med sene kvelder på byen skulle plutselig ta en helomvending. Den utløsende årsaken var fyrstikkkongen Ivar Krugers død. En hendelse som veltet om på mange privatpersoners økonomi. Flere store banker fikk også problemer. En av de uheldige var Greta Molander. Alle hennes aksjer mistet sin verdi på et øyeblikk. Hun måtte selge det meste hun eide og ble tvunget til å leie et lite loftsværelse. Likevel klarte hun å beholde en bil.

The rally, held for the 28th time, is organized in honor of a Swedish-Norwegian adventurer, rally driver, illustrator, and author. Greta Molander was born August 23, 1908. At the age of 15, she already learned how to drive. After losing both parents, Greta lived well off her inheritance, but this luxurious life with late nights out took a sudden turn. The trigger was the death of the matchstick king, Ivar Kreuger. This event disrupted the finances of many. Several large banks also encountered difficulties. Greta Molander was one of the unfortunate ones. All her stocks lost their value in an instant. She had to sell most of her possessions and was forced to rent a small attic room. However, she managed to keep one car.

Link

I en alder av 21 år deltok hun i sitt første billøp for kvinnelige sjåfører. Løpet ble arrangert av ukebladet Veckojournalen. Selv med en sisteplass var Molander for alvor bitt av basillen. Raskt etter toppet hun resultatlistene og med det fulgte berømmelse, en bedre økonomi og velfylte premiehyller. I 1934 var hun med i det velkjente løpet Rally Monte-Carlo. I 1938 giftet hun seg med nordmannen Kaare Barth og flyttet over grensen. Molander var en kreativ og modig kvinne langt forut for sin egen tid. Hun utviklet også sin egen strek og arbeidet med både tekst og egne illustrasjoner. Flere av hennes spennende bilturer og eventyr ble utgitt i bokform. Blant ekspedisjonene kan nevnes stuntbilkjøring i USA og en ekspedisjon gjennom ørkenen i Afrika, samt en oppdagelsestur i Kina. Greta Molander deltok gjennom livet i utallige billøp, men Rally Monte Carlo var nok favoritten.

At the age of 21, she participated in her first car race for female drivers. The race was organized by the weekly magazine Veckojournalen. Even though she finished last, Molander was truly invested in the sport. Soon after, she started winning, which brought her fame and better finances. In 1934, she took part in the famous Monte Carlo Rally. In 1938, she married Kaare Barth and moved across to Norway. Molander was a creative and brave woman, far ahead of her time. She also developed her own artistic style and worked with both text and illustrations. Many of her exciting car trips and adventures were published in books. Among her expeditions were stunt driving in the USA, a desert expedition in Africa, and an exploration tour in China. Throughout her life, Greta Molander participated in countless car races.

En natt i Hamar med middag på Il Teatro

På fredagen etter jobb vendte vi nesa nordover mot Hamar. Koffertene var fullpakket med matchende gule hodetørkler, kjørehansker med diamanter og lange kjoler til festmiddagen. Vi overnattet en natt på Scandic Hamar for å våkne uthvilt og klare for lørdagen. Etter en litt stressende frokost, hurtig styling og pakking kjørte vi ned til Stortorget.

On Friday after work, we headed north towards Hamar. Our suitcases were packed with matching yellow headscarves, driving gloves with diamonds, and long dresses for the gala dinner. We spent the night at Scandic Hamar to wake up well-rested and ready for Saturday. After a slightly stressful breakfast, quick styling, and packing, we drove down to Stortorget.

Her var det oppstilling av bilene og utdeling av informasjon, samt introduksjon av deltakerne. I en egen tøypose fikk vi plate med startnummer, kjørebeskrivelse, svarark til quiz, medlemsblad mm. Rundt kl.10 startet løpet i retning svenskegrensen.

There, the cars were lined up, and we received information and driving instructions. Around 10 a.m., the rally started, heading towards the Swedish border.

Det obligatoriske “ligge på panseret” bildet
Vårt reisefølge Miami Vice passet på at alle oppførte seg ordentlig

Veibeskrivelsen kom i form av instruksjoner og flere oppgaver måtte løses underveis. Som kartleser hadde jeg også en egen oppgave som besto av å telle busskur og holdeplasser langs rutens høyre side.

The drivning directions were given in the form of written instructions, and several tasks had to be completed along the way. As the navigator, I also had a specific task, which involved counting bus stops along the right side of the route.

Kjørehanskene med diamanter var på før start

Selv med hårtørkler så rusket vinden oss kraftig i håret. På radioen hadde vi en egenkomponert spilleliste med sanger fra 70-tallet. Rundt kl. 13 kjørte vi inne på parkeringen ved Skarslien Gjestgiveri. Det var tid for lunsj og vi ble servert en nydelig tallerken med masse godt.

Even with headscarves on, the wind still tousled our hair quite a bit. On the radio, we had a custom playlist with songs from the 70s. Around 1 p.m., we drove into the parking lot at Skarslien Guesthouse. It was time for lunch, and we were served a delicious plate of food.

Vi kunne ikke sitte for lenge siden vi skulle være over grensen mellom kl.15 og 15:30. Alle ble stoppet av «tullen» rett over grensen. Vi hadde fått tips av den ene tolleren om å passe på mengden med sminke vi hadde med over. På vei dit la vi en plan om å bestikke han med litt god lakris for å komme videre. Heldigvis kom både sminkepungen og lakrisboksen seg over med fyllet i behold.

We couldn’t stay too long because we needed to cross the border between 3:00 and 3:30 p.m. Everyone was stopped by “customs” just after the border. One of the “officers” had jokingly advised us to watch the amount of makeup we were bringing over. On the way there, we came up with a plan to bribe him with some good licorice to get through. Fortunately, both the makeup bag and the licorice box made it across with everything intact.

Etter en lang fartsetappe med tidtaking ankom vi Selma spahotell i Sunne. Vi hadde kommet frem uten å rote oss vekk, men vi var temmelig utslitte begge to. Etter innsjekking fikk vi litt tid i spaområdet og bassenget før vi måtte kle oss om til festmiddagen. Pappa i smoking og vi i lange kjoler. Vi var desidert mer pyntet enn gjennomsnittet, men det er jo normalt for min del. Jeg var ikledd gullkjolen min som ble skreddersydd i Gøteborg en gang på 40-tallet. En av de vakreste kjolene i min samling. I løpet av kvelden fikk vi tre velsmakende retter der middagen var spesielt god: Stek med trøffelsmør og saltbakte poteter.

After a long drive we arrived at Selma Spa Hotel in Sunne. We had made it without getting lost, but we were both quite exhausted. After checking in, we had some time to relax in the spa area by the pool before we had to change for the gala dinner. Dad in a tuxedo and us in floor length dresses. We were definitely more formal than the rest, but that’s the usual in my case. I wore my gold coloured dress, which was tailored in Gothenburg sometime in the 1940s. It’s one of the most beautiful dresses in my collection. During the evening, we were served three delicious courses, with the main dish being particularly good.

Festmiddagen med taler og en egenkomponert rap

Klokken 11 på søndagen var det tid for neste og siste etappe av løpet. I kolonne kjørte vi samlet tilbake mot grensa og premieutdelingen. Langs ruta hadde vi mange glade tilskuere som tittet og vinket. Over oss ble skyene stadig mørkere. Uroen for regnbyger er en evig frykt når man kjører bil uten tak.

At 11 o’clock on Sunday, it was time for the next and final stage of the rally. We drove together back towards the border and the awards ceremony. Along the route, we had many cheerful spectators who watched and waved. Above us, the clouds were growing darker and darker. The anxiety about rain showers is a constant fear when driving a car without a roof.

Søndagen var det på med nytt antrekk for vår del. Igjen gikk vi for autentisk 70-talls. Etter noen timer med kjøring var vi igjen i hjemlandet. Premieutdelingen ble holdt på en cafe rett over grensen. Da vi kom sto pokalene klare og blankpolerte. Blant dem sto en eldre pokal påført teksten «Vecko-Journalen». Denne har tilhørt Greta Molander selv. Tradisjonen tro blir navnet til vinneren av årets rallyet inngravert på begeret.

On Sunday, we changed into new outfits. Once again, we went for an authentic 70s look. After a few hours of driving, we were back in Norway. The awards ceremony was held at a café just across the border. When we arrived, the trophies were already polished and waiting. By them was an older trophy with the inscription “Vecko-Journalen.” This trophy once belonged to Greta Molander herself. As per tradition, the winner’s name from this year’s rally will be engraved on the cup.

Under premiesermonien gikk man igjennom alle de ulike deloppgavene. Vinneren av hver post fikk både diplom og premie. Mamma og jeg var helt sjokkerte da vi ble kåret til vinneren av bildequizen. Mamma måtte opp og hente en stor sølvpokal med tilhørende diplom.

During the awards ceremony, all the different categories were reviewed. The winner of each category received both a certificate and a prize. Mom and I were completely stunned when we were announced as the winners of the photo quiz. Mom had to go up and collect a large silver trophy along with a certificate.

Så var det tid for opplesning av pallplassene sammenlagt. Til vår store forundring ble mammas navn ropt opp igjen, da 2. plassen skulle deles ut. Vårt lille følge lo, vinte og smilte om hverandre. Mamma tok imot neste pris og neide pent. Den ene mannlige «tolleren» og arrangøren lurte seg til en liten klem.

Then it was time to announce the overall standings. To our great surprise, Mom’s name was called out again when the second place was awarded. Our small group laughed, cheered, and smiled at each other. Mom accepted the next prize and graciously curtsied. One of the male “customs officers” and organizer of the rally sneaked in a quick hug.

Bilde lånt fra Greta Molanders æresklubb sin Facebook-side

Med oss hjem fra løpet hadde vi altså to sølvpokaler og diplomer, skilt med vårt startnummer, en egen plankett i metall og masse annet. Jeg ønsker å takke arrangørene for all tid de bruker på å sette i stand løpet. Dette var en utrolig spennende, krevende og givende opplevelse. Vi får se om vi går for førsteplassen til neste år. Det frister jo litt!

So, coming home from the race, we had two silver trophies and diplomas, a sign with our start number, a metal plaque, and many good memories. I want to thank the organizers for all the time they put into this event. It was an incredibly exciting, challenging, and rewarding experience. We’ll see if we aim for first place next year. It’s definitely tempting!